Hvor mye tjener innvandrere?

570 000 jobber i Norge tilhørte innvandrere i alderen 20-66 år i november 2022. Innvandrerne hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 47 600 kr. De tjente 14,7 prosent mindre enn befolkningen utenom innvandrere i samme alder. Disse hadde en gjennomsnittslønn på 55 800¹ kr i måneden.

¹ Tallet er rettet 4. september 2023 kl. 09.20.

Lønnsforskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers har ligget omkring 15 prosent siden 2016. Mellom 2016 og 2022 økte gjennomsnittslønnen for innvandrere og øvrige bosatte med henholdsvis 23,3 og 22,4 prosent. Lønnsforskjellen er dermed blitt noe lavere.

Lønnsstatistikken dekker både hel- og deltidsstillinger. Det er en høyere andel som jobber deltid blant innvandrere enn i befolkningen ellers (Pettersen, 2023). Lønnen for deltidsjobber omregnes til hva den tilsvarer i full stilling, slik at lønnsnivået er sammenlignbart mellom jobber med forskjellig arbeidstid. Det er dermed ikke fordi innvandrere jobber mindre at lønnen deres er lavere.

Innvandrerne er en sammensatt gruppe, og lønnsnivået varierer en del innad i gruppen, blant annet pga. forskjeller i kompetanse og andre kvalifikasjoner for å delta på arbeidsmarkedet. Grupper av innvandrere har derfor forskjellige typer jobber, og fordeler seg ulikt på deler av arbeidsmarkedet med høyt og lavt lønnsnivå (Olsen, 2023).

Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania tjener klart mest med 62 100 kr i måneden. Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom nordiske land har deretter en gjennomsnittslønn på 58 300 kr.

Innvandrere fra Afrika og de nye landene i EU fra 2004 har lavest lønn med henholdsvis. 42 100 kr og 43 300 kr. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania tjener altså 20 000 kr, eller 47,5 prosent mer i måneden enn innvandrere fra Afrika.

Det er verdt å merke seg at lønnsnivået er lavest i de største landgruppene målt etter antall jobber. Innvandrere fra Afrika, Asia og nye EU land etter 2004 stod i 2022 for nesten 7 av 10 jobber besatt av innvandrere. Disse trekker ned gjennomsnittslønnen for innvandrere samlet sett, slik at det ikke gir et godt bilde av lønnsnivået for andre grupper blant innvandrerne.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Infografikk som viser fordeling av månedslønn for innvandrere etter landbakgrunn, 4.kv. 2022 for bosatte 20–66 år. Disse spredningsdiagrammene viser gjennomsnittlig månedslønn i 2 000 kroners-intervaller langs y-aksen og andel (prosent) av befolkningsgruppen i hvert 2 000 kroners-intervall langs x-aksen. Det er seks diagrammer, ett for hver landbakgrunn, som vises som linjediagram, i forhold til befolkningen eksklusive innvandrere, som vises som arealdiagram. Det kommer tydelig fram at en høyere andel av lønnstakerne med landbakgrunn Afrika, Nye EU-land og Asia har lavere lønnede jobber enn befolkningen ekskl. innvandrere. Lønnsfordelingen for innvandrere med landbakgrunn Norden og EU/AFTA er nesten tilsvarende den øvrige befolkningen.

Lavest lønn blant flyktninger

Lønnsforskjellene blant innvandrere er mindre når vi sammenligner grupper med forskjellig innvandringsgrunn istedenfor landbakgrunn. Arbeidsinnvandrere er den største gruppen som følge av at mange innvandret for å jobbe utover på 2000-tallet (Steinkellner, Krokedal & Andersen, 2023). De utgjorde i 2022 mer enn 3 av 10 jobber tilhørende innvandrere.

V kjenner ikke innvandringsgrunnen for alle innvandrere, siden SSBs statistikk over innvandringsgrunn omfatter alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989. Innvandrere fra Norden og innvandrere bosatt før 1990 fra land utenom Norden vises videre som egne grupper for å sammenligne lønnen mellom større grupper.

Flyktninger var den gruppen som tjente minst i 2022 med 41 900 kr i måneden. De som har innvandret som familietilknyttet til flyktninger hadde også beskjeden lønn, med en gjennomsnittlig månedslønn på 100 kr mer enn flyktningene. Mange av flyktningene kommer fra Afrika og Asia, og det bidrar til at disse landgruppene er av de med lavest lønn.

Den høyeste månedslønnen på 58 200 kr hadde gruppen med nordiske statsborgere, foran innvandrerne bosatt før 1990 (53 600 kr). De som innvandret før 1990 har som forventet en høy gjennomsnittsalder. Mange har også lengre yrkeskarriere med positiv betydning for lønnen, sammenlignet med andre grupper av innvandrere.

Den store gruppen med arbeidsinnvandrere tjente i snitt 49 500 kr. Det er flest arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene etter 2004. Lønnen til denne landgruppen (43 300 kr) har stor betydning for lønnsnivået til arbeidsinnvandrere. Den høyere snittlønnen for arbeidsinnvandrere samlet sett viser at det er store forskjeller i lønnen innad i gruppen. Det kommer av at gruppen også består av mange lønnstakere fra landene i EU/EFTA frem til 2004, i tillegg til Nord-Amerika og Oseania.  

Mer lik lønn mellom kvinner og menn blant innvandrere

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er mindre blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Blant innvandrere hadde kvinnene 91,9 prosent av menn sin gjennomsnittslønn i 2022. Kvinner tjente i snitt 45 300 kr, mens menn hadde 49 300 kr i måneden. I befolkningen utenom innvandrere tjente kvinnene (51 000 kr) 85,1 prosent av menn (59 900 kr).

Både menn og kvinner blant innvandrerne tjente mindre enn dem av samme kjønn i befolkningen ellers. Forskjellen er størst blant menn, der innvandrere sin lønn tilsvarte 82,3 prosent av lønnen til menn i befolkningen ellers. Blant kvinnene var innvandrere sin lønn på 88,8 prosent av øvrige kvinner.

Forskjellen mellom kjønnene varierer blant innvandrerne, og er ofte større i gruppene med høyere lønnsnivå. For de nordiske landene og EU/EFTA frem til 2004 lå kvinner sin lønn på henholdsvis 87,5 og 87,1 prosent av menn, altså ikke langt unna befolkningen utenom innvandrerne.

Blant afrikanske innvandrere hadde kvinner nesten samme lønn som menn med en andel på 97,4 prosent. Også den store gruppen med nye land i EU etter 2004 bidro til mindre forskjell mellom kjønnene blant innvandrerne, der kvinner hadde en lønn på 95,5 prosent av menn.

Det er flere årsaker til at kvinner og menn har mer lik lønn blant innvandrerne. Forskjellig fordeling på yrker og lønnsforskjeller både mellom dem med samme yrke og på tvers av yrke har betydning (Statistisk sentralbyrå, 2017).

• I befolkningen utenom innvandrerne bidrar en høyere andel godt lønnede ledere blant menn til større lønnsforskjell mellom kjønnene.
• Innvandrermenn og kvinner har en høyere andel i lavt lønnede yrker, slik som salg- og serviceyrker, renholdere og hjelpearbeidere der lønningene varierer mindre.
• Hos innvandrere er lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i samme yrkesgruppe ofte mindre enn i befolkningen ellers.

Blant innvandrerne finner vi lignende forskjeller i yrkesvalg mellom kvinner og menn som i befolkningen ellers. Kvinner er overrepresentert i salgs- og serviceyrker, mens det er vanligere for menn å jobbe som håndverker, sjåfør eller operatør.

I befolkningen uten innvandrere blir lønnsforskjellen mellom kvinner og menn større av at lønnen i de mannsdominerte yrkene er høyere enn yrkene dominert av kvinner. Blant innvandrere er det mindre avstand i lønn mellom disse yrkene (Statistisk sentralbyrå, 2022a).

Lønnen øker med alder og botid

Både blant innvandrere og i befolkningen ellers er gjennomsnittslønnen høyere i de øvre aldersgruppene. Disse lønnstakerne har ofte lengre karriere på arbeidsmarkedet, og mer yrkeserfaring som har betydning for arbeidsoppgaver og lønn.

Blant de med jobb er det en lavere andel unge under 25 år blant innvandrerne. Det gjør at gjennomsnittslønnen i befolkningen utenom innvandrere blir lavere og forskjellen til innvandrere blir mindre når vi sammenligner gruppene uten å ta hensyn til alder.

Forskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers er størst i aldersgruppen 40-54 år, der innvandrere hadde 18,4 prosent lavere månedslønn i 2022.

Lønnen var mest lik for de yngste under 25 år, der innvandrerne tjente 7,9 prosent mindre. Det henger sammen med at jobbtilbudet mot de unge er nokså smalt, slik at befolkningsgruppene  har samme type jobber.

For unge som ennå ikke har fullført utdanningsløpet er det i stor grad lavt lønnede jobber innenfor overnattings-, serveringsbransjen eller varehandel som er oppnåelige (Grini & Johnsen, 2021). I tillegg er ofte lønnen mer lik på tvers av fagområde for unge nyutdannede enn hos dem med flere år siden fullført utdanning.

For innvandrere har også botiden betydning for lønnen. I en rapport om flyktninger er det tidligere vist at blant de i samme alder, er gjennomsnittslønnen høyere hos de med lengre botid (Olsen & Bye, 2020). Vi ser samme mønster hos de som har innvandret av andre grunner, men ikke like tydelig som hos flyktninger. De som kun deltar i introduksjonsprogrammet inngår ikke i lønnsstatistikken. 

Hos innvandrerne er aldersgruppen 25 til 39 år den største, målt etter antall jobber med over 230 000 i 2022 (Statistisk sentralbyrå, 2022b). I denne aldersgruppen er det nettopp hos flyktninger det er størst avstand i lønn mellom dem med kort og lang botid (tabell 1). Flyktninger bosatt under fire år hadde en beskjeden månedslønn på 35 900 kroner. Flyktninger i samme alder med botid på 20 år eller lengre hadde til sammenligning 49 100 kr, 36,8 prosent mer enn de med kortest botid. Flyktningene med lang botid tjente bare 3,9 prosent mindre enn befolkningen ellers i samme alder.

Vi ser samme mønster blant familietilknyttede til flyktninger, der forskjellen mellom de med kort og lang botid var 34,6 prosent.

Tabell 1. Månedslønn (gjennomsnitt) for innvandrere 25-39 år etter innvandringsgrunn og botid. 4. kvartal 2022. Kroner

¹Tall kan ikke gis

At lengre botid har betydning for flyktninger sin lønn henger blant annet sammen med at de som innvandret i ung alder, har hele eller større deler av skolegangen sin i Norge. I denne gruppen er utdanningsnivået høyere, og vi finner større innslag av jobber med høyere kompetansekrav og lønnsnivå enn hos dem med kortere botid.

Forskjellen mellom gruppene med lang og kort botid er mindre hos arbeidsinnvandrere siden de med kort og lengre botid i større grad har samme type jobber. Det skiller bare 6,3 prosent i favør av arbeidsinnvandrere med 15-19 års botid, sammenlignet med gruppen bosatt under fire år.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Dette linjediagrammet viser sammenhengen mellom innvandreres botid i Norge og gjennomsnittlig månedslønn. De svake grå linjene viser serier med ulike landbakgrunn. Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere etter botid og landbakgrunn. Bosatte 20–66 år. 4.kv. 2022. Månedslønn øker med innvandrernes botid i Norge, med unntak fra laveste botid. Botid viser botiden i hele år fra første oppholdsdato i landet til referanseåret.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere etter botid, alder og landbakgrunn, 4.kv. 2022. Alle tall i 1 000 kroner. Bosatte 20–66 år Panel av små linjediagram, fire ganger seks diagram, som viser hvordan gjennomsnittlig månedslønn øker med botid, dvs antall år bosatt i Norge, for de fleste kombinasjoner av landbakgrunn (verdensregioner) og aldersgrupper.

Høyt utdannede har høyere lønn

Innvandrere med lengre utdanning har også høyere gjennomsnittslønn. I 2022 tjente Innvandrere med kun grunnskole 38 800 kr i måneden. De som hadde fullført videregående utdanning, tjente 10,8 prosent mer med et snitt på 43 000 kr. De med fullført høyere akademisk utdannelse hadde den klart høyeste lønnen på 54 400 kr, hele 26,5 prosent mer enn gruppen med fullført videregående.

De med mer utdanning har også merkbart høyere lønn blant de med samme innvandringsgrunn (figur 9). Ulik fordeling på utdanningsnivåene fører av den grunn til forskjeller i lønnen mellom innvandrergruppene. Den lave lønnen blant flyktninger må blant annet ses i sammenheng med at mange ikke har utdanning utover grunnskole (Bye, 2021).

Forskjellig utdanningsnivå forklarer bare noe av lønnsforskjellene mellom innvandrergruppene. Også blant de med samme utdanning er det forskjeller i hvor mye de tjener.

Nordiske statsborgere og de som innvandret før 1990 har høyest lønn på hvert utdanningsnivå. Flyktninger og familieinnvandrere tjener derimot minst blant innvandrere med samme type utdanning.

Det er flere forklaringer på lønnsforskjellene innenfor samme utdanningsnivå. For nordiske statsborgere og innvandrere før 1990 kan som nevnt høyere alder, lengre botid og arbeidserfaring føre til at de tjener mer enn andre innvandrere med samme utdanningsnivå.

Forskjellig fordeling på fagområde mellom innvandrergruppene har også betydning for lønnen hos de med samme utdanningsnivå. Flyktninger har i større grad utdanning innenfor helse- og sosialfag. For arbeidsinnvandrere er det vanligere med naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Lønnstakere med slike fag har vanligvis noe høyere gjennomsnittslønn enn dem med andre fag, slik som helse og sosialfag (Statistisk sentralbyrå, 2022c).

For de med høyere utdanning skyldes også noe av forskjellene i lønn at en del innvandrere er overkvalifiserte for jobben sin.  De har altså en jobb der det vanligvis ikke er behov for høyere utdanning, og lønnen er lavere enn det som er vanlig for høyt utdannede. Det er tidligere vist at overkvalifisering er mest utbredt blant innvandrere med kort botid, og bakgrunn fra blant annet Afrika og Asia (Edelmann & Villund, 2022). Det samsvarer med figur 6 der flyktninger har en klart lavere gjennomsnittslønn enn andre grupper.

Høyere lønn for innvandrere i finansnæringen

Innvandrere med forskjellig landbakgrunn fordeler seg ulikt på næringer. Det kommer blant annet av at kravene til kompetanse varierer mellom næringsområdene. I næringer med høyere kompetansekrav er vanligvis lønnsnivået høyere (Statistisk sentralbyrå, 2022d).

Innvandrere fra EU/EFTA-landene før 2004 og Nord-Amerika og Oseania er blant innvandrerne med høyest lønnsnivå. Sammenlignet med innvandrere samlet sett er de overrepresentert i de høyt lønnede delene av arbeidsmarkedet, slik som IKT-bransjen, finansnæringen og teknisk tjenesteyting. En del jobber også innenfor oljenæringen (bergverksdrift og utvinning).

Innvandrerne fra Afrika og Asia med lavere lønnsnivå jobber i større grad innenfor områder der gjennomsnittslønnen er lavere. Det gjelder overnattings- og serveringsbransjen, og forretningsmessig tjenesteyting. Mange er også sysselsatt i helse- og sosialtjenester.

Lønnsforskjellene mellom innvandrere etter landbakgrunn er også til stede hos de som jobber innenfor samme deler av arbeidsmarkedet.

Innvandrere i varehandel har en gjennomsnittslønn på 44 300 kroner. De som kommer fra Afrika, tjener minst med et snitt på 39 400 kroner. Innvandrere fra Norden og EU/EFTA før 2004 har derimot en månedslønn på over 50 000 kr.

Selv om de fleste jobbene i varehandel er salg- og serviceyrker, er det også ledere og akademiske yrker med høyere lønninger. Disse jobbene har høyere kompetansekrav og er mer vanlig blant de sistnevnte landgruppene. Nordiske statsborgere er som vi har sett blant landgruppene med høy lønn. Det kommer nettopp av at de er blant innvandrerne som tjener mest i hver enkelt næring. De er derimot ikke like overrepresentert på høytlønnede områder som landgruppene nevnt ovenfor.

I finansbransjen og teknisk tjenesteyting er lønnsnivået høyere for alle landgruppene. Gjennomsnittslønnen for innvandrerne som jobber der er 63 200 kroner, og alle grupper tjener i gjennomsnitt over 50 000 kroner. Lavest lønn i næringen har innvandrere fra de nye EU-landene i 2004 med 51 800 kr. Også her tjener innvandrerne fra Norden og de øvrige EU/EFTA-landene klart mer med over 72 000 kroner.

Oppsummering

Innvandrere hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 47 600 kr i 4.kvartal 2022. Det var 14,7 prosent mindre enn befolkningen ellers, som tjente 55 800 kr. Lønnsforskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers har vært nokså stabil de siste årene.

Blant innvandrerne varierer gjennomsnittslønnen en god del på tvers av landbakgrunn. Høyest gjennomsnittslønn hadde innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania med 62 100 kr. Det var 47,5 prosent mer enn innvandrere fra Afrika som tjente 42 100 kr.

At lønnen er lav for dem fra Afrika og Asia henger sammen med at flyktninger og deres familietilknyttede har lavest lønn etter innvandringsgrunn.

Gjennomsnittslønnen for innvandrere samlet sett er lavere enn i befolkningen ellers fordi det er store landgrupper målt etter antall jobber som tjener minst, slik som Afrika, Asia og nye EU-land etter 2004.

Lønnsnivået for innvandrere henger sammen med utdanningsnivå og hva slags type jobb man har. Gruppene med lavest lønn har lavere utdanningsnivå. De er også overrepresenterte i lavt lønnede deler av arbeidsmarkedet, slik som forretningsmessig tjenesteyting, overnatting- og serveringsbransjen.

Lønnsforskjellene mellom innvandrere blir mindre når det tas hensyn til forskjeller i utdanning og type arbeid, men også blant dem med samme utdanning eller næringsområde er det lignende lønnsforskjeller på tvers av landbakgrunn som for gruppene samlet sett.

For innvandrerne varierer gjennomsnittslønnen også med botiden. For innvandrere i samme alder er lønnen ofte høyere blant de med lengre botid. Innvandrere med lengre botid vil i mange tilfeller har mer arbeidserfaring som har positiv betydning for lønnen.

Litteraturliste

Bye, K. S. (2021). Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere (SSB analyse 2021/06). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-og-lonnsniva-hos-innvandrere

Edelmann, F. S. & Villund, O. (2022, 23. juni) Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mange-innvandrere-er-overkvalifisert

Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber. Jobbene med lavest lønn (Rapporter 2021/01). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/jobbene-med-lavest-lonn

Kirkeberg, M. I. (2023, 5. juli). Høyeste antall flyktninger noensinne. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/hoyeste-antall-flyktninger-noensinne

Olsen, B. (2023, 26. juni). Staten har lavest andel innvandrere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/staten-har-lavest-andel-innvandrere

Olsen, B. & Bye, K. H. (2020). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018. (Rapporter 2020/08). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2018

Pettersen, M. (2023, 8. juni). Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mye-jobber-innvandrere-i-norge

Statistisk sentralbyrå. (2017, 16. november). Lavere lønn blant innvandrere. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lavere-lonn-blant-innvandrere

Statistisk sentralbyrå. (2022a). Tabell 12525: Månedslønn, etter landbakgrunn, innvandringskategori, yrkesgruppe, kjønn og arbeidstid [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/12525/

Statistisk sentralbyrå. (2022b). Tabell 12823: Innvandringskategori-, kjønns-, og aldersfordeling for jobber, nyansettelser og avsluttede ansettelser [Statistikk].  https://www.ssb.no/statbank/table/12823/

Statistisk sentralbyrå. (2022c). Tabell 12407: Utdanningsfordelt månedslønn og antall år, etter fullført utdanning [Statistikk].  https://www.ssb.no/statbank/table/12407/

Statistisk sentralbyrå. (2022d). Tabell 11420: Utdanningsfordelt månedslønn, etter kjønn, arbeidstid, sektor og næring [Statistikk].  https://www.ssb.no/statbank/table/11420/

Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe