I 2023 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en Medianen er verdien i midten av fordelingen, når vi sorterer alle husholdninger etter størrelse på inntekt etter skatt. Inntekt etter skatt består av alle kontante inntekter en husholdning mottar i løpet av et kalenderår, som lønn, alderspensjon, renteinntekter og barnetrygd, fratrukket skatter og negative overføringer.  på 635 400 kroner, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

– Selv justert for den relativt sterke prisveksten på 5,5 prosent i 2023, økte husholdningenes medianinntekt med to prosent, sammenlignet med året før. Dette er den sterkeste økningen i husholdningenes realinntekter siden 2012, sier Elisabeth Omholt, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Etter den forholdsvis sterke En nedgang i realinntekt betyr at her at inntektsnivået i et år var lavere enn året før, justert for prisvekst mellom årene. i 2016, holdt inntektsnivået seg nokså uendret frem til 2023, da inntektene igjen var på nivå med toppunktet i 2015. Samtidig var inntektsulikheten i 2023 på det laveste nivået siden 2014. 

– Det er flere årsaker til inntektsveksten i 2023. Blant dem som i hovedsak levde av lønnsinntekter, økte lønnsinntektene omtrent på nivå med prisveksten. Samtidig førte økte rente- og personfradrag til at mange fikk lavere skattetrykk i 2023 enn i 2022. Eldre opplevde en nokså kraftig vekst i inntektene fra alderspensjoner, samt noe i økte renteinntekter. For husholdninger med små barn, og særlig blant enslige forsørgere, bidro økt barnetrygd til inntektsveksten, forklarer Omholt.

Figur 1. Median inntekt etter skatt for husholdninger i alt¹, indeks for faste priser (2006=100), 2006-2023

¹ Husholdninger der hovedinntektstaker er student, er utelatt.

Sterk inntektsvekst blant dem over 66 år

Aleneboende og par uten barn 67 år og eldre opplevde den sterkeste økningen i inntekt etter skatt fra 2022 til 2023, på 4 prosent målt i faste kroner.

Hovedgrunnen er at flesteparten av disse husholdningene får hovedinntekten sin fra alderspensjon. I 2022 kom det nye regler for regulering av utbetalt alderspensjon. Da den tidligere ble underregulert i takt med lønnsvekst, er utbetalt alderspensjonen fra og med 2022 regulert som et gjennomsnitt av antatt lønns- og prisvekst. Denne justeringen ga spesielt stort utslag i 2023, og førte dermed til en kraftig vekst i inntekten til eldre husholdninger. Videre var det en god del av husholdningene 67 år og eldre som hadde en del i bankinnskudd, slik at økte renteinntekter også bidro til veksten.

Figur 2. Median inntekt etter skatt for husholdninger¹, etter husholdningstype i 2022 og 2023. Faste 2023-kroner

¹ Husholdninger der hovedinntektstaker er student, er utelatt.

Enslige foreldre, der yngste barn er under 6 år, opplevde også en relativt sterk vekst i realinntektene fra 2022 til 2023, på 3,5 prosent. Inntektsveksten i denne gruppen skyldes både større yrkesinntekter og overføringer, særlig barnetrygd. I 2023 økte barnetrygden og satsene for utvidet barnetrygd kraftig for å kompensere for bortfall av særfradraget for enslige forsørgere.

Mer i renteutgifter

Blant aleneboende og par uten barn under 67 år, samt for par med barn, var realinntektsveksten mer moderat på rundt 1,5 til 2,5 prosent. I disse gruppene er det mange som har yrkesinntekt som viktigste inntektskilde. Fra 2022 til 2023 økte yrkesinntektene omtrent på nivå med prisveksten.  

I flere av disse husholdningene er det også en stor andel som har relativt mye i gjeld. Fra 2022 til 2023 økte bankenes gjennomsnittlige utlånsrente fra 3,6 til 5,7 prosent. Økte renter betydde at mange kunne trekke fra større renteutgifter på skatten. Kombinert med økt personfradrag i beregning av fastsatt skatt, førte dette til at inntektene før skatt vokste mer enn selve skatten. Lavere skattetrykk, særlig nederst og på midten av inntektsfordelingen, bidro derfor til vekst i realinntektene for mange.  

Når vi måler husholdningenes kontante inntekter, trekker vi ikke fra renteutgifter. Ser vi på husholdningenes totale renteutgifter i 2023, økte andelen husholdninger med relativt stor rentebelastning kraftig fra året før. I 2023 hadde 14,5 prosent av alle husholdningene renteutgifter som utgjorde minst 15 prosent av samlet inntekt før skatt. I 2022 var tilsvarende andel på 4,2 prosent. Økningen i andelen med stor renteutgiftsbelastning var størst blant unge par uten barn og par med små barn.