– Det å ha en deltidsjobb som ung ser ut til å være et svært lønnsomt springbrett videre inn i arbeidslivet, sier seniorrådgiver Jon Epland.
Han har fulgt inntektsutviklingen til årskullet født i 1987 fram til de var 34 år i 2021. I 2004, da kullet var 17 år, var det 2 av 3 som hadde hatt en større eller mindre sommer- eller deltidsjobb og dermed fått registrert yrkesinntekt på skattemeldingene sine. Andelen var noe større for jenter enn for gutter.
I 2021, da årskullet var blitt 34 år gamle, var median yrkesinntekt for mennene som hadde hatt jobb som ungdom 632 000 kroner, mens den var 535 000 kroner for de som ikke hadde hatt jobb som 17-åring. Det tilsvarer en forskjell på 97 000 kroner.
– Da kullet var 25 år gamle var det hele 138 000 kroner som skilte de to gruppens yrkesinntekt. Forskjellen har dermed krympet litt etter hvert, men er uansett betydelig, sier Jon Epland.
Han finner samme utvikling blant kvinner, men forskjellene er noe mindre på 82 000 kroner.
– Vi finner de samme inntektsforskjellene mellom de som hadde jobb som 17-åring og de som ikke hadde det både for 1989- og 1991-kullene også, påpeker Epland.
Mange som ikke jobbet som ung, jobber heller ikke som voksne
Selv om det å ikke ha en deltidsjobb eller sommerjobb som ung gjerne ikke oppfattes som noe stort problem i seg selv, er det likevel klare sosiale forskjeller mellom de med og uten slik yrkeserfaring som ung.
– I noen grad kan faktisk det å ikke ha noen tilknytning til yrkeslivet i ung alder, være en tidlig indikator på utenforskap senere i livet, sier Epland.
Inntektsforskjellene mellom de med og uten en jobb da de var 17 år, skyldes blant annet at mange som ikke hadde en liten jobb da de var 17, heller ikke har inntektsgivende arbeid som voksne 34-åringer i 2021.
Om lag 15 prosent av alle kvinner som ikke hadde jobb da de var 17, hadde heller ikke en yrkesinntekt i 2021, mens dette var tilfelle for kun 6 prosent for kvinnene som hadde en jobb som 17-åringer. Blant mennene er det en tilsvarende forskjell, på 13 prosent mot 5 prosent for henholdsvis de som hadde jobb som ung og ikke.
Flere uføre blant de som ikke hadde sommerjobb
Det kan også være helsemessige forklaringer på hvorfor de som ikke hadde jobb som 17-åring henger etter i inntektsutviklingen som voksne.
– Gruppen som ikke jobbet som 17-åringer hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ende opp som mottaker av uføretrygd som unge voksne, sammenlignet med jevnaldrende som jobbet, sier Epland.
I 2021 mottok 12 prosent av kvinnene som ikke hadde en jobb da de var 17 år i 2004, uføretrygd. Tilsvarende andel blant dem med jobb var 5 prosent. Vi finner det samme blant menn, der andelen med uføretrygd i 2021 blant de uten jobb i 2004 var på 10 prosent, mot kun 3 prosent for de som hadde en jobb.
Ulikt utdanningsløp
Blant ungdommene som ikke hadde en jobb som 17-åring i 2004, endte også flere opp med mindre utdanning enn de som hadde en slik jobb.
Blant mennene i det kullet vi ser på, er andelen som kun har grunnskole som høyeste fullført utdanning klart større blant dem som ikke jobbet da de var 17 år, enn blant jevnaldrende som hadde en slik jobb, henholdsvis 28 prosent mot 17 prosent.
Også blant kvinnene er det store forskjeller i andelen med lav utdanning. De som ikke hadde en deltidsjobb da de var 17, hadde for eksempel en dobbelt så stor andel med kun grunnskole, sammenlignet med de som jobbet da de var 17.
I tillegg er det store forskjeller i andelen med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Blant kvinnene som hadde en deltidsjobb da de var 17 år endte 66 prosent opp med å ta høyere utdanning, mot 53 prosent av dem som ikke jobbet da de var 17 år.
– Særlig for menn med lav utdanning ser gevinsten ut til å være stor ved å få tidlig erfaring fra arbeidslivet, sier Epland.
Sammenligner vi yrkesinntektene til menn med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning, hadde de som jobbet da de var 17 år i 2004 en median yrkesinntekt i 2021 som var mer enn dobbelt så stor som dem som ikke jobbet som ung, henholdsvis 447 000 kroner mot 215 000 kroner.
– Den lave yrkesinntekten til de som ikke jobbet da de var 17, tyder på at mange her trolig står helt utenfor arbeidslivet som voksne, sier Epland.
Kommer oftere fra lavinntektsfamilier
Også familiebakgrunn ser ut til å ha betydning. Det har tidligere blitt vist at unge som ikke jobber, ofte kommer fra familier med lave inntekter.
Dette ser også ut til å gjelde for det årskullet som er undersøkt her.
– De av 17-åringene som ikke hadde noen jobb i 2004, kom i stor grad fra familier i den nedre delen av inntektsfordelingen, og der foreldrene ofte hadde en svak tilknytning til arbeidslivet, sier Jon Epland.
Nærmere 36 prosent av alle dem som ikke jobbet som 17-åringer, tilhørte en husholdning som befant seg i den laveste inntektskvartilen (laveste 25 prosent) i 2004, mens dette var tilfelle for kun 19 prosent for de som hadde en jobb.
