– Utgifter knyttet til bolig har økt for de fleste i Norge de siste to årene. Økningen er spesielt sterk for eiere med større boliglån, mens boligeiere uten boliglån og leiere har hatt en langt mindre økning i boligutgifter, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. Siden styringsrenten lå på null prosent i 2021 har rentesatsen på boliglån økt i takt med økninger av styringsrenten. Rentenivået på boliglån er en viktig faktor for eierhusholdningers totale boutgifter, og tallene fra Levekårsundersøkelsen viser hvor mye eieres boutgifter har økt i perioden.
De årlige Total boutgift: samlede utgifter til renter og avdrag, fellesutgifter, utgifter til strøm og fyring, eiendomsskatt og kommunale avgifter og boligforsikring for eiere i alt var på 154 700 kroner i 2021 (i 2023-kroner), mot 176 000 i 2023. Dette tilsvarer en økning på 14 prosent. Regner vi om til månedlige kostnader, har de økt fra 12 900 i 2021 til 14 700 i 2023. Dette er imidlertid gjennomsnitt for alle eiere, og det er store variasjoner i utgifter basert på blant annet om man har boliglån, og hvor stort lånet er.
Eieres Total bokostnad: total boutgift ekskludert avdrag (samlede utgifter til renter, fellesutgifter, utgifter til strøm og fyring, eiendomsskatt og kommunale avgifter og boligforsikring). har økt enda mer, i snitt betaler eiere i alt 45 prosent mer i totale bokostnader i 2023 enn i 2021.
– Årsaken til at endringen i bokostnad er større enn endringen i boutgifter, er at det i stor grad er renter som har økt siden 2021, som gir utslag i totale bokostnader. Samtidig har betaling av avdrag har gått ned, som gjør at de totale boutgiftene ikke øker i like stor grad, sier Støren.
For å sammenligne kronebeløp fra ulike år er det nødvendig å justere for prisstigningen i perioden. I denne artikkelen er alle tall fra tidligere år omregnet til priser for 2023 for å ta høyde for prisstigningen/inflasjonen. Levekårsundersøkelsen gjennomføres første halvår hvert år. Mars er måneden som er valgt som tidspunkt for utregning av prisendring. For eksempel er 2021-beløpene i statistikkbanken prisjustert fra kroner per mars 2021 til kroner per mars 2023. 2022-tallene er også prisjusterte, mens 2023-tallene ikke er prisjustert. Tallene som ligger i SSBs statistikkbank er ikke prisjusterte, men er publisert med kroneverdien for det året dataene ble samlet inn. Tallene i statistikkbanken vil derfor avvike noe fra tallene som er brukt i denne artikkelen.
Statistikken om boligøkonomi skiller mellom boutgifter og bokostnader. For eiere omfatter boutgifter de samlede utgiftene knyttet til boligen, altså renter og avdrag knyttet til boliglån, fellesutgifter til borettslag eller sameie, utgifter til strøm og fyring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og boligforsikring. Bokostnader omfatter de samme utgiftene som boutgifter, men ekskluderer avdrag på boliglån. Avdrag regnes ikke som en kostnad siden avdrag kan regnes som sparing i boligen, men regnes som en løpende utgift og inkluderes derfor i total boutgift. For leiere omfatter boutgifter og bokostnader husleie og utgifter til strøm og fyring, og er derfor det samme beløpet. Total boutgift og total bokostnad er beregnet basert på beløpene respondentene oppgir når de intervjues for undersøkelsen. Datainnsamlingen foregår i løpet av vårhalvåret i året for undersøkelsen. Hva man betaler i renter og avdrag på intervjutidspunktet oppgis per måned, og blir ganget med 12 for å få et årlig beløp. Det vil si at utgifter til renter og avdrag er målt våren 2023. For de som har fått økte rentekostnader i løpet av året, vil dette ikke komme til utslag i beregningen av de årlige totale kostnadene i denne statistikken. De beregnede utgiftene til renter, avdrag, totale boutgifter og totale bokostnader som er beregnet vil derfor kunne avvike noe fra de reelle årlige kostnadene for de som har fått økt rentenivå på sine boliglån i løpet av året. Definisjoner av hver enkelt utgiftstype finnes under ‘om statistikken’ på statistikksiden til Boforhold, levekårsundersøkelsen.
Rentekostnader doblet på to år, og mer utbredt bruk av avdragsfrihet
– Rentekostnader har doblet seg på to år, med en økning på 100 prosent siden 2021 for eiere med boliglån. Eierhusholdninger med boliglån betalte i snitt 42 900 kroner per år i renter i 2021, mot 85 700 kroner i 2023. Regner vi om til månedlige kostnader var rentekostnadene 3 600 i 2021, mens de har økt til 7 100 i 2023. Dette er et gjennomsnitt for alle eiere med boliglån, og rentekostnadene vil derfor variere basert på størrelsen på boliglån, sier Støren.
Samtidig har betaling av avdrag gått ned, både i form av mindre beløp for de som betaler ned på lånet, men også i form av at flere har avdragsfrihet. Andelen eiere med boliglån som har avdragsfrihet har nesten doblet seg, fra 3,7 prosent i 2021 til 7,2 prosent i 2023. Andelen er størst blant boligeiere med boliglån over 3 millioner, hvor nesten 10 prosent har avdragsfrihet.
For eierhusholdninger som betaler avdrag har de gjennomsnittlige årlige kostnadene til avdrag gått ned fra 95 200 kroner i 2021 til 70 500 kroner i 2023, en nedgang på 26 prosent. I månedlige utgifter har betalinger av avdrag endret seg fra 7 900 i måneden i 2021, til 5 900 i månedlige kostnader i 2023.
Utgiftene til boligforsikring, kommunale avgifter og eiendomsskatt og Fellesutgifter: fellesutgifter for andels- og aksjeeiere i borettslag og aksjelag, og for selveiere i sameier har vært relativt stabile de siste to årene. Utgiftene til strøm og fyring har variert i perioden, med en topp i 2022.
Siden endringer i bokostnader i hovedsak er knyttet til høyere renter, er økningen i kostnader større for husholdninger med boliglån. 70 prosent av boligeiere har boliglån knyttet til boligen de bor i. Én av tre eierhusholdninger har lån på over 2 millioner, og én av seks eierhusholdninger har lån på over 3 millioner kroner. Andelen med større boliglån er høyere i Oslo.
– Blant eiere har bokostnadene økt minst for boligeiere som ikke har boliglån, med 16 prosent siden 2021. For husholdninger med boliglån på mellom 2 og 3 millioner kroner har bokostnadene økt med 55 prosent, og for boligeiere med lån på over 3 millioner kroner har bokostnadene økt med 66 prosent siden 2021, sier Støren.
Husholdninger med barn og par i etableringsfasen har størst boutgifter
Det er husholdninger med barn som har de største totale boutgiftene. Par med store barn (7-17 år) betaler i snitt 251 300 kroner i året i boutgifter, og par med små barn (0-6 år) betaler i snitt 249 900 i året i boutgifter. Dette tilsvarer omtrent 21 000 kroner i måneden i snitt. Enslige forsørgere har en total boutgift på 179 600 kroner i 2023, som tilsvarer 15 000 kroner i måneden i snitt. For enslige forsørgere utgjør boutgiftene en større andel av husholdningens inntekt. For 2023 er ikke tall om boutgiftsbelastning tilgjengelige enda, men tall fra 2022 viser at andelen som brukte 40 prosent eller mer av inntekten til boutgifter var 27 prosent blant enslige forsørgere, mot 10 prosent blant par med små barn (0-6 år) og 5 prosent blant par med store barn (7-17 år).
Par i alderen 16-44 år betaler også relativt mye i totale boutgifter sammenlignet med eldre par uten barn. Dette kan henge sammen med at yngre er i en etableringsfase og ofte har større boliglån.
Personer i alder 67 år og over har de laveste boutgiftene. Aleneboende 67 år og over har en gjennomsnittlig årlig boutgift på 92 400 kroner (7 700 i måneden), mens par uten barn i alder 67 år og eldre har en årlig boutgift på 103 900 kroner i snitt (8 700 i måneden).
Statistikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen gir oss detaljerte tall om boutgifter og kostnader for eiere og leiere. Statistikken gjør det mulig å sammenligne boligøkonomien til husholdninger i ulike boligtyper, med ulik eierform og etter størrelse på boliglån. Man kan også sammenligne boligøkonomi på tvers av fylke, sentralitet og inntektsgruppe. Levekårsundersøkelsen ble lagt om fra 2021. Dette innebærer flere endringer i spørsmålene om bolig, eierskap og boutgifter, som fører til brudd i statistikken mellom 2020 og 2021. Endringene i de årlige spørsmål om boforhold er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021, mens endringer i roterende spørsmål om bolig er dokumentert i dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2023. I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsen. Fra 2021 er det laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper der en mindre andel svarer på undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For at tall for tidligere årganger skal bli sammenliknbare har vi også publisert tidligere årganger med den nye vekten. Den nye vekten er dokumentert i Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021.
Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5531 personer svarte på undersøkelsen i 2023. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2023 ble samlet inn mellom januar og juni 2023. Undersøkelsen er en del av den felleseuropeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats sider for mer informasjon (europa.eu).
