Ved utgangen av 2023 mottok 148 000 personer arbeidsavklaringspenger. Dette tilsvarer 4,1 prosent av befolkningen. Etter at antallet mottakere sank fra 123 100 ved utgangen av 2018 til 114 100 ved utgangen av 2019, har det økt de påfølgende årene.
Økning blant 18 til 20-åringer som mottar arbeidsavklaringspenger
Et økende antall unge personer med helserelaterte ytelser har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene. En bekymring har vært at innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010 førte til at flere unge enn tidligere fikk innvilget en midlertidig helserelatert ytelse, noe som på sikt kan påvirke tilgangen til varige helserelaterte ytelser. Det har blitt gjennomført flere endringer av regelverket for arbeidsavklaringspenger. Blant annet ble det innført strengere vilkår for å få innvilget arbeidsavklaringspenger i 2018 og fra 2020 ble utbetalingen også redusert for personer under 25 år for å gjøre ordningen mindre økonomisk attraktiv. Samtidig har man også sett en stadig økning av svært unge personer med alvorlige psykiske lidelser som mottar uføretrygd ved første anledning uten å først motta arbeidsavklaringspenger (Bragstad 2018). Det kan derfor være fornuftig å se på disse ytelsene i sammenheng når man undersøker utviklingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Figur 1 viser utviklingen i antallet mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger mellom 18 og 24 år ved utgangen av året i perioden fra 2018 til 2023. Det har vært en jevn økning av unge med disse helserelaterte ytelsene, totalt i overkant av 2 700 personer eller 14 prosent. I overgangen fra 2018 til 2019 økte antallet uføretrygdede noe. Samtidig som vilkårene for innvilgning av arbeidsavklaringspenger ble strengere i 2018, ble utviklingen fram til 2019 også påvirket av at mange mottakere av arbeidsavklaringspenger nærmet seg slutten av avklaringsløpet. Flere risikerte å stå uten livsopphold noe som kan ha bidratt til at flere ble avklart til uføretrygd (Lande 2023). Videre ser vi at veksten av antall unge uføre etter dette har stoppet litt opp mens mottakere av arbeidsavklaringspenger har fortsatt å øke.
Tall for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger kan bidra til å belyse noe av utviklingen. I aldersgruppen mellom 18 og 24 år økte antallet nye mottakere av arbeidsavklaringspenger fra 2018 til 2019, men har etter dette sunket og ligger stabilt for de mellom 21 og 24 år. Blant de aller yngste har antallet nye mottakere derimot økt forholdsvis mye også etter 2019. Størst relativ økning ser vi blant 18-åringer fra 216 nye mottakere i 2018 til 515 nye mottakere i 2023, eller 138 prosent i perioden. Ettersom arbeidsavklaringspenger er en ytelse man kan motta over flere år, påvirker økningen av nye mottakere blant de aller yngste også antallet mottakere blant de eldre på senere tidspunkt selv om tilgangen for selve alderskullet ikke øker.
Det er vanskelig å si hvorfor vi ser en økning blant de aller yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger etter 2018. Man har imidlertid sett at sykefraværet økte kraftigst for personer under 40 år etter pandemien (Nossen og Delalic 2024). Mange av de aller yngste har i liten grad opparbeidet seg sykepengerettigheter, og arbeidsavklaringspenger vil derfor kunne være en alternativ inntektssikring ved sykdom. I samme tidsperiode har også antallet nye mottakere av uføretrygd i aldersgruppen 18-24 år sunket med om lag 15 prosent. Historisk sett har antallet unge mottakere av uføretrygd variert en del når man ser på kortere tidsperioder som dette, men sett i lys av økningen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger er det viktig å følge utviklingen i begge disse helserelaterte ytelsene i tiden framover.
Unge mottakere kommer oftere fra lavinntektsfamilier
Hvem er så de aller yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger? Omtrent 58 prosent av mottakerne mellom 18 og 20 år i 2022 var kvinner. Det er langt færre av mottakerne som har fullført videregående utdanning og de unge mottakerne av arbeidsavklaringspenger har lavere yrkesinntekt enn andre på samme alder året før de startet mottaket av ytelsen.
Også den økonomiske situasjonen til husholdningene for de unge mottakerne av arbeidsavklaringspenger skiller seg ut. Disse ungdommene kommer i utgangspunktet fra husholdninger som er svakere økonomisk stilt. Omtrent 22 prosent av de mellom 18 og 20 år i 2022 var bosatt i husholdninger med Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkningen, ved å bruke EU-skalaen for forbruksenheter. når de var 17 år, altså året før de kunne starte mottaket av arbeidsavklaringspenger. Blant andre på samme alder gjaldt dette omkring 13 prosent. En forholdsvis stor andel av de som mottok arbeidsavklaringspenger i ung alder var imidlertid aleneboende før de startet mottak av arbeidsavklaringspenger. Nesten samtlige av disse hadde inntekt under lavinntektsgrensen. Sammenligner vi ungdommene som bodde sammen med andre når de var 17 år synker andelen fra lavinntektshusholdninger til 17 prosent for mottakerne av arbeidsavklaringspenger. I den øvrige befolkningen av 17-åringer gjaldt dette omtrent 12 prosent, noe som tilsvarer andelen med lavinntekt i hele befolkningen.
Bragstad, T (2018) Vekst i uføretrygding blant unge. Arbeid og velferd, 2018 (2). Hentet fra Vekst i uføretrygding blant unge - nav.no Lande, S (2023) Hvorfor så sterk uførevekst blant unge i årene 2014-2019. Arbeid og velferd, 2023 (1). Hentet fra Hvorfor så sterk uførevekst blant unge i årene 2014 – 2019? - nav.no Nossen, J. P. og Delalic, L. (2024) Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3-4 år etter starten av pandemien, Arbeid og velferd, 2024 (2). Hentet fra Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3–4 år etter starten av pandemien? - nav.no