For flertallet i Norge er det å leie kun noe man gjør i en etableringsfase. Andelen som eier bolig øker gjennom 20-årene, og fra starten av 30-årene ligger andelen som bor i eid bolig ganske stabilt på over 70 prosent. Samtidig har det de siste årene vært en økende andel som leier i alle aldersgrupper. Som gruppe skiller leietakere seg fra boligeiere. Forskjellene reflekterer at leie er et livsløpsfenomen, men også at det er mer vanlig å leie for grupper som er økonomisk vanskeligstilt.
Hvem er leietakerne?
Boligmarkedet i Norge er kjennetegnet av det som gjerne kalles «eierlinja». Det innebærer politiske føringer som legger til rette for at flest mulig skal eie egen bolig. En bakside med eierlinja, er at leiemarkedet i Norge er lite sammenlignet med andre land i Vest-Europa, og kjennetegnes av korte leieforhold og ikke-profesjonelle utleiere. Noe under halvparten av leietakerne er det man kan kalle «langtidsleiere». En studie har estimert at 8 prosent av befolkningen i 2018 var såkalte langtidsleietakere (Oslo economics 2021), det vil si personer over 30 år som hadde leid i minst 5 år.
Denne artikkelen bruker data fra Livskvalitetsundersøkelsene i 2020 og 2021 til å undersøke levekår blant ulike grupper leietakere. Vi ser på personer i alderen 20-80 år. I denne gruppen er det i alt 21 prosent som Leietakere omfatter alle personer som bor i en bolig som ikke er eid av noen i husholdningen, inkludert personer som låner bolig eller leier gratis.. Noen grupper dominerer klart blant leietakerne: dette gjelder særlig personer i 20-årene og personer med lav inntekt. En av tre leietakere har innvandret til Norge, og nær to av tre leietakere er Enslig er her definert som person som ikke bor med partner. Omfatter personer som bor i kollektiv, enslige forsørgere og aleneboende, inkludert personer som har en partner de ikke bor med..
Boligleie er også vanligere i Oslo og andre store byer enn i mindre sentrale områder. Blant personer 20-80 år er det ifølge Livskvalitetsundersøkelsen 29 prosent bosatt i Oslo som leier bolig, mot i underkant av 20 prosent i mindre sentrale områder. Andelen av befolkningen som eier eller leier bolig varierer noe hvis man se på ulike datakilder, men forskjellene vi finner mellom grupper i denne analysen tilsvarer forskjeller mellom grupper i analyser basert på andre kilder.
Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk om boligeierskap basert på to ulike datakilder: levekårsundersøkelsen EU-SILC og et register over boliger og husholdninger. Disse kildene viser noe ulike andeler eiere i den norske befolkningen, henholdsvis 80 og 82 prosent. Forskjellene skyldes flere forhold. I Levekårsundersøkelsen kartlegger man «kosthusholdninger», definert som personer med felles bolig og økonomi. Dette er ikke mulig å kartlegge i den registerbaserte boforholdsstatistikken. I tillegg til dette, har begge datagrunnlagene feilkilder som påvirker tallene på ulike måter. Den registerbaserte statistikken om boforhold er basert på data om husholdninger fra folkeregisteret, og informasjon om boliger og boligeierskap fra matrikkelen. Det er likevel slik at rundt 10 prosent av husholdningene må tildeles boliginformasjon ved hjelp av imputeringsrutiner. Det er grunn til å tro at andelen som bor i en bolig eid av noen i husholdningen er noe lavere enn det registeret viser. Det er også noe usikkerhet knyttet til husholdningssammensetningen for deler av befolkningen, noe som også er en feilkilde i den registerbaserte statistikken om boforhold. Levekårsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, som både påvirkes av tilfeldige feil knyttet til utvalgsusikkerhet og systematiske feil på grunn av skjevheter i hvem som svarer. Disse skjevhetene korrigeres med frafallsvekter, men slik vektene er laget i dag, tas det blant annet ikke hensyn til skjevhet i inntekt mellom det trukne utvalget og de som velger å svare. Det er derfor grunn til å tro at den reelle andelen som eier bolig er noe lavere enn den man finner i Levekårsundersøkelsen. Denne artikkelen er basert på Livskvalitetsundersøkelsen, som er preget av samme type feilkilder som Levekårsundersøkelsen. Selv om tall fra de ulike datagrunnlagene gir noe ulike svar på hvor stor andel av befolkningen som eier og leier bolig, ser man at forskjeller mellom eiere og leiere i ulike alders-, inntekts-, utdannings-, husholdnings- og innvandringsgrupper følger samme mønster på tvers av datakilder.
Studenter utgjør nær 20 prosent av leietakerne. I denne fasen av livet ønsker mange den fleksibiliteten man har som leietaker. Studenter har gjerne lave inntekter mens de studerer og er derfor ofte midlertidig inne på leiemarkedet. Denne gruppen vil ikke være hovedfokus i denne artikkelen.
Å leie bolig i ulike faser av livet
Tidligere analyser har vist at det å leie bolig er forbundet med dårligere levekår på en rekke områder: leietakere har oftere dårlig økonomi, bor oftere trangt og har dårligere boligstandard enn dem som bor i eid bolig.
Samtidig er det å leie bolig nært forbundet med livsfase, noe som går tydelig frem av andelen som leier i ulike aldersgrupper og familietyper. Uansett familietype, er andelen som leier høyest blant unge, og andelen leietakere er også høyere blant enslige enn blant par i samme aldersgrupper. Par over 45 uten hjemmeboende barn er gruppen med lavest andel leietakere.
Infografikk som viser hvor stor prosentandel av ulike befolkningsgrupper som leier bolig. Noen sentrale funn: Å leie bolig er nært forbundet med livsfase, unge leier oftest. Yngre enslige og yngre par uten barn leier oftere. Innvandrere leier oftere. Og det er stor forskjell når det gjelder inntektsfordeling, de som tilhører 1. kvartil leier oftere.
1 av 10 personer som bor med partner og barn leier bolig, mot 1 av 3 enslige forsørgere. Selv om barnefamilier sjeldnere leier, kan det tenkes at det å leie bolig oppleves som særlig problematisk for denne gruppen. Det er en overvekt små boliger på leiemarkedet, som ofte ikke er egnet for barnefamilier, i tillegg til at kortvarige kontrakter bidrar til hyppigere flytting som kan være til hinder for stabilitet og tilknytning til lokalmiljøet. By- og levekårsutvalgets utredning av levekår i byer tyder på at mange lavinntektshusholdninger med barn leier bolig bor i områder med en opphopning av vanskelige bo- og oppvekstforhold (NOU 2020:16).
Oftere samlivsbrudd og økonomiske vansker blant leiere
Nesten en tredjedel av leieboerne har opplevd samlivsbrudd de siste fem årene, mot en av ti som bor i eid bolig. Forskjellen er særlig tydelig blant personer over 35 år, hvor mer enn dobbelt så mange leietakere har opplevd relativt nylig samlivsbrudd sammenlignet med boligeierne.
Av dem som leier bolig oppgir nær 4 av 10 å ha opplevd alvorlige økonomiske vansker siste 5 år, og 3 av 10 oppgir å ha blitt arbeidsledig. Blant boligeiere er det 1 av 10 som har opplevd hver av disse tingene. Også her er forskjellene mellom dem som eier og leier bolig størst blant personer over 35 år. Dataene gir ikke grunnlag for å undersøke om det er samlivsbrudd, arbeidsledighet eller økonomiske vansker som er årsaken til at man leier bolig, eller om personer som leier også oftere leier før disse hendelsene.
Over halvparten av dem som leier bolig tilhører laveste inntektskvartil. Tidligere undersøkelser har vist at leietakere har høyere boutgifter i forhold til inntekter enn eiere, og at de også opplever boligutgifter som mer tyngende (Normann, 2016). Leietakere er altså generelt mer økonomisk utsatte enn eiere, en forskjell som øker med økende alder.
Figur 2 viser andelen av leietakere og eiere som Utenfor arbeid og utdanning: Personer som oppgir arbeidsledighet, uførhet, hjemmearbeid eller annet på spørsmål om hva som er deres hovedaktivitet. Inkluderer ikke yrkesaktive, studenter, pensjonister eller vernepliktige.. I starten av 20-årene er det liten forskjell mellom dem som eier og leier. Studenter utgjør 77 prosent av alle leietakere mellom 20 og 24 år. I eldre aldersgrupper utgjør derimot personer som står utenfor arbeid og utdanning en stadig større andel av leiere sammenlignet med eiere. Rundt hver tredje leietaker mellom 35 og 66 år tilhører denne gruppen.
Artikkelen er basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsene 2020 og 2021. Årgangene er slått sammen for å få et større antall observasjoner. Livskvalitetsundersøkelsen er en web-undersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon om bl.a. inntekt, utdanningsnivå og landbakgrunn. Undersøkelsene ble gjennomført i mars 2020 og 2021. Begge årene ble et representativt utvalg på 40 000 bosatte personer i alderen 18 år og over kontaktet for å delta. Begge årene svarte 44 prosent på undersøkelsen. I denne artikkelen har vi kun inkludert respondenter under 80 år fordi svarprosenten er svært lav blant de eldste. Vi har også ekskludert respondenter under 20 år fordi de fleste i denne gruppen bor med foreldre.
Leietakere mindre tilfreds med bolig
Tidligere undersøkelser viser at leietakere har dårligere boligstandard enn eiere (Revold, Sandvik og With, 2018; Normann, 2016). Dette gjelder både dersom man ser på selvrapporterte data om trangboddhet, tilgang på dagslys og utsatthet for støy, forurensning, fukt og råte, og når man sammenligner trangboddhet basert på registerdata om boligstørrelse.
Leietakere er også mindre fornøyd med boligen sin enn eiere i alle gruppene vi har sett på. 41 prosent av leiere i slutten av 20-årene er lite fornøyd med boligen, mot 17 prosent av eiere i samme aldersgruppe. Frem til pensjonsalder øker andelen som er misfornøyd blant leiere svakt, mens den faller svakt for eiere. Blant personer mellom 45 og 66 er det 34 prosentpoeng større andel av leiere som er misfornøyd med boligen sammenliknet med eiere¹.
¹ Setningen ble rettet 15. februar 2023 kl. 13.45.
Lite fornøyd med boligen: Personer som har svart 5 eller lavere på spørsmålet: «Hvor fornøyd er du med boligen din?» Svaret ble gitt på en skala fra 0 til 10, der 0 betydde «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 «svært fornøyd».
Lite tilfreds med strøket de bor i: Personer som har svart 5 eller lavere på spørsmålet: «Hvor fornøyd er du med stedet (strøket/bygda/bydelen) du bor?» Svaret ble gitt på en skala fra 0 til 10, der 0 betydde «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 «svært fornøyd».
Lav tilhørighet til bostedet: Personer som har svart 5 eller lavere på spørsmålet: «I hvilken grad føler du at du hører til stedet der du bor?» Svaret ble gitt på en skala fra 0 til 10, der 0 betydde «ingen tilhørighet» og 10 «sterk tilhørighet».
Lite tilfreds med livet: Personer som har svart 5 eller lavere på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?» Svaret ble gitt på en skala fra 0 til 10, der 0 betydde «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 «svært fornøyd».
Lite tilfreds med livet om fem år: Personer som har svart 5 eller lavere på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd tror du at du vil være med livet ditt om fem år fra nå» Svaret ble gitt på en skala fra 0 til 10, der 0 betydde «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 «svært fornøyd».
Lite kontroll over sitt eget liv: Dette er en samleindikator basert på 5 spørsmål om mestring (Pearlin og Schoolers Mastery Scale). Man skal svare på en 5-punktsskala om man er enig eller uenig i følgende spørsmål:
- Jeg har lite kontroll over det som hender meg
- Noen av problemene jeg har kan jeg rett og slett ikke løse
- Det er lite jeg kan gjøre for å forandre sider ved livet mitt er viktige
- Stilt overfor problemer i livet mitt føler jeg meg ofte hjelpeløs
- Noen ganger fører jeg det som om jeg bare blir dyttet hit og dit her i livet
De 20 prosentene med lavest skår regnes som å ha lite kontroll.
Forskjellen i tilfredshet mellom eiere og leiere er mindre for de yngste voksne og de aller eldste. Det kan være flere grunner til at personer i starten av 20-årene som leier er mer fornøyd med boligen enn eldre leietakere. Få i denne aldersgruppen har fått barn og mange studerer. Det kan derfor være at de tilbringer mindre tid i boligen og at de ikke har like store plassbehov som barnefamilier. De kan også ha lavere forventninger til boligens standard.
Vi ser også at mange barnefamilier på leiemarkedet ikke er fornøyd med boligen sin. 55 prosent enslige med barn som leier og 41 prosent av par med barn som leier er misfornøyd med boligen. Blant eiere i samme familiefase er andelene henholdsvis 18 og 12 prosent.
Blant de eldre er det også mindre forskjell i tilfredshet mellom eiere og leiere. Det store flertallet i denne aldersgruppen er eiere, men det er mer vanlig å være leier dersom man har flyttet etter fylte 59 år (Gulbrandsen, 2020). En grunn til at relativt få er misfornøyd kan derfor være at en del har flyttet fra en eierbolig til en leiebolig som er bedre tilpasset deres behov.
Forskjellen er ganske konstant i ulike deler av landet og eierne er klart mer fornøyd med boligen i både sentrale og usentrale strøk.
Leietakere føler mindre tilhørighet til stedet der de bor
På samme måte som boligens standard, oppleves også kvaliteten på nærmiljøet gjennomgående som lavere blant leietakere enn blant eiere. Ifølge Livskvalitetsundersøkelsen er 2 av 10 leietakere lite tilfreds med strøket de bor i. Det er mer enn dobbelt så stor andel som blant boligeiere. Forskjellen i tilfredshet mellom dem som leier og eier bolig er minst blant unge par og enslige, mens det å leie bolig særlig er forbundet med misnøye med nærmiljøet blant enslige over 45 år samt blant både enslige og par med barn.
Leieboernes lavere tilfredshet med nærmiljøet reflekteres også i at en større andel av leietakerne mangler trygg tilgang til tur- og rekreasjonsområde nær boligen og en større andel føler seg utrygge i nærmiljøet der de bor. Dette er ikke utelukkende et resultat av at flere leier i byer og sentrale strøk: Samtidig som færre har tilgang på nærturområder i sentrale strøk, er mangel på trygge områder for lek og rekreasjon oftere et problem på mindre sentrale steder og de som leier har sjeldnere tilgang til slike områder nær boligen, uavhengig av bosted.
De aller fleste føler seg trygge i nabolaget de bor i. Det er likevel slik at personer som leier bolig oftere føler seg utrygge og er redde for å utsettes for vold eller trusler i nærmiljøet, uansett om de bor i Sentrale eller mindre sentrale strøk: Sentralitet er basert på bosted hentet fra register og kodet i henhold til SSBs sentralitetsindeks. De største kommunene er skilt ut som egne kategorier.. Leietakere i alle aldersgrupper føler seg mer utrygge i nærmiljøet enn eiere i samme alder, men forskjellene øker med økende alder.
Selv om leietakere gjennomgående er mindre tilfreds med området de bor i, er forskjellen mellom eiere og leiere mindre med hensyn til boområdet enn når vi så på boligens standard.
Leietakere, også langtidsleietakere, har i snitt bodd kortere i boligen enn eiere (Oslo economics 2021, s. 39). Hyppig flytting kan bidra til at leietakere i mindre grad opplever at de hører til på stedet der de bor. I livskvalitetsundersøkelsen rapporterer mer enn 4 av 10 leietakere om lav tilhørighet til stedet de bor, mot færre enn 2 av 10 boligeiere. Mens andelen boligeiere som opplever liten tilhørighet er mindre jo eldre respondenten er, oppgir rundt 4 av 10 leieboere i alle aldre lav tilhørighet til bostedet. Unntaket er leieboere over 67 år. I denne gruppen er det færre med lav tilhørighet til bostedet enn blant andre leietakere, men fortsatt en større andel enn blant eiere i samme aldersgruppe.
Det samme mønsteret ser man dersom man ser på familietype: Rundt 4 av 10 leietakere oppgir lav tilhørighet til bostedet, både blant par og enslige, mens eldre par opplever dette i noe mindre grad. Forskjellene mellom eiere og leiere er størst i grupper der det er en liten andel som leier bolig: blant par og enslige 45 år og over og blant barnefamilier. Lavere tilhørighet blant leiere er ikke utelukkende et storbyfenomen: Både i mindre sentrale strøk og i byene rapporterer en større andel av leieboerne om liten tilknytning til bostedet. Blant eiere synker andelen som opplever lav tilhørighet noe jo mindre sentralt man bor.
Hvordan er det å leie i eierlandet?
Eierlinja som har ligget til grunn for norsk boligpolitikk etter krigen, innebærer at det er klare økonomiske fordeler ved å eie bolig. Det uklart i hvilken grad det å leie gir dårligere levekår, og i hvor stor grad forskjeller mellom eiere og leiere skyldes bakenforliggende forskjeller mellom eiere og leiere, slik som at personer som leier også har svakere arbeidsmarkedstilknytning, dårligere helse, svake nettverk og dårlig økonomi. Enkelte studier tyder på at det å leie i seg selv kan føre til dårligere levekår, for eksempel fordi leie er mindre stabilt, og hyppig flytting kan gi svakere tilknytning til nærmiljø og ustabile nettverk, og fordi kvaliteten på leieboliger er dårligere (DiPasquale og Glaeser, 1999; Rohe, Van Zandt og McCarthy, 2013). Dette kan tenkes å særlig være tilfelle i Norge, der leiemarkedet er lite og kjennetegnet av korte kontrakter og få profesjonelle utleiere sammenlignet med mange andre land.
Livskvalitetsundersøkelsen viser at leietakere i Norge er mindre fornøyd med livet enn boligeiere. Forskjellen er særlig fremtredende for middelaldrende personer. I starten av 20-årene er det ingen forskjell i livskvalitet mellom eiere og leiere. For leierne faller deretter livskvaliteten med økende alder, mens den øker for eierne. Dette er tydeligst for personer født i Norge, der over halvparten av leierne mellom 35 og 44 år rapporterer om lav livskvalitet. Det er viktig å påpeke at denne utviklingen i stor grad må antas å skyldes seleksjon – de som leier i høyere alder er en mindre og mer vanskeligstilt gruppe, enn dem som leier i 20-årene.
Man ser tilsvarende mønster med hensyn til optimisme for fremtiden. I undersøkelsen har man stilt spørsmål om hvor fornøyd man tror man vil være med livet om 5 år. Unge er generelt positive til livsutsiktene sine, uavhengig av om de leier eller eier. Med økende alder blir leierne mer pessimistiske til hvor lykkelige de vil være i fremtiden. Eierne er derimot relativt positive til fremtiden uavhengig av alder. Unntaket er blant de eldste, der begge grupper opplever å ha dårligere fremtidsutsikter.
En større andel leietakere opplever også at de har lite kontroll over sitt eget liv. Vi har laget en indikator på mestring basert på hva man svarer på spørsmål om hvor stor kontroll man har over det som hender, om hvor hjelpeløs man føler seg osv. Igjen ser vi den samme tendensen som beskrevet over: Det er lite forskjell på eiere og leiere i starten av 20-årene, men eldre leiere opplever mindre mestring. Enslige med barn som leier har spesielt liten følelse av mestring.
Forklarer sammensetningen av gruppen som leier dårligere livskvalitet?
De som leier bolig etter etableringsfasen har oftere levekårsproblemer på de fleste områder. Vi ønsket derfor å se om leietakere har lavere livskvalitet enn eiere også dersom vi tar hensyn til at de oftere er vanskeligstilt på andre områder.
Figur 7 viser hvordan andelen med lav livskvalitet varierer med alder for eiere og leiere når vi sammenligner personer som er like med hensyn til inntekt, familietype, innvandrerbakgrunn og arbeidstilknytning. Vi finner det samme mønsteret som tidligere: Det er liten forskjell i andel med lav livskvalitet blant eiere og leiere i tyveårene, mens forskjellen øker med alder. For eiere synker andelen med lav livskvalitet jo eldre man er, mens andelen øker for leierne. Med andre ord: selv dersom man tar hensyn til forskjeller mellom eiere og leiere når det gjelder andre kjennetegn, er det fortsatt slik at jo eldre leierne er, jo dårligere er livskvalitet deres forventet å være. Forskjellen mellom eiere og leiere er imidlertid noe mindre enn hvis man ikke tar hensyn til andre kjennetegn ved gruppene.
Leietakere med barn rapporterte om lavere tilhørighet til bostedet sammenlignet med eiere i samme gruppe. Både dårligere standard, mindre boliger og høyere flyttehyppighet blant leietakere kan tenkes å bidra til at det å leie bolig kan være særlig problematisk for barnefamilier. Når vi tar hensyn til andre kjennetegn, som tilknytning til arbeid, utdanning, inntekt og alder, finner vi imidlertid ikke noen større forskjell i rapportert livskvalitet mellom eiere og leiere med barn enn vi finner blant at dem uten barn. Figur 8 viser at enslige, både med og uten barn, har større sjanse for å ha lav livskvalitet enn personer som bor med partner. Dette er tilfellet både blant eiere og leiere. Det å leie bolig ser altså ut til å være forbundet med lavere livskvalitet i omtrent samme grad for personer med og uten barn. Det er verdt å påpeke at det er her er foreldrenes livskvalitet vi undersøker, ikke barnas.
Vi har sett at det er forskjeller mellom eiere og leiere i kjennetegn som familietype, arbeidstilknytning og inntekt, og at personer som leier oftere nylig har opplevd negative livshendelser. Dette inkluderer samlivsbrudd, alvorlige økonomiske problemer eller å ha blitt arbeidsledig. Vi har også undersøkt om det er slik at lavere livskvalitet blant leiere kan skyldes en seleksjon av personer som har opplevd slike livshendelser til boligleie. Vi finner at dersom man tar hensyn til slike hendelser, er forskjellen i opplevd livskvalitet mellom eiere og leiere mindre, men det er fortsatt slik at leie er forbundet med lavere livskvalitet og at sammenhengen mellom det å leie og å ha lav livskvalitet øker med alderen.
Selv om leiere har lavere livskvalitet enn eiere når vi kontrollerer for andre forhold kan vi ikke slå fast at det er boligleie i seg selv som er årsaken til lavere livskvalitet i denne gruppen. For å gjøre det kreves andre data og metoder, der man for eksempel observerer endringer i livskvalitet blant personer som bytter status mellom eie og leie.
Vi har gjort en logistisk regresjonsanalyse for å beregne andelen som har lav livskvalitet blant eiere og leiere med ellers like kjennetegn. Logistisk regresjon er en metode som modellerer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer, i dette tilfellet lav livskvalitet, som en funksjon av ulike variabler. Logistisk regresjon gjør det mulig å si om det i snitt er større eller mindre sannsynlighet for å ha lav livskvalitet når det kontrolleres for andre faktorer som kan ha betydning for livskvaliteten. I modell 1 kontrollerer vi for kjønn, ettårig alder (20 år er brukt som referanse), familietype (enslig, par, enslig med barn, enslig uten barn) innvandringsbakgrunn, undersøkelsesår og husholdningens inntektskvartil. Vi har inkludert samspillsledd for alder og leie, samt det å ha barn og leie, for å undersøke om det å leie bolig er forbundet med lavere livskvalitet avhengig av alder og for barnefamilier. I modell 2 kontrollerer vi i tillegg for om personene har opplevd følgende livshendelser siste 5 år: skilsmisse, alvorlige økonomiske problemer eller blitt arbeidsledig. Fordi analysene tidligere i artikkelen viste at leie i mindre grad er forbundet med levekårsutfordringer for personer over pensjonsalder er kun personer mellom 20 og 67 år inkludert i regresjonsanalysen.
Referanser
DiPasquale, Denise og Edward L. Glaeser (1999). Incentives and Social Capital: Are Homeowners Better Citizens? Journal of Urban Economics. 45, 354-384.
Normann, Tor Morten (2016, 30. mars). Dårligere boforhold for leiere enn for eiere. Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/darligere-boforhold-for-leiere-enn-for-eiere
Gulbrandsen, Lars (2020). Eldre personers faktiske flytting og boligtilpassing i Sørvoll, Jardar m.fl. Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer. NOVA Rapport 5/20. Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
NOU 2020:16 (2020). Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ccc978f8e2184980b4597ba59796e7e3/no/pdfs/ nou202020200016000dddpdfs.pdf
Oslo economics (2021). Det norske leiemarkedet og situasjonen for langtidsleietakere. Hentet fra http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Det%20norske%20leiemarkedet%20og% 20situasjonen%20for%20langtidsleietakere%20.pdf
Pettersen, Anne-Marit og Kristina Strand Støren (2020). Livskvalitetsundersøkelsen 2020 – Dokumentasjonsnotat. Notater 2020/31. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale- forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitetsundersokelsen-2020
Pettersen, Anne-Marit og Kristina Strand Støren (2021). Livskvalitetsundersøkelsen 2021 – Dokumentasjonsnotat. Notater 2021/40. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale- forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2021
Revold, Mathias og Petter Kristiansen Arnesen (2021). Andelen leietakere øker. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/andelen-leietakere-oker
Revold, Mathias, Lene Sandvik og Mari Lande With (2018). Bolig og boforhold – for befolkningen og i utsatte grupper. Rapporter 2018/13. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/bolig-og-boforhold
Revold, Mathias (2019). Færre unge kjøper bolig. SSB Analyse 2019/23. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/faerre-unge-kjoper-bolig
Rohe, William M., Shannon Van Zandt og George McCarthy (2013). The social benefits and costs of homeownership: A critical assessment of the reseach. I Rosie Tighe og Elizabeth Mueller (red.) The Affordable Housing Reader. New York: Routledge
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet