Artikler om inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Økte boligverdier er hovedgrunnen til at husholdninger flest økte formuen noe i 2022. Samtidig var det en del som tærte på oppsparte bankinnskudd fra pandemiårene.

2023

  1. Norske husholdninger fikk en nedgang i realinntektene på 1,4 prosent i 2022. Samtidig økte antallet personer med lavinntekt med 18 600 personer fra året før.

  2. Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2022 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,5 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,9 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.

  3. Ungdommer som hadde en sommerjobb eller deltidsjobb som 17-åringer, tjener nesten 100 000 kroner mer i året som voksne, sammenliknet med jevnaldrende som ikke hadde en slik jobb.

  4. Husholdninger i Oslo Vest, Bærum og Asker har høyest medianinntekt.

  5. Norske husholdninger økte nettoformuen betydelig i 2021. Økningen var i hovedsak drevet av sterk boligprisvekst – men også av en relativ sterk vekst i verdiene på aksjer og andre verdipapirer. Samtidig har formuesulikheten falt.

2022

  1. Norske husholdninger opplevde en moderat inntektsvekst i 2021, der veksten var størst for småbarnsfamiliene mens de eldste husholdningene opplevde en nedgang. Andelen med lavinntekt for hele befolkningen falt, samtidig har inntektsulikheten økt som følge av kraftig økning i aksjeutbytte.

  2. Norske husholdninger opplevde en svak nedgang i realinntekt i 2020, men sparte til gjengjeld mer. Inntektsfallet som følge av koronarestriksjonene har i stor grad blitt kompensert med økte stønader.

2019

  1. SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.