Husholdningene hadde en Hvis man sorterer alle husholdningene i stigende eller synkende rekkefølge etter størrelsen på beregnet nettoformue, er medianen formuesverdien i midten av fordelingen. Omfatter beregnet bruttoformue, bestående av realkapital og finanskapital, fratrukket gjeld., som viser den totale formuen fratrukket gjeld, på snaut 2 millioner kroner i 2022. Dette tilsvarte en nominell økning på 6 prosent eller 116 000 kroner, fra året før. Gjennomsnittlig beregnet nettoformue var derimot på 3,8 millioner kroner. Siden en del husholdninger i toppen av fordelingen har svært store formuer, drar disse gjennomsnittet opp.
Størst formue blant eldre par
Oppbygging av formue og gjeld henger i stor grad sammen med husholdningstype og alder. Aleneboende har oftere mindre formue enn parhusholdninger, og eldre har som regel større formue og mindre gjeld enn yngre. I figur 1 ser vi at det er par uten hjemmeboende barn og der eldste person er 67 år og eldre som har høyest median beregnet nettoformue. I 2022 var nettoformuen på drøyt 5 millioner kroner for denne gruppen, noe som var en nominell økning på 6 prosent fra 2021.
Medianformuen økte blant nesten alle husholdningstypene fra 2021 til 2022, unntatt aleneboende under 30 år, der formuen holdt seg omtrent uendret. Også blant enslige foreldre med barn under 18 år var det svak vekst i medianformuen. Par med små barn (0-5 år) opplevde derimot en nominell vekst på 10 prosent i median beregnet nettoformue, tilsvarende 123 000 kroner.
SSBs inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger inneholder beregnede formues- og gjeldsposter for alle personer, som blir summert opp til husholdningsnivå. Husholdninger der hovedinntektstaker er student, er utelatt. Kilden for datagrunnlaget om formue og gjeld er skattemeldingen. Beregnet bruttoformue består av beregnet realkapital, herunder beregnet markedsverdi av primær- og sekundærbolig, som er basert på beregnet skatteverdi for boliger, og beregnet bruttofinanskapital, som omfatter bankinnskudd og den beregnede markedsverdien av aksjer og annen finansformue. Fratrukket for markedsverdien av gjeld, finner vi husholdningenes beregnede nettoformue. Dette inkluderer ikke beregninger av oppsparte pensjonsrettigheter, som utgjør en betydelig formue blant norske husholdninger. For mer informasjon om beregningene av de ulike formuespostene, se https://www.ssb.no/ifhus, Om statistikken, under fanen Definisjoner.
Mer enn 300 000 kroner mer i boligformue blant par med voksne barn
Det er Omfatter beregnede markedsverdier av primærboligen, sekundærboliger og næringseiendommer. For øvrige faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre er det skattemessige verdier som ligger til grunn. , som i stor grad består av egen bolig, som utgjør den største andelen av husholdningenes formue. I alt er det 7 av 10 husholdninger som eier en primærbolig. Utviklingen i formue henger nært sammen med utviklingen i boligmarkedet for de fleste husholdningstypene og forklarer dermed mesteparten av formuesveksten fra 2021 til 2022.
I 2022 økte realkapitalen til norske husholdninger i alt med 7,4 prosent, som var noe mindre enn i 2021 med fremdeles relativt høyt. Ser vi på median realkapital blant alle husholdninger var den på snaut 3,1 millioner kroner i 2021 og økte til 3,25 millioner kroner i 2022, en nominell vekst på 6 prosent eller 185 000 kroner.
Andelen som eier bolig, og hvor dyre boliger man eier, varierer derimot mye mellom ulike husholdningstyper. Mens par med store eller voksne barn hadde en median boligformue på rundt 5 millioner kroner i 2022, var medianen for unge aleneboende under 45 år og enslige forsørgere med små barn under 100 000 kroner. Det er nærmere 9 av 10 par med store eller voksne barn som eier primærbolig, men relativt få boligeiere blant aleneboende under 45 år eller enslige forsørgere med små barn; i underkant av 4 av 10. At sistnevnte gruppe i mindre grad eier bolig, er årsaken til at den samlede medianformuen endret seg lite fra 2021 til 2022 for disse husholdningene.
Som vi ser fra figur 2, var det par med store barn eller eldre par uten barn som opplevde den kraftigste veksten i boligformuen i 2022, målt i kroner – der medianverdien økte med 290 000 kroner. Aller størst økning var det blant par med barn over 18 år, der median realkapital økte med 326 000 kroner fra 2021 til 2022.
Figuren viser endringen i median realkapital, bankinnskudd og gjeld for ulike husholdningstyper mellom 2021 og 2022, i nominelle kroner. For gjeld viser tall på minus-siden at gjelden har gått ned fra 2021 til 2022, mens tall på pluss-siden viser at gjelden har økt. For realkapital og bankinnskudd viser negative tall fall i verdiene og positive tall økning i verdiene.
Par med små barn økte gjelda med 120 000 kroner
Mange norske husholdninger har også mye i gjeld. I 2022 var median gjeld for alle husholdninger på 860 000 kroner, omtrent på nivå med 2021. Det er unge par uten barn og par med barn under 18 år som har høyest median gjeld, på mellom 2,2 og 3,3 millioner kroner, mens aleneboende 67 år og eldre og par 67 år og eldre har lite gjeld, med en median under 150 000 kroner.
I figur 2 ser vi at det var særlig blant par med små barn at median gjeld økte, med rundt 120 000 kroner fra 2021 til 2022. Også blant par med barn mellom 6 og 17 år økte gjelden en del, med nesten 100 000 kroner. For begge disse husholdningstypene økte dermed median gjeld med nærmere 4 prosent. 2022 var også et år med økende priser og rentenivåer, og det ble dermed flere par med barn under 18 år som opplevde økt rentebelastning. For eksempel økte andelen med renteutgift mellom 10 og 15 prosent av samlet inntekt blant par med barn 0-5 år fra 6 til 15 prosent mellom 2021 og 2022. Aleneboende 45-66 år, eldre par uten barn og enslige forsørgere med store barn opplevde derimot en gjeldsnedgang fra 2021 til 2022, på mellom 10 000 og 15 000 kroner.
Mange tærte på bankinnskudd i 2022
Selv om norske husholdninger eier rundt 2 500 millioner kroner i aksjer, aksjesparekonto, verdipapirfond og andre verdipapirer, er ikke dette viktige formuesposter for husholdninger flest. Nesten alle husholdninger har derimot noe innskudd i banken, og i 2022 var median bankinnskudd på 215 000 kroner, omtrent 1 prosent mindre enn i 2021.
Det var særlig blant mange yngre husholdninger at bankinnskuddene falt fra 2021 til 2022. Blant par med små barn og unge par uten barn falt median bankinnskudd med 4-6 prosent. Enslige forsørgere med barn mellom 6 og 17 år opplevde en lignende nedgang, der median bankinnskudd falt fra 87 000 til 82 000 kroner. Enslige forsørgere med små barn har lavest median bankinnskudd av alle husholdningstyper, 41 000 kroner, og for disse var medianen nær uforandret fra 2021 til 2022.
Selv om mange opplevde at bankinnskuddene ble mindre fra 2021 til 2022, var median bankinnskudd for de fleste i 2022 fremdeles høyere eller omtrent på nivå med 2019. Under pandemiårene, særlig i 2020, var det mange som sparte opp relativt store bankinnskudd (se også Brynestad, Got, Oppedal, Pålsson og Vegsund, 2021), som det ser ut til at en del begynte å tære på i 2021 og ytterligere i 2022.
En del eldre husholdninger økte derimot sine bankinnskudd også i 2022, selv om veksten var mindre enn i årene før. Det er eldre par 67 år og over som har mest i banken, der median bankinnskudd i 2022 var på 816 000 kroner. Dette var 30 000 kroner mer enn året før. Også eldre aleneboende og par og enslige forsørgere med voksne barn økte sine bankinnskudd noe fra 2021 til 2022.
Fall i formuen på toppen av fordelingen
Selv om de fleste husholdninger har noe i formue, er det en liten gruppe husholdninger i toppen av fordelingen som har svært store formuer. I 2022 eide den tusendelen (0,1-prosenten) av husholdningene med høyest beregnet nettoformue 10,9 prosent av samlet beregnet nettoformue blant husholdningene. Denne gruppen besto av i alt 2 545 husholdninger, som alle hadde en beregnet nettoformue på minst 135 millioner kroner eller mer. Til forskjell fra husholdninger flest, er det formue i Beregnet markedsverdi av norske aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner og opsjoner, både registrert og ikke registrert i verdipapirsentralen ved utgangen av året. som er den desidert største formuesposten blant disse husholdningene, med en gjennomsnittlig verdi på nærmere 360 millioner kroner i 2022.
Andelen som topp 0,1-prosenten eide av totalformuen var likevel mindre enn i 2021, da denne gruppen eide 12 prosent av den samlede formuen. Dette skyldes at 2022, i motsetning til 2021, ikke var noe utpreget godt børsår, og mange av de mest formuende husholdningene opplevde en nedgang i sine verdier i aksjer og andre verdipapirer – som i snitt falt med 6 prosent.
Referanser:
Brynestad, E.I., S. C. W. Got, M. E. Oppedal, V. Pålsson og H. C. Vegsund (2021): Endret spareadferd under pandemien. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/finansregnskap/artikler/endret-spareadferd-under-pandemien
