Trygd og stønad

I 2023 var det en stor økning i både sosialhjelpsmottakere og totalt utbetalt sosialhjelp i Norge, sammenlignet med tidligere år. Mottakere med bakgrunn fra de ti landende som utgjorde de største mottakergruppene i Norge mottok hele 74 prosent av de totale sosialhjelpsutbetalingene.

Det kostet landets kommuner i alt mer enn 485 millioner kroner å opprettholde sine krisesentertilbud i 2023, som er en økning på 12 prosent fra året før. Krisesentrene rapporterte også om i overkant av 5 prosent flere overnattingsdøgn sammenlignet med året før.

Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV publiserer statistikk som viser antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, men på grunn av ulike definisjoner og tellemåter vil statistikkene vise ulike tall. Her forklarer vi forskjellene.

I 2023 var det totalt 11 700 kvalifiseringsprogram. Det vil si nesten 900 flere kvalifiseringsprogram (KVP) i 2023 enn i 2022, men færre program endte med jobb for deltakerne. I overkant av 43 prosent av fullførte programmer endte med ordinært arbeid for deltakerne. Dette er en nedgang fra 55 prosent i 2022.

Antallet som mottar arbeidsavklaringspenger i alderen 18 til 20 år øker. En stor andel av disse har ikke fullført videregående skole og de kommer oftere fra husholdninger med lavinntekt.

I alt 380 600 personer var uføretrygdet i 2023. Det tilsvarer 10,6 prosent av alle 18-67 åringer, en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra året før. Økningen i andel unge uføre har bremset opp og holdt seg på 2,6 prosent for tredje år på rad.

Av 62 600 nye alderspensjonister i 2023, var det omtrent 11 700 personer eller 18,7 prosent av de nye alderspensjonistene som startet uttaket ved første anledning. Svært mange av disse fortsetter imidlertid å arbeide.

I 2023 har antall sosialhjelpsmottakere økt med 16,4 prosent fra året før. Samtidig har summen av utbetalingene steget med nesten 32 prosent. Nå er flesteparten av de som mottar sosialhjelp innvandrere.

Under gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) uten at trygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp man tjener over fribeløpet.

Pensjonsreformen i 2011 ga adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år i kombinasjon med arbeid uten avkortning.

Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

Barnetilsynsundersøkelsen (BTU-2023) har som formål å kartlegge ulike barnetilsynsordninger for barn i alderen 1-9 år.

Denne dokumentasjonsrapporten beskriver gjennomføringen av Barnetilsynsundersøkelsen 2023. Her redegjøres det for utvalget, utviklingen av spørreskjema og gjennomføring av datafangsten. Det er også gjort en enkel frafallsanalyse.

Den gjeldende ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor har svakheter knyttet til at man kan være medlem av ordningen i lang tid, men likevel ikke få ytelsen hvis yrkeskarrieren avsluttes utenfor sektoren.

Nærmere 434 millioner kroner betalte kommunene for å opprettholde krisesentertilbudet i 2022. Krisesentrene rapporterte også om flere overnattingsdøgn sammenlignet med 2021.

I 2022 gikk mer enn 55 prosent av deltakerne som fullførte kvalifiseringsprogrammet over til ordinært heltids- eller deltidsarbeid. Dette er en økning på over 9 prosentpoeng fra 2021. Antall deltakere med overgang til arbeid har økt jevnt siden 2013, da kun i underkant av 27 prosent av deltakerne gikk til ordinært arbeid.

Minstepensjonister i parhusholdninger har bedre økonomiske levekår enn aleneboende minstepensjonister. Gjenlevendeordningene for alderspensjonister bidrar også til at flere av minstepensjonistene i parforhold får en inntekt over lavinntekt når de blir aleneboende.

10,7 prosent av 18-67-åringene var uføretrygdet i 2022. Personer med lav utdanning blir oftest uføretrygdet og har lavere inntekter enn andre uføre.

Fra 2021 til 2022 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp gått opp med 9,8 prosent. I samme periode er også summen av utbetalingene økt med 10,6 prosent. Det er flere personer som er i arbeid og som samtidig mottar sosialhjelp nå enn tidligere.

Nærmere 414 millioner kroner betalte landets kommuner for krisesentertilbudet i 2021. Det var likevel færre overnattingsdøgn i 2021 sammenlignet med året før.

Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har en større andel med lavinntekt enn unge med uføretrygd. Noe av forklaringen er at arbeidsavklaringspenger har en lavere utbetaling for de uten tidligere inntekt.

I 2021 gikk i underkant av 46 prosent av dem som fullførte kvalifiseringsprogrammet over til ordinært heltids- eller deltidsarbeid. Det har vært en jevn økning i overgang til arbeid for denne gruppen siden 2013, da kun i underkant av 27 prosent av deltakerne gikk til ordinært arbeid.

I denne artikkelen undersøker vi de økonomiske effektene på sysselsetting og bruk av trygdeordninger blant eldre personer som mister muligheten for å ta tidlig alderspensjon (AFP) som følge av at de eksogent mister jobben.

I perioden fra 2015 til 2020 har andelen alderspensjonister med lavinntekt holdt seg forholdsvis stabil. Samtidig er andelen kvinner med alderspensjon og lavinntekt redusert med 0,9 prosentpoeng mens andelen menn med lavinntekt har økt.

Antallet uføre fortsetter å øke selv om økningen avtok noe under pandemien. I alt 10,7 prosent av alle 18-67 åringer personer var uføretrygdede i løpet av 2021. Inntektsdata fra det første pandemiåret 2020 viser dessuten en svak inntektsutvikling for uføretrygdede.

Fra 2020 til 2021 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp gått ned med 4,3 prosent. I samme periode er også summen av utbetalingene redusert med 1,9 prosent.

Som kjent fra tidligere arbeider, har det vært betydelige forskjeller i dødelighet etter yrke. Særlig gjelder dette menn, med noen hovedtrekk som har vært stabile over lang tid.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd er to sentrale ytelser i det norske velferdssystemet, som begge gir inntektssikring for personer som av helsemessige årsaker har reduserte muligheter til å være i arbeid.

Behovsprøving av overføringer er et viktig spørsmål som får mye oppmerksomhet av beslutningstakerne. For eksempel ble behovsprøving av barnetrygden diskutert av Barnefamilieut-valget (NOU 2017:6), der et flertall av utvalgsmedlemmene gikk inn for behovsprøving.

Det var nesten 15 prosent færre overnattingsdøgn i koronaåret 2020 sammenlignet med 2019. Kommunene betalte i underkant av 400 millioner kroner for krisesentertilbudet totalt.

Eldre innvandrere mottar oftere arbeidsavklaringspenger enn de eldre i befolkningen ellers. I de yngre aldersgruppene er det derimot omvendt. Der er innvandrere sjeldnere mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Sammenlignet med året før ble det færre nye uføre i pandemiåret 2020. Andelen uføre fortsetter likevel å øke, og 10,6 prosent av 18-67-åringene var uføretrygdet i 2020. Statistikken tyder også på at uføres tilknytning til arbeid ble noe svekket.

Rogaland har den største andelen alderspensjonister mellom 62 og 66 år. Minst andel finner vi Oslo. Over halvparten av alderspensjonistene i denne aldersgruppen kombinerer dette med arbeid.

Fra 2019 til 2020 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp gått ned med 4,3 prosent. I samme periode er også summen av utbetalingene redusert med 2,3 prosent.