Innbyggere som blir utsatt for vold eller trusler av personer de har nær relasjon til, har rett til et krisesentertilbud som kan bistå med rådgivning og/eller midlertidig bolig. Dette tilbudet har kommunene ansvar for å tilrettelegge. For hele landet var økningen i antall krisesenterovernattinger på mer enn 5 prosent fra 2022 til 2023. Dette var en liten økning sammenlignet med perioden fra 2021 til 2022, hvor det var nesten 21 prosent flere overnattinger på krisesenter.
Fortsatt variasjon i utgiftene
Fra 2022 til 2023 hadde kommunene en relativt stor utgiftsøkning på hele 12 prosent knyttet til krisesentertilbudet. Dette er også en stor økning om vi sammenligner med perioden tidligere fra 2021 til 2022, hvor den kommunale utgiftsøkningen kun var i underkant av 5 prosent.
Det er relativt stor variasjon mellom kommunene. Som figur 1 viser, var det en variasjon fra 45 og 252 kroner per innbygger i 2023 (se fig.1).
Lenke til Statistikkbanktabell 12130: Krisesenter og vold i nære relasjoner
I 2022 hadde kommunene som var tilknyttet krisesentrene i Hallingdal og Øst-Finnmark (Norasenteret) de høyeste kostnadene knyttet til et krisesentertilbud, med på henholdsvis 256 og 234 kroner per innbygger. Vi ser at Øst-Finnmark fortsatt blant de dyreste krisesentrene i 2023 med 252 kroner per innbygger. I tillegg slo Molde følge med 221 kroner per innbygger.
De laveste kommunale utgiftene til krisesentertilbudet i 2023, med et gjennomsnitt på 45 og 51 kroner per innbygger, hadde fortsatt kommunene som tilhørte krisesenteret i Asker, Bærum og Lier og krisesenteret i Stavanger.
Lenke til Statistikkbanktabell 11678: Krisesentre. Kommunale utgifter og overnattingsdøgn
Lite samarbeid med boligkontoret
Det er forventet at kommunene skal bidra til at det etableres et samarbeid mellom krisesentertilbudet og andre tjenester dersom brukeren av krisesentertilbudet har behov for et samordna tjenestetilbud. I tillegg til å følge opp de enkelte brukerne har kommunene også et ansvar for å etablere et samarbeid mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet.
I 2023 hadde om lag 63 prosent av barnevernstjenestene og 58 prosent av NAV-kontorene etablert et samarbeid med krisesentertilbudet i landets kommuner. Som tidligere år var det også i 2023 minst samarbeid med det kommunale boligkontoret, hvor om lag 24 prosent av kommunene rapporterte at det var etablert et samarbeid mellom krisesentertilbudet og boligkontoret.
Lenke til Statistikkbanktabell 12991: Samarbeid med kommunenes krisesentertilbud
Følgende var endringer i 2023: Kommunene Åmot, Os, Vega, Nesna og Måløy har ikke rapportert inn skjema 7B i KOSTRA og 2022-tall er derfor brukt i beregningen av de kommunale utgiftene. I 2023 var det 43 krisesentre i Norge. 6 kommuner har byttet krisesenter fra Ringerike til Hallingdal og Valdres. Dette er: Sør og Nord-Aurdal, Veste- og Østre-Slidre, Etnedal og Vang kommune. Krisesentrene er lokalisert i vertskommuner og de tilbyr tjenester til flere samarbeidskommuner.
