Vi går gjennom en rekke indikatorer på boligeierskap og boligstandard når vi undersøker boforholdene i befolkningen.
I kapittel 1 presenteres datakildene som benyttes i rapporten samt ulike vektemetoder som brukes i den historiske analysen. Videre diskuteres hvem som ikke er dekket av dataene, og definisjon av sentrale variabler.
I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både på endringer i eierandeler over tid, og på hvordan andelen som eier bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere sammenliknet med andre vest-europeiske land over tid. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Det overordnede bildet viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel de siste 42 årene. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning og lav inntekt.
I kapittel 3 ser vi på boligstandard og bomiljø. Vi ser nærmere på bygningstype, trangboddhet og problemer med fukt, råte, støy og lignende. er sider ved boforholdene som har stor betydning for trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø.
Oppdragsgiver: Kommunal- og distriktsdepartementet