– Norske og svenske barnefamilier nederst i inntektsfordelingen har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, mens i Danmark og Finland økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest, sier Jon Epland, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I rapporten Barn i lavinntektshusholdninger i Norden: 2005-2020 kommer det frem at inntektsutviklingen for barnefamilier i Norden har vært relativt god i perioden, men at inntektsveksten ikke har vært likelig fordelt mellom inntektsgruppene. Når inntektsveksten til de som befinner seg nederst i fordelingen er svakere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet, øker også risikoen for å tilhøre en Lavinntektsgrensen settes som regel lik 60 eller 50 prosent av medianinntekten for hele befolkningen, etter å ha korrigert for ulikheter i husholdningsstørrelse ved hjelp av forbruksvekter etter EU-skalaen eller OECD-skalaen. .
Som figur 1. viser, økte lavinntektsandelene betydelig blant barn i Sverige fra 2004, der andelen lå på om lag 10 prosent, og fram til 2020, der andelen lå på 18 prosent. Også i Norge har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt, fra om lag 10 prosent i 2011 til 14 prosent i 2020. For Danmark og Finland er det små endringer, der andelen barn i lavinntektshusholdninger har ligget fast på om lag 10 prosent gjennom hele perioden.
Stadig flere innvandrerbarn i nedre sjikt
Demografiske endringer er med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden. Både Sverige og Norge opplevde i perioden økt innvandring, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn. Siden barn med innvandrerbakgrunn oftere har et lavere økonomisk velferdsnivå enn andre barn – både på grunn av svakere yrkestilknytning blant foreldrene og ved at de gjerne tilhører større familier enn andre barn, vil dette også ha betydning for utviklingen i lavinntekt.
Det viser seg at både Sverige og Norge i perioden 2005-2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020.
Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen.
… og lavere yrkestilknytning blant norske og svenske barnefamilier
Tilknytning til arbeidsmarkedet er en sentral faktor når det gjelder risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på hvorfor lavinntektsandelene blant barn i Norden utviklet seg ulikt, skyldes foreldrenes yrkesaktivitet.
Blant barnefamilier i fattigste femdel av inntektsfordelingen ble det flere danske og finske foreldre som jobbet, mens det ble færre i samme gruppe i Norge og Sverige.
