Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022

Svak yrkestilknytning og dårligere levekår

I flere av lavinntektsgruppene er det også betydelig lavere yrkesaktivitet enn i befolkningen, noe som bidrar sterkt til deres økonomiske situasjon. Det er særlig blant aleneboende minstepensjonister, og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad at vi finner en svært høy andel med lavinntekt på over 70 prosent.

En stor andel av personer i de ulike lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende. Mange av gruppene rapporterer også om økonomiske problemer, og det er langt større andeler som ikke klarer å betale en uforutsett utgift enn befolkningen som helhet. Sammenlignet med befolkningen er det også klart større andeler som rapporterer om mangler av grunnleggende materielle eller sosiale goder som følge av sin økonomiske situasjon.

Det er spesielt sosialhjelpsmottakere og innvandrere fra Afrika, Asia etc. som i størst grad rapporterer om dårlige levekår, men også enslige forsørgere, par med barn og lav inntekt, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede rapporter i større grad om boligproblemer, økonomiske vansker og mangler av goder.

Flere med vedvarende lavinntekt

Det er færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. 10,1 prosent av befolkningen hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2018-2020 (3-årig, etter EU-skala). Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt 8 prosent i mange år frem til perioden 2010-2012. I de påfølgende årene etter 2012 har imidlertid andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år.

Økt fattigdomsrisiko for norske og svenske barn

I internasjonal sammenheng har Norge en liten andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Sammenlignet med nordiske land som Danmark og Finland, er likevel andelen barn i lavinntektshusholdninger relativt stor i Norge, og har vokst de siste årene. Den samme utviklingen gjelder også i Sverige. I forhold til mange EU- og OECD-land er Norge og de andre nordiske landene blant dem med minst andel som mangler materielle goder, og det er relativt få som er i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon.

Rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022 presenterer statistikk og analyse av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper med fokus på perioden 2017-2020. På denne siden kan man også finne flere tabeller, artikler og henvisninger til relevante nettsteder tilknyttet dette temaet.

Arbeidet med rapporteringen er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

Tabeller

Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022

Svak yrkestilknytning og dårligere levekår

Flere med vedvarende lavinntekt

Økt fattigdomsrisiko for norske og svenske barn

Tabeller

Personer i husholdninger med lavinntekt

Inntektsfordeling

Personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt

Indikatorer for økonomisk utsatthet for lavinntektsgrupper

Fattigdomsproblemer, Levekårsundersøkelsen EU-SILC

Se også artikkelserie:

Artikkelen er en del av serien

Kontakt