Sparing blant eldre

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen gir for de fleste en reduksjon i inntekt (Hattrem 2022). I tillegg har tidspunktet for når man velger å ta ut alderspensjonen betydning for hvor stor den månedlige utbetalingen blir. Velger man å gå av tidlig får man en lavere månedlig utbetaling enn om man venter. Man kan imidlertid jobbe mens man tar ut alderspensjon og kombinasjonen av arbeid og pensjon kan i en periode gi en svært høy inntekt (Strøm 2015, Sandvik 2019). I denne artikkelen skal vi se personers valg når det gjelder tidspunkt for uttak av alderspensjon og kombinasjonen med arbeid. Vi følger utviklingen og sammensetningen i formue både før man pensjonerer seg og i tiden etter at man har blitt pensjonist. Hvordan forbereder pensjonistene seg til de økonomiske endringene som kommer og påvirker de ulike valgene den økonomiske situasjonen etter at man har sluttet i arbeidslivet?

Tidligere analyser

Det er gjort en lignende studie tidligere hvor man fulgte personer født i 1948 i perioden fra de var 62 til de ble 66 år, og så på hvordan formuene blant personer som valgte å ta ut tidlig alderspensjon skiller seg fra de som valgte å vente med pensjonen (Melbye 2016). Her finner man at formuene for de to gruppene så forskjellige ut allerede før uttak av alderspensjon. De som valgte å gå av tidlig hadde større nettoformuer enn de som ventet med alderspensjon. Mange av de som valgte tidlig alderspensjon kombinerte også dette med arbeid slik at forskjellene i husholdningenes median nettoformue mellom gruppene forsterket seg i perioden. Det så ut som de som gikk av tidlig hadde råd til å spare mer av inntekten enn gruppen som utsatte alderspensjonen.

Skillet mellom de som tar ut tidlig alderspensjon og de som venter i den overnevnte studien kan imidlertid gjøres noe mer detaljert. Her skiller ikke gruppen som tar ut tidlig alderspensjon mellom dem som faktisk går av med pensjon og dem som fortsetter å arbeide samtidig som de tar ut pensjonen. I gruppen som venter med alderspensjon er det både personer som velger å utsette alderspensjon og fortsetter i arbeid og de som fortsetter å jobbe fordi de ikke har mulighet til å ta ut alderspensjon tidlig. Uttak av tidlig alderspensjon krever en inntekt som gir rett til en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år. Det å skille mellom dem som velger å fortsette å arbeide og dem som er nødt til å fortsette å arbeide fordi de ikke har opptjente rettigheter er imidlertid vanskelig i statistikken, men i denne gruppen finnes det også mange som ikke kan ta ut tidlig alderspensjon fordi de blant annet mottar uføretrygd eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor (AFP). Disse personene skiller seg ut med ganske små formuer og ble i en senere analyse holdt utenfor (Normann 2020). I denne analysen viser det seg at husholdningenes nettoformue tvert om er større for de som var yrkesaktive og tok ut alderspensjon sent sammenlignet med de som var yrkesaktive og tok ut alderspensjonen tidlig. I studien finner man heller ingen store forskjeller i formuesutvikling mellom de to gruppene. Studien følger imidlertid ett årskull i en forholdsvis kort periode. Fra de var 63 år og kun en kort tid etter at de fylte 67 år, som er tidspunktet hvor yrkesinntektene reduseres for de aller fleste.

Det kan med andre ord være gode grunner til å se på formuesutvikling til eldre som nærmer seg pensjonsalderen enda en gang. Vi har i denne analysen mulighet til å følge de første årskullene som kunne velge tidlig alderspensjon i en litt lengere tidsperiode. Heller ingen av de nevnte analysene over har sett spesielt på personer som går av med tidligpensjon uten å være yrkesaktive, og som dermed har valgt et lavere nivå på alderspensjonen uten å supplere med yrkesinntekt. Som nevnt innledningsvis er vi i denne studien interessert i å undersøke forskjellene mellom personers formuesutvikling sett i sammenheng med valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon og kombinasjonen med arbeid. Vi utelukker derfor personene som mottar uføretrygd eller AFP og ender opp med tre grupper:

1. De som blir værende i arbeid.
2. De som har valgt å pensjonere seg tidlig.
3. De som kombinerer alderspensjon og arbeid.

Vi kommer tilbake til formuesutviklingen for et av de første årskullene som kunne velge tidlig alderspensjon senere i artikkelen, men la oss aller først følge et yngre årskull for å se om vi gjenkjenner noen av resultatene fra tidligere studier og samtidig kikke litt nærmere på forskjeller i formuessammensetningen mellom gruppene.

Fremdeles vekst i bankinnskudd

Velger vi personer født i 1957 og grupperer dem på samme måte som førstnevnte analyse, altså om de tok ut eller ikke tok ut alderspensjon ved 63 år i 2020, får vi samme resultat. Personer som tok ut tidlig alderspensjon, hadde i utgangspunktet en større nettoformue enn de som ventet med å ta ut alderspensjonen. Bildet endrer seg når vi utelukker personer med uføretrygd eller AFP og ser på de som blir værende i arbeid, de som har valgt å pensjonere seg tidlig eller de som kombinerer alderspensjon og arbeid.

Personer som ventet med å ta ut alderspensjon hadde høyere median husholdningsformue enn personer som tok ut tidligpensjon. De som valgte å ta ut tidligpensjon uten å arbeide hadde likevel høyere median formue enn dem som kombinerte alderspensjon og yrkesinntekt. Vi gjenkjenner imidlertid resultatene fra analysen av 1948-kullet der de som tok ut alderspensjon, da gjerne i kombinasjon med arbeid, hadde større vekst enn de som ikke tok ut alderspensjon. Her skiller vi som nevnt mellom de som tok ut tidlig alderspensjon i kombinasjon med arbeid og de som kun tok ut tidlig alderspensjon, og ser tydelig at det er kombinasjonen av alderspensjon og yrkesinntekt som gir den kraftigste økningen. Fra 2018, året før man kan velge tidlig alderspensjon, økte husholdningenes median nettoformue med 37,5 prosent fram til 2022 målt i faste 2022-kroner for denne gruppen. For gruppen som kun tok ut alderspensjon var veksten svakere med 20,2 prosent i samme periode. Det tilsvarende tallet for gruppen som utsetter alderspensjonen var 24,5 prosent.

Husholdningenes nettoformue er grovt sett satt sammen av brutto finanskapital og realkapital fratrukket gjeld. Brutto finanskapital består av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer mens realkapitalen omfatter verdier av eiendommer, anlegg, eiendeler med mer. Det er realkapitalen som utgjør den største delen av husholdningenes nettoformue blant eldre, med boligformuen som en sentral del (Normann 2022). Utviklingen i median realkapital for de ulike gruppene var forholdsvis lik på mellom 5 og 8 prosent i perioden, men med litt lavere utgangspunkt ble veksten på 195 500 kroner for de som valgte å gå av tidlig uten å arbeide mot rundt 350 000 kroner for de andre to gruppene. Reduksjonen i median gjeld i perioden var på mellom 390 000 til 540 000 kroner for de ulike gruppene. Det er imidlertid ulik sparing i finanskapital, og spesielt i bankinnskudd som utgjør den store forskjellen mellom gruppene.

Veksten i median bruttofinanskapital i perioden etter 2018, som er tidspunktet hvor 1957-kullet kunne starte uttak av tidlig alderspensjon, var på nesten 80 prosent eller 506 500 kroner fram til 2022 for gruppen som kombinerte alderspensjon med yrkesinntekt. Blant personer som kun arbeidet eller kun tok ut alderspensjon var veksten på henholdsvis 34,7 prosent eller 300 000 kroner og 27 prosent eller 197 500 kroner. Ser vi kun på bankinnskudd blir forskjellene enda tydeligere. Her var veksten for gruppen som valgte å ta ut alderspensjon mens de arbeidet på 94 prosent mens de andre to gruppene hadde en vekst på 38 prosent.

Noe av veksten i bruttofinanskapital i perioden kan tilskrives pandemien som førte til økt sparing, men igjen samsvarer utviklingen med resultatene i analysen av 1948-kullet, hvor det var ulik utvikling i finanskapitalen, og da spesielt bankinnskudd, mellom de som ikke tok ut og de som tok ut alderspensjon. Også for 1957-kullet er det vanlig å spare i form av bankinnskudd, men andelen av den gjennomsnittlige bruttofinanskapitalen som er bankinnskudd har sunket sammenlignet med 1948-kullet. Mens nesten 44 prosent av bruttofinanskapitalen var bankinnskudd når 1948-kullet var 64 år har andelen sunket til 35 prosent for 1957-kullet. I neste avsnitt skal vi se nærmere på hvilke spareprodukter utover bankinnskudd som benyttes av gruppene i 1957-kullet fram mot overgangen til pensjonisttilværelsen.

Annen bruttofinanskapital

Bankinnskudd utgjør den største delen av bruttofinanskapitalen for eldre, men over tid har også andre spareobjekter fått større betydning (Hattrem og Abrahamsen 2023). Figur 4 viser et litt mer detaljert bilde av bruttofinanskapitalen til gruppene født i 1957, der vi har skilt ut bankinnskuddene fra verdipapirer og eventuelt annen finansformue. Verdipapirer knyttes til ulike kontoer som blant annet har ulike regler for hva man kan investere i og når skatten på gevinst blir utløst. Sammenligner vi gruppenes bruttofinanskapital i 2018, altså året før de kunne velge om de ville starte tidlig uttak av alderspensjon, finner vi små forskjeller i andelen personer som benytter seg av disse spareobjektene. Om lag 40 prosent sparer i fond mens rundt en tredjedel har kontoer som gir større muligheter til å investere i enkeltaksjer. I tillegg hadde nesten hver femte person opprettet en aksjesparekonto (ASK). Denne ordningen ble opprettet i 2017 for å gjøre det enklere for privatpersoner å investere i aksjer. Man kan da investere i de fleste fond og aksjer samtidig som skatten på gevinst først utløses når verdien flyttes ut av kontoen.

Når vi sammenligner medianverdien til de som har investert i de ulike spareproduktene, ser vi at de høyeste beløpene er i bankinnskudd for alle gruppene. Det er også gruppen som venter med alderspensjon som har de høyeste medianverdiene både i bankinnskudd og i spareproduktene utover bankinnskudd. Gruppen som tok ut tidlig alderspensjon samtidig som de arbeidet har til sammenligning de laveste bankinnskuddene, men har høyere medianverdi i de andre spareobjektene enn gruppen som tok ut tidlig alderspensjon uten å arbeide.

Påfyll til sparegrisen?

Som vi har sett vokste husholdningenes nettoformue kraftigst for personer født i 1957 blant de som kombinerte tidlig alderspensjon med arbeid. Samtidig har de som valgte tidlig alderspensjon enten med eller uten arbeid også valgt å få en lavere årlig pensjon enn de som venter med å ta den ut. Etter hvert som man blir eldre, overtar alderspensjonen for yrkesinntekter og valget om tidspunkt for uttak av alderspensjon vil kunne få større betydning for den samlede inntekten (Hattrem 2022, Normann 2020). Det er derfor interessant å følge et av de første årskullene som kunne velge tidlig alderspensjon for å se hva som skjer med nettoformuen også etter at yrkesinntektene faller.

I figur 4 har vi delt inn 1948-kullet i tilsvarende grupper som vi gjorde med 1957-kullet. Dette gir oss mulighet til å følge gruppene fram til de har blitt 74 år. Vi gjenkjenner den kraftige veksten i bruttofinanskapital blant personer som arbeidet mens de tok ut alderspensjon i perioden rett etter tidlig uttak. Denne gruppen hadde en vekst på 63 prosent eller 380 000 kroner når vi ser på hele perioden fra 2010 til 2022, men vi ser også at veksten avtar når de fyller 67 år i 2015 og at de etter dette hadde en reduksjon i bruttofinanskapital fram til 2022. For gruppen som fortsatte og arbeide, men som ikke valgte tidlig alderspensjon, var den samlede veksten i perioden på 58 prosent eller 427 500 kroner. Disse hadde også en forholdsvis kraftig vekst i perioden fram mot 67 år, men veksten fortsetter i perioden etterpå. Gruppen som valgte å gå av med tidlig alderspensjon i 2012 uten å arbeide har naturlig nok ikke den samme kraftige økningen fram mot 67 år. Husholdningenes bruttofinanskapital for gruppen fortsatte imidlertid å øke etter uttak av tidlig alderspensjon, men med en svakere samlet vekst på 26 prosent eller 179 000 kroner i hele perioden.

Ser vi kun på bankinnskudd, har gruppen som kombinerte alderspensjon og arbeid en vekst på 97 prosent i hele perioden, men en reduksjon på 8 prosent fra 2015 til 2022. For gruppen som tok ut alderspensjon sent er veksten i hele perioden på 81 prosent med en vekst på 11 prosent i slutten av perioden. Tilsvarende tall for de som gikk av tidlig var 56 prosent for hele perioden og 6 prosent vekst fra 2015 til 2022.

Nettoformuen til dem som kombinerte alderspensjon og arbeid økte mest tidlig i perioden

Som nevnt utgjør bruttofinanskapitalen kun en del av husholdningenes nettoformue, og man må også ta hensyn til endringen i realkapital og gjeld når man ønsker å beskrive den samlede økonomiske situasjonen for de ulike gruppene. Endringen i realkapital for de tre gruppene var forholdsvis lik både når vi sammenligner utgangspunktet og utviklingen, selv om gruppen som kun tok ut tidlig alderspensjon også for dette årskullet hadde omtrent 300 000 kroner mindre i realkapital i starten av perioden. Utviklingen i realkapital for denne grupper er også noe svakere på 20 prosent fra 2010 til 2022, mot 23 prosent for de som tok ut tidlig alderspensjon og arbeidet og 25 prosent for de som fortsatte å arbeide uten å ta ut alderspensjon. Reduksjonen i husholdningenes median gjeld i perioden er på 69 prosent for de som tok ut tidlig alderspensjon uten å arbeide, 76 prosent for de som arbeidet uten å ta ut tidlig alderspensjon og 66 prosent for gruppen som kombinerte tidlig alderspensjon og arbeid. Gruppen som kombinerte alderspensjon og arbeid hadde imidlertid høyere gjeld i begynnelsen av perioden enn de andre to gruppene og beløpet som er nedbetalt for denne gruppen større, litt over 650 000 kroner mot knapt 500 000 kroner for de andre to gruppene.

I figur 5 viser vi husholdningenes nettoformue for de samme gruppene i perioden, som da inkluderer både brutto finanskapital og realkapital fratrukket gjeld. Hovedtendensen er at det er vekst i nettoformuen for alle gruppene. Den samlede veksten i husholdningenes nettoformue for gruppen som arbeidet samtidig som de tok ut alderspensjon var på 55 prosent. For gruppene som arbeidet og ventet med alderspensjon var veksten 50 prosent mens for gruppen som tok ut tidlig alderspensjon uten å arbeide var veksten 35 prosent.

Når vi ser nærmere på gruppenes vekst, skjer det en endring fra 2012. Veksten for gruppen som tok kun ut tidlig alderspensjon begynner å flate ut mens de som kombinerer alderspensjonen med arbeid får en kraftigere vekst spesielt fram til de ble 67 år i 2015. Etter 2015 avtar imidlertid veksten noe for denne gruppen sammenlignet med de som ventet med alderspensjon.

En enkel sammenligning av gruppenes samlede utvikling kan gjøres ved å se på median nettoformue blant de som valgte tidlig alderspensjon som en andel av nettoformuen til de som valgte å ta ut alderspensjonen sent. Vi ser da at gruppen som valgte tidlig alderspensjon uten å arbeide hadde en median nettoformue på 90 prosent av nettoformuen til de som valgte sent uttak i 2010. Denne andelen har sunket til 81 prosent i 2022. Nettoformuen til gruppen som tok ut tidlig alderspensjon og samtidig arbeidet utgjorde 87 prosent av nettoformuen til gruppen som ventet med alderspensjon i 2010. Deretter øker andelen til 93 prosent i 2015 før den etter dette har sunket til 90 prosent i 2022.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi sett på utviklingen i nettoformuen for de som valgte å ta ut tidlig og de som valgte å usette alderspensjonen. I tidligere analyser kan det se ut som at de som tok ut tidlig alderspensjon var godt forberedt på en lavere pensjonsutbetaling senere i livet både fordi de hadde en større formue før de tok ut alderspensjonen og fordi mange i en periode kombinerte yrkesinntekt og pensjon og dermed økte sine bankinnskudd. Vi gjenkjenner resultatene fra tidligere studier for personer de første årene etter uttak av alderspensjon også i denne analysen, men med en litt annen inndeling av gruppene og et lengere tidsperspektiv, ser det imidlertid ut som nettoformuen til de som valgte tidlig alderspensjon i utgangspunktet var lavere enn de som valgte å vente. Veksten for de som tok ut tidlig alderspensjon ser også ut til å avta noe mer etter hvert som yrkesinntekten faller og nivået på alderspensjonen får en større betydning for den samlede inntekten.

Referanser

Hattrem, Aurora (2022). Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/mindre-inntekter-men-storre-formue-for-pensjonistene

Hattrem, Aurora og Abrahamsen, Olav (2023). Flere eldre enn yngre betaler formuesskatt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/flere-eldre-enn-yngre-betaler-formuesskatt

Melby, Ingrid (2016). Blir påfyll til sparegrisen. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/blir-pafyll-til-sparegrisen

Normann, Tor Morten (2020). Kombinasjon av tidlig alderspensjon og arbeid. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/kombinasjon-av-tidligpensjon-og-arbeid

Normann, Tor Morten (2022). Økt formue og boligformue blant eldre. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okt-formue-og-boligformue-blant-eldre

Sandvik, Lene (2019). Høy inntektsvekst for eldre. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/hoy-inntektsvekst-for-eldre

Strøm, Frøydis (2015). Sterk inntektsvekst til dem som kombinerte jobb med alderspensjon. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/sterk-inntektsvekst-blant-de-som-kombinerer-jobb-med-alderspensjon