Det blir stadig flere eldre i Norge. Seniorenes bosituasjon – om de eier eller leier bolig, hvor stor bolig de bor i og størrelsen på boligutgifter – vil i stor grad være bestemt av deres tilknytning til boligmarkedet tidligere i livet. Mange eldre i dag har vært heldige med økonomiske konjunkturer og gunstige politiske rammebetingelser på boligmarkedet. Dette har gitt mange mulighet til å kjøpe bolig som unge voksne, som igjen har gitt en økt boligformue i takt med prisøkningen på boligmarkedet (Normann 2022).
I denne artikkelen belyses boforholdene til seniorbefolkningen. Det ses på i) hvor mange som eier boligen sin, ii) hva slags boliger og nærmiljøer de bor i og iii) utgiftene deres knyttet til å bo. Hovedfunnene er:
- Det store flertallet i seniorbefolkningen eier bolig
- Svært få seniorer bor trangt og mange synes boligen er for stor
- Seniorer opplever i stor grad nærmiljøet sitt som trygt
- Seniorer har langt lavere boutgifter enn de yngre (30-54 år)
"Seniorer i Norge 2024» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Artikkelserien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». Formålet med artikkelserien er å belyse viktige områder i seniorers liv gjennom å presentere statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet. Dette er den syvende artikkelen i denne serien. Arbeidet med artikkelserien er finansiert av «Senteret for et aldersvennlig Norge»
Seniorbefolkningen er definert som alle personer 55 år og eldre. I denne artikkelserien er følgende aldersinndeling brukt: I denne artikkelen sammenligner vi seniorenes boforhold med en yngre referansegruppe i alderen 30-54 år, som i større grad omfatter personer i etableringsfasen og som har hjemmeboende barn
Infografikk som viser andel som bor i en husholdning som eier, andel personer i ulike boligtyper, andel som har boliglån, total boutgift i kroner og andel som opplever boutgiftene som tyngende for personer 55 år og eldre sammenliknet med referansegruppen personer 30–54 år.
Hvor mange eier boligen de bor i?
I 2023 Å bo i en eid bolig betyr at seniorene vi ser på bor i en bolig som er eid av dem selv eller en annen i husholdningen. Hvis ingen i husholdningen er registrert som eier av boligen regnes de som leietakere.88 prosent av alle seniorene boligen sin enten som selveier eller som andelseiere i borettslag eller boligaksjeselskap (Statistisk sentralbyrå 2024). Det norske boligmarkedet har vært preget av en nærmest kontinuerlig prisstigning siden begynnelsen av 1990-tallet. Å etablere seg på boligmarkedet krever en solid økonomi. Seniorbefolkningen er generelt sett ferdige med familieetablering og har mange år i arbeidslivet bak seg, som forklarer at de har en høyere andel boligeiere sammenlignet med yngre.
Blant seniorer finner vi høyest andel boligeiere hos de yngste (55-66 år) på 91 prosent, og lavest blant de eldste (80 år og over) på 81 prosent. Den lavere andelen eiere i sistnevnte gruppe kan være direkte aldersrelatert, for eksempel når seniorer selger boligen sin og går over til å leie en kommunal omsorgsbolig eller en annen bolig bedre tilpasset alderdommen. Det kan også være en effekt av at enkelte eldre overfører eierskapet av boligen til barna og leier av dem.
Seniorbefolkningen har hatt en relativt stabil andel boligeiere over tid, men det har vært en liten økning blant de eldste og nedgang hos de yngste seniorene siden 2015. Endringen kan forklares av generasjonsforskjeller og gruppesammensetning. For eksempel har internasjonale forskere brukt begrepet «the lucky few» for å beskrive livsbetingelsene til personer født på 1940- og 1950-tallet fordi de gjennom store deler av livet har vært heldige med politiske rammebetingelser og økonomiske konjunkturer (Sandlie og Guldbransen 2016). At personer i denne fødselskohorten har blitt eldre kan forklare at eierandelen blant de eldste seniorene har økt.
De som er født 1943-55 (dagens 67-79 åringer) har en noe større eierandel, sammenlignet med fødselskohortene før og etter dem når de var i samme alder. At personer født på 1940- og 1950-tallet jevnt over har hatt høyere andel boligeiere sammenfaller med tidligere funn fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Revold, Sandvik og With, 2018). De økende eierandelene blant eldre henger altså sammen med fødselskohortene som har hatt høye eierandeler blir eldre. Siden personer født etter dem har noe lavere andel boligeiere i samme alder, trekkes eierandelen ned blant de yngste seniorene.
Samtidig skal man ikke overdrive hvor store endringene har vært over tid. Andelen som eier bolig, henger først og fremst sammen med alder. En større andel eier bolig jo eldre de blir, før andelen går igjen ned blant de eldste.
Hva slags boliger bor seniorer i?
Flesteparten av nordmenn bor i enebolig, noe som kan knyttes til en relativt lav grad av urbanisering i Norge. I byer og større tettsteder bor flere i boligblokk, og få bor i enebolig. Dette handler både om hva slags boliger som er tilgjengelig i området og at prisene for større boliger kan være betydelig høyere. I mindre tettsteder og usentrale deler av landet er enebolig og småhus mest utbredt.
De siste 20 årene har vi sett en nedgang i andelen som bor i enebolig til fordel for boligblokker når man ser befolkningen under ett (Oppøyen 2023). Det samme mønsteret gjelder for seniorbefolkningen: I 2015 bodde 60 prosent av seniorer i enebolig, og i 2023 hadde andelen sunket til 57 prosent. I samme periode har det vært en økning i andelen seniorer som bor i boligblokk, fra 19 prosent til 22 prosent. Andelen seniorer som bor i tomannsbolig, rekkehus eller andre småhus har holdt seg stabil på rundt 18 prosent blant seniorer det siste tiåret.
Blant seniorene er det de eldste (80 år og eldre) som oftest bor i boligblokk (29 prosent). Mange eldre velger å flytte fra enebolig til leilighet av praktiske årsaker, som at en ikke lenger har behov for like stor bolig som før eller fordi de er bedre livsløpstilpasset. I tillegg krever leiligheter generelt sett mindre vedlikehold – og dette organiseres gjerne gjennom et sameie eller borettslag. Samtidig bor halvparten av de eldste i enebolig, og 17 prosent i småhus. Til sammenligning bor 60 prosent av de yngre eldre (55-66 år) i enebolig og 18 prosent i boligblokk – så det er skiller innad i seniorbefolkningen.
Seniorer flest har inngangsparti i første etasje eller heis
Det er et uttalt mål at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, blant annet i «Bu trygt heime»-reformen (Meld. St. 24 (2022-2023)). Her trekkes blant annet aldersvennlige bomiljøer og boliger frem. For å redusere andelen eldre som bor i uegnede boliger, er tilrettelegging for eventuelle bevegelsesvansker som kommer med alderen sentralt. Det å for eksempel gå i trapper kan være utfordrende.
Mange seniorer bor i boliger der inngangspartiet er i første etasje. Som nevnt over er det derimot en økende andel seniorer som bor i boligblokk. For å kunne si noe om boligene er tilgengelige, er det interessant å se på hvor mange som har tilgang på heis i bygget eller har inngang på bakkeplan. Figur 3 viser at 89 prosent av alle seniorer har enten inngangsparti til boligen i første etasje eller kjeller, eller bor i en bygning med heis. Blant dem i alderen 30-54 år gjelder det 86 prosent.
Selv om de fleste bor i første etasje eller har heis kan det det likevel være andre potensielle hindre, som at det er trinn opp til inngangspartiet eller til heisen. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at 38 prosent av seniorene oppgir at de må gå i trapper eller trinn for å komme seg inn i boligen. Dette gjelder særlig blant de som bor i enebolig og småhus, som gjerne går over flere plan og har flere etasjer. Ser vi kun på de som bor i boligblokk har nesten alle boligen på ett plan og halvparten kan komme seg til boligen uten å gå i trinn.
Boligstandard og tilgjengelighet inn i boligen er tett knyttet til hvor gammel boligen er. Det er mer vanlig med heis i nyere boligblokker. Nyere boliger har også mindre vedlikeholdsbehov siden mye må byttes ut etter rundt 20-30 års bruk, eksempelvis elektrisk anlegg, rør, tak, isolasjon og lignende. I 2023 bodde 20 prosent av seniorer i en bolig fra 2001 eller nyere, og 80 prosent i en bolig bygget før dette (Statistisk sentralbyrå 2024). Blant dem i alderen 30-54 år bodde 25 prosent i nyere boliger. At andelen seniorer som bor i nye boliger er lavere, kan skyldes at de har bodd i den samme boligen over lengre tid.
En større andel opplever at boligen er for stor, få bor trangt
Mindre enn 2 prosent av seniorene Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person.. Til sammenligning var det om lag 10 prosent i aldersgruppen 30-54 år som bodde trangt i 2023 (Statistisk sentralbyrå 2024). Det store flertallet av seniorbefolkningen i Norge bor enten alene eller i par uten hjemmeboende barn (Aalandslid 2024). Svært få av disse husholdningstypene er trangbodde. Derimot er det langt flere trangbodde blant familier med barn, særlig familier med små barn. Det er i underkant av 1 prosent trangbodde blant seniorer som bor med partner eller alene, mens 13 prosent av seniorene som bor i en husholdning med barn (0-17 år) er trangbodde. Blant dem i alderen 30-54 år bor 22 prosent av de i husholdninger med barn trangt.
At seniorer stort sett bor romslig følger av at mange fortsatt bor i den samme boligen som opprinnelig skulle ha plass til hele familien. Når barna har blitt voksne og flytter ut, eller de ikke lenger bor med en partner, får de bedre plass og få er trangbodde.
Ser vi på hva seniorbefolkningen selv mener om boligens størrelse er det en litt høyere andel som synes boligen er for liten (4 prosent) enn andelen som objektivt sett bor trangt (Figur 5). Både objektiv og opplevd trangboddhet er vanligst blant de som leier bolig. 11 prosent av seniorer som leier opplever at den er for liten, mot 3 prosent av de som eier. Blant dem i alderen 30-54 år er andelen som oppgir at boligen er for liten 23 prosent av leiere og 11 prosent av eiere.
Det er derimot vanligere at seniorer synes boligen er for stor: En av fem seniorer oppgir at boligen deres er for stor for dem, dette gjelder særlig de eldste seniorene. Og dette gjelder i hovedsak boligeiere. For mye plass kan i dette tilfellet reflektere at boligen krever mye vedlikehold, og at man ikke trenger all plassen. Det store flertallet mener likevel at de har passe med plass hjemme.
De eldste er mest avhengig av et godt kollektivtilbud eller gåavstand til tilbud
Nærmiljøet er de omgivelsene vi lever i, samspillet mellom natur, sosiale forhold og infrastruktur. Å leve i et dårlig nærmiljø kan påvirke livskvaliteten: Å være plaget av støy og forurensning i nabolaget kan gå ut over helsa, og mangel på gangveier, sykkelveier og grøntområder i nærområdet kan redusere muligheten til uteaktivitet. Et viktig mål for at lokalsamfunn skal være aldersvennlige er at de eldre opplever nærmiljøet sitt som trygt, inkluderende og tilgjengelig.
Det er relativt få seniorer som opplever å ha problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i nærmiljøet sitt (Figur 6). I alle aldersgruppene blant seniorer ligger andelen som har problemer med dette på om lag 3 prosent, mot 7 prosent blant dem i alderen 30-54 år. Videre oppgir 89 prosent av seniorer at de har turterreng innen 500 meter fra boligen sin. Blant de eldste eldre er det en litt lavere andel, 85 prosent.
De eldste seniorene disponerer i mindre grad bil enn de yngre. I Levekårsundersøkelsen EU-SILC (2023) oppgir 28 prosent av personer som er 80 år og eldre at de ikke har bil. Til sammenligning oppgir 8 prosent av de i alderen 55-66 at de ikke har bil. Selv om transportbehovet reduseres med alderen, er det av betydning at eldre som ikke disponerer bil kan ha god tilgang til kollektivtransport. I 2023 hadde seniorene noe dårligere tilgang til kollektivtransport enn 30-54-åringene (Statistisk sentralbyrå 2024). 70 prosent av seniorer har Vi benytter FN indikatoren 11.2.1, som skal måle andel av befolkningen som har beleilig tilgang til kollektivtransport. Tilgangen til kollektivtransport er ansett som beleilig hvis stoppet er tilgjengelig innen gåavstand på 500 meter fra hjemmet. I tillegg er det stilt et krav om en avgang i timen innenfor normal brukstid (08:00-22:00)., og høyest andel finner vi blant de eldste eldre med 73 prosent. I referansegruppen (30-54 år) gjaldt dette 74 prosent.
Det er stor forskjell i hvor godt kollektivtilbudet er i de ulike fylkene (Tabell 1). Best tilgang finner vi i Oslo der tilnærmet alle seniorer har beleilig tilgang til kollektivtransport. På den andre siden av skalaen finner vi Innlandet, Nordland og Troms og Finnmark, hvor bare halvparten har det. Tilsvarende er det stor geografisk variasjon i avstand til sosiale og offentlige tjenester. Det er en høyere andel personer over 67 år i mindre sentrale kommuner, der det er lenger avstand til butikker, service og andre tjenester (Aalandslid 2024). I disse kommunene er gjerne kollektivtilbudet også dårligere. Når vi tar hensyn til at færre seniorer har tilgang til bil, stiller dette dem i en disfavør med tanke på å gjennomføre daglige gjøremål.
Å bo sentralt og i byer har fordeler og ulemper. Eldre som bor i by har best tilgang til kollektivtransport og kort avstand til dagligvare, bibliotek, restauranter og kafeer. Samtidig er en langt større andel av eldre i Oslo utsatt for støy, dårligere luftkvalitet og de bor tettere på trafikkerte veier. Motsatt er det langt færre eldre som er utsatt for dette i fylker der flere bor mindre sentralt, som i Nordland, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark. De som er bosatt mindre sentralt har jevnt over bedre nærmiljøer med tanke på støy, trafikk og luftkvalitet, men samtidig lengre avstander til ulike tjenester.
| Fylke | Beleilig tilgang til kollektivtransport | Bor nær trafikkert vei | Bor i område utsatt for støy | Kort til bibliotek | Kort til dagligvare | Kort til restaurant og kaffe |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nordland | 52,4 | 6,1 | 6,6 | 81,2 | 87,6 | 85,3 |
| Møre og Romsdal | 56,9 | 12,1 | 13,1 | 87,0 | 90,6 | 81,8 |
| Troms og Finnmark | 52,9 | 7,0 | 8,4 | 83,7 | 87,8 | 80,4 |
| Innlandet | 48,1 | 8,5 | 15,6 | 85,8 | 89,7 | 85,0 |
| Vestland | 70,2 | 13,2 | 17,8 | 86,5 | 94,8 | 90,4 |
| Trøndelag | 58,8 | 12,0 | 11,8 | 88,8 | 90,5 | 90,3 |
| Agder | 68,8 | 12,1 | 14,1 | 89,1 | 94,3 | 91,1 |
| Rogaland | 76,2 | 18,3 | 18,3 | 94,9 | 98,0 | 96,3 |
| Viken | 77,0 | 14,9 | 17,2 | 96,7 | 98,0 | 95,9 |
| Vestfold og Telemark | 75,8 | 15,1 | 16,2 | 93,9 | 97,4 | 95,7 |
| Oslo | 98,1 | 33,5 | 24,9 | 100,0 | 100,0 | 100,0 |
Lavere boutgifter sammenlignet med de yngre
Seniorene har langt lavere boutgifter sammenlignet med de yngre. I 2023 var årlige For boligeiere omfatter boutgiftene renter, og avdrag på boliglån, husleie/fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. For leietakere omfatter boutgiftene husleie, strøm og fyring. for en Seniorhusholdning er her definert som husholdninger der personen som ble intervjuet er senior. Andre husholdninger kan ha seniorer boende i husholdningen, men ved å velge ut basert på intervjupersonen får vi et representativt utvalg av seniorer fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC på 123 800 kr, mens utgiftene for aldersgruppen 30-54 år var på 199 400 kr i gjennomsnitt (Figur 1 og Tabell 2). Disse tallene gjenspeiler dels at seniorene har nedbetalt boliglånene sine, dels at de kjøpte da boligprisene var lavere, mens de yngre i større grad har (større) lån på boligene sine. Dette ser vi ved at både boliglånsstørrelse og totale boutgifter synker med alderen.
Blant alle seniorhusholdninger hadde 45 prosent lån med sikkerhet i boligen, mot 69 prosent i blant yngre (30-54 år). Gjeld følger alder tett, der den øker frem mot 40-årsalderen, før den igjen krymper (Normann 2022). Seniorhusholdninger hadde i snitt 637 000 kr i gjenstående boliglån i 2023, og de i alderen 30-54 år hadde over en million mer – i snitt 1 670 600 kr i gjenstående boliglån (Levekårsundersøkelsen, 2023). De yngste seniorene har i snitt 965 200 kr, seniorer i alderen 67-80 har i snitt 405 300 kr og de over 80 har i snitt 235 300 kr i gjenstående boliglån.
For eierhusholdninger er de totale boutgiftene sterkt drevet av størrelsen på boliglånet, særlig i de siste årene med høy vekst i renteutgifter (Oppøyen 2024). Sammenligner vi boutgifter blant seniorer og yngre som eier boligen sin er forskjellene i boutgifter betydelig større. Seniorer som eier boligen, betaler om lag 100 000 kr mindre i årlige utgifter enn eiere i referansegruppen på 30-54 år. Blant leiere er forskjellene i boutgifter mellom seniorer og yngre mindre. Seniorhusholdninger som leier boligen sin har i snitt 103 000 kr i årlige totale boutgifter, mot 123 700 kr i den yngre referansegruppen.
| Total boutgift | Har boliglån | Boliglånsstørrelse | Antall husholdninger | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Alle | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Seniorer | 123 800 | 44,6 | 637 000 | 2 260 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 55-66 år | 156 100 | 58,0 | 965 200 | 1 152 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 67-79 år | 100 100 | 36,2 | 405 300 | 883 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 80 år og eldre | 86 200 | 20,5 | 235 300 | 225 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ref. 30-54 år | 199 400 | 69,0 | 1 670 600 | 2 300 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Eiere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Seniorer | 126 800 | 49,8 | 730 500 | 2 072 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ref. 30-54 år | 228 000 | 88,1 | 2 302 300 | 1 942 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Leiere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Seniorer | 103 000 | . | . | 188 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ref. 30-54 år | 123 700 | . | . | 358 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Rundet av til nærmeste 100. Både total boutgift og boliglånsstørrelse inkluderer 0 for å beregne gjennomsnittsverdi. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boutgiftsbelastningen er beregnet som andelen boligutgiftene utgjør av samlet husholdningsinntekt etter skatt. Belastningen regnes som lav når boutgiftene utgjør mindre enn 10 prosent av inntektene. Når boutgiftene utgjør 40 prosent av inntektene eller mer, regner vi belastningen som høy. Blant seniorhusholdningene har 11 prosent en høy boutgiftsbelastning, mot 16 prosent i den yngre referansegruppen.
Ikke overraskende er andelen med lav boutgiftsbelastning mye større blant seniorer enn blant de i alderen 30-54 år (Tabell 3). I 2023 hadde 25 prosent av seniorhusholdninger lav boutgiftsbelastning, mens kun 8 prosent hadde dette blant de yngre. Årsaken er at mange flere seniorer har nedbetalt lånene sine. Dette poenget reflekteres også når vi ser på de som eier og leier bolig. Blant seniorhusholdningene som leier bolig har 29 prosent en høy boutgiftsbelastning, men det gjelder kun 9 prosent av eierhusholdningene.
De fleste seniorer opplever selv at boutgifter ikke gjør spesielt store innhogg i økonomien: I 2023 var det 5 prosent av seniorhusholdningene som mente at boutgiftene var svært tyngende, mens andelen for 30-54-åringene var nesten 10 prosent (Figur 1). 66 prosent av seniorene oppga av boutgiftene ikke var tyngende i det hele tatt. Det er en større andel som synes boutgifter er tyngende blant leiere enn eiere.
Sammenhengen mellom det å ha høy boutgiftsbelastning og å oppleve boutgiftene som tyngende er sterkere blant de yngre enn seniorene. Seniorene i pensjonsalder har lavere inntekter enn befolkningen over 25 år (Omholt 2024), men boutgiftene til de som eier bolig blir mindre tyngende etter hvert som boliglånene betales ned. Parallelt får seniorer færre andre utgifter, for eksempel knyttet til å forsørge barn. Dette kan være med på å forklare hvorfor det er en større andel seniorer med høy boutgiftsbelastning, enn de som oppgir at boutgiftene er tyngende på husholdningens økonomi.
| Høy boutgiftsbelastning | Lav boutgiftsbelastning | Antall husholdninger | |
|---|---|---|---|
| Seniorer, 55 år og eldre | 11,0 | 24,7 | 2 260 |
| .. som eier bolig | 8,9 | 25,4 | 2 072 |
| .. som leier bolig | 29,0 | 18,9 | 188 |
| Referansegruppe, 30-54 år | 15,6 | 7,7 | 2 300 |
| .. som eier bolig | 13,1 | 8,4 | 1 942 |
| .. som leier bolig | 24,4 | 5,1 | 358 |
Oppsummering
Denne artikkelen har sett på seniorers boforhold. 88 prosent av seniorbefolkningen eier boligen de bor i. Det er størst andel boligeiere blant de yngste eldre (55-66 år) og lavest blant de eldste eldre (80 år og eldre). Seniorenes bosituasjon vil i stor grad være bestemt av deres tilknytning til boligmarkedet tidligere i livet.
Majoriteten av seniorer bor i enebolig, men det har over tid blitt en større andel som bor i boligblokk. Det er de eldste eldre som oftest bor i boligblokk.
De fleste seniorer opplever å ha passe med plass hjemme. 20 prosent oppgir at boligen er for stor for dem, dette gjelder særlig de eldste seniorene. Når barna de har blitt voksne og flytter ut, eller de ikke lenger bor med en partner, får de bedre plass og få er trangbodde.
Eldre i byer har god tilgang til kollektivtransport og bor nære tilbud som dagligvare, bibliotek og lignende, men er mer utsatt for støy og tettere på trafikkerte veier. De eldste eldre disponerer sjeldnere bil, og er derfor mer avhengig av godt kollektivtilbud og korte avstander.
Seniorene har langt lavere boutgifter sammenlignet med de yngre. Disse tallene gjenspeiler dels at seniorene har nedbetalt boliglånene sine, dels at de kjøpte da boligprisene var lavere, mens de yngre i større grad har (større) lån på boligene sine. Seniorer som leier bolig opplever boutgiftene som mer økonomisk belastende enn de som eier.
Tallgrunnlaget i denne artikkelen er hovedsakelig hentet fra registerbasert boforholdsstatistikk per 1.1.2023. Rundt 20 000 personer i alderen 67 år over som ikke regnes som privathusholdninger er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Flesteparten er personer vi antar er bosatt på institusjon, f.eks. omsorgsboliger eller sykehjem. Det benyttes også data fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2023, der et av hovedtemaene var bolig. Levekårsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert år. I 2023 ble det trukket ut et landsrepresentativt utvalg på 11 589 personer fra den voksne befolkningen (16 år og over), og 48 prosent av disse svarte på undersøkelsen. Svarene ble samlet inn i perioden januar til juni 2023. I levekårsundersøkelsen 2023 har 80 år eller eldre lav svarprosent (34 prosent). Det er rimelig å anta at helserelaterte problemer er en del av årsaken til den lave deltakelsen blant de eldste eldre. Blant de yngre gruppene av seniorer er svarprosent betydelig høyere. Institusjonsbeboere er utelatt fra undersøkelsen. Det kan ha spesielt betydning for de eldste eldre. Ved å utelate institusjonsbeboere er det en viss fare for at de eldste som deltar, er noe «friskere» enn gjennomsnittet for denne aldersgruppen.
Referanser
Aalandslid, V. (2024, 21. juni). Økende antall eldre, men fortsatt blant de yngste i Europa. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/okende-antall-eldre-men-fortsatt-blant-de-yngste-i-europa
Meld. St. 24 (2022–2023). Fellesskap og meistring — Bu trygt heime. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/
Normann, T.M. (2022, 6. desember). Økt formue og boligformue blant eldre. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okt-formue-og-boligformue-blant-eldre
Omholt, E. L. (2024, 26. september). Større økonomisk ulikhet blant seniorer. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/storre-okonomisk-ulikhet-blant-seniorer
Oppøyen, M. S. (2023). Boforhold i Norge – Historiske trender. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/artikler/boforhold-i-norge
Oppøyen, M. S. (2024, 13. desember). Kraftig økning i bokostnader for boligeiere. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-levekarsundersokelsen/artikler/kraftig-okning-i-bokostnader-for-boligeiere
Revold, M., Sandvik, L. og With, M. L. (2018). Bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper. Rapporter 2018/13. Kapittel 2, side 17. Oslo/Kongsvinger. Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/bolig-og-boforhold
Sandlie, H. C. og Gulbrandsen, L. (2016) Temadel 3: Eldres boligformue og boligvalg. I Sørvoll, J., Sandlie, H. C., Nordvik, V. og Gulbrandsen, L. (red.) Eldres bolisituasjon – Bolgmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets utvikling. NOVA Rapport 11/2016
Statistisk sentralbyrå (2023, 13. desember). Boforhold, levekårsundersøkelsen. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: www.ssb.no/bo
Statistisk sentralbyrå (2024, 24. januar). Boforhold, registerbasert. Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: www.ssb.no/boforhold