SSB har som formål å vise hvor mange personer som omfattes av ordningene arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i løpet av et år. Formålet med NAV sine statistikker er imidlertid å vise hvor mange personer som løpende mottar en utbetaling.

Hva er forskjellen?

Den viktigste forskjellen mellom NAV og SSB sine statistikker er:

  • NAV teller antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved utgangen av hver måned og hvert kvartal
  • SSB teller hvor mange som har mottatt ytelsene i løpet av et kalenderår.

SSB sine statistikker viser derfor et høyere antall uføretrygdede og AAP-mottakere enn det NAV sine gjør, fordi SSB både inkluderer personene som mottar ytelsen ved utgangen av 4. kvartal og personer som i løpet av året har avsluttet mottaket av ytelsene. Dette bør brukere av statistikken være oppmerksomme på når tallene anvendes og tolkes.

I tillegg til denne grunnleggende forskjellen i tellemåte, er det noen mindre forskjeller som beskrives i mer detalj under. Statistikkene skiller seg også litt fra hverandre når det gjelder hvilke kjennemerker uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger fordeles etter.   

Arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger er en ordning som ble etablert i folketrygden i 2010, da ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble slått sammen til arbeidsavklaringspenger. Ytelsen skal sikre inntekt til personer mellom 18 og 66 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent og får aktiv behandling, eller deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen behandling med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. NAV har statistikk om ytelsen som strekker seg tilbake til 2010, mens SSB sin statistikk strekker seg tilbake til 2018.

Les mer om regelverket for ordningen for arbeidsavklaringspenger her (nav.no).

Ulike definisjoner

NAV definerer antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i en måned som antall personer som har fått postert (klargjort for utbetaling) et beløp som gjelder AAP, og som samtidig ikke er en etterbetaling for tidligere perioder. Definisjonen ble endret i juli 2020 ved at etterbetalinger ble holdt utenfor. Tidsserier tilbake i tid vil oppdateres etter ny definisjon i løpet av andre kvartal 2024.

I de aller fleste tabellene definerer SSB antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som personer med utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i minst en måned i løpet av året, som er bosatte ved utgangen av året. Når tallene oppgis som andel av befolkningen, er det også befolkningen bosatt ved utgangen av året som brukes i nevneren. SSB har også en tabell som viser mottakere av arbeidsavklaringspenger ved slutten av året, tilsvarende statistikk for fjerde kvartal fra NAV.

NAV og SSB har i tillegg litt ulike definisjoner av nye mottakere av AAP (tilganger). Personer som er helt nye på ytelsen blir i all hovedsak behandlet på samme måte, men siden mottakere av arbeidsavklaringspenger av ulike årsaker kan ha opphold i ytelsen må man også ta hensyn til det i tellingen av nye mottakere.

NAV teller nye mottakere som personer med utbetaling i en (1) måned, som samtidig ikke mottok AAP i noen av de to foregående måneder. NAV teller også avganger (personer som slutter å motta AAP) på tilsvarende måte, altså personer som mottar AAP i en (1) måned, og som ikke mottar AAP i de to påfølgende månedene. Definisjonen tilsier at i løpet av et kvartal kan en person bare ha en avgang og/eller tilgang, mens den i løpet av året kan ha flere.

SSB teller nye mottakere av arbeidsavklaringspenger som personer som mottok arbeidsavklaringspenger i en gitt måned i løpet av året, men som ikke mottok i måneden før. I tilfeller der første måned er januar, vil måneden før være desember foregående år. Siden statistikken teller mottakere i løpet av kalenderåret, kan en person ha flere nye mottak av arbeidsavklaringspenger etter et opphold på minst en måned i løpet av året. I slike tilfeller telles personen som ny mottaker kun en gang.

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt når inntektsevnen er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte for personer mellom 18 og 67 år. Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent. Uføretrygd ble innført i 1967.

Les mer om regelverket for uføretrygd her (nav.no).

NAV har produsert statistikk over antall mottakere av uføretrygd siden starten, mens SSB sin statistikk over uføretrygdede starter først i 2015.

Ulike definisjoner

I NAV sin definisjon av antall mottakere av uføretrygd og som andel av befolkningen, telles personer med løpende utbetaling av uføretrygd i alderen 18-67 år, der man i andelstallene teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1. januar 1998.

SSB definerer antall uføretrygdede som har et løpende vedtak om uføretrygd i minst en måned i løpet av året, men ikke nødvendigvis mottar utbetaling. I de aller fleste tabellene telles kun mottakere av uføretrygd som er bosatte ved utgangen av året, og når tallene oppgis som andel av befolkningen, er det også befolkningen bosatt ved utgangen av året som brukes i nevneren.

Et vedtak om uføretrygd hvor det ikke forekommer utbetaling, kan skje som følge av for høye inntekter i løpet av et kalenderår. Denne ulikheten i tellemåte bidrar også til at SSB får et litt høyere antall uføretrygdede enn det NAV sin statistikk viser. Tall fra de senere årene viser imidlertid at dette er av begrenset omfang. Det var om lag 6000 personer i forskjell mellom personer med vedtak og utbetaling ved utgangen av 2023.

På grunn av ulike betingelser for hvem som telles som uføre, vil også antallet nye mottakere kunne avvike noe i NAV og SSB sine statistikker. I begge tilfeller telles nye mottakere som personer som kommer inn på ytelsen i en måned, og som samtidig ikke var inne på ytelsen måneden før. NAV teller også antall som går ut av ytelsen på tilsvarende måte, altså personer som mottar uføretrygd i en måned, men som ikke mottar i neste måned.