I 2021 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en median Inntekt etter skatt: Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra. på 566 000 kroner, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger. Dette var det andre året koronapandemien medførte restriksjoner for den norske befolkning. Sammenliknet med året før var dette en økning i realinntekt på 0,5 prosent. Justerer vi inntekten for ulikheter i husholdningssammensetning, såkalt Inntekt per forbruksenhet: Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen, økte median realinntekt med 0,7 prosent.
Inntektsbegrepet som benyttes i inntekts- og formuesstatistikken er i henhold til internasjonale anbefalinger gitt av FN, hvor formålet er å vise hvilke midler husholdninger har tilgjengelig for konsum.
Enslige forsørgere med små barn opplevde sterkest inntektsvekst
Ser vi nærmere på ulike husholdningstyper, er det enslige forsørgere med barn 0-5 år som opplevde sterkest realvekst i medianinntekten etter skatt, lik 3 prosent, til 408 000 kroner. Sammenliknet med snittet for hele befolkningen ligger inntekten til denne gruppen fremdeles godt under. Økningen skyldes en kombinasjon av økte yrkesinntekter og økt barnetrygd. Oppjusteringen av barnetrygden var særlig stor for de med små barn. Par med barn har også opplevd en realinntektsvekst tilsvarende 1,1 prosent for de med små barn, og 0,7 prosent for de med store barn.
Aleneboende under 30 år opplevde også en relativ god inntektsvekst på 1 prosent.
Svakest inntektsvekst finner vi blant personer 67 år og eldre, som er de eneste husholdningstypene som opplevde et fall i realinntektene i 2021, tilsvarende 0,3 prosent for aleneboende og 0,2 prosent for par uten barn. En annen gruppe med en svak inntektsutvikling er aleneboende 45-66 år, som ikke fikk noen reell endring i medianinntekten fra året før.
Nedgang i andelen småbarnsfamilier med årlig lavinntekt
En person har lavinntekt dersom vedkommende har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i befolkningen. For en enslig person vil lavinntektsgrensen tilsvare 251 600 kroner i 2021.
Etter denne definisjonen, og ved bruk av EU-skalaen, var det 10,7 prosent av befolkningen, ekskludert studenter, eller 561 500 personer¹, som hadde lavinntekt i Norge i 2021. Andelen har gått ned med 0,3 prosentpoeng siden året før.
Det har siden 2010 vært en jevn økning i andelen barn med lavinntekt i Norge. Andelen nådde sin topp i 2018, men har gradvis falt i påfølgende år. Andelen barn med lavinntekt falt med nesten ett prosentpoeng fra 2020 til 2021, til 11,3 prosent.
Vi ser den samme nedgangen for enslige forsørgere og par med barn, som har en lavinntektsandel på henholdsvis 29 og 7 prosent. Oppjusteringen av barnetrygden har trolig vært en medvirkende årsak siden det i størst grad skjer blant dem med barn 0-5 år.
¹ Tallet er endret 21. februar 2023.
For aleneboende over 35 år og alderspensjonister har derimot andelen med lavinntekt økt noe.
Betydelig økte kapitalinntekter gir større ulikhet
Husholdningene opplevde en betydelig økning i Kapitalinntekter: omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK., da flere valgte å ta ut ekstra mye utbytte dette året. Dette skyldes antagelig en varslet økning i utbytteskatten i 2022.
Det er i hovedsak husholdninger tilhørende desil 10, altså den tiendelen som har høyest inntekt etter skatt per forbruksenhet, som har fått størst utslag på inntektssammensetningen. Mens kapitalinntekter utgjorde 18 prosent av samlet inntekt i 2020 for den «rikeste» tiendelen, økte denne andelen til 31 prosent i 2021.
Følgelig øker ikke bare husholdningsinntekten til denne gruppa, men også dens andel av totalinntekten, som økte med 3 prosentpoeng opp til 25 prosent. For de øvrige husholdningene falt andelen av «kaka».
Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet. var større i 2021 enn året før, henholdsvis 0,279 mot 0,252 i 2020, når vi ekskluderer studenter.
Det samme mønsteret tegnes når vi ser på indeksen S80/S20 viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt., som økte fra 3,6 til 4 i samme periode. Det vil si at de 20 prosent «rikeste» i Norge i gjennomsnitt har 4 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent «fattigste».
Ser vi derimot på forholdstallet P90/P10: Denne indeksen viser forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10). har denne ligget uforandret siden 2014, på 2,8 – også i 2021. Derfor er det mulig at de økte kapitalinntektene ikke har gitt utslag på dette ulikhetsmålet, ettersom det i hovedsak var de som tilhørte øverste desil som tok ut utbytte.
Se «Slik måler SSB ulikhet» for nærmere beskrivelse av ulikhetsmålene.
