Pensjonsformue og tidlig alderspensjon

Tidligere var alderspensjon tett knyttet til avgang fra arbeidslivet ved 67 år. Fra 2011 kunne man velge å ta ut alderspensjon fra 62 år. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeid. Dette har gitt mange eldre nye valg mot slutten av arbeidslivet. Det er ikke bare et spørsmål om når man skal starte uttak av alderspensjon, men også et spørsmål om man skal ta ut pensjon mens man jobber. Tidligere analyser har vist at beslutningen om å velge alderspensjon eller bli i arbeid kan skyldes en rekke faktorer også utover de rent økonomiske (Bråthen og Bakken 2012). I denne artikkelen skal vi imidlertid beskrive hvordan størrelsen på opparbeidede pensjonsrettigheter eller pensjonsformuen henger sammen med beslutningen om å ta ut alderspensjon. Vi tar utgangspunkt i 1956-kullet og vil i hovedsak fokusere på gruppene som har valgt å bli værende i arbeid, de som har valgt å pensjonere seg eller de som kombinerer alderspensjon og arbeid i 2019. Vi ser både på hvor de arbeidet i 2017, året før de fylte 62 år, og på pensjonsformuen i 2018 som er året alderskullet kunne velge å starte uttak av alderspensjon.

Nesten 1 av 3 mottar alderspensjon

Personer født i 1956 fylte 63 år i 2019. Det vil med andre ord være det første året hvor de som har avsluttet yrkeskarrieren ved 62 år vil kunne motta alderspensjon i et helt inntektsår. I artikkelen skiller vi mellom personer som mottar alderspensjon, personer som mottar alderspensjon og er yrkestilknyttetEn person regnes som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller netto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).Lukk og personer som er yrkestilknyttet, men som ikke mottok alderspensjon. I tillegg har vi gruppert personer som mottok uføretrygd eller offentlig AFP i hele eller deler av 2019 som henholdsvis uføretrygdede og mottakere av AFP. Dette gir oss til slutt en restgruppe med liten yrkesaktivitet som ikke faller inn i noen av gruppene over.

Som vi ser i tabell 1, var det nesten 61 100 bosatte personer med pensjonsformue som fylte 63 år ved utgangen av 2019. Den største gruppen, på om lag 33 prosent, er personer som har yrkestilknytning uten alderspensjon, mens 22 prosent har valgt alderspensjon i kombinasjon med arbeid. Til sammenligning er gruppen som kun mottar alderspensjon ganske liten, kun 7 prosent eller 4 200 personer har valgt å slutte å arbeide for å bli pensjonist.

Tabell 1. Samlet pensjonsformue for personer født 1956 etter status. 2018

Pensjonsformue. Statistisk Sentralbyrå.

Pensjonsformuen er nåverdien av den framtidige utbetalingen av pensjonsytelser (se Fredriksen og Halvorsen 2019 for metoder og forutsetninger for beregningen). Den påvirkes i stor grad av personers inntekts- og yrkeshistorie. Tabell 1 viser at personer som har valgt å gå av med pensjon uten yrkestilknytning i gjennomsnitt har noe mindre pensjonsformue enn personer som er yrkestilknyttet. Dette samsvarer med tidligere analyser. Halland Dahl (2011) finner at personer i fysisk slitsomme yrker og personer med lav inntekt og et høyt antall opptjeningsår hadde høyere sannsynlighet for å ta ut tidlig alderspensjon. Dette tolkes som at det er «sliterne» som velger å gå av tidlig. Samtidig ser vi at de som har yrkestilknytning uten alderspensjon har mindre pensjonsformue enn de som tar ut alderpensjon og er yrkestilknyttet. Det er nærliggende å tenke seg at personer med små pensjonsformuer også kan ha insentiver for å fortsette i arbeid og utsette uttak av alderspensjon for å øke den årlige utbetalingen. I tillegg er det ikke alle som har muligheten til å ta ut tidlig alderspensjon. Det er et krav om at opptjeningen av alderspensjon tilsvarer minste pensjonsnivå ved uttak av alderspensjon før 67 år. Som vi skal se senere er det store forskjeller mellom yrkesgrupper når det gjelder størrelsene på pensjonsformuen og beslutningen om å ta ut alderspensjon.

I tabell 1 har vi også inkludert personer som mottok uførepensjon eller offentlig AFP. Om lag 27 prosent av 63-åringene var uføretrygdede i løpet av 2019, og mange av disse kan ha hatt en ganske lang periode utenfor arbeidslivet. Pensjonsformuen for disse personene er forholdsvis liten, noe over halvparten av pensjonsformuen til personer som har alderspensjon og er yrkestilknyttet. Den andre gruppen, mottakere av offentlig AFP, har derimot den største pensjonsformuen av alle gruppene med i gjennomsnitt nesten 7,4 millioner kroner. Offentlig AFP er en førtidspensjonsordning for personer mellom 62 og 67 år. I beregningen blir ordningen lagt til pensjonsformuen samtidig som de resterende pensjonsutbetalingene ikke blir redusert av tidlig uttak. For å ha rett til ordningen er det også krav til opptjeningstid og inntekt i en medlemspliktig stilling fram til man går av med AFP. Dette er med andre ord personer som har hatt en viss yrkesaktivitet fram til uttak av AFP.

Flest med alderspensjon i fysisk tunge yrker

Om lag 20 000 personer eller 1 av 3 av 63-åringene i 2019 var ikke yrkesaktive som lønnsmottaker to år tidligere. Hovedvekten av disse var uføretrygdede. Ser vi kun på de som var yrkesaktive i 2017, finner vi at 27 prosent arbeidet i akademiske yrkerOpplysninger om yrke- og næring gjelder for november 2017, og er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen. Yrkes- og næringskoder gjelder bare for sysselsatte lønnstakere. Personer med uoppgitt kode er utelatt.Lukk, men også mange var ansatt i salgs- og serviceyrker (19 prosent), høyskoleyrke (16 prosent) eller som ledere (13 prosent). Det er langt færre av 63-åringene som arbeidet som for eksempel håndverkere eller renholdere, hjelpearbeidere mv., henholdsvis 6 og 4 prosent.

I figur 1 ser vi hvordan beslutningen om å ta ut tidlig alderspensjon i 2019 fordeler seg blant de ulike yrkesgruppene. Ledere og ansatte i akademiske yrker har de største andelene som kun er yrkestilknyttet, med henholdsvis 48 prosent og 57 prosent. Håndverkere og prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. har de laveste andelene som kun er yrkestilknyttet. Det er også i disse yrkene vi finner de største andelen som kombinerer alderspensjon med yrkestilknytning eller som har gått av med kun alderspensjon.

Dette styrker inntrykket av at det er personer i fysisk slitsomme yrker som velger tidlig alderspensjon. Litt overraskende er de forholdsvis store andelene som er yrkestilknyttet blant renholdere, hjelpearbeidere mv. og ansatte i salgs- og serviceyrker. Over 4 av 10 personer som var ansatt i disse yrkene fortsatte å arbeide uten alderspensjon to år senere. Andelen alderspensjonister blant renholdere og hjelpearbeider mv. og ansatte i salgs- og serviceyrker er også ganske liten, omtrent på nivå med ledere og ansatte i høyskole- eller akademiske yrker. Legger vi imidlertid sammen alderspensjonistene og de som har hatt mulighet til å velge offentlig AFP blir bildet mer tydelig. Renholdere og hjelpearbeidere mv. og ansatte i salgs- og serviceyrker har de største andelene mottakere av offentlig AFP. I tillegg er rundt 1 av 4 som var sysselsatt i disse yrkene registrert enten som uføretrygdede eller i gruppen uten yrkestilknytning to år senere.

Størst pensjonsformue blant ledere

Som nevnt påvirkes pensjonsformuen av inntekts- og yrkeshistorien som legger grunnlaget for den månedlige utbetalingen. Pensjonsformuen er imidlertid den samlede summen av disse utbetalingene som igjen avhenger av lengden på pensjonsperioden. Det er godt dokumentert at det er forskjeller i dødelighet mellom ulike yrkesgrupper. Personer i yrker med høye utdanningskrav har vesentlig lengere levealder enn personer i yrker uten spesielle utdanningskrav (Borgan og Texmon 2015).

Figur 2 viser derfor som forventet at det er i yrker med høy inntekt og høye utdanningskrav slik som ledere og ansatte i akademiske yrker vi finner de største pensjonsformuene. De minste pensjonsformuene finner vi i yrker som renholdere, hjelpearbeidere mv. med om lag 4,5 millioner kroner i gjennomsnittlig pensjonsformue. For ledere er den gjennomsnittlige pensjonsformuen nesten dobbelt så stor, rundt 8,4 millioner kroner.

Forskjellene i pensjonsformuen blant yrkesgruppene påvirkes også av hvordan pensjonssystemet er utarbeidet. Pensjonsformuen består av beregnede verdier for opparbeidede rettigheter i folketrygden, i offentlige og private tjenestepensjoner samt i individuelle ordninger. Opptjente rettigheter i folketrygden utgjør den dominerende delen av pensjonsformuen. Denne påvirkes av inntektshistorien, men bare opp til et visst nivå. Inntekt over 7,1 G gir ikke grunnlag for pensjon fra folketrygden for personer tilknyttet nytt regelverk, mens personer som tilhører gammelt regelverk får redusert grunnlaget for pensjon med 1/3 av inntekten for inntekt mellom 6 og 12 G. Personer født i 1956 får 3/10 av pensjonen beregnet etter nytt regelverk og 7/10 etter gammelt regelverk. Tjenestepensjonen er imidlertid utformet slik at i hovedsak all inntekt opp til 12 G gir grunnlag for pensjon. I figur 2 ser vi at tjenestepensjonen påvirker forskjellene i pensjonsformue mellom yrkesgruppene med høy inntekt og de med lavere inntekt blant personer med tjenestepensjon. Mens den gjennomsnittlige opptjeningen i folketrygden blant renholdere, hjelpearbeidere mv. er 3,7 millioner kroner, er opptjeningen blant ledere 5,7 millioner kroner. Ser vi på tjenestepensjonen er den imidlertid over 3 ganger større blant ledere enn blant renholdere, hjelpearbeidere mv. For renholdere, hjelpearbeidere mv. utgjør tjenestepensjonen om lag 18 prosent av den samlede pensjonsformuen mens for ledere utgjør den over 31 prosent (se Normann og Sandvik 2021 for en oversikt over yrker og ulike tjenestepensjonsordninger). De individuelle ordningene er privat sparing som kommer i tillegg til det man får fra folketrygden og tjenestepensjonen. Tidligere analyser har vist at denne utgjør en svært liten del av den samlede pensjonsformuen (Halvorsen og Hetland 2021).

Store forskjeller innen yrkesgruppene

Det er imidlertid ikke bare forskjeller i pensjonsformue mellom yrkesgruppene, men også mellom de som tar ut alderspensjon og de som arbeider innen de ulike yrkesgruppene. Pensjonsformuen i 2018 vil for 1956-kullet riktignok være påvirket av om de har begynt å ta ut alderspensjon som 62-åring. Forskjeller må derfor sees i sammenheng med at de som har valgt uttak ville hatt noe større pensjonsformue i forkant av beslutningen om tidlig alderspensjon, mens de som fortsetter å arbeide ville hatt noe mindre pensjonsformue. I figur 4 har vi inkludert personer som var yrkestilknyttet, mottok alderspensjon og var yrkestilknyttet eller kun mottok alderspensjon i 2019. Vi ser at de som har valgt alderspensjon med eller uten yrkestilknytning har forholdsvis like pensjonsformuer innenfor de ulike yrkesgruppene. Pensjonsformuen er også relativt lik for de som er yrkestilknyttet uten at de tar ut alderspensjon blant ledere og ansatte i akademiske- eller høyskoleyrker. I de resterende yrkesgruppene har de med yrkestilknytning uten alderspensjon vesentlig mindre pensjonsformue.

Hvorfor finner vi disse forskjellene blant de som har valgt om å gå av med alderspensjon eller fortsette i arbeid i de ulike yrkesgruppene? Det er vanskelig fra disse tallene å si noe om motivene bak beslutningen om tidlig alderspensjon. Pensjonsreformen ble imidlertid utformet for å bidra til at flere står i arbeid lengre. Beregninger gjort av NAV viser at det for mange vil være lønnsomt å utsette alderspensjonen, spesielt for personer med høy forventet levealder (Lien 2021). Bråthen og Bakken (2012) analyserer arbeidstakere over en 10-års periode og finner at helsetilstanden er den faktoren som i størst grad påvirker beslutningen om tidligpensjonering. I en spørreundersøkelse rettet mot personer i alderen 62-66 år oppgir også respondentene selv at den viktigste årsaken til å velge tidlig alderspensjon er ønsket om å nyte godt av pensjonen mens helsa var god. Undersøkelsen viser videre at de med lav utdanning i større grad oppgir at de velger alderspensjon for å trappe ned (Dahl og Galaasen 2013).

Personer i yrkene med små pensjonsformuer kan med andre ord ha gode grunner til å velge tidlig alderspensjon. Dette kan i større grad være fysisk krevende yrker, og for disse vil det også kunne være mindre å tape på å starte uttak tidlig. Nå er det som nevnt ikke alle som har muligheten til å velge tidlig alderspensjon. Personene med små pensjonsformuer i disse yrkene vil selvsagt kunne være motivert til å fortsette å arbeide for å øke pensjonsutbetalingene, men beslutningen om å stå i arbeid kan også være et resultat av manglende mulighet til tidlig alderspensjon. I yrkene med større pensjonsformuer vil det være flere som oppfyller kravet til tidlig alderspensjon og dermed har et valg når de skal ta en beslutning. Her ser som nevnt pensjonsformuen ut til å være jevnere fordelt mellom de som velger å arbeide og de som tar ut alderspensjon.

Referanser

Borgan, J. K. & Texmon, I. (2015). Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker. Rapporter 2015/39, Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/levealder-og-uttak-av-tidligpensjon-i-ulike-yrker

Bråthen, M. & Bakken, F. (2012). Seniorer i arbeidslivet – Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Arbeid og velferd nr.3-2012. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/seniorer-i-arbeidslivet

Dahl, E.H. (2011) Fleksibel alderspensjon: Hvem benyttet seg av muligheten til tidlig uttak? Arbeid og velferd nr.2-2011. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/fleksibel-alderspensjon

Dahl, E. S. & Galaasen, A. M. (2013). I pose og sekk - hvorfor velge å kombinere jobb og pensjon. Arbeid og velferd nr. 3-2013. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/i-pose-og-sekk-hvorfor-velge-a-kombinere-jobb-og-pensjon

Fredriksen, D. & Halvorsen, E. (2019). Beregninger av pensjonsformue. Rapporter 2019/28, Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/beregninger-av-pensjonsformue

Halvorsen, E. & Hetland, A. (2021). Pensjonsformue i Norge 2018. Rapporter 2021/16, Statistisk sentralbyrå. Hentet frahttps://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/pensjonsformue-i-norge-2018

Lien, O. C. (2021). Når lønner det seg å ta ut alderspensjon? NAV-notat nr.1-2021. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/notatserie/notatserie/nar-lonner-det-seg-a-ta-ut-alderspensjon

Normann, T. M. & Sandvik, L. (2021). Store ulikheter i formue. SSB Analyse 2021/, Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/store-ulikheter-i-formue

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet