Høyere rente og stigende boligpriser de siste par årene påvirker mulighetene for å kunne skaffe en egnet bolig, og hvor mye penger norske husholdninger bruker på å bo.
Tallene i denne analysen viser at Årlige samlede utgifter til bolig, inkludert avdrag. For eiere omfatter dette renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring. har økt kraftig mellom 2011 og 2024, og at utgiftene til bolig utgjør en stadig økende del av norske husholdningers inntekt. Utgiftene har økt mest for eiere, men har også gått opp for leietakere.
Fire hovedfunn:
- Boligutgiftene har økt i perioden 2011-2024 for de fleste husholdninger.
- Renteutgifter er den boutgiften som har økt mest i perioden.
- Boutgifter økte mest for eierhusholdninger med store boliglån.
- Andelen med høye boutgifter i forhold til inntekt økte kraftig de siste to årene, og mest for aleneboende.
For å sammenligne kronebeløp fra ulike år er det nødvendig å justere for prisstigningen i perioden. I denne artikkelen er alle tall fra tidligere år omregnet til priser per mars 2024 for å ta høyde for prisstigningen/inflasjonen. Kronebeløp som ligger i SSBs statistikkbank for Boforhold, levekårsundersøkelsen er ikke prisjustert, men er publisert i kroneverdien for det året tallene gjelder for. De justerte tallene i denne artikkelen vil derfor avvike fra de ujusterte tallene i statistikkbanken.
Levekårsundersøkelsen gjennomføres første halvår hvert år. Mars er måneden som er valgt som tidspunkt for utregning av prisendring. Beløpene fra årene 2011−2023 er prisjustert fra kroner per mars det året til kroner per mars 2024.
Artikkelen presenterer tall fra statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen, i tillegg til at det er gjort flere analyser i forbindelse med denne artikkelen. Datamaterialet som benyttes er fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en årlig representativ utvalgsundersøkelse hvor bolig, eierforhold og bokostnader kartlegges hvert år. Levekårsundersøkelsen har blitt gjennomført i samme form som i dag siden 2011, og artikkelen vil derfor se på perioden 2011−2024. Indikatorene på boligutgifter er basert på selvrapporterte opplysninger. Inntektsopplysningene i undersøkelsen er hentet fra SSBs inntektsregister som i hovedsak bygger på opplysninger fra skattemeldingen. Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer hvert år, og svarprosenten har de senere årene ligget på rundt 50 prosent av dette. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg. Tallene som presenteres er fra perioden 2011−2024. Undersøkelsen har gjennomgått noen endringer som påvirker sammenlignbarheten av tallene over tid. Det er for eksempel gjort endringer i 2015 og 2021 i spørsmålene vi stiller om boutgifter og i metoden for å beregne utgifter hvis vi mangler svar. Disse endringene kan bidra noe til forskjeller i tall. Mer informasjon om datamaterialet og statistikken finnes under ‘Om statistikken’ på statistikksiden til Boforhold, levekårsundersøkelsen. Der finnes blant annet utdypende definisjoner av alle boligutgiftene som er omtalt i artikkelen.
Samlede boutgifter økte, og mest for selveiere
For å få et overblikk over hvordan boutgiftene har utviklet seg over tid, ser vi først på de samlede boutgiftene husholdninger betaler per år. Figur 1 viser utviklingen i Årlige samlede utgifter til bolig, inkludert avdrag. For eiere omfatter dette renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring. for eiere, i perioden 2011−2024. Alle beløp er omregnet til 2024-kroner for å kunne sammenlignes til tross for inflasjon.
Figuren viser at boligutgiftene for eiere har variert noe mellom 2011 og 2024, men vært spesielt stigende fra 2020. Svingningene i boligutgifter for eiere følger i stor grad svingninger i styringsrenten til Norges Bank (norges-bank.no), som påvirker rentekostnadene for eiere med boliglån. Styringsrenten ble satt noe ned i 2015 og 2016, da vi også ser en nedgang i boligutgiftene til eiere. Styringsrenten har steget kraftig siden 2022, som også gjenspeiles i at eieres boligutgifter økte kraftig de samme årene. I tillegg var økningen i eieres boligutgifter knyttet til økte strømpriser i 2021 og 2022, før strømstøtten ble innrullert. Leieres boutgifter økte også mellom 2011 og 2024, men langt svakere enn for eierhusholdninger.
Når vi går konkret inn i tallene, ser vi at for husholdninger i alt økte de samlede boutgiftene med 35 prosent mellom 2011 og 2024. Økningen skjedde i hovedsak fra 2018, da boutgiftene sank noe mellom 2014 og 2018. Økningen var størst for selveiere. For disse var utgiftene i 2024 44 prosent høyere enn de var i 2011. I 2011 betalte selveierhusholdninger i snitt 139 200 kroner i samlede boutgifter per år, mens beløpet var 200 800 kroner i 2024. Regner vi om til månedlige beløp, endret selveieres boutgifter seg fra 11 600 kroner i måneden i 2011 til 16 700 kroner i måneden i 2024. Altså økte selveieres gjennomsnittlige boligutgifter med 5 100 kroner per måned.
Økningen i utgifter er noe svakere for andels- og aksjeeiere, som hadde en økning i samlede boutgifter på 31 prosent i samme periode. I 2011 betalte andelseierhusholdninger i snitt 146 500 kroner per år i samlede boutgifter, mens de betalte 191 600 kroner i snitt i 2024. Regner vi om til månedlige beløp, økte andelseieres boutgifter fra i gjennomsnitt 13 000 kroner i måneden i 2011 til i gjennomsnitt 16 000 kroner i måneden i 2024. Dette tilsvarer 3 000 kroner mer per måned.
Statistikken om boligøkonomi presenterer utgifter per år. Det presenteres både en samlet sum av utgiftene, og utgifter hver for seg. For hver enkeltutgift (for eksempel husleie for leiere, eller fellesutgifter for eiere) er gjennomsnittet som oppgis i statistikken for de som har svart at de betaler denne utgiften. De som ikke betaler holdes utenom beregningen av gjennomsnittet. Samlede boutgifter omfatter de samlede utgiftene knyttet til boligen. For eiere omfatter dette renter og avdrag knyttet til boliglån, fellesutgifter til borettslag eller sameie, utgifter til strøm og fyring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og boligforsikring. For leiere omfatter samlede boutgifter husleie og utgifter til strøm og fyring. Leiere som har svart at de leier gratis holdes utenom beregningen av leieres boligutgifter. For noen av analysene ser vi på samlede boutgifter der vi trekker fra avdrag. Denne definisjonen gjenspeiler i større grad kostnadene knyttet til å bo, da avdrag kan anses som en form for sparing. Samlede boutgifter er beregnet basert på beløpene respondentene oppgir når de intervjues for undersøkelsen. Datainnsamlingen foregår i løpet av vårhalvåret hvert år undersøkelsen gjennomføres, og intervjuer gjennomføres på ulike tidspunkt for ulike respondenter. Hva man betaler i renter og avdrag på intervjutidspunktet oppgis per måned, og blir ganget med 12 for å få et årlig beløp. Det vil si at utgifter til renter og avdrag for ulike respondenter er målt på ulike tidspunkt på vårhalvåret hvert år. For de som har opplevd endringer i for eksempel rentekostnader i løpet av året, vil dette ikke komme til utslag i beregningen av de årlige samlede utgiftene i denne statistikken. De beregnede utgiftene til renter, avdrag og samlede boutgifter vil derfor kunne avvike noe fra de reelle årlige kostnadene for de som fikk endret rentenivå på sine boliglån i løpet av året.
Definisjoner av hver enkeltutgift og annen dokumentasjon av begreper og om datamaterialet finnes under ‘om statistikken’ på statistikksiden til Boforhold, levekårsundersøkelsen. Noen hovedpunkter beskrives likevel under.
Når det kommer til utgifter til strøm og fyring blir utgifter til strøm i intervjuet oppgitt som strømutgifter siste måned. Deretter beregnes et beløp for å tilsvare årlige utgifter til statistikken, hvor det justeres for når på året man svarte og variasjoner i strømpriser. Utgifter til ved eller annen oppvarming oppgis per år.
Leieres boutgifter var mer stabile
For leiere var de samlede boutgiftene mer stabile, selv om leiere også opplevde en økning i boutgifter. Økningen var på 14 prosent i perioden 2011−2024. Mens leiere i snitt betalte 99 900 kroner til sammen for husleie og strøm og fyring per år i 2011, betalte de 113 700 kroner i 2024. Regner vi om til gjennomsnittlige månedlige kostnader, endret de seg fra 8 300 kroner i 2011 til 9 500 i 2024.
Utvikling i boutgifter når vi holder avdrag utenom
Figur 2 viser utviklingen i samlede boutgifter, men her regnes ikke avdrag med. Selv om avdrag for mange eiere er en fast utgift knyttet til å bo, kan avdrag anses som en form for sparing i boligen. En betydelig andel av eiere har også mulighet til å endre hvor mye som betales i avdrag eller kan velge ha avdragsfrihet. Derfor er det også nyttig å se på hvordan boutgiftene har utviklet seg når vi trekker avdrag fra samlede boutgifter.
Selv om Figur 1 viste at eiere hadde et høyere utgiftsnivå enn leiere gjennom hele perioden, ser vi når avdragene holdes utenom i Figur 2 at kostnadsnivået for å bo i perioden 2011−2022 var mindre ulikt mellom eiere og leiere.
Figur 2 viser også at boutgiftene ekskludert avdrag for eiere gikk noe ned i 2015/2016, da styringsrenten gikk ned, og deretter lå på et ganske stabilt nivå før utgiftene økte kraftig fra 2021, ettersom både strømutgifter og renteutgifter økte. Sammenligner vi kostnadsnivået i 2024 med 2011, økte kostnaden for å bo for selveiere med 60 prosent. Siden økningen i all hovedsak skjedde fra 2021 (da kostnadene dette året var lavere enn i 2011), har husholdninger som eier boligen sin opplevd store endringer i sine boligkostnader på kort tid. Sammenligner vi selveieres boutgifter ekskludert avdrag i 2024 med 2021, økte selveieres bokostnader med 73 prosent disse tre årene. Andels- og aksjeeiere hadde en økning i kostnader på 35 prosent mellom 2011 og 2024. Sammenligner vi kostnadene i 2024 med ‘bunnåret’ 2021 også for andels- og aksjeeiere, var økningen på 56 prosent.
Økningen i boutgifter er kraftigere når avdrag holdes utenom
Økningen i utgifter ekskludert avdrag var altså kraftigere når vi ikke regner med avdrag, enn de økningene vi så når avdragene var medregnet i Figur 1. Noe av grunnen til dette kan være at eiere med boliglån justerer ned avdragene og nedbetalingen av lånet når andre kostnader øker. På den måten kan eiere med boliglån i noen grad tilpasse sine boligutgifter. Likevel betyr den kraftige økningen i boligutgifter at eiere betalte mer for å bo i 2024, og at de sparte mindre i boligen gjennom nedbetaling av boliglån.
Vi ser i Figur 2 at mens selveieres boutgifter lå noe under leieres utgifter årene 2015 til 2021, snudde forholdet kraftig etter renteoppgangen de siste årene. Selveiere og andels- og aksjeeiere hadde i 2023 og 2024 betydelig høyere boutgifter enn leiere, selv når vi her ikke regner med avdrag.
Økning i de fleste enkeltutgifter for eiere
I Figur 1 og 2 så vi at utgiftene for både eiere og leiere økte i perioden 2011−2024. For eiere økte utgiftene ekskludert avdrag kraftigere enn når vi regner med avdrag. Noe av årsaken til at vi ser dette mønsteret kan være at eiere nedjusterte nedbetalingen av lånet gjennom avdrag når andre utgifter økte. I Figur 3 ser vi på hver enkelt utgift for eiere, og hvordan disse utviklet seg i perioden.
Renteutgifter økte mest
Figuren viser en del variasjon i flere av enkeltutgiftene boligeiere hadde knyttet til boligen sin. Ser vi først på renter og avdrag, viser statistikken at renteutgiftene fulgte styringsrentenivået til Norges Bank. I perioden 2011−2014 økte renteutgiftene jevnt, før de gikk ned i 2015 og 2016. Fra 2017 til og med 2020 lå rentekostnadene ganske stabilt, før de sank i 2021 da vi hadde et svært lavt rentenivå. Deretter viser figuren en svært kraftig økning i renteutgifter i 2023 og 2024. Grunnen til at vi ikke ser en kraftig økning allerede mellom 2021 og 2022, skyldes at de fleste renteøkningene som ble gjort av Norges bank i 2022 ble gjort i løpet av høsthalvåret. Siden datagrunnlaget for analysene som er gjort her er basert på data fra vårhalvåret hvert år, gjør dette at renteøkningene som skjedde i løpet av andre halvår 2022 først vises i tallene for 2023.
Renteutgiftene i 2024 kan sammenlignes med tidligere år på ulike måter. Siden renteutgiftene var noe høyere i starten av perioden (2011−2014) enn de neste årene (2015−2020) sammenligner vi først med et gjennomsnitt av de årlige utgiftene i perioden 2011−2020. De gjennomsnittlige årlige renteutgiftene var på 64 000 per år i perioden 2011−2020, mot 118 500 i 2024. Utgiftene i 2024 økte med 86 prosent sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 2011−2020. Økningen tilsvarer 4 200 kroner mer til renter hver måned, fra 5 700 i gjennomsnittlige månedlige renteutgifter for eiere med lån i 2011−2020, til 9 900 kroner i måneden i 2024.
Tar vi et kortere tidsperspektiv kan vi sammenligne renteutgiftene i 2024 med gjennomsnittet for 2016−2020, da utgiftene var relativt stabile i denne femårsperioden. De årlige renteutgiftene var på i gjennomsnitt 55 000 kroner per år i perioden 2016−2021, mot 118 500 i 2024. Dette utgjør en økning på 117 prosent. Dette tilsvarer 5 300 kroner mer til renter hver måned, fra 4 600 i gjennomsnittlige månedlige renteutgifter for eiere med lån i 2016−2020, til 9 900 kroner i 2024.
Vi kan også sammenligne renteutgiftene i 2024 med ‘bunnpunktet’ i 2021. Renteutgiftene økte med 170 prosent disse tre årene, fra 44 000 kroner per år i 2021 til 118 500 kroner i 2024. Dette tilsvarer en økning på 6 200 kroner per måned når vi ser alle eiere med boliglån under ett.
Eiere med boliglån tilpasset avdragsbetalingene
Utgifter til avdrag på boliglån hadde en svak og stabil økning i perioden 2011−2020, før de økte betydelig i 2021, da rentene gikk ned. Det kan tyde på at eiere valgte å betale ned ekstra på boliglånene sine i perioden med lavere renter. Ettersom rentene på boliglån økte, ser vi at betaling av avdrag sank betydelig, og at utgifter til avdrag i 2024 gikk ned til det laveste nivået som har blitt målt i perioden. Utgiftene til avdrag i 2024 er 9 prosent lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2011−2020. Sammenligner vi utgifter til avdrag i 2024 med ‘toppåret’ 2021, nedjusterte eiere avdragsbetalingene sine med 30 prosent ettersom rentene økte kraftig.
Personer med avdragsfrihet er ikke medregnet i gjennomsnittlig årlige beløp som betales til avdrag. Andelen med avdragsfrihet økte imidlertid også de siste årene, fra 4 prosent av eiere med boliglån i 2021 til 9 prosent av eiere med boliglån i 2024.
Økning i eieres utgifter til strøm, kommunale avgifter og fellesutgifter
Figur 3 viser også utviklingen i andre utgifter for eiere. Mens utgifter til boligforsikring lå relativt stabilt i perioden, og i 2024 var på et lavere nivå enn gjennomsnittet for perioden 2011−2020, økte utgifter til strøm, kommunale avgifter og fellesutgifter.
For strøm- og fyringsutgifter varierte disse noe i perioden. Utgiftene til strøm og fyring var nedadgående i 2011−2016, deretter relativt stabile, før de økte kraftig i 2022, og deretter sank igjen. Fra 2021 ble det innført strømstøtte som bidrar til at økningen i strømutgifter ikke har vært like kraftig som økningen i kraftpris. Strømutgiftene i 2024 var 23 prosent høyere enn gjennomsnittet for perioden 2011−2020. Gjennomsnittlige utgifter til strøm og fyring per år for eiere var 24 000 kroner i perioden 2011−2020, mens de var 29 400 kroner i 2024.
For selveiere økte utgiftene til kommunale avgifter og eiendomsskatt jevnt i perioden 2011−2024. Sammenligner vi utgiftene i 2024 (17 400 kroner), med nivået i 2011 (13 800 kroner) er økningen på nesten 27 prosent.
For andels- og aksjeeiere og selveiere i sameier økte også fellesutgiftene noe. Disse økte med over 12 prosent når vi sammenligner utgiftene i 2024 (48 400 kroner) med nivået i 2011 (43 000 kroner).
Stor økning i boutgifter for eiere med høye boliglån
Ettersom det var eiernes renteutgifter som økte mest av alle boutgiftene deres, ser vi i Figur 4 nærmere på hvordan boutgiftene utviklet seg for eierhusholdninger med ulik størrelse på boliglån. Størrelsen på boliglån har blitt prisjustert, så låneverdien er sammenlignbar til tross for inflasjon.
Figur 4 viser at det er en tydelig sammenheng mellom husholdningers størrelse på boliglån og boligutgifter, og at økningen i perioden 2011−2024 var langt sterkere for eiere med høyere boliglån enn for de med lavere boliglån. Når vi sammenligner 2024-utgiftene med tidligere år, tar vi et gjennomsnitt av de årlige utgiftene i perioden 2011−2020, da utgiftene var noe høyere i starten av perioden (2011−2014) enn de neste årene (2015−2020).
Vi ser først på utviklingen for eiere uten boliglån. Deres gjennomsnittlige boligutgifter inkludert avdrag økte med 15 300 kroner per år (1 300 per måned i økte kostnader), fra 53 400 i 2011-2020 til 68 700 kroner per år i 2024. Økningen i utgiftene for denne gruppen skyldes økte utgifter til andre enkeltutgifter enn renter og avdrag.
Ser vi på eierhusholdninger med relativt store boliglån, ser vi at disse har fått langt større månedlige utgifter til bolig de siste årene. For eierhusholdninger med boliglån mellom 2 og 3 millioner kroner økte utgiftene med 48 500 kroner, fra et gjennomsnitt på 206 400 kroner til 254 900 kroner i 2024. Dette tilsvarer 4 000 kr mer per måned i 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2011−2020. De månedlige kostnadene var i snitt 17 200 kroner i 2011−2020, mens de i 2024 var 21 200 kroner.
For eierhusholdninger med boliglån på over 3 millioner kroner, økte de gjennomsnittlige årlige boutgiftene med 99 100 kroner per år, fra et gjennomsnitt på 292 500 i perioden 2011−2020 til 391 700 kroner i 2024. Mens disse eierne i gjennomsnitt betalte 24 400 kroner per måned i 2011-2020, betalte de i gjennomsnitt 32 600 kroner i 2024. Dette tilsvarer 8 200 kroner mer hver måned i utgifter til bolig for eiere med boliglån på over 3 millioner.
Dette er totaltall inkludert avdrag. Men fordi eiere betalte mindre i avdrag da rentenivået gikk opp, var økningen i kostnader enda mer markant for eierhusholdninger med relativt store boliglån, samtidig som sparingen gjennom avdrag gikk ned. Dette er illustrert i Figur 5.
Økning i leieres utgifter
Boutgiftene som kartlegges blant leiere er husleie og utgifter til strøm og fyring. I Figur 1 og 2 så vi samlede utgifter for leiere i alt, presentert sammen med utgiftene til eiere. Figur 6 viser leieres utgifter til husleie og strøm og fyring hver for seg. I tillegg gis tre ulike tall på utgifter til husleie, både husleie for alle leiere som betaler husleie i alt, for leiere som har svart at de betaler markedsleie og leiere som har svart at de betaler redusert husleie.
Beløpene som oppgis som utgifter til husleie i denne artikkelen og i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen er ikke sammenlignbare med beløpene som publiseres i statistikken Leiemarkedsundersøkelsen. Disse undersøkelsene har ulike formål og kartlegger husleie på ulike måter. Den viktigste forskjellen er at Levekårsundersøkelsen kartlegger husleieutgifter per husholdning, mens Leiemarkedsundersøkelsen kartlegger husleiepris per utleiebolig. Dette gjør at for eksempel personer som leier i kollektiv eller sammen med flere, men som ikke deler andre utgifter mellom seg, telles som separate husholdninger i Levekårsundersøkelsen, mens det i Leiemarkedsundersøkelsen telles som én utleiebolig. Dette gjør at beløpene for husleie basert på Leiemarkedsundersøkelsen er høyere enn basert på levekårsundersøkelsen. Flere viktige forskjeller mellom undersøkelsene er beskrevet her: Levekårsundersøkelsen Levekårsundersøkelsen har som formål å fange opp husholdningers utgifter til bolig. Undersøkelsen gjennomføres som en befolkningsrepresentativ undersøkelse hvor datainnsamling foregår som telefonintervju. En husholdning defineres som de som bor i samme bolig og deler matbudsjett. Det gjør at personer som for eksempel bor i kollektiv i de aller fleste tilfeller regnes som enpersonshusholdninger selv om de bor med flere. Det trekkes et befolkningsrepresentativt utvalg personer til undersøkelsen, og boligutgiftene som kartlegges avgrenses til utgiftene husholdningen har. For personer som bor i kollektiv oppgir de dermed i de aller fleste tilfeller bare sin egen husleie. Leiemarkedsundersøkelsen har som formål å kartlegge leieprisnivået for leieboliger. Data samles inn gjennom selvutfylling i et spørreskjema på web. Det trekkes et utvalg leieboliger, og spørreskjema sendes til personer som er registrert bosatt i leieboligene. Boligutgiftene som kartlegges gjelder hver leiebolig som helhet. For personer som bor i kollektiv betyr dette at de skal oppgi den totale husleien for alle som bor i kollektivet. Dette medfører at husleienivået per bolig i leiemarkedsundersøkelsen blir høyere enn de gjennomsnittlige utgiftene til husleie for hver husleiehusholdning i Levekårsundersøkelsen.
Leiemarkedsundersøkelsen
Figuren viser at for leiere i alt gikk utgifter til husleie opp med 15 prosent mellom 2011 og 2024. Mens leiere i snitt betalte 95 000 kroner i husleie per år i 2011, betalte de i 2024 i snitt 109 400 kroner i året. Ser vi på leiere som oppgir at de betaler markedsleie, økte utgiftene til husleie med 15,5 prosent, fra 100 300 kroner i 2011 til 115 800 kroner i 2024. For leiere som svarte at de leier til redusert husleie, var økningen noe mindre, på 11,5 prosent. Disse betalte i snitt 76 300 kroner per år i 2011, mot 85 100 kroner i 2024.
For noen leiere er strømutgifter inkludert i husleien, mens andre betaler dette separat. Her oppgis strømutgiftene bare for leiere som betaler dette separat. Sammenligner vi utgiftene til strøm og fyring i 2024 med 2011, var strømkostnadene i 2011 (21 300 kroner) høyere enn de var i 2024 (17 300 kroner). 2011 var imidlertid et enkeltår hvor strømutgiftene var relativt høye sammenlignet med nivået de neste ti årene, da utgiftene til strøm og fyring var lavere og relativt stabile fram til og med 2021. Årene 2012−2021 betalte leiere i snitt 15 300 kroner i året for strøm og fyring. I 2022 var det et hopp i utgiftene til strøm, før de gikk noe ned i 2023 og 2024. Dette kan ses i sammenheng med økte strømpriser og innrullering av strømstøtte. Sammenligner vi 2024-utgiftene med den gjennomsnittlige årlige strømutgiften i 2012−2021, var utgiftene til strøm i 2024 (17 300 kroner) 13 prosent høyere.
Høye boutgifter for husholdninger med barn og husholdninger med høy inntekt
Til nå har vi sett på boligutgifter for de som leier eller eier, og fordelt etter størrelse på boliglån for eiere. I de neste avsnittene ser vi nærmere på hvordan boutgiftene varierer etter husholdningstype og inntektsnivå.
Boutgiftene har økt mer for par som bor med barn og unge i etableringsfase enn blant aleneboende
For å undersøke nærmere hvordan boutgiftene har utviklet seg for ulike typer husholdninger, ser vi i Figur 7 på utviklingen i boutgifter for husholdninger basert på om man bor alene eller med en partner, om man bor med barn, og alder.
En husholdning omfatter alle personer som er fast bosatt i samme bolig og som har felles matbudsjett. Personer som bor i kollektiv vil for eksempel registreres som aleneboende med denne definisjonen. Husholdningstypene er inndelt etter om det er én aleneboende voksen eller om det er en husholdning med et samboende eller gift par, og om det bor barn i husholdningen. For aleneboende grupperes disse videre inn etter personens alder. For par uten hjemmeboende barn grupperes disse etter eldste persons alder. For par med barn grupperes de etter alder på yngste barn. - Aleneboende 45-66 år - Aleneboende 67 år og over - Par uten barn, 16-44 år (eldste person 16-44 år) - Par uten barn, 45-66 år (eldste person 45-66 år) - Par uten barn, 67 år og over (eldste person 67 år eller eldre) - Par med små barn (yngste barn 0-6 år) - Par med store barn (yngste barn 7-17 år) - Par med voksne barn (yngste barn 18 år og over) - Enslige forsørgere (yngste barn 0-17 år)
Husholdningstypene er som følger:
- Aleneboende 16-44 år
Figuren viser at det var husholdningstypene med de høyeste boutgiftene som også hadde den største økningen i utgifter i antall kroner. Dette kan henge sammen med hvilke husholdningstyper som er i en etableringsfase på boligmarkedet og dermed i større grad har store boliglån. Par med små barn (yngste barn 0−6 år) og par med store barn (yngste barn 7−17 år) var husholdningstypene med klart høyest boutgifter gjennom hele perioden 2011−2024. I 2024 var deres gjennomsnittlige årlige boutgifter på i underkant av 290 000 kroner per år. Dette er en kraftig økning sammenlignet med perioden 2011−2020, hvor deres gjennomsnittlige årlige kostnader lå på omkring 200 000 kroner. Regner vi om til månedlige kostnader, økte kostnadene fra 17 000 kroner per måned i 2011−2020 til i overkant av 24 000 kroner per måned i 2024. Husholdninger som omfatter par med små barn (0-6 år) eller store barn (7-17 år) betalte altså i 2024 omkring 7 000 kroner mer per måned for å bo, sammenlignet med 2011−2020.
Par uten barn i alder 16-44 år hadde boligkostnader omtrent på samme nivå som par som bor med voksne barn (yngste barn 18 år eller eldre). Dette kan skyldes at par i alderen 16-44 år er i en etableringsfase på boligmarkedet, og at de derfor kan ha relativt store boliglån. Par uten barn i alder 16-44 år og par som bor med voksne barn betalte i 2024 henholdsvis 230 000 kroner og 220 000 kroner i årlige boutgifter. Sammenlignet med 2011−2020 betalte de omkring 70 000 mer for å bo i 2024, som tilsvarer 5 500 kroner i økte månedlige utgifter. Også for par uten barn i alder 45-66 år økte boligutgiftene betydelig. Disse betalte i snitt 200 000 kroner i årlige boutgifter i 2024, 60 000 kroner mer sammenlignet med 2011−2020. Dette tilsvarer 5 000 kroner mer per måned i boligutgifter.
Par uten barn i alder 67 år og eldre, aleneboende og enslige forsørgere hadde en noe svakere økning i boutgifter, men også for disse var økningen markant. For aleneboende i alder 16−44 år var de årlige boutgiftene i 2024 på 137 400 kroner, mot et gjennomsnitt på 113 000 i 2011−2020. Dette tilsvarer en økning i månedlige utgifter på i overkant av 2 000 kroner. For par uten barn i alder 67 år og eldre, aleneboende i eldre aldersgrupper og enslige forsørgere økte de månedlige boutgiftene med mellom 2 500 og 3 000 kroner (mellom 30 og 40 tusen per år).
Økningen i boutgifter var enda kraftigene for de ulike husholdningstypene dersom man ser bort fra avdrag, siden mange eiere betalte mindre i avdrag ettersom rentene økte. Figur 8 viser utviklingen i boligutgifter for ulike husholdningstyper, men her holdes avdrag utenom. Figuren viser en langt brattere utvikling og økning i kostnader knyttet til bolig etter 2021 enn Figur 7, som inkluderte avdrag. Dette henger sammen med at det var renteutgifter som økte mest i perioden. Dette vil si at husholdningene opplevde en sterk økning i sine kostnader til bolig, og at en mindre del av utgiftene var avdrag til nedbetaling av lån enn før. Vi kan derfor også si at husholdningene i 2024 sparte mindre enn før i form av avdrag på boligen sin.
For par med barn i alder 7−17 år økte kostnadene til bolig med 78 prosent når vi sammenligner kostnadene i 2024 med gjennomsnittet for perioden 2011−2020. For par med barn i alder 0−6 år eller 18 år og eldre, var økningen på henholdsvis 67 og 72 prosent. For aleneboende og enslige forsørgere var økningen på mellom 30 og 40 prosent.
Boutgiftene økte mer for dem med høy inntekt enn for dem med lav inntekt
Nå skal vi se nærmere på hvordan boligutgiftene utviklet seg for husholdninger med ulik inntekt. Figur 9 viser utviklingen i gjennomsnittlige samlede boutgifter, inkludert avdrag, fordelt etter inntektskvartil.
Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) og skattepliktige og skattefrie overføringer. Til fratrekk kommer utlignet skatt (sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden) og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig avtale). For en detaljert gjennomgang av alle inntektskomponenter som inngår i inntektsbegrepet viser vi til SSBs faste publisering av inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Inntektskvartiler beregnes ved å inndele husholdningene etter ‘inntekt etter skatt per forbruksenhet’. Dette gjøres for å ta hensyn til antall personer og stordriftsfordeler. Husholdningene deles inn i fire like store grupper, som omfatter hele inntektsfordelingen i husholdningene. For å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet tar man summen av husholdningens inntekt etter skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå. Vi har dermed følgende fordeling av husholdninger:
- Laveste inntektskvartil: laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
- Andre inntektskvartil: nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
- Tredje inntektskvartil: nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
- Høyeste inntektskvartil: høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
Figuren viser at boligutgifter henger sammen med inntekt, og at desto høyere inntekt en husholdning har, desto større er utgiftene deres til bolig. Husholdninger som tilhører høyeste inntektskvartil betalte i snitt 263 000 kroner for å bo i 2024, mens beløpene var lavere for tredje inntektskvartil (193 000 kroner), andre inntektskvartil (160 000 kroner) og laveste inntektskvartil (120 000 kroner). Vi kan også se at utgiftene til bolig økte mer for husholdninger med høyere inntekt enn for husholdninger med lavere inntekt. Husholdninger i høyeste inntektskvartil betalte 46 prosent mer for å bo i 2024 enn i 2011, mens økningen er svakere for de lavere inntektskvartilene (tredje inntektskvartil: 31 %, andre inntektskvartil: 32 %, laveste inntektskvartil: 25 %). Dette kan henge sammen med om husholdningene eier eller leier, og størrelse på boliglån.
Figur 10 viser samme boutgifter som i Figur 9, men her holdes avdrag utenom for eiere med boliglån. I denne figuren ser vi at det i perioden 2011−2021 var mindre forskjeller i bokostnadene mellom husholdninger i de ulike inntektsgruppene enn det var da avdrag ble regnet med. Det vil si at selv om husholdninger med høy inntekt hadde betydelig større boligutgifter enn husholdninger med lavere inntekt i Figur 9, så var mye av forskjellen i utgifter knyttet til sparing i egen bolig gjennom avdrag, og ikke at de hadde langt større kostnadsnivå enn husholdninger med lavere inntekt.
Forskjellene i kostnadsnivå økte imidlertid mellom inntektsgruppene ettersom rentene økte siden 2021. Dette kan henge sammen med at husholdninger med høyere inntekt oftere eier egen bolig og oftere har større boliglån.
For husholdninger med lavere boutgifter utgjør utgiftene ofte en stor andel av inntekt
Vi har sett at husholdninger som eier, parhusholdninger, og husholdninger med høyere inntekt også har høyere boligutgifter enn husholdninger som leier, aleneboerhusholdninger og husholdninger med lavere inntekt. Å bare se på kronebeløpene som går til boligutgifter for ulike grupper vil imidlertid ikke reflektere hvor mye av inntekten som går til boutgifter, og dermed hvor belastende utgiftene er for husholdningene. I de neste avsnittene av artikkelen ser vi derfor på Årlige samlede utgifter til bolig, inkludert avdrag. For eiere omfatter dette renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring. som andel av Summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer). Til fratrekk kommer utlignet skatt (sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden) og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag)..
Leiere bruker mer av inntekten sin på bolig enn eiere
Vi så i Figur 1 og 2 at boligutgiftene var høyere for eiere enn for leiere, og at utgiftene også økte mer for eiere enn for leiere. Også når vi ser bort fra avdrag, hadde eiere de siste par årene større kostnader til å bo enn leiere. Figur 11 viser hvor stor andel av husholdningene som har høy boutgiftsbelastning, målt som andelen husholdninger hvor boutgifter (inkludert avdrag for eiere) utgjør 40 prosent eller mer av samlet inntekt etter skatt. Det er presentert tall for husholdninger i alt, og for selveiere, andels-/aksjeeiere og leiere.
Sammenligner vi først de ulike eierformene, viser figuren at andelen med høy boutgiftsbelastning var høyere blant leiehusholdninger enn blant eierhusholdninger i hele perioden. Andelen med høy boutgiftsbelastning var også høyere for andels- og aksjeeiere enn for selveiere.
Ser vi på husholdninger i alt og hvordan andelen med høy boutgiftsbelastning utviklet seg over tid, ser vi at andelen som hadde høy boutgiftsbelastning lå ganske stabilt på omkring 15 prosent i perioden 2011−2021. I 2022 steg andelen kraftig til 19 prosent, og i 2023 og 2024 økte andelen fortsatt svakt, til 22 prosent i 2024.
Utviklingen var noe ulik for eiere og leiere. Økningen i andelen med høy boutgiftsbelastning var spesielt sterk for andels- og aksjeeiere. For andels- eller aksjeeiere mer enn doblet andelen med høy boutgiftsbelastning seg, fra i gjennomsnitt 12,5 prosent i perioden 2011−2021, til 28 prosent i 2024. For selveiere har også andelen med høy boutgiftsbelastning nesten doblet seg, men til et lavere nivå enn andels- og aksjeeiere. Andelen selveiere med høy boutgiftsbelastning økte fra i gjennomsnitt 7,5 prosent i perioden 2011−2021, til 15 prosent i 2024.
For leiere økte også andelen med høy boutgiftsbelastning, men trenden var svakere og ikke like tydelig. Andelen med høy boutgiftsbelastning blant leiere var høyest i 2022, og gikk noe ned i 2023 og 2024. Selv om det ikke var en like kraftig økning i andelen med høy boutgiftsbelastning blant leiere som blant eiere, så var andelen med høy boutgiftsbelastning i 2024 fortsatt høyere blant leiere (32 prosent) enn blant andels- og aksjeeiere (28 prosent) og selveiere (15 prosent).
Boutgiftene var mer belastende for husholdninger med større boliglån enn de med små boliglån
Ser vi videre på gruppen eiere, viste Figur 4 og 5 at boligutgiftene økte mest for eiere med store boliglån. Selv om eiere med store boliglån hadde den største økningen i boligutgifter, er dette ikke ensbetydende med at denne gruppen brukte mye mer av inntekten sin på boutgifter enn husholdninger med mindre i boliglån. Husholdninger med store boliglån har også ofte høyere inntekt. Figur 12 viser utviklingen i andelen som brukte 40 prosent eller mer av sin inntekt på boligutgifter i 2011−2024, fordelt etter størrelse på boliglån.
Figur 12 viser at andelen med høy boutgiftsbelastning varierte i perioden. For eiere med boliglån på 3 millioner eller mer er kurven u−formet, med en relativt stor andel med høy boutgiftsbelastning i 2011 og 2012, før andelen var lavere i perioden 2013−2021, og deretter kraftig stigende. For de øvrige gruppene av eiere med boliglån var andelen med høy boutgiftsbelastning noe mer stabil i starten av perioden, før den økte etter 2021. Forskjellen i andel med høy boutgiftsbelastning mellom eiere med store boliglån (3 millioner eller mer) og øvrige eiere med boliglån var større i starten av perioden enn de siste årene.
Figuren viser at andelen husholdninger som i 2024 brukte 40 prosent eller mer av sin inntekt på boligutgifter var høyest for eierhusholdninger som har store boliglån, altså boliglån på 3 millioner eller mer. 29 prosent av disse husholdningene hadde høy boutgiftsbelastning. Blant husholdninger som hadde boliglån på mellom 1 og 2 millioner eller mellom 2 og 3 millioner, hadde 25 prosent høy boutgiftsbelastning i 2024. Blant husholdninger med boliglån under 1 million kroner hadde nesten 13 prosent høy boutgiftsbelastning, mens ingen av eierhusholdningene uten boliglån hadde høy boutgiftsbelastning.
For eiere uten boliglån hadde en liten andel (under 5 prosent) høy boutgiftsbelastning i perioden 2011−2020, mens under en halv prosent har høy boutgiftsbelastning i denne gruppen fra og med 2021.
Det disse tallene imidlertid ikke gir oss informasjon om, er hvor stor den gjenstående inntekten etter boutgiftene var, og i hvilken grad den strakk til for å dekke husholdningens øvrige utgifter og forbruk. Siden høye boliglån henger sammen med høyere inntekt, så er det mulig at husholdningene med høye boliglån likevel hadde like romslig eller romsligere økonomisk situasjon ellers, enn husholdninger med lavere boliglån – selv etter den kraftige økningen i boligutgifter de siste årene.
Boutgifter mer belastende for aleneboende og enslige forsørgere enn husholdninger med par
Vi så i Figur 8 og 9 at husholdninger med par har høyere boligutgifter enn aleneboende, men parhusholdninger har som regel også høyere inntekt enn husholdninger med aleneboende eller enslige forsørgere. Figur 13 viser andelen med høy boutgiftsbelastning fordelt etter husholdningstype.
Figuren viser at boutgiftsbelastning henger sammen med om man bor alene eller i par, hvor aleneboende i større grad har høy boutgiftsbelastning enn par. Boutgiftsbelastningen har også en sammenheng med alder, hvor belastningen er større blant yngre enn blant eldre. Det er størst andel med høy boutgiftsbelastning blant aleneboende, enslige forsørgere og par uten barn i alder 16−44 år.
Ettersom boutgiftene gikk opp de siste årene har boutgiftsbelastningen også økt for de fleste husholdningstyper. Økningen var imidlertid større for enkelte grupper enn andre. For eksempel kan vi se at blant aleneboende var andelen med høy boutgiftsbelastning nesten 10 prosentpoeng høyere i 2024 enn den var i 2020. For par uten barn 16−44 år og par med små barn (0−6 år) økte andelen med høy boutgiftsbelastning med 8 prosentpoeng i samme periode.
For par uten barn i eldre aldersgrupper, og par med store barn (7−17 år) økte også andelen med høy boutgiftsbelastning, men ikke like markant som for de andre gruppene. Økningen er på mellom 2 og 5 prosentpoeng mellom 2020 og 2024. Dette kan ha en sammenheng med at disse i gruppene som regel har to personer med inntekt, og siden de er eldre/har eldre barn i større grad har vært etablert på boligmarkedet i lengre tid, og allerede har betalt ned deler av boliglånet. Dette kan bidra til at en betydelig andel av disse husholdningene ble mindre påvirket av økte renter.
Enslige forsørgere opplevde boutgiftene som mest tyngende
Andelen med høy boutgiftsbelastning er et objektivt mål på hvor stor del av inntektene som går til boutgifter, men tar ikke hensyn til hvor mye penger man har igjen etter boutgiftene er betalt, og hvor store de andre utgiftene for husholdningene er. I Levekårsundersøkelsen stilles det imidlertid også jevnlig spørsmål om man opplever boligutgiftene som tyngende for husholdningens øvrige økonomi. Sist dette spørsmålet ble stilt var i 2023.
Tall fra 2023 på om man opplevde boutgiftene som svært, noe eller ikke tyngende vises i Figur 14, fordelt etter husholdningstype. Husholdningstypene er sortert slik at de som i størst grad opplever boutgiftene som svært eller noe tyngende (i alt) kommer først. Vi ser at det er husholdninger med barn og husholdninger med aleneboende eller par i ung alder (16-44 år) som i størst grad opplever boutgiftene som tyngende for sin øvrige økonomi.
Mens man i Figur 13 så at det var aleneboende i alder 16−44 år som har den høyeste boutgiftsbelastningen, etterfulgt av enslige forsørgere, ser man i Figur 14 at det var enslige forsørgere som i størst grad opplevde at boutgiftene var tyngende, i alt 75 prosent (18 % svært tyngende, 57 % noe tyngende). Blant par med små barn (0−6 år) opplever 70 prosent boutgiftene som tyngende (12 % svært tyngende, 58 % noe tyngende).
Deretter følger par med store barn (7−17 år), par uten barn i alder 16−44 år og aleneboende i alder 16−44 år. Blant disse er det mellom 55-60 prosent som opplever boutgiftene som noe eller svært tyngende. At par uten barn og aleneboende i alder 16-44 år opplever sine boligutgifter som tyngende kan ha en sammenheng med at disse gruppene fortsatt i større grad er i en etableringsfase på boligmarkedet, og for mange også på arbeidsmarkedet.
I bunnen av Figur 14 ser vi at mens aleneboende i alder 67 år og eldre hadde relativt høy andel med høy boutgiftsbelastning (i Figur 13), opplevde de i liten grad boutgiftene som tyngende, i alt oppgir 23 prosent at boutgiftene er tyngende (2 % svært tyngende, 21 % noe tyngende). Også andre eldre aleneboende og par uten barn, og par med barn 18 år og eldre hadde relativt lave andeler som opplever boutgiftene som tyngende i 2023, mellom 34 og 49 prosent.
Husholdninger i laveste inntektskvartil har lavere boutgifter, men høyere boutgiftsbelastning
Selv om husholdninger med lavere inntekt har lavere boutgifter i kroner og øre enn husholdninger med høyere inntekt, kan utgiftene utgjøre en betydelig del av inntekten til husholdninger med lavere inntekt. Figur 15 viser andelen med høy boutgiftsbelastning fordelt etter inntektskvartil, og hvordan dette har utviklet seg i perioden 2011−2024.
Figuren viser at husholdninger med lav inntekt har den klart høyeste andelen med høy boutgiftsbelastning. I 2024 hadde over 40 prosent av husholdningene i laveste inntektskvartil høy boutgiftsbelastning, mot 16 prosent i andre inntektskvartil, 13 prosent i tredje inntektskvartil, og 7 prosent i høyeste inntektskvartil. Sammenligner vi andelen i 2024 med gjennomsnittlig andel i perioden 2011−2021, var økningen i andelen med høy boutgiftsbelastning ganske lik blant husholdninger i laveste, andre og tredje inntektskvartil. Omtrent 8 prosentpoeng flere husholdninger har høy boutgiftsbelastning i 2024 sammenlignet med 2011-2020 i disse tre inntektskvartilene. For høyeste inntektskvartil var økningen noe svakere, på 5 prosentpoeng.
Boutgifter mer belastende for husholdninger i mer sentrale strøk
Boutgiftsbelastningen har generelt vært høyere i mer tettbygde strøk enn i mer spredtbygde strøk. Figur 16 viser andelen med høy boutgiftsbelastning fordelt etter Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Kommunene inndeles i seks grupper, fra mest sentrale til minst sentrale., for perioden 2018-2023.
Figur 16 viser at andelen med høy boutgiftsbelastning i stør grad henger sammen med hvor sentral kommune husholdningene er bosatt i. I tillegg har økningen i andelen med høy boutgiftsbelastning vært størst i de mer sentrale kommunene. Husholdninger som bor mer sentralt har gjerne større boliglån, som bidrar til at vi både ser at andelen med høy boutgiftsbelastning, og hvor kraftig andelen har økt, henger sammen med sentralitet.
Husholdninger som var bosatt i en av de mest sentrale kommunene (Oslo og fem av de nærliggende kommunene) hadde den største økningen i andelen med høy boutgiftsbelastning, fra 21 prosent i 2018 til 33 prosent i 2024. Dette er en økning på 12 prosentpoeng. Økningen var noe svakere for husholdninger bosatt i kommuner med sentralitet 2, 3 og 4 (nest mest sentrale, over middels sentrale og middels sentrale). For husholdninger i disse kommunene har andelen med høy boutgiftsbelastning økt med omkring 6 prosentpoeng.
Blant husholdninger i de nest minst og minst sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) økte andelen med høy boutgiftsbelastning med henholdsvis 1 og 4 prosent mellom 2018 og 2024. For disse var andelen med høy boutgiftsbelastning noe høyere i 2022. Dette kan ha en sammenheng med at utgifter til strøm kanskje utgjør en større forskjell for husholdninger i disse kommunene enn renteøkninger, fordi eierhusholdninger i mindre sentrale kommuner også har lavere boliglån.
Stadig færre husholdninger med lav boutgiftsbelastning
Man kan legge til grunn ulike terskelverdier for hvor stor andel av inntekt etter skatt som går til boligutgifter, for å si noe om hvor belastende boutgiftene er. I figurene tidligere i artikkelen har vi brukt en terskelverdi på at 40 prosent eller mer av inntekt etter skatt går til boutgifter. For å nyansere dette noe, viser Figur 17 fordelingen etter ulik grad av boutgiftsbelastning for husholdninger i alt, årene 2011−2024.
Figuren viser at andelene med lav boutgiftsbelastning, altså at man bruker under 10 prosent, eller mellom 10 og 19 prosent av inntekt etter skatt på boutgifter, har vært forholdsvis stabil i perioden 2011 til 2020. Disse årene hadde omkring 45 prosent av husholdninger i alt boutgifter på under 20 prosent av inntekt etter skatt.
Etter 2020 sank andelen med lav boutgiftsbelastning. I 2024 var det 33 prosent av husholdninger som hadde boutgiftsbelastning under 20 prosent av inntekt etter skatt, en nedgang på 11 prosentpoeng sammenlignet med 2011. Andelen husholdninger med boutgiftsbelastning på under 10 prosent gikk ned med 6 prosentpoeng (fra 19 til 13 prosent). Andelen husholdninger som har boutgiftsbelastning på 10-19 prosent gikk ned med 5 prosentpoeng (fra 25 til 20 prosent).
Ser vi i toppen av figuren på andelen med høy boutgiftsbelastning, altså at boutgiftene utgjør over 40 prosent av inntekt etter skatt, har andelen økt de siste årene. Her skiller vi mellom husholdninger som har boutgifter som utgjør 40−59 prosent av inntekt, og 60 prosent eller mer av inntekt. Begge gruppene var spesielt økende de siste årene. Sammenlignet med 2011 var økningen størst for andelen som har boutgifter som utgjør 40−59 prosent av inntekt (økning fra 9 prosent av husholdninger i 2011 til 15 prosent av husholdninger i 2024).
For husholdninger med boutgifter som utgjør 20−29 prosent eller 30−39 prosent av inntekt etter skatt, var det gruppen hvor utgiftene utgjør 30−39 prosent av inntekt som økte mest (fra 13 prosent av husholdninger i 2011 til 20 prosent i 2024).
Ulike definisjoner av høy boutgiftsbelastning
Vi har hittil i artikkelen brukt 40 prosent som en terskelverdi for høy boutgiftsbelastning, altså at 40 prosent eller mer av inntekten må gå til boligutgifter for at de skal regnes som belastende. For å nyansere bildet noe viser Figur 18 utviklingen i andelen husholdninger i befolkningen i alt med høy boutgiftsbelastning hvis vi legger ulike terskelverdier til grunn. Vi sammenligner andelen med høy boutgiftsbelastning der terskelen for andelen av inntekt etter skatt som går til boligutgifter er enten 25, 30, 40, 50 eller 60 prosent.
Figuren viser at det i 2024 var 54 prosent av husholdninger i alt som brukte 25 prosent eller mer av inntekt etter skatt på boligutgifter. Andelen minker desto høyere ‘terskel’ man setter for hvor stor andel av inntektene boutgiftene skal utgjøre. For terskelverdier hvor henholdsvis 30, 40, 50 eller 60 prosent av inntekt som går til boutgifter, hadde henholdsvis 42, 22, 11 og 7 prosent av husholdninger høy boutgiftsbelastning.
Ser vi på endring over tid økte andelen med høy boutgiftsbelastning mest når vi setter en lavere terskelverdi. Andelen med høy boutgiftsbelastning når vi setter grensen på 25 % eller 30 % har økt med 14 prosentpoeng i 2024 sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 2011−2021. Mens i snitt 40 prosent av husholdninger har brukt over 25 prosent av inntekten på bolig i perioden 2011−2021, gjelder det samme 54 prosent i 2024. Økningen er mindre kraftig for de høyere terskelverdiene. Dette kan ses i sammenheng med at det var større endringer i andelen med lav boutgiftsbelastning og i andelen med boutgiftsbelastning på mellom 30-30 og 40-49 prosent.
Figur 19 viser andelen med høy boutgiftsbelastning i 2024 etter ulike terskelverdier, fordelt etter eierform. Figuren viser at leiere og andels- og aksjeeiere hadde større andeler med høy boutgiftsbelastning enn selveiere, uavhengig av hvilken terskelverdi man setter. Andelen med høy boutgiftsbelastning var relativt lik for andels- og aksjeeiere og leiere i 2024 dersom terskelverdien er 25 eller 30 prosent, mens når man definerer terskelverdien som 40, 50 eller 60 prosent var det en større andel med høy belastning blant leiere enn andels- og aksjeeiere. Figuren viser også at en del av husholdningene bruker svært stor andel av inntekten sin (over 60 %) på boutgifter. Fire prosent av selveiere, åtte prosent av andels- eller aksjeeiere og 12 prosent av leiere bruker 60 prosent eller mer av sin inntekt på boligutgifter.
Oppsummering
Vi har i denne artikkelen sett hvordan boutgiftene har utviklet seg for norske husholdninger i perioden 2011−2024. For de fleste husholdninger økte de samlede boligutgiftene, og økningen skjedde i hovedsak de siste seks årene. Boutgiften som økte mest i perioden var renteutgifter, og følgelig hadde eierhusholdninger med store boliglån den sterkeste økningen i samlede boutgifter. Hvor mye de samlede boutgiftene økte avhenger av om vi tar med eller trekker fra utgifter til avdrag. Trekkes avdrag fra, har boligutgiftene økt kraftigere enn om vi regner med avdrag. Dette skyldes at husholdninger med boliglån nedjusterte nedbetalingen av boliglånet da rentene økte. Andelen med avdragsfrihet økte også.
Sammenligner vi ulike husholdningstyper var det parhusholdninger med barn som hadde den sterkeste økningen i boligutgifter. Dette kan ses i sammenheng med at disse ofte har behov for større boliger, oftere er i en etableringsfase på boligmarkedet, og dermed har store boliglån. Ser vi på eierform og inntekt var det eierhusholdninger og husholdninger med høy inntekt som hadde den største økningen i boligutgifter.
Ser man bare på hvem som hadde de høyeste utgiftene i kronebeløp, gjenspeiler dette ikke hvordan boligutgiftene påvirket husholdningenes øvrige økonomi. Andelen med høy boutgiftsbelastning var høyest blant leierhusholdninger, aleneboende, enslige forsørgere og husholdninger med lav inntekt. For disse utgjorde boligutgiftene en større andel av inntekten enn for de husholdningstypene som betalte mest i kroner og øre for å bo (parhusholdninger, husholdninger med høy inntekt, eierhusholdninger). Andelen husholdninger som bruker 40 prosent eller mer av inntekten på boligutgifter økte kraftig de siste to årene.
Oppdragsgiver: Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
