Uføretrygd ble innført i 1967 og skal sikre inntekt for personer mellom 18 og 67 år som har fått varig redusert inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av 2023 kom det 24 100 nye mottakere av uføretrygd. Det var om lag 1 700 færre nye enn året før, og vel 10 800 færre enn i toppåret 2018. Likevel økte totalt antall mottakere totalt med 2 700 personer i 2023 målt mot året før. Regnet som andel av befolkningen er dette imidlertid en liten nedgang i total andel uføretrygdede.
Stabil andel unge uføre
De seneste årenes økning i andel uføre blant unge har blitt viet mye oppmerksomhet siden den skaper bekymring av minst to årsaker. For det første er uføretrygd en permanent ytelse som gjør at unge som kommer inn på ytelsen står foran en lang periode som trygdet, med de virkninger det kan ha på utenforskap og manglende inntektsmuligheter. For det andre medfører en økning i antall uføre også økte utgifter for velferdsstaten, spesielt når personer er trygdet over lang tid.
Det er som regel uføre i alderen 18-29 år som blir omtalt som «unge uføre». Over tid har denne gruppen økt betydelig. I 2023 var det 21 900 uføre i denne aldersgruppen, tilsvarende 2,6 prosent av alle landets 18-29 åringer. Det er 8 800 og ett prosentpoeng flere enn i 2015. Men siden andelen i 2023 er den samme som i de to foregående årene, kan det likevel se ut til at økningen nå har bremset opp.
Denne oppbremsingen ser i hovedsak ut til å gjelde blant de aller yngste. Blant 18-24 åringer var 1,8 prosent uføre i 2023, en andel som har vært uendret siden 2019. I alt 8 300 uføre i denne aldersgruppen er dessuten et litt lavere antall enn det var i de foregående årene. På lengre sikt har det likevel vært en økning også i denne aldersgruppen, uføreandelen i 2023 var 0,6 prosentpoeng høyere enn i 2015.
Det kan være flere forklaringer på at andelen unge uføre ikke fortsetter å øke, men en viktig faktor er at overgangen til uføretrygd er tett knyttet sammen med hvor mange som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), og hvor lenge de er inne på den ordningen. Innstramminger i varighetsbestemmelsene for AAP var sannsynligvis medvirkende til økende tilgang til uføretrygd i 2018-2019, også blant unge. Senere utvidelser av muligheter til forlenget AAP-mottak og fjerning av karensregler kan virke i motsatt retning og vi ser at andelen unge mottakere av AAP har økt noe etter 2019. Dette har nok virkning først og fremst blant de litt eldre unge, siden de aller yngste sjeldnere kommer inn på uføretrygd via arbeidsavklaring.
Fremdeles nedgang blant de eldste
Siden uføretrygd er en helserelatert ytelse, er det naturlig at andelen mottakere øker med alder. De unge uføre utgjør tross alt ikke mer enn 5,8 prosent av alle uføretrygdede, mens de eldste utgjør den absolutte majoriteten. Over halvparten av alle uføretrygdede er 55 år eller eldre, to tredjedeler er 45 år eller eldre.
Da er det også viktig å følge med på utviklingen i de eldre aldersgruppene. Blant de eldste mottakerne, 62-67 åringene, har det vært en langvarig trend at andelen uføretrygdede reduseres. I 2023 var det like under 100 000 uføre denne aldersgruppen, tilsvarende 27 prosent av alle bosatte. I 2015 og 2016 var andelene over 30 prosent av alle bosatte.
Blant de litt yngre, 55-61 åringene, ser andelen uføretrygdede ut til å ha stabilisert seg rundt 20 prosent. Det betyr likevel at antallet økte litt og var oppe i 99 100 personer i 2023. Blant 45-54 åringene holder også andelen seg relativt stabil de siste årene etter økning fram til 2020, 91 200 uføretrygdede i 2023 utgjør 12,2 prosent av alle i aldersgruppen. Blant 35-44 åringer har uføreandelen økt jevnt de siste årene, antallet kom opp i 50 300 personer som tilsvarer 6,8 prosent av alle i aldersgruppen i 2023.
Flere unge uføre i jobb?
Én av fire uføre kombinerer trygd og Registrert som sysselsatt lønnstaker. Arbeid som selvstendig regnes ikke med i ulik grad, og slik har det stort sett vært de siste årene. Noen jobber av og til, men det var også 14,6 prosent som hadde det vi kaller Mål på hvor stor andel av månedene man kombinerer uføretrygd og arbeid. Full intensitet betyr arbeid i alle måneder som uføretrygdet i løpet av året. Ingen intensitet betyr at man ikke kombinerte uføretrygd og arbeid i det hele tatt i 2023. Kvinner i alderen 35-54 år er de som oftest kombinerer uføretrygd og arbeid. Dette henger delvis sammen med at vi her finner relativt mange med gradert uføretrygd som oftere enn andre uføre kombinerer trygd og arbeid.
Samtidig som at andelen unge uføre har holdt seg stabil de siste årene, ser vi tendenser til at de unge i økende grad kombinerer trygd med arbeid. I 2015 var det 15,8 prosent av de uføre 18-24 åringene som i noen grad kombinerte arbeid og trygd, i 2023 har denne andelen økt til 22,6 prosent. Tilsvarende har andelen for 25-34 åringene økt fra 21,7 til 26,0 prosent. Trenden gjelder for begge kjønn, og er mest preget av at en større andel har full arbeidsintensitet.
Uføretrygdede som jobber kan tjene inntil 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden før utbetalingen av uføretrygd blir redusert. Likevel vil jobb i all hovedsak bidra til økt inntekt siden bare deler av yrkesinntekten fører til redusert trygdeutbetaling.
Selv om flere 18-24 åringer kombinerer trygd og arbeid, har ikke den gjennomsnittlige inntekten fra yrkesaktiviteten økt de siste årene. Uføre i alderen 18-24 år som hadde full arbeidsintensitet hadde ikke høyere gjennomsnittlig Summen av lønn og netto næringsinntekt i løpet av et år enn 56 600 kroner i 2022 (nyeste år med inntektsdata). Regnet i faste kroner må vi tilbake til 2015 for å finne et lavere gjennomsnittsbeløp. Det tyder på at yrkesaktiviteten har vært nokså begrenset, selv om de kombinerte trygd og arbeid i alle månedene. Samlet sett satt de unge med full arbeidsintensitet i 2022 igjen med 28 700 kroner mer i inntekt etter skatt enn uføre i samme alder som ikke jobbet i det hele tatt.
De litt eldre uføre, 25-34 åringene, som hadde full arbeidsintensitet hadde betydelig høyere yrkesinntekt i gjennomsnitt, 142 600 kroner. I denne aldersgruppen sammenfaller også en økt andel i arbeid sammen med en viss realvekst i gjennomsnittlig yrkesinntekt de siste årene. Sammenligner vi med uføre i samme alder som ikke var i arbeid, satt de i gjennomsnitt igjen med 44 900 kroner mer i inntekt etter skatt i 2022.
Selv om uføre under 35 år ser ut til å ha økt yrkesaktiviteten noe de siste årene, er altså yrkesinntektene relativt små. Til sammenligning hadde uføre i alderen 45-61 år med full arbeidsintensitet en gjennomsnittlig yrkesinntekt rundt 250 000 kroner og 96-98 000 kroner mer i inntekt etter skatt enn uføre i samme alder som ikke jobber i det hele tatt.