Inntektsulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, falt fra 0,253 til 0,248 mellom 2022 og 2023. En må tilbake til 2014 for å finne et lavere nivå på ulikhetsmålet, viser nye tall fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.
– Tallene våre viser at det er blitt en jevnere fordeling av inntekt, målt ved et fall i den såkalte Et summarisk mål som varierer fra 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet). Noe av årsaken er økte inntekter nederst og i midten av fordelingen, samt reduserte inntekter i øvre del, sier Elisabeth Omholt, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Inntektene økte mest nederst og i midten av fordelingen
Til tross for høy prisvekst, på 5,5 prosent i 2023, opplevde husholdningene en realinntektsvekst.
Sorterer vi personer i hundre like store grupper, kalt persentiler, etter størrelse på Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3., finner vi at husholdningene i bunnen og midten av fordelingen opplevde høyest inntektsvekst fra 2022 til 2023. Både økte yrkesinntekter og inntekter fra overføringer bidro til veksten, i tillegg til at økte renteinntekter jevnt over inntektsfordelingen bidro noe til inntektsveksten. For de aller fleste, særlig rundt midten av fordelingen, ble også skattetrykket mindre sammenliknet med 2022.
Inntektene til husholdningene helt øverst i fordelingen falt derimot i samme periode, målt i faste kroner. Blant disse husholdningene var økningen i både yrkes- og kapitalinntekter svak, samtidig som det var relativt sterk vekst i fastsatt skatt. Fastsatt skatt økte mer enn samlet inntekt før skatt. Veksten i inntekt etter skatt ble dermed svakere enn prisveksten.
Kapitalinntekter omfatter her renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kontante kapitalinntekter i løpet av året. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. Se Vestad (2024) for en alternativ beregning av ulikhet.
Andre ulikhetsmål viser stabil inntektsfordeling
Ett av ulikhetsmålene som i mindre grad preges av svingninger i toppen og bunnen av fordelingen er P90/P10, som viser forholdstallet mellom inntekten til personen som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personen som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) på inntektsfordelingen. Denne forble uendret på 2,8 i 2023.
Det samme gjelder S80/S20, som viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent som har lavest inntekt, som forble på 3,6 i 2023.
Uendret andel med lavinntekt
Til tross for en god realinntektsutvikling i bunnen av fordelingen, og økte inntekter fra overføringer for barnefamilier og alderspensjonister, forble andelen personer med Inntekt etter skatt per forbruksenhet tilsvarer eller er mindre enn 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i befolkningen (EU-skala 60 prosent) på 10,9 prosent i 2023. En årsak er god inntektsvekst i midten av fordelingen som medførte en økt lavinntektsgrense. For barn økte lavinntektsandelen med 0,1 prosentpoeng til 11,6 prosent.
En annen medvirkende årsak til uendret andel med lavinntekt, er fortsatt høy innvandring fra Ukraina i 2023. I løpet av året ble det bosatt 28 800 ukrainske flyktninger. Mange av disse vil ikke ha et fullt inntektsår i Norge, som medfører færre måneder med inntekt i løpet av året og dermed svært lave inntekter. Videre utgjør introduksjonsstønad og sosialhjelp en stor andel av inntekten for denne gruppen, som også medfører lavere inntekter.
Ser vi på andelen med lavinntekt blant befolkningen, ekskludert studenthusholdninger og personer med innvandrerbakgrunn, falt denne fra 6,9 til 6,6 prosent. Andelen med lavinntekt blant personer med flyktningbakgrunn økte derimot fra 40,2 til 42,3 prosent.
Aleneboende og par 67 år og eldre opplevde sterkest realvekst i inntekt etter skatt fra 2022 til 2023, på 4 prosent. Grunnen er en kraftig økning i alderspensjoner, som gir utslag i lavinntektsandelene for de eldre. Dette gjelder særlig for aleneboende minstepensjonister med alderspensjon, hvor andelen falt med 8,4 prosentpoeng til 69,1 prosent.
