Statistisk sentralbyrå har kartlagt norske husholdningers bokostnader gjennom ulike datakilder, blant annet i utvalgsundersøkelser som Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Forbruksundersøkelsen. Disse undersøkelsene gir pålitelige anslag for husholdningenes bokostnader på nasjonalt nivå, men har begrensninger på lavere geografiske nivåer og for mindre grupper i befolkningen. Dette knytter seg til utvalgsskjevhet og -usikkerhet.
Statistiske registre dekker hele befolkningen og muliggjør analyser av små grupper i befolkningen. Utfordringen er at det i dag ikke eksisterer fullstendige registerdata om husholdningenes bokostnader. Det finnes flere datakilder i SSB med informasjon om enkeltkostnader som renteutgifter, renteutvikling, strømpriser og kommunale avgifter. Derfor har flere sett på måter å beregne bokostnader for hele befolkningen ved å kombinere datakilder.
Notatet søker å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan man kan og bør beregne boutgifter på en helhetlig og presis måte. Sentrale spørsmål inkluderer: Hvilke datakilder og fremgangsmåter har blitt benyttet for å kartlegge befolkningens boutgifter? Hvilke svakheter og styrker har de ulike datakildene og fremgangsmåtene?
Kapittel 2 beskriver relevante datakilder med informasjon om bolig og bokostnader i SSB. Dette inkludert utvalgsundersøkelser, statistiske registre og kommune-stat-rapportering (KOSTRA).
Kapittel 3 gjennomgår ulike operasjonaliseringer av bokostnader som ligger til grunn for tidligere beregninger av bokostnader og det som publiseres i offisiell statistikk.
Kapittel 4 presenterer deskriptiv statistikk om bokostnader fra utvalgsundersøkelsene Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Forbruksundersøkelsen. Disse dataene gir en viktig referanseramme for senere beregninger.
Kapittel 5 beskriver populasjonen bokostnader blir beregnet for – husholdninger i Boforholdsregisteret (2023). Kapittelet drøfter styrker og svakheter ved å bruke dette registeret som utgangspunkt for bokostnadsberegninger.
Kapittel 6 gjennomgår tidligere fremgangsmåter SSB har brukt for å beregne bokostnader på befolkningsnivå. Noen fremgangsmåter baserer seg på regresjonsmodeller fra en enkelt utvalgsundersøkelse koblet til Boforholdsregisteret, mens andre kombinerer flere datakilder. Formålet med disse tidligere beregningene har vært å identifisere grupper med høye boutgifter i forhold til inntekt, bostøtteberettigede, vanskeligstilte på boligmarkedet og til å utvikle nye fattigdomsmål.
Kapittel 7 oppsummerer funnene i notatet knyttet til sentrale datakilder, vurdering av beregnede mål for bokostnader opp mot selvrapporterte bokostnader i utvalgsundersøkelser. Videre diskuteres usikkerhet knyttet til beregningene. Til slutt skisseres mulige veier videre for utviklingen av bokostnadsstatistikk.
Arbeidet er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).