Inkluderingen av private tjenestepensjoner i MOSART styrker modellen vesentlig på to måter. For det første, uten privat tjenestepensjon gir modellen et urimelig skjevt bilde av forskjellene i pensjonsnivåer mellom offentlig og privat sektor. For det andre er privat tjenestepensjon blant de mest skjevt fordelte inntektskomponentene, også innad i privat sektor, og derfor viktig å fange opp.
Av praktiske grunner har vi vært nødt til å gjøre to harde forenklinger, nemlig at all privat tjenestepensjon blant yrkesaktive er innskuddsbasert, og alle ansatte i en bedrift har samme tjenestepensjonsordning. Det siste skyldes at datagrunnlaget ikke tillater nøyaktig identifisering av innskuddssatser på individnivå. Videre har det ikke vært mulig å beregne innskuddssatser på individnivå som i tilstrekkelig grad fanger opp den ulikhet i satser som bedriftene selv melder om. Det vil si at de innskuddssatsene som ligger inne i MOSART-beregningene trolig er litt for lave for de høyeste inntektene. Dette skyldes dels at det er vanskelig å beregne høy og lav sats i bedrifter med få ansatte og dels at inntektsgrunnlaget i MOSART er annerledes enn inntektsgrunnlaget for innskuddsavtalene.
Antakelsen om at all privat tjenestepensjon er innskuddsbasert i modellen medfører at framskrivinger vil gi noe jevnere fordeling av private tjenestepensjoner enn vi ser i dag ettersom en del svært gunstige ytelsespensjonsordninger gradvis utgår. Det vil også gi utslag i samlete pensjonsutbetalinger framover som i simuleringene vil endre sammensetning og bestå mer av innskuddsordninger og mindre av ytelsesordninger over tid.
Samtidig viser beregningene at pensjon fra private tjenestepensjoner etter hvert blir en betydelig del av samlet pensjon slik at inkluderingen av denne inntektskomponenten vil være viktig for helhetsvurderinger av pensjonssystemet.