I 2022 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en median Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra. på 590 400 kroner, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger. Sammenliknet med året før har realinntektene falt med 1,4 prosent, eller 8 600 kroner.
En må tilbake til 2012 for å finne lavere medianinntekt enn den vi finner i 2022, omregnet til faste priser (se figur 1). Justerer vi inntekten for ulikheter i husholdningssammensetning, såkalt Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen som i 2022 lå på 445 600 kroner, falt median realinntekt med 0,6 prosent.
– Den største driveren for nedgang i samlet realinntekt skyldes den relativt høye prisveksten på 5,8 prosent fra 2021-2022, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Lene Sandvik.
Mange husholdninger opplevde at økningene i lønnsinntekter, trygd og pensjon ikke holdt tritt med prisveksten. For noen husholdninger i toppen av fordelingen var også nedgangen i Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK. betydelig, etter at flere tok ut store utbytter i 2021 for å tilpasse seg en varslet økning av utbytteskatt i 2022.
Sorterer vi inntekt etter skatt per forbruksenhet i 100 like deler, fra lavest til høyest inntekt, finner vi at det er de i toppsjiktet og bunnsjiktet som har hatt størst nedgang i realinntektene. For toppsjiktet sammenfaller realinntektsnedgangen med fall i kapitalinntekter. De som befinner seg i midten av inntektsfordelingen, det vil si medianen, har opplevd lavest nedgang.
Husholdningene som ikke opplevde nedgang i realinntektene var enslige med henholdsvis små barn og voksne barn, aleneboende under 30 år og par uten barn under 30 år. Bakgrunnen for dette er at yrkesinntektene i disse gruppene økte noe utover prisveksten. For enslige med små barn ser vi i tillegg en økning i overføringer.
Flere med lavinntekt
En vanlig metode å belyse forekomsten av lavinntekt på er ved å se på andelen som har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i befolkningen. For en enslig person var lavinntektsgrensen 264 800 kroner i 2022, mens den for par med to barn vil tilsvare 556 100 kroner.
Etter denne definisjonen, og ved bruk av EU-skalaen, var det 10,9 prosent av befolkningen, ekskludert studenter, eller 582 100 personer, som hadde lavinntekt i Norge i 2022. Andelen har gått opp med 0,2 prosentpoeng siden året før – som tilsvarer økning på 18 600 personer.
– Vi ser en særlig stor økning i andelen med lavinntekt blant personer med flyktningbakgrunn som mottar introduksjonsstønad, som trolig skyldes det store antallet flyktninger fra Ukraina, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Lene Sandvik.
Også blant barn har lavinntektsandelen økt fra 11,3 til 11,5 prosent.
Ulikhet tilbake på 2020-nivå
Gini-koeffisienten måler inntektsulikhet innenfor et land eller en befolkning og viser hvordan den totale inntekten etter skatt per forbruksenhet er fordelt i befolkningen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet. falt tilbake til omtrent samme nivå som i 2020, fra 0,279 i 2021 til 0,253 i 2022, når vi ekskluderer studenter. Også forholdstallet Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. Forholdstallet gir et tall på hvor mye høyere gjennomsnittsinntekt de 20 prosent rikeste i befolkningen har i forhold til de 20 prosent med lavest inntekt. har falt tilbake fra toppen i 2021, fra 4 til 3,6. Det vil si at de 20 prosent “rikeste” i Norge har i gjennomsnitt 3,6 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent “fattigste”. Disse endringene i inntektsulikheten sammenfaller i stor grad med svingningene i kapitalinntektene. Forholdstallet Dette målet viser forholdstallet mellom inntekt etter skatt per forbruksenhet til personer som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personer som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personer som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personer som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) i inntektsfordelingen som ekskluderer de 10 prosent “rikeste” og “fattigste”, er derimot uforandret – på 2,8.
