I befolkningen ellers var det 6,3 prosent av de som var sysselsatt i 2019 som ikke lenger var i arbeid året etter. Også i denne befolkningsgruppen økte andelen ikke-sysselsatte med ett prosentpoeng i 2021.
Den større andelen uten jobb blant Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge.] skyldes blant annet at de var overrepresentert i de næringene som ble mest rammet av koronatiltakene. Dette henger i en viss grad sammen med at innvandrere har større andel med kun grunnskole enn befolkningen ellers.
Vi skal videre i denne artikkelen se nærmere på de gruppene av tidligere sysselsatte (dvs. i 2019) som ikke lenger var i arbeid i 2020 og 2021 blant innvandrerne og i befolkningen for øvrig. Hvor store andeler av dem var arbeidssøkere, mottok helserelaterte ytelser, andre ytelser eller tok utdanning? Og hvilke variasjoner ser vi på bakgrunn av alder, utdanning, næringsgrupper og botid i Norge?
Datagrunnlaget for disse tallene er basert på I SFP er registerbasert sysselsettingsstatistikk utvidet til også å omfatte de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ulike former for offentlige ytelser. Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. Ikke-sysselsatte får i denne artikkelen kun tildelt én status. Denne anses som den viktigste eller er den eneste kjente statusen. De som er registrert arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak og dessuten mottar tilleggsytelser, vil i denne artikkelen kun inngå i gruppen arbeidssøkere. De som ikke er i arbeidsstyrken, blir tildelt én status på grunnlag av de ytelsene de eventuelt mottar. Om en person mottar flere ytelser/er i flere statuser, er hovedregelen at statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken prioriteres. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. utdanning. Ellers er det den ytelsen som representerer den viktigste inntektskilden som teller. I enkelte av figurene benytter vi en todelt gruppeinndeling av innvandrere; EU/EFTA land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. og Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.
Pandemien hadde stor innvirkning på arbeidslivet
2020 var sterkt preget av pandemien og smitteverntiltakene. Disse resulterte i nedstengninger i deler av arbeidslivet med permisjoner og oppsigelser som følge (SSB, 2021). Men heller ikke 2021 var uberørt av koronakrisen. Imidlertid ser vi i 4. kvartal dette året en betydelig økning i sysselsettingen og en sysselsettingsandel som var høyere enn i 2019 både blant innvandrere og i befolkningen for øvrig (SSB, 2022).
Større andeler ikke i arbeid blant innvandrere
Av dem som var sysselsatte i 4. kvartal (november) 2019 var 6,3 prosent i befolkningen utenom innvandrerne ikke i arbeid samme kvartal året etter (figur 1). Tilsvarende andel for innvandrerne var 11,3 prosent, og det var bare mindre forskjeller mellom de to landgruppene: 10,5 prosent (EØS-landene etc.) og 12 prosent (Asia, Afrika etc.). I begge disse gruppene var yrkesstatusen arbeidssøkere (inkl. arbeidsmarkedstiltak) størst blant de kjente statusene.
Ellers ser vi at litt under halvparten av de ikke-sysselsatte statusene er I gruppen med ukjent status inngår bosatte uten status¬opplysninger i SFP-registeret. Denne gruppen omfatter blant annet personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid, som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette blant innvandrere fra EØS-landene, mens tilsvarende andel blant dem fra Asia, Afrika etc. utgjør. en firedel av de ikke-sysselsatte statusene. I befolkningen utenom innvandrere er det derimot en mye jevnere fordeling på de ikke-sysselsatte statusene.
Året etter, dvs. 4. kvartal 2021, ser vi en svak økning i andelen ikke-sysselsatte i befolkningen utenom innvandrere til 7,7 prosent. Også innvandrere fra EØS-landene hadde en viss økning til 12,2 prosent, mens andelen ikke-sysselsatte var omtrent uendret for innvandrere i gruppen Asia, Afrika etc. I alle tre grupper går andelen arbeidssøkere noe ned, mens det er en viss økning i helserelaterte ytelser.
Blant dem utenom innvandrerne er det også en viss økning i andel som mottar pensjoner. Dette er en status som er helt marginal blant innvandrerne. Ellers ser vi en økning i andelen i ukjent status i gruppen EØS etc. der den utgjør halvparten av de ikke-sysselsatte statusene i 2021.
Det er for øvrig små forskjeller mellom menn og kvinner i andel ikke-sysselsatte statuser i alt i de tre befolkningsgruppene som blir belyst i figur 1, men det er noen variasjoner mht. enkelte statuser.
Det må understrekes at tallene for yrkesstatus per 2021 vil omfatte både sysselsatte og ikke-sysselsatte fra året før. Det vil si at nye grupper av ikke-sysselsatte kan ha kommet til i 2021 som var i jobb året før. Disse har sannsynligvis blitt mindre berørt av koronakrisen. Samtidig kan de som var uten jobb i 2020 være sysselsatte igjen i 2021. Felles for dem alle er at de var sysselsatte i 2019.
Figur 1 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Større andeler ikke i arbeid blant innvandrere». Se også tabelldata til figuren.
Størst andel ikke i arbeid blant dem under 30 år
16,5 prosent av innvandrerne i er basert på alder per november 2019 20-29 år var ikke lenger i jobb første året av pandemien, det vil si 4. kvartal 2020. Tilsvarende andel i resten av befolkningen var 10 prosent (figur 2). Disse relativt høye andelene samsvarer med de hovedtendensene vi har sett under koronakrisen der de yngste på arbeidsmarkedet ble særlig rammet (Grini m. fl.,2021 og Olsen, 2021).
Mange av dem under 30 år er naturlig nok under utdanning. Denne andelen er den største i befolkningen utenom innvandrerne (4,8 prosent). I innvandrergruppen er det arbeidssøkere som utgjør den største andelen av de ikke-sysselsatte (6,3 prosent), men vi ser også en betydelig andel i ukjent status (5,6 prosent). Med andre ord er det ikke bare nivåforskjeller i andel ikke-sysselsatte i alt mellom disse to befolkningsgruppene blant de yngste. Det er også et ulikt fordelingsmønster på disse statusene.
I 2021 har det vært en marginal nedgang i andel ikke-sysselsatte i alt i begge grupper. Andel arbeidssøkere og under utdanning har gått noe ned i begge befolkningsgrupper, mens det var liten økning i mottakere av helserelaterte ytelser i befolkningen utenom innvandrerne. I innvandrergruppen ser vi en viss økning i ukjent status, som utgjør den største ikke-sysselsatte statusen i 2021.
Aldersgruppen 30-54 år er den mest yrkesaktive, og i befolkningen eksklusive innvandrere er nivået på ikke-sysselsatte ganske lavt både i 2020 og 2021. Vi ser en marginal økning fra 3,7 til 4,2 prosent noe som skyldes en svak vekst i andel som mottar helserelaterte ytelser.
Blant innvandrere er nivået på ikke-sysselsatte en del høyere. I 2020 var i alt 10 prosent ikke i arbeid. Arbeidssøkere utgjør den største andelen, mens ukjent status er den nest største. Også blant innvandrere var det en marginal økning i andel ikke-sysselsatte fra 2020 til 2021.
I den eldste aldersgruppen, 55-66 år, er bildet ganske annerledes. Andelen uten arbeid i befolkningen eksklusive innvandrerne var i alt på 9 prosent i 2020. Ikke uventet var pensjon den dominerende statusen, i og med at de eldste fra 2019 kohorten har nådd 67 års alder i 2020.
Blant innvandrere i samme alder er andelen ikke-sysselsatte i alt i 2020 ikke mer enn 2 prosentpoeng høyere enn i befolkningen ellers, men fordelingen på de ulike statusene er ganske forskjellig. Pensjoner er ikke like dominerende, og det er en jevnere fordeling på statusgruppene.
I 2021 er andelen uten arbeid i 2019 kohorten økt en del i begge befolkningsgrupper og er sammenlagt omtrent like store (15-16 prosent). I hovedsak skyldes dette en større økning av pensjonsmottakere i begge grupper samt en viss økning i mottakere av helserelaterte ytelser.
Det mønsteret vi ser i den eldste aldersgruppen, må vi anta er sterkt påvirket av alders- og helsemessige forhold. Men vi kan heller ikke se bort fra at koronakrisen kan ha medvirket til at noen har valgt å pensjonere seg tidligere enn de ellers ville ha gjort.
I denne sammenheng er det også viktig å framheve at andelene 55 år og mer er nokså ulike blant innvandre (ca.14 prosent) kontra resten av befolkningen (ca. 25 prosent) i 2020 og 2021. Dermed vil aldersrelaterte faktorer ha større innvirkning på sysselsettingen i befolkningen utenom innvandrerne sett under ett.
Figur 2 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Størst andel ikke i arbeid blant dem under 30 år». Se også tabelldata til figuren.
De med minst utdanning har størst andeler som ikke er i arbeid
I likhet med tidligere analyser har grupper med lav Er basert på høyeste fullførte utdanning per oktober 2019. Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt stor blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning.<br> flest utenfor arbeidsmarkedet (Olsen, 2021). 15,7 prosent innvandrerne med kun grunnskole var ikke i arbeid i 2020, året etter de var sysselsatt (figur 3). I befolkningen ellers var tilsvarende andel 10,7 prosent.
Blant innvandrerne er arbeidssøkere den største kategorien (7 prosent) samt ukjent status (4,4 prosent), mens arbeidssøkere og helserelaterte ytelser er mest utbredt i befolkningen ellers, begge på 3,2 prosent.
De høye andelene ikke-sysselsatte i 2020 blant dem med kun grunnskole må blant annet ses i sammenheng med at lavt utdannede er overrepresentert i de næringsgruppene som ble mest rammet av koronakrisen (Olsen, 2021). Lite utdanning vil dermed ha større betydning for andel ikke-sysselsatte blant innvandrere, ettersom en fjerdedel i denne gruppen hadde kun grunnskole i 2019. I befolkningen ellers som har en tilsvarende andel på 13 prosent, vil dette spille en mindre rolle.
Andelen mottakere av helserelaterte ytelser økte noe i begge befolkningsgrupper i 2021 blant dem med kun grunnskole samtidig som andel arbeidssøkere gikk ned. I befolkningen utenom innvandrerne var det dessuten en viss økning i andel pensjonister, noe som bidro til en litt større vekst i andel ikke-sysselsatte i alt i denne gruppen enn blant innvandrere.
Blant dem som hadde videregående skole som høyeste fullførte utdanning, var andelene ikke-sysselsatte i alt i 4. kvartal 2020 en del lavere i begge befolkningsgrupper: innvandrere (10,7 prosent) og befolkningen ellers (6,8 prosent). I førstnevnte gruppe var arbeidssøkere og ukjent status også her dominerende, mens vi ser en jevnere fordeling på de ikke-sysselsatte statusene i befolkningen utenom innvandrerne. Begge befolkningsgrupper hadde en viss økning i ikke-sysselsatte statuser i alt i 2021, men også på dette utdanningsnivået var det en nedgang i andel arbeidssøkere.
I gruppen med utdanning på universitets- og høyskolenivå ser vi betraktelig lavere andeler ikke-sysselsatte statuser i alt i 4. kvartal 2020. Men også på dette nivået er det forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning, henholdsvis 8,6 og 4,3 prosent, samt et nokså ulikt fordelingsmønster. Året etter var det en marginal økning i andel ikke-sysselsatte i alt på litt under ett prosentpoeng i begge grupper. Andelen arbeidssøkere gikk imidlertid ned i begge grupper også her.
Forskjellen i andel ikke-sysselsatte statuser mellom innvandrere og øvrig befolkning på dette utdanningsnivået kan blant annet være et utslag av overkvalifisering blant innvandrere. Det er blitt påvist at innvandrere med høyere utdanning i større grad enn øvrige på samme utdanningsnivå jobber i yrker med lavere kvalifikasjonskrav, bl.a. i salgs- og serviceyrker (Steinrem Edelmann og Villund, 2022). Dette er yrkesgrupper som er blitt hardere rammet av koronakrisen enn akademiske yrker og høyskoleyrker.
Figur 3 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «De med minst utdanning har størst andeler som ikke er i arbeid». Se også tabelldata til figuren.
Innvandrere er overrepresentert i de mest utsatte næringene
20 prosent av dem som jobbet i overnatting og servering i 2019 var ikke i arbeid året etter (figur 4). Tilsvarende andel for hele 2019 populasjonen var 7 prosent. De som jobbet i forretningsmessig tjenesteyting (i hovedsak utleie av arbeidskraft) ble også hardt rammet under pandemien, og det var nesten 14 prosent som ikke lenger var i arbeid i 4. kvartal 2020. Sysselsatte i detaljhandel og landtransport med passasjerer i 2019 hadde hver rundt 10 prosent ikke-sysselsatte i 2020. Alle disse næringsgruppene ble i større grad rammet av smitteverntiltak og nedstengninger enn andre i 2020 (Grini m. fl. 2021).
Året etter ser vi en viss nedgang i andel ikke-sysselsatte blant dem som jobbet i overnattings- og serveringsvirksvirksomhet i 2019. Dette tyder på at flere enten kom tilbake i samme næring i 2021 eller gikk over til andre næringer. Samtidig ser vi en svak økning i ikke-sysselsatte blant dem fra detaljhandel og landtransport med passasjerer. Dette kan skyldes avganger fra arbeidslivet i disse gruppene som ikke behøver å være direkte relatert til koronatiltakene. Blant sysselsatte i alt per 2019 var det også en viss økning i andel som ikke var i arbeid i 2021.
Det er tidligere blitt påvist at innvandrere var overrepresentert i de mest koronautsatte næringene (Olsen, 2021), og dette bekreftes igjen av figur 5. Mens til sammen 13,3 prosent av de sysselsatte utenom innvandrerne jobbet i disse næringene ved utgangen av 2019, var tilsvarende andel blant innvandrerne 29,2 prosent. Innad i innvandrergruppen er det også markante forskjeller hvor de med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. hadde mye større andel. Forskjellene i andel ikke-sysselsatte etter 2019 henger dermed mye sammen med hvilke næringsgrupper man hadde bakgrunn fra.
Innvandrere med kortest botid ble mest rammet
Det er innvandrerne med Er basert på botid i Norge per 2019 på under 4 år som har de desidert største andelene ikke-sysselsatte (figur 6). I 4. kvartal 2020 var de i alt på 15,8 og 17,5 prosent i henholdsvis gruppen fra EØS-landene etc. og de fra Asia, Afrika etc. I begge grupper er det arbeidssøkere og ukjent status som er dominerende. Sistnevnte kategori er spesielt stor i EØS-gruppen. Det er for øvrig en viss andel under utdanning blant dem fra Asia, Afrika etc.
Det er en svak nedgang i andel ikke-sysselsatte i alt blant dem fra Asia, Afrika etc. i 2021, mens denne andelen gikk opp et par prosentpoeng i EØS- gruppen. Dette skyldtes først og fremst en økning i ukjent status. I begge grupper gikk andel arbeidssøkere noe ned i 2021.
Nivået på ikke-sysselsatte i alt er noe lavere i botidsgruppen 4-9 år i 4. kvartal 2020: 11,4 og 14 prosent for henholdsvis EØS-gruppen og dem fra Asia, Afrika etc. I sistnevnte gruppe er andelen arbeidssøkere like stor som i den foregående botidsgruppen, men andelen i ukjent status er lavere. I EØS gruppen er begge disse andelene noe lavere her.
Ellers ser vi også i denne botidsgruppen at andel ikke-sysselsatte i alt går opp et par prosentpoeng i 2021 i EØS gruppen som følge av en økning i ukjent status, mens det er en liten nedgang i andel ikke-sysselsatte totalt blant dem fra Asia, Afrika etc. For øvrig er det en reduksjon i andel arbeidssøkere i begge landgrupper også i denne botidsgruppen i 2021.
De som har bodd i Norge 10 år eller mer er den eneste gruppen der andel ikke-sysselsatte i alt ligger under snittet for begge innvandrergrupper (jmf. fig. 1), noe som tyder på at ansiennitet har spilt en viss rolle i forbindelse med permitteringer og oppsigelser under koronakrisen. Som det går fram av figur 6, er andelene ikke-sysselsatte i alt markant lavere enn i de foregående botidsgruppene. Av de ulike ikke-sysselsatte statusene er det bare helserelaterte ytelser som er noe høyere i botidsgruppen 10 år og mer.
I 4. kvartal 2021 er det en svak økning i andel ikke-sysselsatte i EØS gruppen, mens denne økningen er helt marginal blant dem fra Asia, Afrika etc. Andelen arbeidssøkere har gått noe ned i begge grupper samtidig som mottakere av helserelaterte ytelser har gått litt opp, særlig i gruppen med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Pensjoner begynner også så vidt å gjøre seg gjeldende i den lengste botidsgruppen. Økningen i de to sistnevnte statusene henger naturlig nok sammen med at gjennomsnittsalderen er en del høyere blant innvandrere med lang botid i Norge.
Figur 6 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Innvandrere med kortest botid ble mest rammet». Se også tabelldata til figuren.
Referanser:
Grini,K. H., Johnsen, M. B. og Konci, E. (2021): Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020? Rapporter 2021/38. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidslivet-og-smitteverntiltak/_/attachment/inline/f20dfb92-d7bc-465e-bb82-84684095baf4:59a9ee43590df0a2d940ce4e138794833b44ecae/RAPP2021-38.pdf
Olsen, Bjørn (2021): Innvandrere mest rammet av koronatiltakene. Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2021. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mest-rammet-av-koronatiltakene
Statistisk sentralbyrå (2021). Mer enn hver tredje jobb borte i overnatting og servering. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-hver-tredje-jobb-borte-i-overnatting-og-servering
Statistisk sentralbyrå (2022). Økt sysselsetting blant innvandrere. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/flere-innvandrere-i-jobb-i-fjor
Steinrem Edelmann, Fredrik og Villund, Ole (2022): Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2022. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mange-innvandrere-er-overkvalifisert
