I løpet av 2023 mottok om lag 1 081 500 alderspensjon fra folketrygden. Av disse var 983 700 bosatte ved utgangen av året, mens 97 800 enten døde eller utvandret i løpet av året. Dette er en økning på 2,0 prosent eller 19 500 bosatte alderspensjonister sammenlignet med 2022.
Aldersgrensene i pensjonssystemet øker
I desember 2023 kom stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» (regjeringen.no), som foreslår flere endringer i dagens pensjonssystem. Et av forslagene er å øke aldersgrensene for uttak av alderspensjon fra folketrygden i takt med økningen i forventet levealder. Det vil si at den nedre aldersgrensen på 62 år med dagens levealdersframskrivninger vil øke med om lag 1 til 2 måneder for hvert årskull født etter 1963. Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden ved 67 år vil få tilsvarende økning, som medfører at for eksempel personer født i 1974 først vil ha ubetinget rett til å gå av med alderspensjon når de har fylt 68 år. Formålet med endringen er blant annet å stimulere til lengre yrkesdeltagelse. I den forbindelse er det interessant å kikke nærmere på hvordan eldre forholder seg til dagens faste aldersgrenser.
Mange jobber etter uttak av alderspensjon
Med pensjonsreformen i 2011, ble den nedre grensen for alderspensjon senket fra 67 til 62 år for de som hadde nok pensjonsopptjening. Alderspensjonistene fikk også mulighet til fritt å kombinere ytelsen med arbeid. I løpet av 2023 ble det 62 600 nye bosatte mottakere av alderspensjon. I figur 1 ser vi tydelig hvordan uttak av alderspensjon henger sammen med aldersgrensene. Om lag 12 800 personer valgte å ta ut alderspensjon ved 62 år og omtrent 11 600 valgte å ta ut alderspensjon i årene mellom 63 og 66. Ved 67 år var det 32 600 personer som startet uttak av alderspensjon mens kun et fåtall utsatte alderspensjonsuttaket til etter 67 år.
Det er noe forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder uttak av alderspensjon ved de ulike aldersgrensene. Langt flere menn enn kvinner tar ut alderspensjon ved nedre aldersgrense mens det er omvendt ved aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon. Det er flere årsaker til dette, blant annet at det er en langt høyere andel kvinner som mottar uføretrygd eller offentlig AFP. Dette er rettigheter man beholder fram til aldersgrensen ved 67 år. Det er også en høyere andel av kvinnene som ikke har tjent opp nok pensjonsrettigheter til å kunne starte alderspensjon før 67 år.
De aller fleste som har opparbeidet seg rettigheter til å starte uttak av alderspensjon før 67 år var naturlig nok i Sysselsatte lønnstakere. Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. året før de startet uttaket. En stor andel av disse fortsatte også å jobbe heltid eller deltid etter uttak av alderspensjon. Blant de nye 62-årige alderspensjonistene i 2023 var det 80,5 prosent som var i jobb ved utgangen av året. Andelen synker gradvis med alderen og blant 66-åringene var 48,0 prosent i jobb. Samlet for gruppen som tok ut tidlig alderspensjon i 2023 var det likevel kun 28,2 som ikke var i jobb ved utgangen av året. Slik er ikke bildet blant 67-åringene. Mange av disse overføres som nevnt til alderspensjon fra andre ordninger slik som uføretrygd eller offentlig AFP og litt over 74,4 prosent var ikke registrert med arbeid året før uttak av alderspensjon. Det er også svært få av de nye mottakerne av alderspensjon ved 67 år som fortsatte å arbeide. 12,0 prosent hadde en deltidsstilling og 5,4 prosent var registrert med fulltidsarbeid.
Hvor mange står i jobb fram til de går av?
Ettersom mange av de som tok ut alderspensjon før de fylte 67 år i 2023 likevel fortsetter å arbeide, ville endringsforslaget (gitt alt annet likt) i liten grad påvirket avgangen fra arbeidslivet, men ført til en kortere periode med uttak av alderspensjon ved siden av arbeid. Blant de som tok ut ved aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon hadde flertallet allerede sluttet å jobbe og forslaget ville derfor for mange kun føre til at overgangen til alderspensjon fra en annen ordning ville blitt forskjøvet.
Hva så med de som står i jobb og slutter å jobbe når de tar ut alderspensjon? For en del av disse ville endringen i større grad kunne påvirke muligheten til å tre ut av arbeidslivet. Av de 62 600 nye alderspensjonistene i 2023 var dette imidlertid en forholdsvis liten gruppe på 9 200 personer. I denne gruppen finner vi 1 800 62-åringer. De aller fleste av disse, om lag 1 700 personer, valgte første anledning til å gå av med pensjon. Det vil si at de valgte å ta ut alderspensjon den første måneden etter at de fylte 62 år. Disse utgjorde likevel ikke mer enn 38,8 prosent av de mellom 62 og 66 år som sluttet å jobbe for å bli pensjonist. Flertallet av de som valgte å ta ut tidlig alderspensjon i denne gruppen fortsatte med andre ord å arbeide utover den nedre aldersgrensen. En del av disse måtte trolig utsette alderspensjonen fordi de ikke hadde tjent opp nok pensjonsrettigheter og benyttet likevel første anledning på et senere tidspunkt. Andre valgte nok et senere tidspunkt selv om de hadde muligheten til å starte tidligere.
I figur 2 ser vi bort ifra 62-åringene som vi vet valgte første anledning til å gå av med pensjon, og fordeler de resterende nye mottakerne etter hvilken måned uttaket startet. Selv om det er et forholdsvis høyt antall nye mottakere i alle måneder for de mellom 62 og 66 år, ser det likevel ut som en ganske stor andel valgte å utsette uttaket til årsslutt eller rundt sommerferien. Når vi ser på gruppen som sluttet å jobbe og tok ut alderspensjon ved eller etter aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon ved 67 år, finner vi også der en forholdsvis stor andel som benyttet seg av første anledning ved 67 år og 1 måned. Likevel velger nesten halvparten av disse uttak på andre tidspunkt. En tilsvarende fordeling av uttaksmåned blant disse viser den samme «ferieeffekten». Det ser med andre ord ut til at de som valgte å slutte i arbeid for å gå av med alderspensjon i 2023 ikke kun benyttet seg av første anledning, men også at en del utsatte uttaket til andre tider på året som passet bedre.