I 2021 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en gjennomsnittlig Omfatter beregnet bruttoformue, bestående av realkapital og finanskapital, fratrukket gjeld. på 3,7 millioner kroner viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger. Det tilsvarer en nominell økning på 14 prosent fra året før. Med en årlig snittvekst på 6 prosent de siste 10 årene, representerer dette den klart største økningen i denne perioden.
Fordeler man befolkningen etter hvilken husholdningstype man tilhører var det par med barn, der eldste barn er 18 år og eldre, som hadde høyest gjennomsnittlig beregnet nettoformue, med i gjennomsnitt 6,9 millioner kroner. Siden formue generelt øker med alder, er det lite overraskende at aleneboende under 30 år hadde lavest gjennomsnittlig beregnet nettoformue. I gjennomsnitt var den 550 000 kroner. Unge aleneboende hadde i tillegg lavest nominell vekst i nettoformuen, med 4 prosent, mens enslige forsørgere med barn under 6 år opplevde den største nominelle formuesøkningen med 32 prosent.
Medianen, som ikke påvirkes av veldig høye formuesverdier, er betydelig lavere enn gjennomsnittet for flere av husholdningstypene. Median nettoformue for alle husholdninger ligger på 1,8 millioner kroner, mens for aleneboende under 30 år ligger denne på 32 000 kroner – som nok er et tall flere kan kjenne seg igjen i.
SSBs inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger inneholder beregnede formues- og gjeldsposter for alle personer, som blir summert opp til husholdningsnivå. Husholdninger der hovedinntektstaker er student, er utelatt. Kilden for datagrunnlaget om formue og gjeld er skattemeldingen. Beregnet bruttoformue består av beregnet realkapital, herunder beregnet markedsverdi av primær- og sekundærbolig, som er basert på beregnet skatteverdi for boliger, og beregnet bruttofinanskapital, som omfatter bankinnskudd og den beregnede markedsverdien av aksjer og annen finansformue. Fratrukket for markedsverdien av gjeld, finner vi husholdningenes beregnede nettoformue. Dette inkluderer ikke beregninger av oppsparte pensjonsrettigheter, som utgjør en betydelig formue blant norske husholdninger. For mer informasjon om beregningene av de ulike formuespostene, se https://www.ssb.no/ifhus , Om statistikken, under fanen Definisjoner.
Formuen vokste raskere enn gjelden
Husholdningenes beregnede bruttoformue har siden 2010 økt med 124 prosent, målt i nominelle kroner. Bare mellom 2020 og 2021 økte bruttoformuen med 12 prosent – i hovedsak drevet av en sterk vekst i boligformuen – men også av en relativ sterk vekst i verdiene på aksjer og andre verdipapirer.
Det er Omfatter beregnede markedsverdier av primærboligen, sekundærboliger, næringseiendommer og skog- og gårdsbruk. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler utenfor næring, samt innbo og løsøre er det skattemessige verdier som ligger til grunn., som i hovedsak består av boligformue, som utgjorde størstedelen av husholdningenes samlede bruttoformue i 2021, med 67 prosent, mens Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer, justert til antatt markeds- eller omsetningsverdi., som består av blant annet bankinnskudd og aksjer og andre verdipapir, utgjorde 33 prosent.
Veksten i bruttoformuen har vært sterkere enn husholdningenes samlede gjeldsvekst, som var på 5 prosent i 2021, noe som har bidratt til en økning i husholdningenes samlede nettoformue.
Lavere gjelds- og rentebelastning
Den årlige veksten i samlet gjeld blant husholdningene, utenom studenthusholdninger, har holdt seg på samme nivå som tidligere – på rundt 5 prosent.
Andelen med høy gjeldsbelastning – det vil si personer som tilhører en husholdningen med en samlet gjeld som er tre ganger større enn samlet inntekt – var lik 22,1 prosent i 2021. Denne andelen har de siste årene økt jevnt og trutt, men falt i 2021. Det er særlig norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., unge aleneboende og barnefamilier som har stor gjeldsbelastning.
Også andelen med gjeld større enn 5 ganger inntekt har falt for husholdningene, fra 5,5 prosent i 2020 til 5,1 prosent i 2021.
Andelen med høy rentebelastning – det vil si personer som tilhører en husholdning med renteutgifter større enn 15 prosent av samlet inntekt – har falt betydelig de siste årene, og var 2,8 prosent i 2021. Mye av dette skyldes nok den ekstraordinære lave renta under koronapandemien.
Aksjer og verdipapirer utgjør mest av finansformuen
Frem til 2016 utgjorde bankinnskudd den største andelen av husholdningenes finansformue. Fra og med 2017 var det aksjer og andre verdipapirer som utgjorde størstedelen, og beløp seg til 2 021 milliarder kroner av den totale finansformuen på 4 365 milliarder kroner i 2021.
Samtidig har flere valgt å skaffe seg en aksjesparekonto, hvor man fra og med 2017 skattefritt kunne kjøpe og selge aksjer, så lenge man ikke tok pengene ut. Denne posten beløp seg til 342 milliarder kroner i 2021, og nærmere 26 prosent av husholdningene eide en slik konto.
Ser vi imidlertid på andelen husholdninger med formue i aksjer og andre verdipapirer, gjelder dette «kun» 23 prosent, mens andelen med formue i bankinnskudd er lik 99 prosent. Dermed er det, for de fleste husholdninger, boligformue og bankinnskudd som fremdeles er de viktigste formuespostene.
Noe mindre formuesulikhet
Formue er som regel fordelt langt mer ujevnt enn inntekt. Sorterer vi husholdningene etter Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter ifølge EU-skalaen. i ti like store grupper, kalt desiler, finner vi at øverste desil tjente 25 prosent av totalinntekten. Fordeler vi derimot desilene etter beregnet nettoformue, disponerte husholdningene tilhørende desil 10 hele 53 prosent av den totale nettoformuen i 2021. Året før lå denne andelen på 54 prosent.
For de 40 prosent «rikeste» har andelen av den totale nettoformuen falt, mens den har økt noe for de øvrige husholdningene. Målt på denne måten kan formuesulikheten dermed sies å ha falt noe.
En annen måte å illustrere ulikheten i formue på er ved å se på forholdstallet mellom gjennomsnittet og medianen. Gjennomsnittlig nettoformue for alle husholdninger, ekskludert studenthusholdninger, var på 3,7 millioner kroner i 2021, mens medianen lå på 1,8 millioner kroner. Forholdstallet blir da 1,98, som indikerer relativt stor ulikhet, men dette tallet var noe mindre enn året før.
Finansformue er, som tidligere vist, langt mer ujevnt fordelt enn realkapital, med et forholdstall mellom gjennomsnitt og median på henholdsvis 4,99 og 1,55. Folk flest investerer pengene sine i bolig, fremfor i aksjer og verdipapirer. Nærmere bestemt 69 prosent av husholdningene eide en primærbolig i 2021.
