I denne analysen beskriver vi fordelingseffekter av disse endringene og spør: hvem er det som rammes hardest av utgiftsøkningene – er det folk på lave eller høye inntektsnivåer? Vi bruker skatteberegningsmodellen LOTTE-Konsum (Nygård og Aasness, 2013) til å beskrive hvordan prisendringene rammer husholdninger på ulike inntektsnivåer. Prisendringene beregnes ved at utsiktene for 2022 ved inngangen av året, som beskrevet i SSBs konjunkturanalyser fra desember 2021 (SSB, 2021), sammenliknes med den tilsvarende beskrivelsen av året 2022 fra september 2022 (SSB, 2022). Vi fokuserer med andre ord på utgiftsøkningene til husholdningene for året 2022.
Gitt at vi anvender SSBs konjunkturanalyser fra desember 2021 (SSB, 2021) som grunnlag for hva som var forventet for 2022, finner vi at inntektene til husholdningene i 2022 er 9 000 kroner høyere enn forventet ved årsskiftet, mens utgiftene er 27 000 kroner høyere. Det betyr at det «økonomiske sjokket» har medført at nettoutgiftene til husholdningene har økt med om lag 18 000 kroner i gjennomsnitt. Vi finner at netto utgiftsøkninger (i kroner) øker med husholdningsinntekten. Den relative endringen, målt som nettotapets andel av husholdningens disponible inntekt (i prosent), er nokså jevnt fordelt over inntektene, men nettotapet er noe større for husholdninger med lav inntekt (3,7 prosent i desil 1) enn for husholdninger med høy inntekt (2,3 prosent i desil 10).
Vi finner videre at utgiftsøkningene på strøm, drivstoff og matvarer utgjør en relativt større andel av inntekten for lavinntektshusholdningene, mens de økte renteutgiftene betyr mer for husholdninger med høy inntekt.
Separate beregninger for ulike husholdningstyper viser at husholdninger med barn har en større økning i nettoutgifter relativt til inntekten (3,5 prosent for enslige forsørgere og 3,1 prosent for par med barn) enn samlet for alle husholdninger (2,7 prosent i gjennomsnitt).
Siden det er store geografiske forskjeller i endringer i strømutgiftene, presenterer vi også resultater der vi skiller mellom områder med liten eller ingen endring i strømprisene (to nordlige strømsoner) og områder med store endringer (tre sørlige strømsoner). Når vi gjør dette, finner vi at netto utgiftsøkningen for husholdninger i sør i gjennomsnitt er på om lag 20 000 kroner, mot 14 000 kroner i nord. I nord er den totale utgiftsøkningen som andel av husholdningsinntekten svært jevnt fordelt (med rundt 2 prosent i alle desilene) mens belastningen i sør er høyere for husholdninger i de laveste desilene (4,6 prosent i desil 1).
Til sist viser vi at endringene i personbeskatningen som foreslått i budsjettet for 2023 (Finansdepartementet, 2022) er relativt beskjedne sammenliknet med husholdningenes netto utgiftsøkninger i 2022.