Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2023 viser at boligkjøp har holdt seg på samme nivå som i 2012, hvor rett under 20 prosent av husholdninger har kjøpt seg bolig i de siste fire årene.
- De aller fleste finansierer boligkjøp helt eller delvis med lån, og én av fire får hjelp av foreldrene til boligkjøp. I 2023 er forskudd på arv den vanligste typen foreldrehjelp, sier Madeleine Schlyter Oppøyen, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå.
Flere husholdninger leier bolig enn tidligere. 28 prosent av husholdninger leier boligen de bor i, 14 prosent eier bolig gjennom borettslag eller aksjeselskap og 58 prosent er selveiere. En litt større andel eier bolig gjennom borettslag eller aksjeselskap enn tidligere, og andelen selveiere har sunket tilsvarende.
- Siden 2012 har andelen leierhusholdninger økt med 3 prosentpoeng. Andelen leiere er særlig høye blant aleneboende i alderen 16-44 år og enslige forsørgere, sier Oppøyen.
Boligkjøp har holdt seg stabilt det siste tiåret
Andelen husholdninger som har kjøpt seg bolig de siste 4 årene har holdt seg stabilt på rett under 20 prosent fra 2012 til 2023. Dette inkluderer både førstegangskjøpere og eierhusholdninger som kjøper ny bolig.
Det er størst andel husholdninger som nylig har kjøpt bolig blant unge og de i etableringsfasen. I 2023 gjaldt dette halvparten av par i alderen 16-44 år uten barn, 39 prosent av småbarnsfamilier og 22 prosent av aleneboende mellom 16-44 år.
En av fire får foreldrehjelp til boligkjøp
De fleste boligkjøp er helt eller delvis finansiert ved lån. 89 prosent av de som har kjøpt boligen sin i perioden 2019-2023, oppgir at boligen er helt eller delvis finansiert ved lån. Denne andelen har ligget på mellom 84 og 90 prosent siden 2012.
Rundt én av fire får Inkluderer forskudd på arv eller gave, privat lån av foreldre/svigerforeldre, eller at foreldre/svigerforeldre var kausjonister ved boligkjøpet ved boligkjøp, og denne andelen har holdt seg relativt stabil. Det har likevel vært en utvikling i hvilken form for foreldrehjelp som er vanligst. I 2023 er forskudd på arv eller gave den typen foreldrehjelp som er mest vanlig, mens i 2015 var den mest vanlige typen foreldrehjelp at foreldre eller svigerforeldre stilte opp som kausjonister.
Unge og personer i etableringsfasen leier oftest bolig
Å leie bolig er vanligst blant unge og de som er i etableringsfasen. Husholdningstypen aleneboende 16-44 år har den høyeste andelen leietakere (66 prosent). Blant par i samme alder (16-44 år) leier 31 prosent. Det er lettest å etablere seg på boligmarkedet dersom man er to, fordi man har en større samlet inntekt og gjerne større egenkapital.
Vi finner det samme mønsteret for husholdninger med barn. 39 prosent av enslige forsørgere leier boligen de bor i, mot 15 prosent av par med små barn (0-6 år) og 8 prosent av par med store barn (7-17 år). Det er lavest andel som leier blant par med voksne barn som bor hjemme, og blant par som er 45 år eller over.
Siden 2012 har andelen leierhusholdninger økt med 3 prosentpoeng. Andelen leiere er særlig høye blant aleneboende i alderen 16-44 år og enslige forsørgere.
De fleste leier bolig av en privatperson
Det er vanligst å leie fra privatpersoner. I 2023 oppgir 69 prosent av leierhusholdninger at de leier bolig fra en privatperson, hvorav 22 prosent leier privat av slektninger og venner. Det har også blitt mer vanlig å leie bolig fra profesjonelle utleiere noe 11 prosent av leierhusholdninger gjør.
I perioden 2012 til 2023 har rundt 30 prosent av leietakerne bodd i samme bygning som eier. Dette kan være fordi en stor del av utleiemarkedet består av sokkelleiligheter, hvor eieren bor i samme hus.
Økning i andel med leiekontrakt
6 prosent av leierhusholdninger oppgir at de er utrygge på om de kan bli boende hvis det skulle skje en plutselig økning i husleie eller på grunn av andre ting ved leieforholdet. Hvor trygg man er på leieforholdet kan avhenge av flere ting, blant annet om man har en god relasjon til utleier, eller om en har en leiekontrakt som skaper forutsigbarhet i leieforholdet.
Det er i hovedsak to hovedtyper av leiekontrakter som benyttes: tidsbestemt og løpende leieavtale. Det er vanligst med løpende leieavtale, i 2023 har 53 prosent av leierhusholdninger dette. Slike leieavtaler eller -kontrakter varer til de sies opp. Videre har 31 prosent en tidsbestemt avtale, og 13 prosent oppgir at de ikke har noen leieavtale.
Andelen som har en form for leiekontrakt har økt fra 76 prosent i 2012 til 83 prosent i 2023, med nesten like stor økning i tidsbestemte og løpende avtaler.
Statistikken om boforhold basert på Levekårsundersøkelsen gir oss detaljerte tall om boligkjøp, leieforhold, boutgifter og boligstandard for eiere og leiere. Levekårsundersøkelsen ble lagt om fra 2021. Dette innebærer flere endringer i spørsmålene om bolig, eierskap og boutgifter, som fører til brudd i statistikken mellom 2020 og 2021. Endringene i de årlige spørsmål om boforhold er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen 2021, mens endringer i roterende spørsmål om bolig er dokumentert i dokumentasjonsnotatet for Levekårsundersøkelsen 2023. I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsen. Fra 2021 er det laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper der en mindre andel svarer på undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For at tall for tidligere årganger skal bli sammenliknbare har vi også publisert tidligere årganger med den nye vekten.
Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5531 personer svarte på undersøkelsen i 2023. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2023 ble samlet inn mellom januar og juni 2023. Undersøkelsen er en del av den felleseuropeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats sider for mer informasjon (europa.eu).
