Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid

Stadig flere barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og disse barna har økt fare for å oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn (Epland og Normann 2021). Barne- og familiedepartementet uttaler at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre (Regjeringen 2020). Tidligere forskning viser imidlertid at barn i lavinntekt har dårligere levekår og økt fare for å bli hengende etter andre barn på flere områder (Fløtten og Nielsen 2020, Kinge m.fl 2021, Sandbæk & Pedersen 2010, Bekken m.fl 2018).

Epland og Normann (2021) finner at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektshusholdninger, og at det er relativt store variasjoner etter landbakgrunn. De finner også en sammenheng mellom permanent lavinntekt og husholdningsstørrelse og ikke minst - hvor mange i husholdningen som er tilknyttet arbeidsmarkedet.

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i rundt 176 000 16-åringer som fullførte grunnskolen i 2006-2008, og sammenligner barn i lavinntektshusholdninger med barn som ikke var i lavinntekt. De som tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt de tre årene de gikk på ungdomsskolen omtales som «lavinntektsgruppen». Tabell 1 viser fordelingen av barn i lavinntekt/ikke lavinntekt, etter ulike kjennetegn og utfallsmål i utdanning og arbeid. Vi finner i stor grad det samme mønsteret i hva som kjennetegner disse barna/husholdningene som Epland og Normann (2021). Fokuset i denne artikkelen er imidlertid hvordan det går med barn som tilhørte en lavinntektshusholdning på ungdomskolen i utdanning og arbeidslivet senere. Ettersom innvandrere er overrepresentert i lavinntektshusholdninger, vil vi også belyse forskjellene i utdanning og arbeid mellom barn som selv har innvandret, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige barn.

Lavere grunnskolepoeng

Vi vet fra tidligere studier at grunnskolepoengGrunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng beregnes ved å ta gjennomsnitt av alle karakterer på vitnemålet og multiplisere det med 10. Elever med mindre enn 8 karakterer får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.Lukk henger tett sammen med hvordan man klarer seg i utdanningsløpet seinere i livet (NOU 2018:15). 

Alle norske barn har rett på videregående opplæring og får derfor automatisk godkjent grunnskoleopplæringen. Hvilken skole og/eller hvilket utdanningsprogram du kommer inn på avhenger imidlertid av grunnskolepoengene ved avsluttet grunnskole. Dersom du mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, får du ikke grunnskolepoeng, men har fortsatt rett til inntak i videregående opplæring. Andelen elever som mangler grunnskolepoeng er litt høyere blant barn i vedvarende lavinntekt sammenlignet med barn som ikke er i lavinntekt. Figur 1 viser en tydelig tendens til at barn i lavinntekt får lavere grunnskolepoeng sammenlignet med barn som ikke er i lavinntekt. Mens 42 prosent av de som ikke tilhører lavinntektsgruppa får 40-49 grunnskolepoeng, er det bare 27 prosent av barn i lavinntekt som får 40-49 grunnskolepoeng. I gjennomsnitt får barn i lavinntektsgruppen 5 grunnskolepoeng mindre enn barn som ikke tilhører lavinntektsgruppen.

Både statistikken Karakterer ved avsluttet grunnskole og rapport Norskfødte med innvandrerforeldre  – hvordan går det med dem? (PDF) viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i gjennomsnitt oppnår lavere grunnskolepoeng enn øvrige elever. I tillegg viser Kirkeberg m.fl. at grunnskolepoengene varierer relativt mye etter både alder ved bosetting og landbakgrunn for innvandrere. Figur 2 viser fordelingen av grunnskolepoeng, etter innvandringskategori utelukkende for barn i lavinntektshusholdninger. I gjennomsnitt har innvandrere i lavinntekt rundt 5 grunnskolepoeng mindre enn både norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Mens 30 prosent av både norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever får mellom 40 og 49 grunnskolepoeng, gjelder det samme 17 prosent av innvandrerelevene. Innvandrere i lavinntekt får med andre ord langt dårligere resultater enn øvrige elever i lavinntekt, mens norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntekt har tilnærmet lik fordeling av grunnskolepoeng som de øvrige elevene.

Betydelig lavere andel fullfører videregående

Å fullføre videregående åpner opp for nye muligheter både i høyere utdanning og på arbeidsmarkedet, og vi vet at de som faller fra er mer utsatt for å havne varig utenfor utdanning og arbeid (NOU 2018:15). Vi viser også senere at personer med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning i vesentlige lavere grad er yrkestilknytta ved voksen alder enn personer med høyere utdanningsnivå.

På landsbasis begynner 98 prosent av alle elever på videregående skole høsten etter at de avsluttet ungdomsskolen. Nesten 5 prosent av barna som tilhørte lavinntektsgruppa var ikke registrert i videregående opplæring. Av dem som startet i videregående og ikke var i lavinntekt som barn fullførte 76 prosent videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse etter 5/6 år, hvorav 62 prosent fullførte på normert tidDen tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift). I gjennomføringsstatistikken beregnes normert tid ut i fra programområdet eleven var på da han/hun oppnådde sluttkompetansen.Lukk. Blant dem som tilhørte lavinntektsgruppa er det bare 58 prosent som har fullført videregående, hvorav 44 prosent fullførte på normert tid. I overkant av en fjerdedel av lavinntektsgruppen sluttet i videregående underveis.

Lavinntekt har betydning for om man gjennomfører videregående

Som vi har sett, er det en lavere andel i lavinntektsgruppa som fullfører videregående. Tidligere studier har vist at det er flere kjennetegn som har betydning for om man fullfører videregående eller ikke; blant annet grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå (Perlic, Foss og Moafi 2020). For å undersøke betydningen av å tilhøre en lavinntektshusholdning for om man har fullført videregående, har vi valgt å benytte regresjonsanalyseVi har valgt å bruke regresjonsanalyse med en lineær sannsynlighetsmodell (LPM). LPM er et alternativ til logistisk regresjonsanalyse og har den fordel at regresjonskoeffisientene kan tolkes direkte som endring i sannsynlighet. I regresjonsmodellene er avhengig variabel om eleven har gjennomført videregående opplæring eller ikke. Regresjonskoeffisientene gjengitt i tabellene viser hvordan sannsynligheten for å gjennomføre videregående opplæring endrer seg etter gitte kjennetegn, når øvrige kjennetegn holdes konstant.Lukk. I regresjonene kontrollerer vi for de kjennetegnene ved barnet eller husholdningen til barnet som vi basert på tidligere studier vet henger sammen med fullføring av videregående og lavinntekt; grunnskolepoeng, foreldrenes utdanningsnivå, innvandringskategori, antall yrkesaktive i husholdningen, eneforsørger og husholdningsstørrelse.

Formålet med regresjonsanalysen i denne artikkelen er ikke å avdekke årsakssammenhenger mellom fullføring av videregående og de uavhengige variablene. Vi har heller ikke som hovedmål å forklare samvariasjonen eller korrelasjonen mellom avhengig og uavhengige variabler, men å synliggjøre slik samvariasjon. Vi ønsker å avdekke hvor stor betydning det å tilhøre en lavinntektshusholdning har for om man fullfører videregående eller ikke. Vi har derfor valgt å kontrollere for de faktorene vi vet korrelerer med lavinntekt i tillegg til de variabler som henger tett sammen med fullføring av videregående. Flere av kontrollvariablene henger derfor tett sammen med hverandre og korrelerer i stor grad. Vi har testet for multikollinearitet i modellene våre, og resultatene tilsier at vi ikke har noen problemer med det.

Hovedfokuset i tolkningen av modellene er derfor hvordan koeffisienten til lavinntekt endrer seg fra modell til modell. I modell 1-8 kontrollerer vi for en og en variabel i tillegg til lavinntekt, mens vi i modell 10 kontrollerer for alle variablene. Hvordan påvirker enkeltvariablene effekten av lavinntekt på fullføring og hva er så den gjenstående effekten av lavinntekt på fullføring når vi har tatt hensyn til andre bakenforliggende faktorer? Det er viktig å understreke at listen med bakenforliggende faktorer/kontrollvariabler ikke er uttømmende med hensyn til hva som kan henge sammen med lavinntekt og fullføring av videregående. 

Modell 1 viser at sannsynligheten for å fullføre videregående er 19 prosentpoeng lavere for barn i lavinntekt sammenlignet med barn som ikke er i lavinntekt. Å legge til foreldrenes utdanningsnivå (modell 6) og grunnskolepoeng (modell 7) virker inn på lavinntektskoeffisienten, som reduseres til hhv. -0,12 og -0,07. Det vil si at når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, er sannsynligheten for å fullføre videregående 12 prosentpoeng mindre for barn i lavinntekt enn for barn som ikke er i lavinntekt, mens den er 7 prosentpoeng mindre når vi tar hensyn til barnas grunnskolepoeng. Dette viser at både foreldrenes og barnas skoleprestasjoner spiller en rolle for om barnet gjennomfører videregående eller ikke, uavhengig av om man tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt eller ikke.

I modell 9 kontrollerer vi for alle bakgrunnsvariablene, bortsett fra antall yrkesaktive i husholdningen, og ser at lavinntektskoeffisienten reduseres til -0,04. Det vil si at når vi tar høyde for antall barn i husholdningen, innvandringskategori, foreldrenes utdanningsnivå, om man bor sammen med kun én forelder eller ikke, samt grunnskolepoeng, er sannsynligheten for å fullføre videregående 4 prosentpoeng mindre for barn i lavinntekt enn for barn som ikke er i lavinntekt. Selv om effekten av lavinntekt er 15 prosentpoeng mindre enn i modell 1, så er den fremdeles statistisk signifikant.

Den eneste modellen der det å tilhøre en lavinntektshusholdning som barn ikke har en signifikant effekt på om man gjennomfører videregående, er i modell 10. Her er alle variablene, inkludert antall yrkesaktive i husholdningen, tatt med. Antall yrkestilknyttede og lavinntekt henger naturligvis tett sammen, da det er større sjanse for å tilhøre en lavinntektshusholdning med ingen eller få yrkesaktive foreldre. Grini og Pettersen (2021) viste blant annet at de voksne i lavinntektshusholdninger i mindre grad er i jobb, og mange har kortvarige jobber, på deltid og til lav lønn.

Generelt viser resultatene i Tabell 2 at når vi tar hensyn til flere kjennetegn ved elevene og/eller foreldrene enn kun lavinntekt, vil den negative effekten av lavinntekt på gjennomføring av videregående bli mindre. Dette er som forventet da alle de variablene vi legger til, forventes å ha betydning for både lavinntekt og gjennomføring. Dermed vil den effekten som i modell 1 fanges opp via lavinntekt alene, bli fordelt på flere variabler.  

Lavinntekt betyr mindre for fullføring blant norskfødte med innvandrerforeldre

Kirkeberg m.fl. (2019) finner at innvandrere har en lavere gjennomføringsandel enn både norskfødte og øvrige elever, men at det er variasjoner etter alder ved innvandring. Ser vi nærmere på lavinntektsgruppen etter innvandringskategori, har innvandrere den laveste fullføringsandelen på 48 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre som tilhører lavinntektsgruppen har en gjennomføringsandel på 60 prosent, som er 3 prosentpoeng høyere enn for øvrige elever. Gjennomføringsstatistikken, som ikke skiller etter lavinntekt, viser på den andre siden at gjennomføringsprosenten gjennomgående er litt lavere for norskfødte med innvandrerforeldre enn for øvrige elever.

Regresjonsmodell 4 i tabell 2 viser at innvandrere har 10 prosentpoeng mindre sannsynlighet for å fullføre enn elever uten innvandrerbakgrunn, mens norskfødte har 2 prosentpoeng mindre sannsynlighet for å fullføre når det samtidig tas hensyn til lavinntektssituasjon. I modell 9 hvor vi kontrollerer for alle variablene, endrer imidlertid denne sannsynligheten seg. Koeffisienten for innvandrere er ikke lenger signifikant, mens koeffisienten for norskfødte endrer fortegn. Når vi tar hensyn til bakenforliggende faktorer er altså sannsynligheten for å fullføre 3 prosentpoeng høyere for norskfødte enn for elever uten innvandrerbakgrunn.

Vi har sett at norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntektsgruppen har en høyere gjennomføringsandel sammenlignet med de andre lavinntektsgruppene. Er det dermed slik at lavinntekt har ulik effekt på sannsynligheten for å gjennomføre videregående for norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever? Modell 3 inkluderer samspillsleddMed bruk samspillsledd undersøker vi om effekten av lavinntekt på fullføring av videregående er ulik for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med øvrig befolkning.Lukkfor innvandringskategori og lavinntekt, og her ser vi at for norskfødte med innvandrerforeldre er den negative betydning av lavinntekt for gjennomføring 7 prosentpoeng lavere enn for de som er i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det å tilhøre en husholdning i vedvarende lavinntekt som barn i mindre grad reduserer sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring for norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med både innvandrere og elever uten innvandrerbakgrunn.

Det kan tenkes at det er forskjeller i årsaker til lavinntekt hos foreldre til norskfødte barn og foreldre som selv er født i Norge, og at det å være i lavinntekt reflekterer bakenforliggende faktorer og holdninger til for eksempel utdanning på noe ulikt vis i disse gruppene. I en analyse av trivsel og utdanningsdriv i videregående blant elever som selv har innvandret eller har to innvandrerforeldre peker Bakken og Hygge (2018) på at mange av disse har et høyere utdanningsdriv enn elever med norskfødte foreldre. De finner at «utdanningsdrivet på mange måter bidrar til å kompensere en del av de «ulempene» mange av disse ungdommene har når det gjelder tilgangen til sosioøkonomiske ressurser» (Bakken og Hygge 2018, s.11).

Basert på tall fra SSB viser Bufdir til at norskfødte med innvandrerforeldre i større grad tar utdanning på høyere nivå enn sine foreldre. Bufdir peker også på at norskfødte med innvandrerforeldre i større grad tar prestisjefylte studier. Med henvisning til tidligere forskning trekker Bufdir frem at en mulig forklaring på utdanningsdrivet er at barna gjennom utdanning er med på å «gjenopprette» den sosiale statusen familien hadde i landet foreldrene utvandret fra. 

Lavere andel har fullført en høyere utdanning

Normann (2021) påpeker viktigheten av utdanning for deltakelse i arbeidslivet, og viser at barn i husholdninger med lavt utdannede foreldre er langt mer utsatt for lavinntekt. Hvilket utdanningsnivå har disse barna selv oppnådd 11-13 år etter avsluttet grunnskole?

Blant de som ikke tilhørte lavinntektsgruppa har 53 prosent fullført en høyere utdanning på universitet/høgskolenivå innen 2020. Til sammenligning er det bare 36 prosent i lavinntektsgruppa som har fullført en tilsvarende utdanning. En enkel regresjonsmodell med høy utdanning som avhengig variabel, viser at det i gjennomsnitt er 16 prosentpoeng lavere sannsynlighet å fullføre en utdanning på universitets-/høgskolenivå for de som tilhørte lavinntektsgruppa som barn, sammenlignet med de som ikke gjorde det.

Det er 32 prosent som ikke har fullført en utdanning over grunnskolenivå blant dem som tilhørte lavinntektsgruppa. Til sammenligning gjelder dette bare 16 prosent av de som ikke var i lavinntekt.

…men norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntekt skiller seg ut også her

Kirkeberg m.fl. (2019) viste at andelen som har oppnådd høyere utdanning er omtrent lik for norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkning i alderen 25-39 år. De finner imidlertid en betydelig større andel norskfødte med innvandrerforeldre med grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med den øvrige befolkningen.

I lavinntektsgruppen ser vi at det er relativt store forskjeller i utdanningsnivå etter innvandringskategori, og den peker i en litt annen retning enn hva Kirkeberg m.fl. (2019) finner i sin studie; Norskfødte med innvandrerforeldre som er i lavinntekt har en klart større andel som har fullført høyere utdanning. 45 prosent av de norskfødte har fullført en utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Det er 10 prosentpoeng flere enn for både den øvrige befolkningen og innvandrere i lavinntekt, som har en tilnærmet lik andel som har fullført høyere utdanning. Det er andelen med lang høyere utdanning hvor forskjellen mellom de norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er størst med omtrent 6 prosentpoeng. Igjen indikerer våre funn at norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntekt gjør det bedre enn den øvrige befolkningen i lavinntekt.

Mens innvandrere og den øvrige befolkningen i lavinntekt har en tilnærmet lik andel i høyere utdanning, er forskjellen mellom disse to gruppene større når det gjelder andelen med grunnskole- og videregåendeutdanning.  Hele 37 prosent av innvandrerne som tilhørte en lavinntektshusholdning som barn har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mens det samme gjelder rundt 30 prosent av både de norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Andelen med videregående utdanning er imidlertid langt større blant den øvrige befolkningen i lavinntekt – 34 prosent kontra 27 prosent blant innvandrere 

Færre er tilknyttet arbeidsmarkedet

Foreldrene til barn i lavinntektshusholdninger har i stor grad en svak tilknytning til arbeidsmarkedet (Grini og Pettersen 2021). Dette kommer til uttrykk i form av både mangel på jobber, kortvarige jobber, lav stillingsprosent og lav lønn. Hvordan er jobbsituasjonen for de barna som tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt 11-13 år seinere? Vi vil her begrense oss til å se på personens yrkestilknytningI Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en årlig registrert yrkesinntekt høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Per 1. Mai 2021 tilsvarer 2G 197 732 kroner.Lukk.

29 prosent av lavinntektsgruppa var ikke tilknytta arbeidsmarkedet i 2019. Hos de som ikke tilhørte lavinntektsgruppa var andelen 19 prosent. Vi ser dermed tydelig forskjellen på graden av yrkestilknytning mellom de to gruppene. Ved å koble på informasjon om vedvarende lavinntekt for perioden 2017-2019 fremgår det at 20 prosent av dem som tilhørte en lavinntektshusholdning som barn, fremdeles er i lavinntekt 11-13 år etter de gikk ut av grunnskolen. Til sammenligning gjelder dette 10 prosent av dem som ikke tilhørte en lavinntektshusholdning som barn. Fordelt etter innvandringskategori tilhørte 26 prosent av innvandrerne en lavinntektshusholdning både som barn og i 2017-2019, mens det samme gjelder 19 prosent i den øvrige befolkningen og 16 prosent blant de norskfødte med innvandrerforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre har lavest andel som ikke er tilknytta arbeidsmarkedet blant de med lavinntekt. Både blant den øvrige befolkninga og innvandrergruppa er over 30 prosent ikke yrkestilknytta. Hos norskfødte med innvandrerforeldre er denne andelen på 24 prosent. Dette samsvarer med øvrige funn i denne artikkelen, som er at norskfødte med innvandrerforeldre generelt sett ser ut til å være mindre berørt av lavinntekt enn de andre gruppene. Dette vil vi se mer på i neste del.

Norskfødte minst berørt av lavinntekt

Der hvor lavinntekt/ikke-lavinntektsgruppene har relativt store forskjeller seg imellom i den øvrige befolkningen og blant innvandrere, er forskjellene i yrkestilknytning mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre. Hos den øvrige befolkningen er 30 prosent av dem som tilhører lavinntekt ikke yrkestilknytta, men 19 prosent av de utenfor lavinntekt er det samme. Dette utgjør en forskjell på 11 prosentpoeng. Hos innvandrergruppa er forskjellen vel 7 prosentpoeng, mens den for norskfødte er under 2 prosentpoeng. Disse tallene tyder på at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad blir påvirka av det å tilhøre en lavinntektshusholdning. Kirkeberg m.fl. (2019) finner blant annet at mange norskfødte med innvandrerforeldre har høy utdannings- og inntektsmobilitet. Det betyr at disse ofte oppnår høyere utdanning og/eller inntekt enn sine foreldre hadde ved tilsvarende alder.  

Utdanningsnivå er viktig for yrkestilknytning

Personer med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå har et vanskeligere utgangspunkt enn personer med et høyere nivå på sin utdanning når det kommer til å være yrkestilknytta i 2019. 41 prosent av de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå er ikke yrkestilknytta. Dette står i sterk kontrast til personer med videregående som høyeste utdanningsnivå, hvor 85 prosent er yrkestilknytta i 2019, mens kun 14 prosent av denne gruppen ikke er det. Gruppa med lang, høyere utdanning er den med lavest andel ikke yrkestilknytta, med kun 12 prosent. Tidligere i artikkelen har vi beskrevet det faktum at personer som tilhører lavinntektshusholdninger gjennomgående har lavere utdanning enn de som ikke tilhører lavinntektsgruppa. Funn fra Kirkeberg m.fl. (2019) finner at forskjeller i utdanningsnivå henger sammen med både yrkestilknytning og inntektsnivå.

Lavinntekt har betydning, også for yrkestilknytning

I hvilken grad har det å tilhøre en lavinntektshusholdning som barn betydning for om man er tilknyttet arbeidsmarkedet som voksen? Dette vil vi svare på med hjelp av en regresjonsanalyse. Vi bygger opp regresjonsmodellene på samme måte som når vi så på fullføring av videregående, men bytter ut avhengig variabel med yrkestilknyttet/ikke yrkestilknyttet. Først ser vi på individuelle modeller med lavinntekt pluss en forklaringsvariabel for å se hvordan forklaringsvariablene påvirker lavinntekts-koeffisienten. Ved å se på utviklingen av effekten av lavinntekt på yrkestilknytning kan vi også se hvordan den andre forklaringsvariabelen påvirker lavinntektskoeffisienten. Jo lavere koeffisient, jo mindre påvirkning har lavinntekt på hvorvidt man er yrkestilknytta i 2019.

I modellen 1 ser vi kun på lavinntekts effekt på yrkestilknytning. Her får vi en koeffisient for lavinntekt på –0,11, hvilket tilsvarer en endring i sannsynlighet på minus 11 prosentpoeng. Det vil si at om en person har tilhørt lavinntektsgruppa i måleperioden, har den personen 11 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være yrkestilknytta i 2019 sett opp mot en person som ikke tilhørte lavinntektsgruppa.

I modell 5, hvor innvandringskategori inkluderes, synker lavinntektskoeffisienten noe fra de tidligere modellene. I denne modellen kommer koeffisienten på 9 prosentpoeng. Her kan vi også se betydningen av innvandringskategori for yrkestilknytning i voksen alder. Innvandrere har 4 prosentpoengs mindre sannsynlighet for å være yrkestilknytta, mens norskfødte har 2 prosentpoeng mindre sjanse.

Vi inkluderer også en modell hvor vi ser på samspillet mellom innvandringskategori og lavinntekt. Slik kan vi mer presist undersøke om lavinntekt har ulik effekt på den avhengige variabelen for de ulike innvandringskategoriene. Vi bruker den øvrige befolkninga som referansegruppe. I denne modellen ser vi nok en gang et tilfelle av at norskfødte med innvandrerforeldre blir mindre negativt påvirka av en lavinntektssituasjon enn den øvrige befolkningen. Forskjellen i betydningen av å være i lavinntekt mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkning er på 9 prosentpoeng. For innvandrergruppa er ikke betydningen av å være i lavinntektsgruppa signifikant forskjellig fra den øvrige befolkning.

Når vi ser på foreldrenes utdanningsnivå, synker lavinntektskoeffisienten marginalt. Ved å kontrollere for utdanningsnivået til foreldrene til utvalget vårt minsker altså effekten av lavinntekt noe, selv om ikke denne forskjellen er veldig stor. Referansegruppa for foreldrenes utdanningsnivå er høyere utdanning. Ut ifra koeffisientene kan vi se at de som har foreldre med videregående som høyeste fullførte utdanningsnivå har 2 prosentpoeng høyere sannsynlighet til å være yrkesaktive ved voksen alder. Personer hvis foreldre hadde grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har omtrent 4 prosentpoeng lavere sannsynlighet til å være yrkestilknytta i 2019. Effekten her er vesentlig lavere enn den samme variabelens effekt på fullføring av videregående.

Der hvor foreldrenes utdanningsnivå hadde stor betydning for fullføring av videregående har her personens eget utdanningsnivå i mye større grad betydning for hvorvidt de er yrkestilknytta i 2019. Dette kan vi se både gjennom koeffisienten til lavinntekts-variabelen, samt koeffisienten til utdanningsnivå-variablene. Koeffisienten til lavinntekt synker til 6 prosentpoeng i denne modellen. Vi kan også se at personer som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå har hele 24 prosentpoengs mindre sannsynlighet for å være yrkestilknytta enn personer som har fullført en høyere utdanning. Dette bekrefter hvor viktig utdanning er for yrkestilknytning, uavhengig om man har tilhørt en lavinntektshusholdning som barn eller ikke.

I modell 9 ser vi på effekten av antall yrkesaktive i husstanden. Her synker lavinntekts-koeffisienten betraktelig, til 3 prosent. Det kan forklares dithen at antall yrkesaktive i stor grad fanger opp effekten fra lavinntekt, på samme måte som for regresjonsmodellen med fullføring av videregående som avhengig variabel. Antall yrkesaktive er også signifikant, med positiv koeffisient på alle. Om man tilhører en husstand hvor to eller flere er yrkesaktive har man 16 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å selv være yrkestilknytta i voksen alder. Referansegruppa i denne modellen er de med ingen yrkesaktive i husstanden. Også de med en yrkesaktiv har en vesentlig større sjanse for selv å bli yrkestilknytta, med 10 prosent.

Lavinntekt har betydning, men mindre for norskfødte med innvandrerforeldre

Vi har sett at barn som tilhørte en lavinntektshusholdning på ungdomsskolen får dårligere grunnskoleresultater, i mindre grad fullfører videregående opplæring, oppnår et lavere utdanningsnivå og i mindre grad er tilknyttet arbeidsmarkedet. Disse funnene bekrefter og nyanserer tidligere studier som viser at barn i lavinntekt har økt fare for å bli hengende etter andre barn.

Videre har vi sett at det å tilhøre en lavinntektshusholdning som barn reduserer sannsynligheten for å fullføre videregående med 19 prosentpoeng. Grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå har imidlertid langt større betydning for om man fullfører videregående enn det å være i lavinntekt. Sannsynligheten for å være tilknyttet arbeidsmarkedet er 10 prosentpoeng mindre dersom man tilhørte en lavinntektshusholdning som barn. Her har vi imidlertid sett at eget utdanningsnivå er av langt større betydning for om man er i arbeid enn det å tilhøre en lavinntektshusholdning som barn.

Gjennomgående i hele analysen har vi sett at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad er påvirket av å ha tilhørt en lavinntektshusholdning som barn. Norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntekt har en høyere gjennomføringsandel enn både innvandrere og den øvrige befolkning i lavinntekt. De har videre en større andel som har oppnådd høyere utdanning og en høyere andel yrkestilknyttede enn andre lavinntektsgrupper. Sannsynligheten for å både fullføre videregående og være tilknyttet arbeidsmarkedet er større for norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen i lavinntekt. En mulig forklaring på disse forskjellene er at årsakene til lavinntekt kan være ulik for personer med og uten innvandrerbakgrunn. Samtidig viser både Bufdir og Bakken og Hygge (2018) til at personer med innvandrerbakgrunn har et eget «utdanningsdriv» som kan kompensere for tilgangen til økonomiske ressurser. Både Kirkeberg m.l. (2019) og Hermansen (2016) viser dessuten at norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomført en ordentlig klassereise, og har høy utdannings- og inntektsmobilitet.

I denne analysen har vi begrenset oss til å se på forskjellen mellom barn i lavinntekt og barn som ikke var i lavinntekt da de gikk på ungdomsskolen. Vi ville sannsynligvis sett variasjoner i funnene dersom vi hadde sett på andre/flere alderskohorter. Det ville for eksempel vært interessant å se nærmere på forskjellene i utdanningsutfall og arbeidsmarkedstilknytning mellom barn som var i permanent lavinntekt, de som var inn og ut av lavinntekt og de som kun var i vedvarende lavinntekt en periode i løpet av hele barndommen (se Normann 2021). Det ville også vært interessant å se på hvilken periode/alderskohort i barndommen det er mest «kritisk» å tilhøre en lavinntektshusholdning med tanke på utfallsmål i utdanning og yrkestilknytning som voksen. Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, har tidligere studier vist at det er store variasjoner etter foreldrenes landbakgrunn (se blant annet Kirkeberg m.fl. 2019). Vårt begrensede utvalg i denne analysen gjorde det vanskelig å se på ytterligere dimensjoner av innvandrerbakgrunn.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.

Referanser:

Bakken, A. & Hyggen C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? Nova rapport nr. 1/18.

Bekken, W., Dahl, E. & Wel, K. v. d. (2018). Barnefattigdom, helse og livssjanser. Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger (OsloMet Rapport 2018 nr 2) Hentet fra https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/91 

Epland, J og TM Normann (2021). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (SSB 29. mars 2021) Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Fløtten, T. & R. A. Nielsen (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023) Hentet fra https://fafo.no/zoo-publikasjoner/eksterne-rapporter/item/barnefattigdom-en-kunnskapsoppsummering-2

Grini, Knut Håkon og Malin Pettersen (2021). Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn 

Hermansen, A. (2016). Moving up or falling behind? Intergenerational socioeconomic transmission among children of immigrants in Norway. European Sociological Review. 2016. Hentet fra https://academic.oup.com/esr/article/32/5/675/2197586?login=true

Kinge, J. Minet m.fl (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. (International Journal of Epidemiology, dyab066)

Kirkeberg, M. I., M. T. Dzamarija, N.V.L., Bratholmen & F. Strøm (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre- hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. SSB rapporter 2019/21. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8

Normann, O. M. (2019). Barna som vokser opp i lavinntekt. SSB artikkel 22.november 2021. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barna-som-vokser-opp-i-lavinntekt

NOU 2018:15. Kvalifisert, forberedt og motivert Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/c69184206be24cc49be8dff70088c208/no/pdfs/nou201820180015000dddpdfs.pdf

NOU 2019: 2 (2019). Fremtidige kompetansebehov II – Utfordringer for kompetansepolitikken.

Perlic, B., E.S. Foss, H. Moafi (2020). Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring. SSB rapporter 2020/33. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/431401?_ts=1747ba22510

Regjeringen (2020). Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/bb45eed3479549719fb14c78eba35bd4/strategi-mot-barnefattigdom_web.pdf

Sandbæk, M. & Pedersen, A. W. (Red.) (2010). Barns og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009. (NOVA-rapport 10/2010). Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5008