Det viser Levekårsundersøkelsens kartlegging av fattigdomsproblemer fra 2022.
– Én av fem svarte at de ikke kunne klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner i løpet av en måned uten å måtte ta opp ekstra lån, selge eiendeler eller motta hjelp fra andre. Dette utgjør om lag 900 000 nordmenn, sier rådgiver Håvard Bergesen Dalen.
Undersøkelsen ble gjennomført i første halvdel av 2022. Resultatene gir dermed informasjon om befolkningens økonomiske situasjon etter en periode med høyere inflasjon og økte strømpriser, samtidig som flere var tilbake i jobb og arbeidsledigheten var tilbake på samme nivå som før koronapandemien.
Ingen økning i betalingsproblemer
Til tross for økende priser og rentenivå, hadde husholdningenes oppsparte midler under pandemien gitt mange en romsligere økonomi i 2022. Dette reflekteres også i statistikken over fattigdomsproblemer, som ikke viser noen vesentlig økning i økonomiske vansker når man ser befolkningen under ett.
– I underkant at 7 prosent rapporterte at de hadde vanskelig for å få endene til å møtes i 2022, en andel som har vært relativt stabil siden den første målingen i 2011, sier Bergesen Dalen.
Andelen som oppgir at det har hendt at de ikke klarer å Andel som svarer at de ved minst ett tilfelle det siste året ikke har klart å betale regninger for husleie, fellesutgifter, boliglån, strøm eller kommunale avgifter til forfall (4 prosent) eller andre lån ved forfall (2 prosent) har også vært mer eller mindre uendret de siste 5 årene, men lavere enn for 10 år siden.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5736 personer svarte på undersøkelsen i 2022. Undersøkelsen er en del av den europeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats nettsider for mer informasjon (ec.europa.eu). Svarene i Levekårsundersøkelsen 2022 ble samlet inn mellom januar og juni 2022. Mange av spørsmålene kartlegger situasjonen de siste 12 månedene. Det betyr at undersøkelsen kartlegger situasjonen slik den var under siste del av nedstengningen under koronaepidemien. I perioder var det restriksjoner for å begrense smitte, og dette kan ha påvirket svarene i undersøkelsen. Man må ta hensyn til dette når man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.
Lavinntektshusholdninger mest utsatt
Andelen som rapporterer om betalingsproblemer og økonomiske vansker er større jo lavere inntekt husholdningen har. Blant personer i Husholdninger med en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av medianinntekten for alle personer. Se Om statistikken for mer informasjon oppga 13 prosent at de i minst ett tilfelle det siste året ikke hadde klart å betale regninger for husleie, strøm eller andre løpende utgifter.
Blant Husholdninger med barn i alderen 0-17 år, som tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet var andelen enda større, på 20 prosent. Økningen i utgifter til strøm, mat og drivstoff utgjorde en relativt større andel av inntekten for lavinntektshusholdninger og husholdninger med barn.
21 prosent av lavinntektshusholdninger og 35 prosent av barnefamilier med lav inntekt har også kredittkort- eller forbruksgjeld som oppleves som tyngende for husholdningens økonomi. Likevel har andelen med fattigdomsproblemer i disse gruppene holdt seg mer eller mindre uendret sammenlignet med tidligere år.
Flere har ikke råd til forbruksgoder
Det var samtidig en liten økning i andelen som oppgir å ikke ha råd til forbruksgoder. I 2021 svarte 16 prosent at de ikke hadde råd til Ikke råd til en eller flere av følgende utgifter: Å holde boligen passe varm, å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, å gå til tannlege, å bytte ut utslitte møbler, å ha internett, å erstatte utslitte klær, å ha bil, mens denne andelen var økt til 18 prosent i 2022. Det vanligste er å ikke ha råd til å bytte ut utslitte møbler (10 prosent), ikke ha råd til bil (6 prosent), eller ikke råd til å gå til tannlege eller erstatte utslitte klær (5 prosent).
– Selv om andelen som mangler minst ett materielt gode ikke har økt mye, sliter noen mer enn andre. Enslige, og spesielt enslige forsørgere, skiller seg ut og rapporterer at de har dårlig råd til forbruksgoder, sier Bergesen Dalen.
Nær halvparten av enslige forsørgere (45 prosent) mangler minst ett materielt gode (Figur 1).
Økning i andelen som ikke har råd til å holde boligen varm
Økte strømpriser vinteren 2022 reflekteres også i en økning i andelen som svarte at de ikke har råd til å holde boligen tilstrekkelig varm, fra 1,2 prosent i 2021 til 2 prosent i 2022. Dette tilsvarer en økning fra 54 000 til 90 000 personer.
Høye boutgifter i Oslo
En av fem nordmenn tilhørte en husholdning med Utgifter til husleie, renter og avdrag utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt i 2022. Det betyr at boutgiftene overstiger en fjerdedel av inntekten.
– At en stor del av inntekten går til bolig, i tillegg til at mange mangler en buffer for å takle uforutsette utgifter, gjør at mange husholdninger er sårbare for bortfall av inntekter eller ytterligere utgiftsøkninger, sier Bergesen Dalen.
Generelt er det relativt små geografiske forskjeller i fattigdomsproblemer i Norge, men det er større inntektsforskjeller mellom personer i byer, og boutgiftene er større i byer enn i mindre sentrale strøk. Dette reflekteres i geografiske forskjeller i boutgiftsbelastning: 39 prosent i Oslo har boutgifter som overstiger en fjerdedel av inntekten, mot 14 prosent i Innlandet og Nordland, som har de laveste andelene.
Tallene i artikkelen er basert på årlige telefonintervju med rundt 6000 personer. Det er knyttet usikkerhet til tall fra slike undersøkelser, både tilfeldige og systematiske. Systematiske feilkilder kan skyldes at personene som svarer skiller seg vesentlig fra dem som ikke deltar, for eksempel ved at de har høyere inntekt og utdanning. For å korrigere for slike skjevheter brukes en vekt som veier opp svar fra underrepresenterte grupper tilsvarende den andelen de utgjør av befolkningen. Vektene korrigerer for skjevheter etter kjønn, alder, inntekt, utdanning, innvandringsbakgrunn og familiestørrelse. Du kan lese mer om dette i undersøkelsens dokumentasjonsnotat. Systematisk feil kan også oppstå dersom folk underrapporterer fattigdomsproblemer fordi det er knyttet stigma til dette tema. Analyser har vist at telefonintervju bidrar til at folk i mindre grad rapporterer om fattigdomsproblemer enn i spørreskjema på web (se notat om pilotundersøkelsen om EU-SILC på web (PDF)). I tillegg er det usikkerhet knyttet til data fra spørreundersøkelser som skyldes tilfeldige forskjeller mellom utvalget som er trukket og befolkningen. Denne usikkerheten kan tallfestes ved å beregne feilmarginer rundt tallene. Feilmarginene varierer med størrelsen på gruppen man ser på, og hvor vanlig forekommende det man undersøker er. Hvis det har en andel i befolkningen nær 0 eller 100 prosent er feilmarginene mindre enn hvis andelen er rundt 50 prosent. Feilmarginene er også mindre jo større antall personer man har intervjuet. For en andel på 1 prosent i befolkningen som helhet vil feilmarginen ligge på ±0,25 prosentpoeng dersom 6000 personer er intervjuet. Er andelen 25 prosent er feilmarginen ca. ±1 prosentpoeng. Hvis gruppestørrelsen er mindre, f.eks. 500 personer, er feilmarginene for en andel på 1 prosent omtrent ±1 prosentpoeng, og for en andel på 25 prosent ca. ±4 prosentpoeng. Jo mindre gruppen man ser på er, jo større usikkerhet er knyttet til tallene, og desto vanskeligere er det dermed å påvise endringer over tid eller forskjeller mellom grupper.
