Flere eldre enn yngre betaler formuesskatt

I denne artikkelen ser vi nærmere på skattetrykk for ulike aldersgrupper som er 62 år og over, fordelt etter ulike typer skatter. Med utgangspunkt i perioden 2010 til 2021 vil artikkelen også ta for seg hvordan beskatningen av eldre har utviklet seg i de ti årene som har gått siden pensjonsreformen i 2011 (regjeringen.no). Først oppsummerer vi utviklingen i inntekt blant eldre fra 2010 til 2021, og utviklingen i skattetrykk for ulike aldersgrupper. Deretter vil artikkelen gå inn på utviklingen i formue og formuesskattleggingen av eldre.

Sterk realinntektsvekst for eldre

Inntektsutviklingen for eldre har generelt vært god de siste ti årene, i tillegg til at mange eldre har bygget opp en relativt stor formue (Sandvik 2019; Hattrem 2022; Normann 2023). Samtidig vil det være naturlig at inntekten til personer 62 år og over faller etter hvert som de blir eldre og mange går over fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist.

Figur 1 viser inntektssammensetningen, bestående av yrkes- og kapitalinntekter og overføringer, for personer 62 år og over, etter ulike aldersgrupper, gitt i 2021-kroner. I 2010 hadde personer 62 år og over en gjennnomsnitlig inntekt etter skatt lik 311 000 kroner, mens den i 2021 hadde økt til 396 000 kroner. Dette gir en realvekst på 27 prosent, mens realinntektsveksten til den voksne befolkningen, ekskludert studenter, var på 18 prosent i samme periode. De eldres realinntektsvekst var særlig sterk de første fem årene, hvorpå realinntekten falt i 2016 på grunn av sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner. Inntektsveksten forble i ettertid på et relativt lavt nivå frem til 2021.  Realveksten i gjennomsnittlig inntekt etter skatt var betydelig større enn veksten i medianen, som tyder på at mye av inntektsveksten skjedde i toppen av fordelingen.

Den relativt store realinntektsveksten kan blant annet forklares av pensjonsreformen i 2011, som åpnet for muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis samtidig som man forblir yrkesaktiv, uten noen form for avkortning av pensjonsinntektene. Blant personer i aldersgruppen 62-66 år tok 20 prosent ut alderspensjon i 2012. Personer som kombinerte aldersperson og yrkesinntekt hadde en samlet inntekt som var 50 prosent høyere enn dem som ikke kombinerte alderspensjon og yrkesinntekt (Strøm, Romay, Melby 2014).

For 62-66 åringer økte gjennomsnittlig alderspensjon frem til 2016, men falt i årene etter. Som andel av samlet inntekt ser vi samme trend. Yrkesinntektene har derimot økt jevnt og trutt gjennom hele perioden, men unntak av fra 2015-2016. For denne aldersgruppen økte samlet inntekt med 46 prosent, hvorav yrkesinntektene sto for 22 prosent av realveksten, mens alderspensjon og kapitalinntekter sto for henholdsvis 12 og 14 prosent av veksten i samlet inntekt.

Retter vi fokuset mot forskjellene i inntektssammensetningen mellom de ulike aldersgruppene, ser vi at yrkesinntekter utgjør en stadig mindre andel av den samlede inntekten ettersom man blir eldre, mens andelen overføringer øker – naturlig nok. Yrkesinntekter går fra å utgjøre halvparten av den samlede inntekten til 62-66 åringer til rundt 11-12 prosent av den samlede inntekten til 67-79 åringer. For personer 80 år og eldre utgjør yrkesinntekter knappe 1 prosent. I overgangen til pensjon utgjør, ikke overraskende, alderspensjon en stadig større andel, mens andre overføringer som ikke relaterer til pensjon faller, mye på grunn av at øvre aldersgrense for uføretrygd er 67 år. Kapitalinntektenes andel av den samlede inntekten holder seg mer stabil med alder, og begynner først å falle fra 80-årsalderen.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 1 viser inntektssammsetningen, bestående av yrkes- og kapitalinntekter og overføringer, for personer 62 år og over, etter ulike aldersgrupper, gitt i 2021-kroner. I tillegg viser figuren gjennomsnittlig og median inntekt etter skatt. Figuren viser at inntektene er høyest for aldersgruppen 62-66 år og lavest for aldersgruppen 80 år og eldre. Når man går over til å bli pensjonist, gjerne i 67 årsalderen, faller yrkesinntektene, mens alderspensjon øker.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Pensjonsreformen ga skattelette til de med lav inntekt

Inntektsnivået og inntektssammensetningen til personer over 62 år bidrar til at skatteregningen til eldre ofte er litt forskjellig fra den som gjelder yngre aldersgrupper. Dette skyldes både at eldre ofte har lavere inntekt, men også fordi lønnsinntekt, pensjonsinntekt og noen overføringer beskattes ulikt.

Dagens skattesystem for pensjonsinntekt har vært relativt stabilt siden pensjonsreformen trådte i kraft i 2011. Her fikk vi fire endringer i forhold til skattesystemet for 2010 som påvirket skattelegging av eldre. Trygdeavgiften på pensjonsinntekt ble hevet fra 3 til 4,7 prosent, særfradraget for alder og mulighet til skattebegrensning for alderspensjonister ble fjernet og det ble innført et nytt skattefradrag for alderspensjon (Finansdepartementet 2010). Disse endringene gjorde at skatteregningen til personer over 62 år endret seg en del. Figur 2 viser hvordan endringene påvirket brutto skattekomponenter til personer i forskjellige inntektsdesiler fra 2010 til 2011, og hvordan de påvirket fastsatt skatt.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser gjennomsnittlige brutto skattekomponenter i søylefigurer fordelt etter inntektsdesiler for årgangene 2010 og 2011, og er gruppert slikt at de to søylene for en desil står ved siden av hverandre. Helt til høyre ser vi gjennomsnitt for totalt. Figuren viser at inntektsskatt utgjør den største delen av søylene for alle inntektsdesilene i begge år, og at trygdeavgift utgjør den nest største komponenten. I desil 10 ser vi også at toppskatt og formuesskatt er er ganske store komponenter. Skattefradrag og skattebegrensning er lagt til som negative verdier i figuren, og vi kan se at alle inntektsdesilene fikk mer i skattefradrag fra 2010 til 2011. I 2011 er det desilene 2 og 3 som har størst skattefradrag, men skattefradraget blir mindre i de øverste desilene. Utliknet skatt har også blitt lagt inn som punkter i figuren, og det er strukket en linje mellom punktene for de forskjellige desilene. Denne viser om det ble lavere eller høyere utliknet skatt for desilen i 2011 relativt til 2010. Linjen viser at de laveste 3 desilene betalte mindre skatt i 2011 i forhold til 2010, mens de øverste 3 desilene betalte mer. I total ser vi at gjennomsnittlig utliknet skatt vokste så vidt.

Kilde: Skatt for personer, Statistisk sentralbyrå

Den økte trygdeavgiftssatsen på pensjon og fjerningen av særfradraget for alder bidro til økning i henholdsvis brutto trygdeavgift og bruttoskatt fra alminnelig inntekt. Særfradraget for alder var et beløp per måned en var kvalifisert, og som man kunne trekke fra alminnelig inntekt før beregning av inntektsskatt til kommune- og fylkeskommune samt fellesavgiften. En person som var kvalifisert for særfradrag for alder i hele 2010, kunne trekke i fra omtrent 19 400 kroner i alminnelig inntekt. Fjerningen av dette særfradraget gjorde dermed at mer av inntekten til eldre ble lagt til grunn for beskatning.

På tross av økningen i bruttoskatt ser vi av figur 2 at den fastsatte skatten enten forble lik eller ble redusert for personer i desilene 1 til 6. Dette skyldes innføringen av et skattefradrag for alderspensjonister i 2011, som erstattet skattebegrensning for alderspensjon. Som vi ser, ledet denne endringen til en økning i gjennomsnittlig skattefradrag og skattebegrensning, og bidro til at de laveste inntektsdesilene fikk en betydelig mindre skatteregning på tross av økningene i bruttoskatten.

Figur 2 viser også at det er personer i desil 2 og 3 som har høyest gjennomsnittlig skattefradrag, og at skattefradraget blir gradvis mindre i de høyrere inntektsdesilene. Dette viser nedtrappingen i skattefradrag for alderspensjon. Selv om en del i de øverste desilene fikk dette skattefradraget i 2011, var ikke dette nok til å motvirke skatteskjerpelsene i trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt, i kombinasjon med økte inntekter.

Endringene i skattereglene virker også til å ha påvirket ektepar og enslige litt forskjellig. Skattebegrensingsreglene som gjaldt i 2010 ga et litt lavere bunnfradrag per person i et ektepar, enn for en enslig. Videre er ikke skattefradraget for alderspensjon avhengig av inntekten til ektefellen, eller formuen i husholdningen. Dette bidro til at gjennomsnittlig skattetrykk i parhusholdninger der hovedinntektstakeren var 62 år eller over, falt fra 20,3 prosent i 2010 til 19,5 prosent i 2011. For enslige økte gjennomsnittlig skattetrykket fra 17,2 til 17,6 prosent.

Lavere skattetrykk for de over 67 år

Samlet sett bidro pensjonsreformen til en lavere gjennomsnittlig skatteprosent for personer 62 år og over, men som vi skal se slo reformen ulikt ut for de ulike aldersgruppene. Figur 3 viser gjennomsnittlig fastsatt skatt som andel av samlet inntekt, eller skattetrykket, for personer i aldersgruppene 62-66, 67-79 og 80 år og over. Der ser vi at skattetrykket for alle gruppene falt fra 2010 til 2011, men fallet var mest markant for personer i aldersgruppene 67-79 år og 80 år og over fra 2010 til 2011. For gruppen 62-67 år er endringen en del mindre, som kan forklares av at det er en betydelig lavere andel i gruppen som mottar alderspensjon, så gruppen ble i mindre grad påvirket av pensjonsreformen.

I årene etter pensjonsreformen økte skattetrykket til alle aldersgruppene noe. Det er en sammensatt grunn til denne veksten. Deler av det skyldes inntektsvekst som fører til økt skattetrykk, og deler skyldes at inntektsfradrag og skattefradrag ikke ble justert opp like mye som inntektsveksten. På tross av økt skattetrykk opplevde eldre realvekst i inntekt etter skatt i perioden, som vist i figur 1.

For aldersgruppen 62-66 år ser vi et kraftig hopp i gjennomsnittlig skattetrykk fra 2014 til 2015. Noe av forklaringen på dette er uførereformen som ble innført i 2015, som medførte at utbetalingene fra uføretrygd økte, samtidig som uføretrygd ble beskattet som lønn. I aldersgruppen 62-66 år er så mange som 30,9 prosent helt eller delvis uføre, som betyr at denne aldersgruppen i særlig stor grad ble påvirket av økningen i trygdeavgiften fra 5,1 til 8,2 prosent. I tillegg kan vi se i Figur 1 at gruppen 62-66 år hadde en betydelig vekst i kapitalinntekter i 2015, som også bidro til en høyere skatteprosent.

I figur 3 ser vi et hopp i skattetrykket til alle aldersgruppene fra 2020 til 2021. Denne økningen var også drevet av en kraftig vekst i kapitalinntekter, hovedsakelig blant personer med høy formue, grunnet varslet en økning i beskatning i utbytte i 2022 (Kordahl og Abrahamsen 2022). Vi kan også se denne veksten i kapitalinntekter i Figur 1.

I tillegg til de overnevnte skatteendringene, ble toppskatten erstattet med trinnskatten i 2016, og skatteklasse 2 ble fjernet fra og med 2018. Videre har det vært andre endringer i oppjustering av eierinntekter, samt endring i verdsettelse av forskjellige formuesobjekter. Men det virker ikke som at noen av disse endringene hadde noen stor innvirkning på gjennomsnittlig skattetrykk for aldersgruppene 62 og over.

Jevnt over er gjennomsnittlig skattetrykk for personer 67 år og over betydelig lavere enn for yngre aldersgrupper. Deler av dette skyldes den lavere trygdeavgiftssatsen på pensjonsinntekt og det særskilte skattefradraget på alderspensjon, men det skyldes også at gjennomsnittsinntekten naturligvis er lavere blant personer 67 år og eldre. Da skattesystemet er progressivt vil grupper med lavere inntekt ha en lavere skattebyrde.

Særlig sterk vekst i finanskapitalen

For å undersøke utviklingen i beskatningen av eldre, skal vi også se på hvorvidt eldre havner i en formuesskattposisjon ved å kaste et blikk over eldres formueskomposisjon og -utvikling. Formue anses som regel som felles for personer i en husholdning. Dermed måler vi her formue på husholdningsnivå, snarere enn på personnivå, som vil si at vi ser på summen av husholdningsmedlemmenes formue og bruker hovedinntektstaker som utgangspunkt for analysen.

Figur 4 viser formueskomposisjonen og -utviklingen til husholdninger tilhørende ulike aldersgrupper fra 2010 til 2021, gitt i 2021-kroner. Nettoformuen består av realkapital, og da gjerne bolig, og finanskapital, som inkluderer blant annet bankinnskudd, fond, verdipapir og aksjer, fratrukket gjeld. I 2010 hadde husholdninger med hovedinntektstaker som var 62 år og over en gjennomsnittlig nettoformue på 3,3 millioner kroner, mens den i 2021 hadde økt til 5,4 millioner kroner. Dette tilsvarer en realvekst på hele 62 prosent. Veksten i nettoformuen var størst for de mellom 62 og 79 år.

Realkapital, som i hovedsak består av markedsverdien på ens primærbolig, utgjør størstedelen av den totale formuen. Stort sett øker verdien av både real- og finanskapital med alder – både på grunn av sparing og verdistigning. Fra 67-79 års alderen begynner verdien av formuesobjektene å falle. Det kan tyde på at eldre begynner å tære på formuen eller gir forskudd på arv ettersom de blir eldre. Tidligere studier har imidlertid vist at sparingen er høyest i aldersgruppen 55-64 år, og at spareraten forblir relativt høy blant personer 75 år og eldre (Halvorsen 2011). Nyere studier viser også at det normalt kun er de som er over 65 år som har positive nettofinansinvesteringer - det vil si differansen mellom finansinvesteringer og endringen i gjeld (Lindquist og Riiser 2023). Ifølge disse studiene vises det lite tegn til tæring av formue blant eldre, som blant annet kan skyldes ønsket om å etterlate seg arv, bygge opp en buffer til uforutsette kostnader eller at evnen til å bruke penger på konsum rett og slett faller. Den nedadgående trenden kan også skyldes at de eldste i utgangspunktet hadde med seg lavere formuer inn i alderdommen enn det de som er litt yngre har (Normann 2022).

Det er bruttofinanskapitalen som har økt mest de siste ti årene, med en realvekst på nesten 80 prosent, mens realkapitalen har økt med litt over 50 prosent. Den sterke veksten i finanskapital kan blant annet forklares av pandemien som medførte økt sparing, ettersom husholdningenes mulighet til å bruke penger var begrenset.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 4 viser formueskomposisjonen og -utviklingen til husholdninger tilhørende ulike aldersgrupper fra 2010 til 2021, gitt i 2021-kroner. Nettoformuen består av realkapital og finanskapital, fratrukket gjeld. Realkapital inkluderer blant annet primær- og sekundærbolig, mens finanskapital inkluderer bankinnskudd, fond, verdipapir aksjesparekonto mm. Blant husholdninger med hovedinntektstaker 62 år og eldre faller nettoformuen med økt alder.

• ¹Annen finanskapital omfatter kontanter, premiefond, individuell pensjonsavtale, gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser, andelseiers andel av boligselskapets annen formue og formue i utlandet. Annen realkapital omfatter beregnet markedsverdi av næringseiendom, skog og gårdsbruk og beregnet formuesverdi av eiendom, anlegg, eiendeler, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Eldre og formuende betaler formuesskatt

Vi ser videre på hvordan eldres stadig voksende formue har betydning for formuesskatten. Formuesskatt er en skatt som fastsettes på grunnlag av ens skattemessige nettoformue.

Figur 5 viser andelen av husholdninger i forskjellige aldersgrupper etter hovedinntektstakerens sin alder som betaler formuesskatt. Her kan vi se at det er klart høyest andel av husholdningene som betaler formuesskatt i aldersgruppene 62-66, 67-79 og 80 år og over. I 2021 var det henholdsvis 31, 34 og 33 prosent av husholdninger i disse gruppene som betalte formuesskatt. Som vi senere skal gå nærmere inn på, handler dette i stor grad om at eldre generelt har lite gjeld i kombinasjon med høy bruttoformue.

Videre ser vi av figur 5 en særlig stor nedgang i andelen som betaler formuesskatt blant eldre i perioden 2012-2016. Dette fallet skyldes i hovedsak en kraftig økning i innslagspunktet for formuesskatten. I 2012 var innslagspunktet 750 000 kroner for en enslig, mens i 2016 hadde innslagspunktet økt til 1,4 millioner kroner. Fra 2016 til 2021 økte innslagspunktet til 1,5 millioner kroner.

Ser vi videre på forskjellen i formueskomposisjonen til husholdninger 62 år og eldre som betaler formuesskatt og husholdninger som ikke betaler formuesskatt, gitt ved figur 6, finner vi store forskjeller. For førstnevnte lå gjennomsnittlig nettoformue i snitt på nesten 8,7 millioner kroner gjennom hele perioden, mens sistnevnte hadde en gjennomsnittlig nettoformue på 2,2 millioner kroner. Gjennomsnittlig innbetalt formuesskatt, illustrert ved høyresiden av y-aksen, var i overkant av 30 000 kroner, mens medianen lå i snitt på 11 000 kroner gjennom hele perioden. Sammensetningen av formue er også nokså ulik. For husholdninger som ikke betaler formuesskatt er over 80 prosent av bruttoformuen realkapital, mens formuen til husholdninger som betaler formuesskatt er mer variert, hvor litt over halvparten er realkapital og resten finanskapital. Et annet interessant moment er at gjelda til husholdninger som ikke betaler formuesskatt er større en gjelda til de som betaler formuesskatt. Sett i forhold til bruttoformuen har de som ikke betaler formuesskatt en betydelig større gjeldsbelastning. Dette kan ses i sammenheng med at skattereglene for formuesskatt medfører at å ha gjeld i kombinasjon med mesteparten av formue i primærbolig ofte forhindrer formuesskatteposisjon.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 6 viser forskjellen i formueskomposisjonen til husholdninger 62 år og eldre som betaler formuesskatt og husholdninger som ikke betaler formuesskatt. Husholdninger som betaler formuesskatt har en formue som er betydelig større enn formuen til husholdninger som ikke betaler formuesskatt. I tillegg er formuen til husholdninger som betaler formuesskatt mer variert, og de har mindre i gjeld enn husholdninger som ikke betaler formuesskatt.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Mye av gjelda er nedbetalt

Som vi har sett er det en relativt stor andel av husholdningene med hovedinntektstaker som er 62 år og over som betaler formueskatt. Vi ser videre på formueskomposisjonen til eldre, og hvorvidt eldre drar nytte av verdsettingsrabatten.

Generelt sett betales det en god del ned på gjelda ettersom man blir eldre, samtidig som gjeldsnivået til eldre har økt. Gjeldsgraden til personer 62 år og eldre, som refererer til gjeld som del av samlet inntekt, har økt fra å ligge på 80 prosent i 2010 til nærmere 100 prosent i 2021. Gjeldsgraden er, som forventet, høyest for personer mellom 62-66 år, på rett over 100 prosent, og lavest blant personer 80 år og eldre på rundt 50 prosent. Økt gjeldsnivå henger sammen med et generelt økt inntektsnivå, både i hele befolkningen og blant eldre, som muliggjør mer lån, samt økte boligpriser og en historisk god avkastning på boliginvesteringer som gir insentiver til ytterligere boliginvesteringer. I tillegg er det mulig at flere eldre benytter seg av muligheten til å ta opp såkalte rammelån med sikkerhet i boligen for å realisere høyere konsum.

Eldre har generelt lite gjeld, som betyr at selv relativt «beskjedne» bruttoformuer fører eldre inn i en formuesskatteposisjon. Videre er det flere som er 67 år og eldre som bor alene, sammenliknet med andelen aleneboende i befolkningen generelt. Dette gjelder i særlig grad for kvinner, som i snitt lever lenger enn sine gjennomgående noe eldre partnere (Utne 2019). Når man går over fra å være i et par til å være enslig mister man altså halvparten av sitt bunnfradrag, som betyr at flere havner i en posisjon hvor man må betale formuesskatt, til tross for at nettoformuen i seg selv ikke har økt.

Eldre investerer i aksjer … men plasserer mest i banken

Blant husholdninger med en hovedinntektstaker 62 år og eldre utgjorde finanskapital i snitt 33 prosent av bruttoformuen i 2010 og 37 prosent i 2021, hvor bankinnskudd utgjør mesteparten. Andelen bankinnskudd som andel av bruttoformuen øker med alderen, men har fått en noe mindre betydning i løpet av perioden. I 2010 utgjorde bankinnskudd rett under en femtedel av bruttoformuen til husholdninger 62 år og over, mens den i 2021 utgjorde 16 prosent. Andelen er fremdeles relativt stor blant de eldste. Bankinnskudd tildeles ikke verdsettelsesrabatt, og er dermed et relativt «dyrere» spareobjekt for husholdningene ettersom det skattes til sin fulle verdi.

Aksjer og aksjefond får verdsettingsrabatt i utregningen av formuesskatt, som har variert mellom 10 til 45 prosent i perioden 2017 til 2021. I tillegg kan man få utsatt skatt, som vil si at gevinster ikke blir skattlagt så lenge verdien holdes inne på kontoen. Innføringen av verdsettelsesrabatten på aksjer gjør at det blir et relativt billigere investeringsobjekt, på grunn av de skattemessige fordelene. Det er i tillegg tegn til at markedsverdien av unoterte aksjer undervurderes ettersom denne er vanskelig å fastsette (Andresen og Bø 2022).

Med utgangspunkt i formuessammensetningen fremstilt i figur 2, inngår aksjer både i fond, verdipapirer og aksjesparekonto. Filtrerer vi ut aksjer og aksjefond finner vi at disse utgjør litt over 6 prosent av bruttoformuen til husholdninger 62 år eller eldre i 2021 – en andel som har falt med to prosentpoeng siden 2010. Ser vi derimot på andelen i 2020 – før skatteytere ble motivert til å realisere eller reallokere porteføljen for å unngå en varslet økning i utbytteskatten – økte denne til litt over 10 prosent.

Sitter på verdifulle boliger

Den største verdsettelsesrabatten gis til primærboliger. Gjennom hele perioden har denne vært på 75 prosent, som betyr at man i beregningen av formuesskatt vil kun ta hensyn til 25 prosent av boligens markedsverdi. For sekundærboliger har rabatten falt over tid, fra 60 prosent til 10 prosent i løpet av perioden.

Som andel av den samlede bruttoformuen til husholdninger med hovedinntektstaker 62 år og eldre utgjør primær- og sekundærbolig i snitt rundt 60 prosent gjennom perioden – og er dermed en svært sentral del av eldres formue. Denne andelen har likevel falt noe de siste årene, noe som skyldes at veksten i husholdningenes finanskapital har vært litt sterkere enn veksten i boligverdier. Betydningen av husholdningenes sekundærbolig over tid er mindre entydig. For husholdningene som tilhører aldersgruppen 62-79 år har andelen enten forblitt det samme eller økt noe, mens den falt for de over 80 år. Samtidig viser det seg at antallet bosatte personer i aldersgruppen 67 år og over med minst ett eierforhold til sekundærboliger har økt med litt over 60 prosent fra 2010 til 2021 (Abrahamsen 2023).

Verdifulle boliger, i kombinasjon med lite gjeld og flere aleneboende, er trolig noe av årsaken til at flere eldre havner i en posisjon hvor de må betale formuesskatt. I tillegg er det fremdeles mange eldre som foretrekker å plassere deler av sin formue som bankinnskudd, antakelig av likviditetshensyn, som medfører potensiell tapt verdsettingsrabatt.

Referanser

Abrahamsen, Olav (2023). Sekundærboliger eies i økende grad av eldre og formuende. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/skatt-for-personer/statistikk/skatt-for-personer/artikler/sekundaerboliger-eies-i-okende-grad-av-eldre-og-formuende

Andresen, Martin Eckhoff og Bø, Erlend Eide (2022). Verdsetting av unoterte selskaper. Rapporter 2022/31, Statistisk sentralbryå. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/skatt-for-naeringsvirksomhet/artikler/verdsetting-av-unoterte-selskaper

Finansdepartementet (2010). Høringsnotat – endringer i reglenen for skattlegging av pensjonsinntekt. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Horing---forslag-til-endringer-i-reglene-for-skattlegging-av-pensjonsinntekt/id594377/?expand=horingsbrev

Halvorsen, Elin (2011). Norske husholdningers sparing. Økonomiske analyser, Årg. 30, nr. 3 (2011), 31-35. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/norske-husholdningers-sparing

Hattrem, Aurora (2022). Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/mindre-inntekter-men-storre-formue-for-pensjonistene

Kordahl, Emil og Abrahamsen, Olav (2022). Rekordstore utbytter i 2021 ga sterk vekst i skatteinntektene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/skatt-for-personer/statistikk/skatt-for-personer/artikler/rekordstore-utbytter-i-2021-ga-sterk-vekst-i-skatteinntektene

Lindquist, K.G. og Riiser, M.D. (2023). Husholdningenes finansielle sparing siden finanskrisen. Staff memo 18/2023. Norges Bank. Hentet fra https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Signerte-publikasjoner/Staff-Memo/20232/sm-18-2023--husholdningenes-finansielle-sparing-siden-finanskrisen/ 

Normann, Tor Morten (2022). Økt formue og boligformue blant eldre. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okt-formue-og-boligformue-blant-eldre

Sandvik, Lene (2019). Høy inntektsvekst for eldre. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/hoy-inntektsvekst-for-eldre

Skatteetaten (2023). Verdsettingsrabatt ved fastsetting av formue. Hentet 08.11.2023 fra https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/verdsettingsrabatt-ved-fastsetting-av-formue/

Strøm, F., Romay, C. og Melby, I. (2014).  Flere med jobb og alderspensjon. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-med-jobb-og-alderspensjon

Utne, Harald (2019). 1 av 3 eldre bor alene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-eldre-bor-alene