Økningen i de samlede kommunale utgiftene for tilrettelegging av krisesentertilbudet, var på mer enn 4 prosent fra 2020 til 2021. I perioden fra 2019 til 2020 økte til sammenligning kommunenes utgifter med under 1 prosent. Landets krisesentre hadde likevel 9 prosent færre overnattinger i 2021 enn i 2020, noe som betyr at nedgangen fra 2019 til 2020 fortsetter. Antallet overnattingsdøgn falt med 15 prosent i 2020 og nedgangen er dermed mindre i 2021.
Det var begrensninger og reduksjon i krisesentertilbudet knyttet til pandemien både i 2020 og i 2021. Det er grunn til å tro at nedgangen i aktiviteten målt i overnattingsdøgn bør sees i lys av restriksjoner som fulgte av pandemien.
Utgiftene til krisesenter varierer
De totale kommunale utgiftene til krisesentertilbudet per innbygger i Norge, var 76 kroner i 2021. Det representerer 2 kroner mer per innbygger enn året før. Kostnadene som landets kommuner hadde til de ulike krisesentrene, varierte mellom 47 og 223 kroner per innbygger i 2021 (se figur 1).
Se Statistikkbanktabell 12130: Krisesenter og vold i nære relasjoner
I 2021 var det på samme måte som i 2020 kommunene tilknyttet krisesentrene Molde og Sør- Varanger (Norasenteret) som hadde de høyeste kostnadene til krisesentertilbudet. I de 15 kommunene som tilhørte de to krisesentrene var kostnaden per innbygger til krisesentertilbudet på mer enn 200 kroner. De laveste utgiftene, med et gjennomsnitt på under 50 kroner per innbygger, hadde de 37 kommunene som sogner til de fire krisesentrene Stavanger, Oslo, Bergen og Asker, Bærum og Lier.
Se Statistikkbanktabell 11678: Krisesentre. Kommunale utgifter og overnattingsdøgn
Indre Østfold har lave utgifter
Krisesentrene skal gi et tilbud om et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte personer. [Utgifter per overnattingsdøgn for voksne] er en indikator som ser de kommunale utgiftene i sammenheng med en sentral del av krisesentrenes tjenesteproduksjon. [Et enkelt mål på forholdet mellom kommunale kostnader og aktivitetsutgifter (overnatting)]
I 2021 var krisesentrene i Indre Østfold, Fredrikstad, Sarpsborg og Helgeland rimeligst, med utgifter som lå under 5 000 kroner per overnattingsdøgn for voksne. Krisesenteret i Glåmdal var med mer enn 30 000 kroner per overnattingsdøgn for voksne det dyreste krisesenter målt ved hjelp av denne indikatoren.
Om lag 58 prosent av krisesentrene hadde en nedgang i antall overnattingsdøgn, mens 42 prosent hadde en økning i 2021. Krisesenteret i Vestfold hadde den største nedgangen målt i antall overnattingsdøgn, mens krisesenteret i Follo hadde den største aktivitetsøkningen.
Velferdstjenestene samarbeider mest
Enda flere kommuner inngikk et formalisert samarbeid mellom krisesentertilbudet og helse-, omsorg- og velferdstjenestene i 2021. Økningen var på mer enn 3 prosentpoeng.
Tallene for 2021 viser at det fortsatt er barnevernstjenesten som i størst grad samarbeider med krisesentertilbudet i kommunene. Nesten 65 prosent av kommunene hadde et slikt samarbeid, noe som er litt høyere enn i 2020. I overkant av 58 prosent av kommunene hadde samarbeid mellom krisesentertilbudet og NAV, hvilket representerer en liten nedgang fra 2020.
Se Statistikkbanktabell 12991: Samarbeid med kommunenes krisesentertilbud
Følgende var endringer i 2021: I 2021 var det 43 krisesentre i Norge. Lier kommune flyttet tilknytningen fra krisesenteret i Drammen til Asker og Bærum. Krisesentrene er lokalisert i vertskommuner og de tilbyr tjenester til flere samarbeidskommuner.
