Her definert som alderspensjonister som mottar minste alderspensjonsytelse. blir stadig trukket fram som en gruppe med krevende økonomiske levekår, og det er spesielt en gruppe – aleneboende minstepensjonister – som blir omtalt. Omkring 78 prosent av aleneboende med minste pensjonsnivå hadde lavinntekt i 2017 (Normann 2019). Personer med minste pensjonsnivå som lever i parforhold har fått mindre oppmerksomhet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på minstepensjonister som enten er gift, registrert partner eller samboer med felles barn. Hvordan skiller deres økonomiske situasjon seg fra de aleneboende og hvordan ser denne ut sammenlignet med pensjonister i parforhold som ikke mottar minstepensjon? For mange vil også pensjonisttilværelsen være en periode der man opplever endringer i sin sivilstand. I artikkelen følger vi alderspensjonistene som var i parforhold ved utgangen av 2015 og ser på hvordan den økonomiske sitasjonen endrer seg for de som blir aleneboende i løpet av en 5-års periode fram til 2020.
Inntektssammensetning blant alderspensjonshusholdninger
Vi tar utgangspunkt i personer som får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. I figur 1 har vi gruppert alderspensjonistene etter sivilstand og om de mottar minste pensjonsnivå, og ser på sammensetningen av den gjennomsnittlige inntekten. For at vi enklere skal kunne sammenligne de økonomiske levekårene i gruppene, har vi blant par kun inkludert alderspensjonister som bor sammen med en annen alderspensjonist. Det vil si at vi utelukker en forholdsvis stor restgruppe på nesten 183 000 husholdninger. Mange av disse vil typisk være alderspensjonister som har ektefelle, samboer eller partner som ikke er alderspensjonist, men det er også en forholdsvis stor gruppe som lever i flerfamiliehusholdninger, som ofte er alderspensjonister som bor sammen med sine barn og eventuelt barnebarn.
Samlet var det om lag 514 000 husholdninger som kun inkluderte alderspensjonister enten i parhusholdninger eller aleneboende i 2021. De største gruppene er alderspensjonister som ikke mottar minste pensjonsnivå, med henholdsvis 255 000 aleneboende og nesten 159 000 parhusholdninger. Blant mottakere av minste pensjonsnivå finner vi nesten 59 000 aleneboende og litt over 40 000 husholdninger der en i parforholdet har minste pensjonsnivå og den andre mottar alderspensjon over minste pensjonsnivå. Den desidert minste gruppen er par der begge mottar minstepensjon med i underkant av 1000 husholdninger. En del i denne gruppen er innvandrere med kort botid som mottar supplerende stønad som tilsvarer minste pensjonsnivå.
Som det går fram av figur 1, er det selvsagt store forskjeller i samlet inntekt når man sammenligner de som bor i parhusholdning og de som er aleneboende, og som vi skal komme tilbake til senere finnes det ulike metoder for å kunne sammenligne inntekt og formue blant husholdninger med ulik størrelse. Figur 1 viser imidlertid at overføringer utgjør den største delen av den samlede inntekten i alle gruppene og at alderspensjon fra folketrygden er den største inntektsposten.
Noe forenklet kan man si at alderspensjon fra folketrygden sikrer både en minsteytelse for de som har hatt lav eller ingen yrkesinntekt og at de yrkesaktive mottar en pensjon som står i forhold til yrkesinntekten. Minstesatsene i alderspensjonen fra folketrygden avhenger av sivilstatus og av ektefelles, partner eller samboers inntekt og pensjon som gjør at aleneboende minstepensjonister har en høyere sats enn minstepensjonister i parforhold. I tillegg vil yrkesaktive kunne opparbeide seg rettigheter utover folketrygden gjennom ulike tjenestepensjonsordninger.
Etter pensjonsreformen i 2011 kunne alderspensjon fra folketrygden også fritt kombineres med arbeid. Ikke overraskende utgjør den gjennomsnittlige Er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. en svært liten del av den samlede inntekten blant mottakere av minste pensjonsnivå. Dette er som nevnt personer som har hatt liten tilknytning til eller har hatt lav opptjening fra arbeidslivet også før de begynte å motta alderspensjon. Blant aleneboende og par som ikke mottar minstepensjon utgjør derimot yrkesinntekten over 11 prosent av husholdningenes samlede inntekt. Også tjenestepensjonen, som opparbeides gjennom et arbeidsforhold, er en større del av den samlede inntekten i husholdningene som ikke mottar minste pensjonsnivå. Den samme tendensen ser vi i kapitalinntektene, der alderspensjonister med minste pensjonsnivå har en lavere andel av den samlede inntekten fra blant annet aksjeutbytte, renteinntekter eller skattepliktig kapitalgevinst enn alderspensjonistene som ikke mottar minste pensjonsnivå. For aleneboende minstepensjonister utgjør dermed overføringer over 90 prosent av den samlede inntekten, mens par som ikke mottar minstepensjon får rundt 75 prosent av den samlede inntekten gjennom overføringer.
Figuren viser kun husholdningsgruppene samlet og skiller ikke på for eksempel alder og kjønn. Tidligere analyser har vist at yrkesinntekten får en stadig mindre betydning for den samlede inntekten jo eldre alderspensjonistene blir (se for eksempel Sandvik 2019 og Hattrem 2022). Slik er det også for husholdningsgruppene dersom vi grupperer etter hovedinntektstakers alder. Likevel opprettholdes skillet mellom de som ikke mottar og de som mottar minste pensjonsnivå. Mottakere av minste pensjonsnivå har en mindre andel av den samlede inntekten fra yrkesinntekter enn alderspensjonister som ikke mottar minste pensjonsnivå også når vi sammenligner ulike aldersgrupper.
For personer født før 1954 kan en som forsørger ektefelle over 60 år ha rett til minste pensjonsnivå etter særskilt sats på 316 825 kroner fra og med 1. juli 2021. Aleneboende har rett til minste pensjonsnivå etter særskilt sats for enslige, som utgjorde 224 878 kroner. Personer som er gift eller samboende med en som ikke mottar uføretrygd, alderspensjon, AFP fra offentlig sektor eller har inntekt over 2 G, har rett til minstepensjonsnivå etter høy sats på 203 545 kroner. Ordinær sats på 193 429 kroner gis dersom den man lever sammen med mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G. Man mottar lav sats på 167 125 kroner dersom man lever sammen med en som mottar AFP i offentlig sektor eller alderspensjon. Man er likevel sikret at den samlede pensjonen minst tilsvarer to ganger minste pensjonsnivå etter ordinær sats. For personer født etter 1962 vil enslige og alderspensjonister med ektefelle med inntekt under 2G eller som ikke mottar pensjon eller trygd kunne motta garantipensjon etter høy sats på 202 425 kroner. Alderspensjonister der ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon fra offentlig sektor, overgangsstønad eller årlig inntekt over 2G vil kunne motta garantipensjon etter ordinær sats på 187 252 kroner. For personer født mellom 1954-1963 gjelder en gradvis innfasing av garantipensjonen.
Det er imidlertid ikke bare inntekten som påvirker de økonomiske levekårene til alderspensjonistene. Det er mulig å være godt stilt økonomisk selv med lav inntekt dersom man også har formue. Sammenlignet med befolkningen i alt har eldre personer en høy formue (Normann og Sandvik 2021) og selv om den avtar noe med alderen, etter en topp i slutten av 60-årene, holder median nettoformue seg høy også blant de eldste (Normann 2022).
Bruttoformuen er grovt sett sammensatt av realkapital som i hovedsak er boligformue og finanskapital som utgjøres av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Når vi sammenligner gruppene av alderspensjonister ser vi igjen at det er store forskjeller både mellom de husholdningene som mottar eller ikke mottar minste pensjonsnivå og mellom de aleneboende og de som levere i parhusholdninger, selv om gruppen med to minstepensjonister her skiller seg ut med en gjennomsnittlig bruttoformue som faktisk er lavere enn blant de aleneboende alderspensjonistene uten minstepensjon. Som nevnt inneholder denne gruppen relativt mange personer med kort botid og over halvparten av husholdningene i gruppen eier ikke egen bolig. Parhusholdningene skiller seg også fra de aleneboende ved å ha noe større andel finanskapital, om lag 40 prosent av gjennomsnittlig bruttoformue. Det er likevel boligen som utgjør den største delen av formuen for de fleste eldre, og da spesielt blant de aleneboende der den utgjør om lag 70 prosent. Selv om gjeld har relativt liten betydning for formuen til den eldre befolkningen, ser vi også at gruppene med alderspensjonister som mottar minste pensjonsnivå har mindre gjeld enn gruppene som mottar alderspensjon over minste pensjonsnivå. Fordi disse ofte har hatt lav eller ingen yrkesinntekt har de i mindre grad hatt mulighet til å låne for å investere i formuesobjekter.
Figuren viser husholdningers formue blant mottakere av alderspensjon i folketrygden i 2021. Figuren er beskrevet i avsnittet foran.
Bruken av gjennomsnitt som et mål på typiske verdier når man ser på formue er spesielt utsatt for ekstremverdier. Et bedre mål kan derfor være å bruke median, som gir oss verdien til den personen som utgjør midten av formuesfordelingen. Sammenligner vi median nettoformue i de ulike gruppene blir igjen bildet forholdsvis likt med et skille både mellom parhusholdninger og aleneboende og mellom husholdninger med alderspensjonister som enten mottar eller ikke mottar minste pensjonsnivå. En enkel sammenligning av gjennomsnitt over median viser imidlertid at nettoformuen er jevnere fordelt i gruppene av aleneboende enn i gruppene av parhusholdninger.
Inntekt blant alderspensjonister som blir aleneboende
Gjenlevendefordelene i folketrygden skal fases ut. Personer født før 1954 får imidlertid gjenlevendefordel etter gammelt regelverk. Det vil si at grunnpensjonen beregnes etter den avdødes trygdetid dersom denne er lengre enn den gjenlevendes trygdetid. Videre beregnes tilleggspensjonen som det gunstigste alternativet av egen tilleggspensjon og 55 prosent av avdødes og gjenlevendes tilleggspensjon. Personer født fra 1954 til 1962 har overgangsregler for beregningen av alderspensjon etter gammelt og nytt regelverk. Gjenlevendefordelen gjelder i utgangspunktet kun for den delen som gjelder gammelt regelverk. Det ble likevel gitt en midlertidig løsning for personer født mellom 1954 og 1957 som hadde uttak ut alderspensjon før 1. januar 2020. For disse blir det gitt et gjenlevendetillegg også til andelen av alderspensjonen fra nytt regelverk tilsvarende gjenlevendefordelen beregnet etter gammelt regelverk. Personer født i 1963 eller senere vil ikke har rett til gjenlevendefordeler i folketrygden. For tjenestepensjonen gjelder egne regler. De offentlige tjenestepensjonene skiller i hovedsak mellom en netto- og bruttoordning for etterlatte som allerede har blitt alderspensjonister. Ved nettoberegnet ektefellepensjon mottar man 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til den avdøde. Pensjonen avkortes ikke mot egen inntekt. Den bruttoberegnede ektefellepensjonen utgjør 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget til den avdøde. I hovedsak reduseres denne dersom man mottar inntekt, alderspensjon fra folketrygden eller egen tjenestepensjon. Ikke alle private tjenestepensjoner har gjenlevendeordninger og for flere av ordningene blir det utbetalt et engangsbeløp til etterlatte ved dødsfall.
I både alderspensjonen fra folketrygden og eventuell tjenestepensjon inngår som nevnt individuelt opparbeide rettigheter, men for enkelte også arvede rettigheter fra ektefelle, partner eller samboer. De arvede rettighetene for gjenlevende alderspensjonister legges til beregningen som gjenlevendefordeler[1]. Anslag fra NAV viser at om lag 1 av 10 alderspensjonister eller 107 000 fikk en høyere pensjon som følge av gjenlevendefordeler i 2019. Denne utgjorde om lag 40 000 kroner i gjennomsnitt (Prop. 13 L. 2020-2021).
Ikke alle alderspensjonister som går fra parhusholdning til å bli aleneboende har riktignok rett på gjenlevendefordeler. Den gjelder kun for alderspensjonister der ektefelle, samboer eller partner dør og gis dersom 55 prosent av summen av egen og den avdødes tilleggspensjon overstiger egen tilleggspensjon[2]. Det vil si at det er forholdet mellom egen og avdødes tilleggspensjon som er avgjørende for beregningen av gjenlevendefordelen og det er i hovedsak personen med den minste alderspensjonen som mottar tillegget.
Fordi gjenlevendefordelene legges til beregningen av alderspensjonen, er det vanskelig å skille de individuelle og arvede rettighetene fra hverandre i grunnlaget fra inntektsstatistikk. Figur 3 viser imidlertid alderspensjonen fra folketrygden for alderspensjonister som har gått fra å være et par i 2015 og til å bli aleneboende de påfølgende 5 år. For hele perioden gjelder dette omtrent 35 500 personer. I figuren skiller vi mellom alderspensjonistene som hadde høyest eller lik opptjening som ektefelle, partner eller samboer og de som hadde lavest opptjening i parhusholdningen. Omtrent 2/3 av de gjenlevende hadde den laveste opptjeningen i parhusholdningen og en stor andel av disse er kvinner. Som vi ser i figuren beholder de som hadde høyest opptjening omtrent samme nivå på alderspensjonen når de går fra å være i en parhusholdning til å bli aleneboende. For personene som hadde lavest opptjening i parhusholdningen øker derimot pensjonen fra folketrygden vesentlig, fra litt over 189 600 kroner til 251 600 kroner. Som nevnt kan dette både skyldes at minste pensjonsnivå justeres opp for personer som lever alene, men også at arvede rettigheter legges til egen opptjening. Grunnen til at alderspensjonen for de med lavest pensjon ser ut til å øke gradvis skyldes at alderspensjonen det første året som aleneboende også vil være en kombinasjon med rettighetene fra parhusholdningen samtidig som vi for hvert nye år får inkludert nye aleneboende alderspensjonister. Samlet sett øker alderspensjonen fra folketrygden for hele gruppen fra 245 200 kroner til nesten 269 100 kroner i slutten av perioden.
Gjenlevendefordelene i folketrygden ser med andre ord ut til å ha en betydning for de økonomiske levekårene for de som i utgangspunktet har lavest utbetaling i parforholdet. En tidligere undersøkelse har gjort beregninger av gjenlevendefordelene i folketrygden for ulike inntektsgrupper. Studien viser at det er de med høyest inntekt som i gjennomsnitt får de største bidragene gjennom gjenlevendefordelene. Noe av årsaken til dette er at gjenlevendefordelene reduseres mot økningen i minste pensjonsnivå for personer som går fra parhusholdning til aleneboende. Beregningene viser likevel at de arvede rettighetene heller ikke er ubetydelige selv for de med lav inntekt (Proba 2012).
Noe av fokuset i denne artikkelen er nettopp å belyse de økonomiske levekårene til spesielt minstepensjonister som lever i parforhold. I figur 4 ser vi igjen på de som var i parforhold i 2015 og som ble aleneboende de påfølgende årene, men har kun inkludert personer som hadde minste pensjonsnivå i 2015. Vi ser at disse alderspensjonistene øker sin alderspensjon i folketrygden fra 152 400 kroner til om lag 218 800 kroner i slutten av perioden, noe som ligger over særskilt sats for enslige, både etter gammelt og nytt regelverk i 2020.
I tillegg har vi inkludert utbetalingen fra andre pensjonsordninger enn folketrygden. Tjenestepensjonen, som altså er knyttet til opptjening gjennom arbeid, har ulik utforming hos ulike leverandører. Ikke alle private tjenestepensjoner har ektefellepensjon, men blant de offentlige tjenestepensjonene er for eksempel dagens regelverk at etterlatte mottar 9 prosent av avdødes opptjening uavhengig av egen opptjening. Noen i utvalget vil også kunne motta ektefellepensjon etter gammelt regelverk som er langt mer sjenerøs. Her kan man motta inntil 39,6 prosent av avdødes opptjening, men denne reduseres i hovedsak mot egen opptjening. Minstepensjonistene har som nevnt i liten grad opptjening av tjenestepensjon gjennom eget arbeidsforhold, og det ser ut som avdødes opptjening av tjenestepensjon er et vesentlig bidrag til deres alderspensjon, som samlet sett ender på nesten 259 000 kroner i gjennomsnitt i slutten av perioden.
Færre med lavinntekt blant etterlatte minstepensjonister
I overgangen fra parhusholdning til aleneboende reduseres ofte inntekten, men også stordriftsfordelen ved å kunne være flere som deler på faste utgifter. Vi kan likevel sammenligne de økonomiske levekårene mellom gruppene av ulikt sammensatte husholdninger i figur 1 ved å justere inntektene med såkalte forbruksvekter. På denne måten kan man beregne hvor stor inntekt for eksempel aleneboende må ha for å opprettholde samme levestandard som en parhusholdning. Det finnes flere måter å beregne forbruksvekter på (se for eksempel Hattrem 2022). I denne artikkelen har vi beregnet inntekt per forbruksenhet ved bruk av EU-skalaen. Forbruksvekten beregnes da slik at første voksne i husholdningen får vekt lik 1,0 og neste voksne får vekt lik 0,5. Det vil si at det for en parhusholdning er tilstrekkelig å ha 1,5 ganger inntekten til en aleneboende for å opprettholde samme levestandard som følge av stordriftsfordelene ved å leve sammen.
Når man så har beregnet en husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet kan denne igjen benyttes for å sammenligne hvor mange av husholdningene som har I denne artikkelen menes personer i husholdninger som har under 60 prosent av årlig median husholdningsinntekt per forbruksenhet etter skatt, også kjent som EU60.. I figur 5 viser vi andelene husholdninger med lavinntekt i de ulike gruppene av alderspensjonister i perioden fra 2015 til 2020. Som tidligere nevnt er det aleneboende minstepensjonister som har den høyeste andelen med lavinntekt, men også noe over 10 prosent av de aleneboende alderspensjonistene som ikke mottar minste pensjonsnivå har en inntekt under lavinntektsgrensene i perioden. Blant parhusholdningene er det en svært liten andel som har lavinntekt. Unntaket er gruppen der begge mottakere har minste pensjonsnivå. Blant disse har også andelen husholdninger med lavinntekt økt fra 11 til 21 prosent fra 2015 til 2020, trolig fordi satsene for minstepensjonister i parforhold ikke har hatt tilsvarende økning som satsene for aleneboende minstepensjonister, spesielt i slutten av perioden.
Husholdningssammensetningen har altså en stor betydning for andelen med lavinntekt. Ser man imidlertid bare på aleneboende alderspensjonister er det selvsagt forskjellene i inntektsnivåer og sammensetning som påvirker lavinntektsandelen. Figur 6 viser inntektssammensetningen og andelen med lavinntekt for aleneboende med minste pensjonsnivå og minstepensjonistene i parforhold som ble aleneboende etter 2015. Vi ser at overføringene fra alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonene er høyere i gruppen som går fra å være minstepensjonist i et parforhold til å bli aleneboende sammenlignet med de aleneboende minstepensjonistene. Unntaket er i 2016 der blant annet effekten av en lavere minstesats i parforhold i folketrygden er størst. Videre ser vi at de som ble aleneboende etter 2015 også har en høyere kapitalinntekt, som trolig skyldes at de etterlatte kommer fra et parforhold der den avdødes inntekt bidrar til at de samlet sett har hatt større mulighet å opparbeide seg finanskapital. Mange kan også ha hatt forsikringsordninger eller privat sparing som kommer til utbetaling samtidig som enkelte av de private tjenestepensjonene blir utbetalt som et engangsbeløp. De aleneboende minstepensjonistene har på sin side både en større yrkesinntekt og et større bidrag fra andre overføringer slik som bostøtte og skattefrie overføringer. Samlet sett har de som kom fra et parforhold i 2015 høyere samlet inntekt, i gjennomsnitt litt over 288 000 kroner i 2020 mot litt under 249 000 kroner blant de aleneboende minstepensjonistene.
Forskjellene i samlet inntekt gir også utslag i andelen som har lavinntekt i gruppene. Som vi har sett er andelen med lavinntekt i underkant av 80 prosent i gruppen med aleneboende minstepensjonister. Blant minstepensjonistene som var i parforhold i 2015 får omtrent 14 prosent så høy alderspensjon i slutten av perioden at de ikke lenger regnes som minstepensjonister. For denne gruppen synker også andelen med lavinntekt fra 73 prosent i 2016 til 56 prosent i 2020.
Figuren viser inntektssammensetningen og andel husholdninger med lavinntekt blant aleneboende minstepensjonister og minstepensjonister i parhusholdninger som har blitt aleneboende etter 2015. Figuren er beskrevet i avsnittet foran.
Nå er det som nevnt ikke bare inntekt, men også formue som har betydning for personers økonomiske levekår. Tidligere beregninger har vist at dersom man tar hensyn til alderspensjonistenes finans- og realkapital ved beregning av lavinntekt synker andelen med lavinntekt for alle over 66 år i 2017 fra 10,4 til 2,6 prosent og fra 78,6 til 22 prosent for aleneboende minstepensjonister (Normann 2019). Som vi så i figur 2 var median nettoformue blant alderspensjonistene i par forholdsvis høy dersom vi ser bort fra parhusholdninger der begge var minstepensjonister. Overgangen fra parhusholdning til aleneboende vil for enkelte kunne føre til at man begynner å tære på formuen mens for andre vil overgangen fra par til aleneboende kreve et skifte av bo eller kunne være en anledning til å overføre verdier. For parhusholdningene i 2015 reduseres imidlertid nettoformuen kun med om lag 1/3-del i perioden etter at de har blitt aleneboende. Sammenligner vi formuen og på samme måte som med inntekten og tar hensyn til stordriftsfordelene, beholder de som blir aleneboende etter 2015 omtrent samme nettoformue per forbruksenhet som når de var i parhusholdninger.
Overgangen fra parhusholdning til aleneboende fører med andre ord ofte til økte utgifter fordi det blir færre som deler på disse. Minstesatsene til alderspensjonen fra folketrygden tar hensyn til dette ved at utbetalingene øker når sivilstatusen endrer seg. Tilleggene i alderspensjonen for gjenlevende gir etter dagens regelverk også en betydelig økning i alderspensjon, noe som ser ut til å løfte flere av de med minste pensjonsnivå over lavinntektsgrensen. I tillegg har mange som går fra parhusholdning til å bli aleneboende en formue som kan bidra til å bedre de økonomiske levekårene.
Referanser
Hattrem, Aurora (2022). Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/mindre-inntekter-men-storre-formue-for-pensjonistene
Hattrem, Aurora (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. (SSB Rapporter 2022/45). Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022/_/attachment/inline/4540b19c-5970-459f-90c5-87303795d7ad:9a49f11a05b66f7672557598b1ec60d746c4b6aa/RAPP2022-45.pdf
Normann, Tor Morten (2019). Aleneboende minstepensjonister har lite å rutte med. (SSB Analyse 2019/33). Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/aleneboende-minstepensjonister-har-lite-a-rutte-med
Normann, Tor Morten (2022). Økt formue og boligformue blant eldre. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okt-formue-og-boligformue-blant-eldre
Normann, Tor Morten og Sandvik, Lene (2021). Store ulikheter i formue. (SSB Analyse 2021/07). Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/store-ulikheter-i-formue
Proba (2012). Vurdering av folketrygdens etterlattepensjonsordning. (Rapport 2012-06). Hentet fra: https://actecan.no/wp-content/uploads/2019/05/Rapport-2012-Etterlattepensjon.pdf
Prop. 13 L. (2020-2021). Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ba7a008576244c8aa35a1d90fc2d2903/no/pdfs/prp202020210013000dddpdfs.pdf
Sandvik, Lene (2019). Høy inntektsvekst for eldre. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/hoy-inntektsvekst-for-eldre
[1] Denne artikkelen omhandler personer som allerede har startet uttak av alderspensjon fra folketrygden og som kan ha rettigheter til gjenlevendefordeler eller gjenlevendetillegg. Personer som mister ektefelle, samboer eller partner, men som ikke mottar alderspensjon vil kunne ha rett til gjenlevendepensjon etter egne regler.
[2] For å få gjenlevendefordeler må man også blant annet ha vært gift i minst 5 år eller vært samboere med felles barn. I statistikkgrunnlaget har vi inkludert gifte/partnere og samboere med felles barn, men ikke sett på lengden på giftemålet. Det vil derfor være enkelte i statistikkgrunnlaget som ikke har krav på gjenlevendefordeler på grunn av for korte parforhold.