Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene

I denne artikkelen vil vi se på sammensetningen av, og utviklingen i, inntekt og formue blant personer i pensjonsalder. Dette gjøres ved at vi følger ett bestemt alderskull – alle født i 1944 – over en periode fra de er 67 år i 2011 til de er 75 år i 2019. Ettersom kohorten vi ser på allerede hadde nådd pensjonsalder i 2011, har denne gruppen ikke hatt mulighet til å kombinere tidlig uttak av alderspensjon med yrkesinntekt som pensjonsreformen fra 2011 åpnet for. Ved å følge en bestemt alderskohort, vil man kunne studere inntekts- og formuesutviklingen til de samme personene over tid, uten at demografiske endringer påvirker inntektsveksten. Slike demografiske forskjeller oppstår når yngre årskull har en annen sammensetning som påvirker inntekts- og formuesveksten, ved at for eksempel flere har høyere utdanning og bedre pensjonsgrunnlag, enn eldre årskull.

Vi vil også se hvordan inntekt og formue fordeler og utvikler seg for ulike grupper innad i alderskohorten ved å se på forskjeller mellom kvinner og menn, aleneboende og par, personer med ulik grad av uførhet, minstepensjonister og andre pensjonister, personer med og uten innvandrerbakgrunn og personer med ulik utdanningsbakgrunn. Med utgangspunkt i året 2010 – siste året før offisiell pensjonsalder - vil vi i tillegg se på ulike sosio-økonomiske kjennetegn, slik som yrkesaktivitet, inntektsnivå og uførhet, før påbegynt alderpensjon for kohorten. I løpet av 2011 forventer vi at relativt mange i kohorten er over i det vi kan kalle vanlig alderpensjon – altså at de har avsluttet yrkeskarrieren og tar ut alderspensjon. Samtidig vil alle uføre i denne gruppen gå over fra å være uføretrygdede til å bli alderspensjonister.

Utvalget består av 44 128 personer som tilhører kohorten født i 1944 og som var bosatt i landet ved utgangen av 2019. Det vil si at vi kun følger inntekts- og formuesutviklingen til de personene som var bosatt i Norge både i 2010 og i 2019. Alle tall er omregnet til faste 2019-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen.

Realinntektsnedgang i fem av syv år siden pensjonsreform

Median inntekt etter skattSamlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.Lukk korrigert for prisveksten ved hjelp av konsumprisindeksen forteller oss hvordan kjøpekraften er for personer som ligger midt i inntektsfordelingen for alderskullet. Den årlige realveksten i median inntekt etter skatt er stort sett fallende i perioden 2011 til 2019 for alderskullet født i 1944. I 2012 hadde imidlertid gruppa en realinntektsvekst på 3,8 prosent. Det er i løpet av 2011 at alderskullet går over i offisiell pensjonsalder. Den sterke realveksten i median inntekt etter skatt skyldes blant annet av at kohorten ikke umiddelbart tilpasser seg overgangen til pensjon, slik at økningen i utbetalt alderspensjon ikke samsvarer med nedgangen i yrkesinntekter. Siden formålet er å se på inntektene etter alderspensjonering vil vi derfor ta utgangspunkt i perioden fra 2012 til 2019. I denne perioden falt median realinntekt etter skatt med 7,2 prosent for dette alderskullet.

Vi finner den største nedgangen i 2016 tilsvarende 3,1 prosent. Det er imidlertid verdt å nevne at det var nedgang i realinntekten for alle husholdningstyper i denne perioden, også husholdningstyper uten eldre, grunnet sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner. Sammenlikner vi med inntekten til den voksne befolkningen som er 18 år og eldre finner vi store forskjeller i realveksten. Fra 2012 til 2019 vokste median realinntekt etter skatt for alle personer 18 år eller eldre med 2,9 prosent, som står i sterk kontrast til nedgangen på 7,2 prosent i alderskullets realinntekt i samme periode.

Pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011 resulterte i at alderspensjon under betaling nå skulle reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng. Formålet var å sikre et pensjonssystem for en fremtid med en økende andel eldre, hovedsakelig drevet av økt levealder og at de store etterkrigskullene har nådd pensjonsalder. Reformen medførte at pensjonister fikk svekket forhandlingskraft ved at de ikke lenger hadde muligheten til å forhandle om høyere pensjon med staten.

I perioden 2012-2019 har den årlige realveksten i median inntekt etter skatt stort sett vært negativ for alderspensjonistene. Til sammenligning har veksten i realinntekt for den voksne befolkning 18 år og eldre stort sett vært positiv. Så lenge pensjonistene i hovedsak lever av pensjon, vil avstanden mellom pensjonistenes og den voksne befolkning sin realinntekt etter skatt uansett øke som følge av underreguleringen, uavhengig av om realutviklingen er positiv eller negativ.

Nedgangen i median realinntekt etter skatt har vært lik 7,2 prosent og dermed lavere enn nedgangen i median samlet inntekt, som var lik 9,7 prosent i perioden 2012-2019. Bakgrunnen for dette er at skattesystemet beskatter lønnsinntekter hardere enn alderspensjon, med blant annet lavere trygdeavgift og skattefradrag på alderspensjon.

Alderspensjon tar over for yrkesinntekter

Hvilke inntekter som betyr mest, endres når en passerer pensjonsalderen. I 2011 utgjorde yrkesinntekterYrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.Lukk 29 prosent av samlet inntektYrkesinntekt, kapitalinntekt, skattepliktige og skattefrie overføringer mottatt i løpet av kalenderåret.Lukk for 1944-kullet. AlderspensjonAlderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret et minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull.Lukk og tjenestepensjonPensjon fra arbeidsgivere som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.Lukk utgjorde henholdsvis 28 og 15 prosent, mens privat og offentlig avtalefestet pensjonTidligpensjon for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor offentlig sektor. Omfatter også personer i privat sektor der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen.Lukk (AFP) utgjorde omtrent ti prosent av samlet inntekt. Ved fylte 67 år blir AFP automatisk regnet om til en ordinær alderspensjon, som forklarer hvorfor denne inntekten utgjør en relativt stor del av samlet inntekt kun i 2011.

Personer født i 1944 opplever naturlig nok et relativt stort fall i yrkesinntektene fra 2011 til 2012, da det er i 2011 alderskohorten når pensjonsalder på 67 år. Yrkesinntektene fortsetter, som forventet, å falle med økt alder, mens alderspensjonen og tjenestepensjon øker og utgjør mesteparten av den samlede inntekten. I 2015 falt gjennomsnittlig yrkesinntekter med 33,6 prosent for personer født 1944. Dette er en større realnedgang enn det vi finner i overgangsperioden fra 2011 til 2012. Yrkesinntekter er imidlertid fortsatt en betydelig del av den samlede inntekten, selv etter nådd pensjonsalder. I 2012 hadde litt under halvparten av alderskohorten fortsatt positive yrkesinntekter. I 2019 lå dette tallet på 20 prosent. Ser vi derimot på antall yrkestilknyttede, som vil si at man har yrkesinntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp, finner vi at 16 prosent av 1944-kullet er yrkestilknyttet i 2012, mens i 2019 har andelen falt til knappe tre prosent.

I 2019, når kohorten er 75 år, utgjør alderspensjon 69 prosent av samlet inntekt, tjenestepensjon utgjør 18 prosent og mens yrkesinntekter utgjør fem prosent.

Eldre har også andre inntektskilder enn yrkesinntekt og pensjon, slik som kapitalinntekterKapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.Lukk og, om enn i betydelig mindre grad, andre overføringerSkattepliktige og skattefrie overføring, fratrukket tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og pensjon fra folketrygden.Lukk. Jevnt over utgjør gjennomsnittlige kapitalinntekter ni prosent av samlet inntekt over hele perioden, foruten i 2015 hvor de utgjorde 12 prosent av samlet inntekt. Året etter, i 2016, falt denne andelen tilbake til åtte prosent. Økningen i 2015 kan forklares med at det i 2016 ble innført høyere skatt på utbytte, som medførte økt uttak av utbytte året før.

Andre overføringer omfatter summen av overføringer som ikke inkluderer pensjon. I 2012 falt denne inntekten med 91 prosent, og utgjorde i 2019 en prosent av samlet inntekt. Bakgrunnen for dette er at uførepensjon innlemmes i alderspensjonen ved og etter fylte 67 år.

Fallende inntektsulikhet

For å kunne si noe om fordeling av inntekt, kan det være nyttig å se på indikatoren gjennomsnitt over median. Dess høyere gjennomsnittet er i forhold til medianen, dess større ulikhet. Fordelingsmålet indikerer at det er liten grad av ulikhet i samlet inntekt innad i alderskullet, samt at ulikheten blir mindre over perioden vi ser på. Når vi deler gjennomsnitt over median for samlet inntekt får vi tallet 1,24 i 2012, som indikerer relativt liten ulikhet. Indikatoren fortsetter å falle til 1,15 i 2019. For inntekt etter skatt, er tallet gjennomsnitt over median enda lavere, som indikerer at skatt har en viss utjevnende effekt på inntekt.

Kapitalinntekter viser derimot en betydelig mer ujevn fordeling. Jevnt over er gjennomsnittlig kapitalinntekter 11 ganger større enn median kapitalinntekter over perioden vi ser på. Dette betyr at kapitalinntekter er svært skjevt fordelt og at noen få eier betraktelig mer enn resten.

Gjennomsnitt over median tyder på at alderspensjonen fra folketrygden er jevnt fordelt, med et tall på 1,0 over hele perioden. Tjenestepensjonen, som fordrer arbeidsforhold, er noe mer ujevnt fordelt, med et fordelingsmål på 1,4. Dette følger i stor grad som en konsekvens av pensjonssystemet, som tilbyr lavere trygdeavgift og skattefradrag på alderspensjon som medfører at lønnsinntekter beskattes hardere enn alderspensjon. Andre omfordelende elementer inkluderer garantipensjon, som forsikrer at personer med liten eller ingen opptjening er sikret en garantipensjon, og opptjeningstaket, som angir en øvre grense for årlig inntekt som gir pensjonsopptjening i folketrygden.

Utviklingen i median inntekt etter skatt, fordelt etter inntektskvartiler, viser igjen tegn til fallende inntektsulikhet. Det er i særlig grad den øverste kvartil, altså den fjerdedelen men størst inntekt etter skatt, som opplever det største fallet i median realinntekt etter skatt tilsvarende 21,7 prosent fra 2012 til 2019. Tilsvarende lå realveksten til nederste kvartil på 1,7 prosent. Fjerde kvartil taper mest på å bli pensjonist, relativt sett.

Til slutt kan det være nyttig å se på Gini-koeffisientenSummarisk mål mellom 0 og 1. Verdien 0 indikerer at alle har lik inntekt, verdien 1 at all inntekt havner hos én person.Lukk, som i løpet av hele perioden falt fra 0,27 til 0,22. Også her finner vi at ulikhet i inntekt etter skatt innad i alderskullet har falt.

Kvinners inntekt utgjør 70 prosent av menns inntekt

Vi finner store forskjeller i samlet inntekt blant kvinner og menn. Med utgangspunkt i årene 2012-2019 har kvinner i snitt en median samlet inntekt som tilsvarer 72 prosent av menns samlede inntekt. Med et progressivt skattesystem utjevnes disse forskjellene noe, slik at kvinners andel tilsvarer 78 prosent av menns inntekt etter skatt. Relativt lavere inntekt blant kvinner kan blant annet forklares av at kvinnene tilhørte en generasjon der det fremdeles ikke var like vanlig for kvinner som for menn å ha inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet. I 2010, før 1944-kullet nådde offisiell pensjonsalder, hadde 49 prosent av kvinner positive yrkesinntekter. Tilsvarende for menn var 63 prosent. En konsekvens av dette, som vi vil se senere, er at mange kvinner ender opp med å motta minste pensjonsnivå. En annen konsekvens er at omtrent en prosent av kvinnene i kullet for første gang mottar fast inntekt etter overgangen til alderspensjon. Dette kan bidra til å forklare ulik inntektsutvikling mellom kvinner og menn.

Menn hadde stort sett en negativ realinntektsutvikling, som resulterte i en nedgang på 10,1 prosent i median inntekt etter skatt fra 2012 til 2019. Kvinners realinntekt falt med 3,8 prosent i samme periode. Størst nedgang, for både kvinner og menn, finner vi i 2016, grunnet en generell sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner.

I 2019 hadde to av ti fortsatt positive yrkesinntekter, hvor menn utgjorde litt over 60 prosent av disse. Yrkesinntektene fases gradvis ut, som betyr at det blir stadig færre i årskullet som er yrkesaktive. Det gradvise bortfallet av yrkesinntekter – uten at dette blir fullt ut kompensert gjennom økt alderspensjon – bidrar til å forsterke den negative utviklingen i realinntektene som vi så tidligere. Det er derfor viktig å understreke at underreguleringen av pensjon ikke er den eneste forklaringen på nedgangen i alderspensjonistenes realinntekt i perioden 2012-2019.

Totalt sett har menn høyere alderspensjon enn kvinner, men realøkningen har vært størst hos sistnevnte. I tillegg opplevde kvinner en økning i tjenestepensjonen lik fem prosent, mens menn opplevde en nedgang på fem prosent. Begge kjønn opplevde en nedgang i kapitalinntektene, men i større grad for menn hvor nedgangen tilsvarte 19 prosent, mot seks prosent for kvinner.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser gjennomsnittlig inntektsregnskap og utvikling i median inntekt etter skatt for menn og kvinner født i 1944, fordelt etter kjønn. 2011-2019. Faste kroner

I tidsperioden 2011-2012, som regnes som overgangsfasen fra yrkesaktiv- til pensjonsalder, opplevde begge kjønn sterk realvekst i median inntekt etter skatt. Dette skyldes i stor grad at kohorten ikke umiddelbart tilpasser seg «pensjonstilværelsen», slik at økningen i utbetalt alderspensjon ikke samsvarer med nedgangen i yrkesinntekter.

Overgangen til pensjon har ført til at kjønnsforskjellene i median inntekt etter skatt ble redusert. Det må likevel påpekes at 70 prosent av 1944-kullet var gift ved inngangen til 2011, og at en stor del av populasjonen dermed inngikk i et økonomisk fellesskap med partner, hvor inntekter og utgifter deles. Det kan også være litt tilfeldig hvem av ektefellene som står registrert med felles kapitalinntekter, gjeldsrenter, formue og gjeld ved skatteligningen. Selv om inntektsstatistikken gir en relativt god indikasjon på hvordan de økonomiske ressursene er fordelt mellom kjønnene, kan det likevel være interessant å undersøke hvordan inntekt og formue er fordelt mellom kjønnene på husholdningsnivå. Med utgangspunkt i perioden fra 2012-2019 finner vi at kvinner i snitt har en median inntekt etter skatt per forbruksenhetInntekt etter skatt per forbruksenhet er lik summen av husholdningens inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3.Lukk som tilsvarer 91 prosent av menns. Dermed minskes forskjellene i inntekt etter skatt når vi ser på husholdningsnivå og justerer for antall forbruksenheter i husholdningen.

Liten nedgang i inntekt etter skatt blant tidligere uføre

Personer som av helsemessige årsaker har nedsatt inntektsevne kan ha rett til uføretrygd fra folketrygden som varer frem til pensjonsalder ved fylte 67 år. I den voksne befolkning finner man størst andel uføretrygdede blant det eldste segmentet i befolkningen som er de som er 62-67 år. Basert på status i 2010 består 1944-kullet av 30 prosent uføre, der kvinner utgjør 60 prosent av denne gruppen, og 5 prosent delvis uføre.

I overgangsperioden fra 2011-2012 befinner de tidligere uføre og delvis uføre født 1944 seg i en situasjon der de både mottar uføretrygd og alderspensjon. Bakgrunnen for dette er fordi uføretrygd mottas frem til fylte 67 år og alderspensjon etter fylte 67 år. Økningen i alderspensjon var større enn reduksjonen i uføretrygd, som resulterte i en realinntektsvekst på 3,4 prosent for tidligere uføre og tre prosent for delvis uføre i 2012. Ettersom alderspensjon holder seg relativt stabilt, resulterte dette i at inntektsnivået til tidligere uføre i snitt var 10 000 kr større for hele perioden enn det inntekten var i 2011, da inntekt hovedsakelig var basert på uføretrygd. For delvis uføre, medførte overgangen til alderspensjon en inntekt som i snitt var 44 000 kr større enn inntekten i 2011 for hele perioden, når vi kun ser på pensjon og overføringer i form av uføretrygd.

Blant de tidligere uføre finner vi at median inntekt etter skatt ligger relativt stabilt på omkring 270 000 kr for hele perioden. Personer som var delvis uføre og ikke-uføre opplever derimot en jevn nedgang i median inntekt etter skatt fra 2012 til 2019. Dette har nok sammenheng med at denne gruppen har betydelig større yrkesinntekter enn de som mottok full uføretrygd, slik at når yrkesinntektene faller med økt alder gir dette større nedgang i inntekt etter skatt. For de som mottok full uføretrygd før fylte 67 år, er det derimot snakk om små endringer når uføretrygden ble erstattet med alderspensjon. Overgangen til pensjonsalder har dermed en markant utjevnende effekt på inntekten.

Ingen tegn til inntektsutjevning når vi ser på landbakgrunn

Når det gjelder landbakgrunn, er det svært få i 1944-kohorten som har opprinnelse utenfor Norge. Fem prosent har landbakgrunn fra EU/EØS, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand, mens kun to prosent har landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS/Sveits og Oseania utenom Australia og New Zealand. Samlet inntekt følger i stor grad den samme utviklingen blant personer født 1944, uavhengig av landbakgrunn. I tillegg utgjør både kapital- og yrkesinntekter og alders- og tjenestepensjon jevnt over bortimot lik andel av samlet inntekt uavhengig av landbakgrunn.

Gruppen som skiller seg mest ut her, er personer fra Afrika, Asia etc. Jevnt over utgjør andre overføringer 12 prosent av samlet inntekt for denne gruppen, mens for personer fra Norge og EU/EØS etc. ligger denne andelen på hhv. fire og to prosent.

Det er store variasjoner i kapitalinntektene til personer med landbakgrunn utenfor Norge som i hovedsak skyldes endringer blant noen få personer som befinner seg i det øverste inntektssegmentet. Utvalget er imidlertid svært liten, slik at store endringer i kapitalinntektene til noen få personer kan påvirke nivået til hele gruppen.

Alle opplevde en realnedgang i median inntekt etter skatt fra 2012 til 2019. Det er ingen tegn til utjevning av inntekt mellom gruppene. Personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. hadde en nedgang i median inntekt på 7,7 prosent, mens personer med landbakgrunn fra Norge og EU/EØS etc. hadde en nedgang på henholdsvis 7,3 og 5,9 prosent. De med de minste inntektene opplevde størst nedgang, mens de som i utgangspunktet hadde de største inntektene opplevde et lavere realinntektsfall. Dette skyldes i stor grad pensjonsrettigheter. De som hadde lave inntekter før pensjonering, har mindre opptjening av både alders- og tjenestepensjon enn de som tjente relativt mer før pensjonering. I tillegg har kortere botid også en innvirkning på opptjening av pensjon.

Alderpensjon utgjør 8 av 10 kroner for personer med grunnutdanning

Realutviklingen i median inntekt etter skatt fra 2012 til 2019 er negativ for alle utdanningsgrupper tilhørende 1944-kullet, men størst for dem med lang utdanning. For personer med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning falt median inntekt etter skatt med 3,8 prosent. Realnedgangen i inntekt etter skatt for personer med videregående utdanning var lik 7,1 prosent, mens for universitet- eller høyskoleutdannede personer var nedgangen på 9,1 prosent. Den største realinntektsnedgangen finner igjen sted i 2016. Unntaket er for personer med universitet- eller høyskoleutdanning, som opplevde størst nedgang i 2015.

Forskjellene i inntekt etter skatt utjevnes noe utover perioden, ettersom de gruppene som i utgangspunktet har høyest inntekt opplever størst realnedgang, mens gruppen med lavest inntekt opplever minst realnedgang i median inntekt etter skatt.

Det er særlig andelen av alderspensjon som varierer mellom utdanningsgruppene i 1944-kullet. I 2019 utgjorde alderspensjon 81 prosent av inntekten til personer med grunnutdanning, 72 prosent for personer med videregående utdanning og 49 prosent for personer med høyere utdanning. Mens personer med høyskole- eller universitetsutdanning har lavere innslag av alderspensjon, kompenseres dette med relativt høyere andeler tjenestepensjon. Denne gruppen har i tillegg større innslag av kapital- og yrkesinntekter i den samlede inntekten.

Før overgang til alderspensjon, utgjorde andre overføringer (som for eksempel uføretrygd) en relativt stor andel av samlet inntekt for personer med grunnutdanning, lik 23 prosent. Dette skyldes at personer som har grunnutdanning som høyeste fullførte utdanning er overrepresentert blant uføre og delvis uføre.

Betydelig høyere inntekt blant gifte enn blant enslige

I likhet med befolkningen generelt, er husholdningssammensetning av betydning når vi ser på økonomisk vanskeligstilte. I motsetning til eldre aleneboende, har eldre i parforhold to som kan bidra med husholdningsinntekt, i tillegg til at de kan dra fordel av stordriftsfordeler ved å være to om faste utgifter. Når vi ser på eldres økonomi, har det også betydning hvilke pensjonsrettigheter man har opparbeidet seg. For å kunne sammenligne økonomisk velferd blant enslige med personer i parforhold benytter vi igjen inntektsbegrepet inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Syv av ti i 1944-kohorten var i 2010 gift, mens to av ti bodde alene. I hele perioden vi ser på, fra 2012 til 2019, har de som bodde sammen med sin ektefelle en høyere median husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet. I 2012, året da de aller fleste har gått av med pensjon, hadde de som var gift litt over 100 000 kroner mer i median husholdningsinntekt justert etter antall forbruksenheter, sammenliknet med jevngamle som bodde alene. Både aleneboende og gifte har i perioden opplevd en realinntektsnedgang, men nedgangen har vært sterkere blant gifte enn blant enslige. Gifte har fra 2012 til 2019 fått redusert sin median husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet med 9,3 prosent, mens enslige har opplevd et fall i median inntekt på 6,3 prosent. Over perioden har dermed den disponible inntekten for aleneboende nærmet seg inntekten for parhusholdningene, og i 2019 har gifte en median inntekt etter skatt per forbruksenhet vel 80 000 kroner mer enn enslige.

Aleneboende minstepensjonister havner under lavinntektsgrensen

Minste pensjonsnivå er en garantert minste alderspensjon fra folketrygden som er ment å sikre et minstenivå av ytelser for dem som har lite opptjening. I tillegg til å motta betydelig lave ytelser, har personer som regnes som minstepensjonister også få og lave øvrige inntekter. Det er særlig aleneboende minstepensjonister som trekkes frem som en sårbar gruppe og som ofte faller under lavinntektsgrensenÅrlig lavinntektsgrense beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet.Lukk. I 2011, ved overgangen til pensjonsalder, utgjorde denne gruppen knappe tre prosent, hvor fire av fem var kvinner, mens minstepensjonister som bor med andre utgjorde 11 prosent av 1944-kullet.

Ettersom størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstatus og partners inntekt og pensjonsnivå, vil median inntekt etter skatt per forbruksenhet være et bedre mål på hvilke økonomiske ressurser de har tilgang på.

Sammenlikner vi realinntekt etter skatt per forbruksenhet til de aleneboende minstepensjonistene med lavinntektsgrensen, som vi setter lik 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet, finner vi at medianinntekten for denne gruppen ligger rett over grensen i 2012. Etter 2012 havner denne gruppen under lavinntektsgrensen. Realveksten i lavinntektsgrensen var stort sett positiv, med unntak av et fall i 2016. For de aleneboende minstepensjonistene var realveksten i median inntekt etter skatt negativ for hele perioden. Som følge av den svake inntektsutviklingen til denne gruppen, øker avstanden mellom grensen for lavinntekt og inntekten til de aleneboende minstepensjonistene. I 2012 befant 47 prosent av de aleneboende pensjonistene seg under lavinntektsgrensen. I 2019 økte denne andelen til 64 prosent.

I snitt har aleneboende minstepensjonister en median inntekt etter skatt per forbruksenhet på rett under 230 000 2019-kroner for hele perioden. Minstepensjonister som bodde sammen med andre hadde i snitt en median samlet inntekt per forbruksenhet på rett under 330 000 kroner – altså omkring 100 000 kr mer enn aleneboende minstepensjonister. Dette viser at, til tross for de betydelig lave ytelsene knyttet til minste pensjonsnivå, har det stor økonomisk betydning av å være en del av en husholdning fremfor å bo alene.

Realveksten i median inntekt etter skatt per forbruksenhet har, fra 2012-2019, vært negativ for alle pensjonister som mottar minste pensjonsnivå og tilhører 1944-kullet. Dette til tross for økningen i minste pensjonsnivå for enslige i 2016 og 2017, og opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 0,85 G til 0,90 G fra 2016.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser realvekst i median inntekt etter skatt for personer født i 1944, fordelt etter grupper. 2012-2019

• ¹Rettet 28.02.2022

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Pensjonister er en gruppe med høy formue

I motsetning til inntektsutviklingen, finner vi at formuesnivået øker med økt alder. Jevnt over ligger alderskohortens gjennomsnittlige beregnet bruttoformueOmfatter summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapitalLukk på litt over tre millioner kroner for hele perioden. Gjennomsnittlig beregnet realkapitalBeregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.Lukk, som i all hovedsak består av boligformue, utgjør 68 prosent, eller to millioner kroner, og dermed den største delen av alderskohortens bruttoformue. Den resterende bruttoformuen består av beregnet bruttofinanskapitalOmfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.Lukk, som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirerBeregnet omsetningsverdi av norske aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner og opsjoner, både registrert og ikke registrert i verdipapirsentralen ved utgangen av året.Lukk. Med en gjeld på rundt 390 000 kroner i snitt, ligger gjennomsnittlig beregnet nettoformuenOmfatter beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.Lukk for hele perioden på 2,8 millioner kroner.

Det er store forskjeller i formuesnivå når vi sammenlikner pensjonistene og befolkningen ellers. I likhet med tidligere analyser finner vi at den voksne befolkning som er 18 år og over har i gjennomsnitt i overkant av 2,6 millioner kroner i beregnet bruttoformue i 2019. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig bruttoformue i 2019 for alderskohorten, har den voksne befolkning rett under 800 000 kr mindre enn 1944-alderskohorten.

Sammensetningen av formue er svært ulik, når en sammenligner 1944-kullet med resten av den voksne befolkningen. Det er særlig størrelsen på gjelda som skiller de to gruppene. Den voksne befolkning har i snitt en gjeld på 890 000 kroner, altså omtrent 2,3 ganger så stor gjeld sammenliknet med 1944-kullet. Dette påvirker igjen størrelsen på nettoformuen, der gjeld trekkes fra. Gjennomsnittlig nettoformue for den voksne befolkningen var i 2019 på 1,7 millioner kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig nettoformue for kullet født i 1944 på 3 millioner kroner – 1,8 ganger større nettoformue enn den voksne befolkningen. Siden formuen opparbeides over lang tid, er det som forventet at pensjonister er en gruppe med stor formue.

Fra 2012 til 2019 vokste median beregnet bruttoformue med 13 prosent for det årskullet vi ser på. Både median real- og finanskapital har vært voksende, med en realvekst på hhv. 12 og 20 prosent for hele perioden. Det ser dermed ut som at – på tross av den negative inntektsutviklingen - så har ikke alderspensjonistene tilsynelatende begynt å tære på formuen for å kompensere for reduserte inntekter. Selv etter overgangen til alderspensjon, ser det ut til at det skjer en betydelig formuesoppbygging.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser realutvikling i median inntekt etter skatt og median beregnet bruttoformue for personer født i 1944. 2011-2019. Faste kroner

Den største realveksten i bruttoformuen finner sted i 2015 og i 2017, grunnet sterk vekst i realkapitalen, som omfatter boliger og annen fast eiendom. I samme periode økte bruttoformuen mer enn gjelda, som førte til at også nettoformuen ble større. Det er kun i 2018 vi finner at veksten i bruttoformuen var svakere enn gjeldsveksten, som medførte at realveksten i beregnet nettoformue var svakt negativ dette året.

Menn har i snitt 1 million mer i bruttoformue enn kvinner

Betydningen av ekstremobservasjoner er særlig stor når en ser på formue i mindre grupper av befolkningen slik vi gjør her. Medianverdiene for de ulike formueskomponentene vil i større grad få frem hvor mye formue den «typiske» mannen (eller kvinnen) i gata eier.

Ved måling av finans- og realformue og gjeld tas det utgangspunkt i den enkeltes skattemelding. Når man måler dette på personnivå, må det imidlertid tas hensyn til at det som registreres på skattemeldingen kan avvike fra det som er den den reelle fordelingen, ettersom formue stort sett anses som felles for personer som bor i samme husholdning – typisk ektefeller med felleseie. Hovedparten av de som tilhører 1944-kullet er for eksempel gift, og i slike tilfeller vil store formuesobjekter som boliger og bankinnskudd være felleseie, selv om de ofte er registeret bare på den ene ektefellen, som regel mannen. Betraktes formuen blant ektefeller som felleseie, vil kvinnene i de fleste tilfeller ha betydelig større nettoformue enn menn (Epland, 2021). I årskullet vi ser på finner vi at kvinner går fra å eie 63 prosent av menns bruttoformue på personnivå, til en bruttoformue som tilsvarer 91 prosent av menns bruttoformue på husholdningsnivå.

Den årlige realveksten i brutto- og nettoformuen for menn var stort sett positiv, og kun negativ i to av syv perioder, i 2014 og 2018, som følge av nedgang i realkapitalen. Menn opplevde også en nedgang i finanskapital i 2015 og 2016, men siden finanskapitalen utgjør en betydelig mindre del av formuen enn det boligformuen gjør, påvirker dette i mindre grad realveksten i bruttoformuen.

Både median brutto- og nettoformue er voksende for kvinner. I snitt lå kvinners median bruttoformue på 1,8 millioner kroner for hele perioden, mens det tilsvarende tallet for menn var 2,8 millioner kroner. Veksten i bruttoformuen gikk imidlertid i kvinners favør. Fra 2012 til 2019 var realveksten i kvinners median bruttoformue på 33 prosent, mens for menn lå dette tallet på tre prosent.

Ser vi nærmere på de ulike formueskomponentene finner vi igjen betydelige forskjeller mellom kvinner og menns formuesutvikling. Realveksten i median finanskapital var tre ganger større for kvinner enn for menn. Likevel er menn registrert med større finanskapital i 2019, enn kvinner. Kvinnene i 1944-kullet er gjennomgående registrert med lite gjeld på sine skattemeldinger. Menn har derimot langt større gjeld, men befinner seg i en alder der mange betaler ned på gjelda, slik at gjeldsnivået gradvis nærmer seg kvinners.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figuren viser gjennomsnittlig formuesregnskap og utvikling i median beregnet bruttoformue og gjennomsnittlig beregnet bruttoformue for personer født i 1944, fordelt etter kjønn. 2011-2019. Faste kroner

• ¹Rettet 28.02.2022

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikken, Statistisk sentralbyrå

Personer med liten formue har det meste av formuen i boligen

Personer som tidligere mottok full uføretrygd hadde jevnt over en median bruttoformue på 1,8 millioner kroner for hele perioden. Dette tilsvarer 86 prosent av bruttoformuen til personer som tidligere mottok delvis uføretrygd og 66 prosent av bruttoformuen til personer som ikke mottok uføretrygd før offisiell pensjonsalder.

Andelen finans- og realkapital er relativt lik uavhengig av grad av uførhet. For personer som mottok full uføretrygd før alderspensjonering utgjør realkapital en større andel av beregnet bruttoformue sammenliknet med personer som ikke mottok noe uføretrygd før alderspensjonering. Sistnevnte gruppe har dermed en noe jevnere fordeling av formue, mens tidligere uføretrygdede har hovedparten formuen plassert i egen bolig.

Realveksten i median bruttoformue fra 2012 til 2019 har vært relativt lik for alle. Både tidligere uføre og delvis uføre hadde en vekst på 16 prosent, mens personer som tidligere ikke mottok uføretrygd hadde en oppgang på 11 prosent. Sistnevnte gruppe opplevde en nedgang i realveksten i bruttoformuen i 2018 grunnet negativ realvekst i realkapitalen samme år. Tidligere delvis uføre opplevde en nedgang i finanskapitalen samme periode, men dette ga ikke utslag i negativ realvekst i bruttoformuen. Personer som tidligere mottok full uføretrygd opplevde i mindre grad svingninger i finanskapitalen. Bakgrunnen for dette er at tidligere uføre i større grad har en finansformue hovedsakelig bestående av bankinnskudd, fremfor aksjer og verdipapirer, som i mindre grad påvirkes av børssvingninger. Gjelden til alderspensjonistene ligger generelt på et lavt nivå, og særlig for personer som tidligere mottok full eller delvis uføretrygd.

Store forskjeller i formue mellom innvandrergrupper

Som nevnt er det svært få i alderskullet som har opprinnelse utenfor Norge. Jevnt over ligger median bruttoformue blant personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. på litt over 700 000 kr for hele perioden. Forskjellene er store når vi sammenlikner med nivået på bruttoformuen til personer med landbakgrunn fra EU/EØS etc. og Norge, der medianverdiene ligger på henholdsvis 2,5 og 2,4 millioner kroner. Førstnevnte gruppe har dermed en median bruttoformue som kun tilsvarer 30 prosent av bruttoformuen til de sistnevnte gruppene. Personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. har imidlertid hatt en betraktelig større realvekst i median bruttoformue, på 35 prosent fra 2012 til 2019, mens tilsvarende vekst i resten av alderskullet lå på rundt 14 prosent.

Realkapital utgjør en andel på nesten 80 prosent av gjennomsnittlig bruttoformue for personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. Mesteparten av realkapitalen eies av personer som tilhører øverste inntektskvartil. Personer fra Afrika, Asia etc. som tilhører nederste kvartil har en gjennomsnittlig beregnet realkapital som tilsvarer kun 19 prosent av realkapitalen som eies av øverste kvartil. I tillegg finner vi at kun to av fem personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. eier en primærbolig. Til sammenlikning eier tre av fem personer med landbakgrunn fra Norge eller fra EU/EØS etc. en primærbolig.

Personer med landbakgrunn fra EU/EØS etc. har en større gjeld enn det personer med landbakgrunn fra Norge. Denne differansen reduseres gradvis ettersom det betales mer ned på gjelden utover perioden. Personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. har et ubetydelig lavt gjeldsnivå som nesten tilsvarer null.

Ulik utdanningsbakgrunn gir store forskjeller i gjeldsnivå

Med utgangspunkt i høyeste fullførte utdanning blant personer født 1944, finner vi at universitet- eller høyskoleutdannede personer har en betydelig større median bruttoformue enn personer med lavere utdanning. Mellom 2012 og 2019 lå denne i snitt på 3,4 millioner kroner, mens personer med videregående utdanning hadde en median bruttoformue på 2,3 millioner kroner. Nederst finner vi personer med grunnutdanning med en median bruttoformue på 1,6 millioner kroner. Det er ingen tegn til at personer med ulik utdanningsbakgrunn begynner å tære på formuen for å finansiere et høyere forbruk i løpet av denne tidsperioden.

Realveksten i median bruttoformue lå på 23 prosent fra 2012 til 2019 for personer med grunnskoleutdanning, som var omtrent dobbelt så høy som realveksten til personer i de resterende utdanningsbakgrunnene. Igjen finner vi at gruppen som har størst bruttoformue, altså de med høyere utdanning, også har en jevnere fordeling av real- og finanskapital, mens gruppa med lavest formue, dvs. personer med grunnutdanning, har en høyere andel av realkapital, som betyr at formuen hovedsakelig ligger i boligen.

Gjeldsnivået er svært ulikt ut ifra hvilken utdanningsbakgrunn man har. Personer med universitet- eller høyskoleutdanning har en gjeld som er tre ganger større en gjeldsnivået til personer med videregående utdanning og åtte ganger større enn gjelden til personer med grunnutdanning. Til tross for regelmessig nedbetaling av gjelda, øker forskjellene i gjeldsnivå mellom personer med grunnskoleutdanning og personer med videregående og høyskole- eller universitetsutdanning.

Store økonomiske fordeler ved partnerskap

Det beste målet på hvilke økonomiske ressurser personer har i form av oppsparte midler, er å se på den samlede formuen for alle personer som tilhører samme husholdning. Det vil her gå fram at aleneboende har en klart mindre formue sammenlignet med de som bor i parhusholdninger, som er den mest vanlige husholdningstypen i den aldersgruppen vi ser på.

Jevnt over har aleneboende hatt en lavere bruttoformue sammenlignet med husholdningsformuen til gifte. I 2019 hadde aleneboende en medianformue på rundt 3 millioner kroner, mens gifte hadde 1,5 millioner mer. Over perioden vi ser på her, har likevel aleneboende opplevd en større vekst i bruttoformuen sammenlignet med gifte, på henholdsvis elleve og syv prosent. Det er i hovedsak vekst i realkapitalen som er driveren, med en økning på ti prosent for enslige mot fire prosent for gifte over perioden. Eldre i parforhold har derimot vært flinkere til å nedbetale gjelden sin. I perioden 2012-2019 har gjelden blitt redusert med 57 prosent blant gifte mot 17 prosent blant enslige.

Ser vi videre på de som er aleneboende og mottar minste pensjonsnivå, kommer den økonomiske fordelen av å ha en partner enda tydeligere til uttrykk. Jevnt over hadde aleneboende minstepensjonister en median bruttoformue på rundt 1,9 millioner kroner, mens gifte hadde 1,7 millioner kroner mer. Selv om minstepensjonister som bor sammen med sin ektefelle har 600 000 kr mindre i median husholdningsformue, sammenlignet med eldre som ikke er minstepensjonister, er de fortsatt betydelig bedre stilt sammenlignet med aleneboende minstepensjonister.

Fallende ulikhet i formue

Utviklingen i median inntekt etter skatt for de ulike inntektskvartilene tilhørende 1944-kullet, viste som tidligere nevnt tegn til fallende inntektsulikhet over perioden. Vi ser den samme tendensen i utviklingen av median nettoformue.

Fra 2012 til 2019 finner vi at realveksten i median nettoformue er positiv for alle inntektskvartiler, men i mye større grad for nederste kvartil som opplever en realvekst på hele 69 prosent. Dette tilsvarer en realvekst som er syv ganger større en realveksten til øverste kvartil. Realveksten i nettoformuen blant de som tilhører første kvartil drives i hovedsak av endringer i realkapitalen. De som tilhører andre kvartil, altså de med nest lavest inntekt når vi deler populasjonen på fire, opplever en realvekst på 20 prosent, som i hovedsak er drevet av en realvekst i finanskapitalen, i tillegg til en god utvikling i realkapitalen. Tredje kvartil opplever en realvekst lik 13 prosent, samtidig som de med høyest inntekt, de som tilhører fjerde kvartil, økte sin nettoformue med ti prosent. For førstnevnte var realveksten drevet av en vekst i både realkapital og finanskapital, mens for sistnevnte gruppe har veksten i finanskapital vært svak eller negativ, mens veksten i realkapital har vært fluktuerende, som medvirket i den svake veksten i nettoformuen.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.