Tilknytning til arbeidslivet er sentralt for integrering, inntekt og livskvalitet. Deltakelse i arbeidslivet styrker tilhørigheten til samfunnet, gir sosiale relasjoner, og kan for den enkelte bety økt mestring og selvrealisering. Å være i arbeid kan gi mange positive effekter, særlig når arbeidsmiljøet er godt. På den andre siden kan dårlige arbeidsforhold være negativt for helse og livskvalitet.
Arbeidsmiljø handler om ulike forhold på arbeidsplassen som påvirker hvordan vi har det på jobb. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere et helsefremmende, trygt og meningsfylt arbeid (lovdata.no). Arbeidstakere i Norge skårer tradisjonelt høyt på ulike arbeidsmiljøindikatorer, men det er likevel forskjeller mellom ulike yrkes- og næringsgrupper (STAMI, 2023; STAMI, 2024). En tidligere undersøkelse viser ulikheter mellom innvandreres og øvrig befolknings opplevelse av arbeidsmiljøet, selv innenfor samme yrke. Sammenlignet med øvrig befolkning er innvandrerbefolkningen mer utsatt for fysisk arbeidsbelastning, har høyere forekomst av arbeidsulykker og har mindre kontroll over eget arbeid (Tynes & Sterud, 2009).
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan Personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge det sentrale folkeregisteret. Blant innvandrere regnes både flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere m.fl. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. har det på jobb. Vi undersøker ulike psykososiale, fysiske og organisatoriske arbeidsforhold. I hvilken grad skiller innvandreres arbeidsmiljø seg fra arbeidsmiljøet til øvrige sysselsatte? I hvilken grad knyttes forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning seg til forskjeller i utdanning og hvilke næringer man jobber i?
Flere i renhold og helseyrker, færre i akademiske yrker
Alders-, utdannings- og yrkesfordelingen blant innvandrere som har deltatt i undersøkelsen, skiller seg fra fordelingen i øvrig befolkning som har deltatt, og kan bidra til forskjeller i resultater (se Tabell 1). Innvandrere er underrepresentert i den yngste aldersgruppen sysselsatte (18-24 år), men er litt overrepresentert blant sysselsatte i aldersgruppen 25-66 år. Ser vi på utdanningsnivå, er innvandrere underrepresentert blant sysselsatte med videregående skole som høyeste utdanning og sysselsatte med kortere universitet og høyskoleutdanning. Innvandrere er imidlertid noe overrepresentert blant sysselsatte med lengre høyere utdanning. Det er også en betydelig andel med uoppgitt utdanningsnivå blant innvandrere, og særlig blant Omfatter innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Dette skyldes nok utdannelse fra utlandet som ikke er godkjent i Norge enda. Andelen med uoppgitt utdannelse varierer etter botid, og det er spesielt innvandrere som har botid på under 4 år som har uoppgitt utdanning. Ved botid på over 7 år reduseres andelen vesentlig.
Sammenlignet med den øvrige befolkningen, er innvandrere overrepresentert i jobber som renholdere eller hjelpearbeidere og i salgs- og serviceyrker. Innvandrere er også noe underrepresentert i Gruppen består av realister, sivilingeniører mv, medisinske yrker, undervisningsyrker, rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg, IKT-rådgivere, juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker og Gruppen består av ingeniører mv, helserelaterte yrker, yrker innen kultur, idrett mv., IKT-teknikere.. Til tross for at det er færre innvandrere i akademiske yrker, er dette den største yrkesgruppen blant innvandrere fra EU/EØS etc. og den nest største yrkesgruppen for Omfatter innvandrere fra Asia, Afrika, Sør-Amerika, Europa utenfor EØS, Nord-Amerika unntatt USA og Canada og Oseania unntatt Australia og New Zealand.. Det er også forskjeller i yrkesbakgrunn mellom innvandrere fra de ulike landgruppene. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det en høy andel som jobber i salg- og serviceyrker (34 prosent) og en større andel som jobber som renholdere eller hjelpearbeidere (9 prosent). Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er håndverkere en av de største yrkesgruppene (17 prosent).
I analysene presenteres det tall for innvandrere fra EU/EØS etc. og innvandrere fra Asia, Afrika etc. hver for seg. Det er ulikheter mellom disse to innvandringsgruppene som kan bidra til forskjeller, for eksempel er det noe ulik fordeling etter innvandringsgrunn, vist i Tabell 1. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har familie som den vanligste innvandringsgrunnen (40 prosent), deretter følger flukt (32 prosent) og arbeid (11 prosent) som innvandringsgrunn. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er derimot arbeid den vanligste innvandringsgrunnen (52 prosent), mens det er noe mindre utbredt med familieinnvandring (17 prosent) og flukt (1 prosent) sammenlignet med innvandrere fra Asia, Afrika etc.
Det er også forskjeller i fordelingen av blant annet utdanningsnivå og yrke mellom innvandrere som har deltatt i undersøkelsen og innvandrere i befolkningen i alt, som påvirker representativiteten til resultatene fra undersøkelsen. Sammenlignet med registerinformasjon om innvandrerbefolkningen i alt, har innvandrere i utvalget en litt annen yrkesinndeling sammenlignet med innvandrerbefolkningen i alt (se for eksempel Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert). I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er innvandrere som er ansatt i akademiske yrker overrepresentert, og innvandrere som jobber i renhold og som hjelpearbeidere underrepresentert.
Innvandrere opplever flere ergonomiske og fysiske arbeidsmiljøbelastninger
Det ergonomiske arbeidsmiljøet handler om hvordan kroppen brukes i arbeidet. Eksempler på dette kan være manuelt arbeid, som tunge løft, gjentatte bevegelser og uheldige arbeidsstillinger, men omfatter også statiske belastninger som ved stillesittende arbeid ved skjerm og tastatur. Ved høy belastning og gjentagende bevegelser kan slikt arbeid gi økt risiko for helseplager. I tillegg kan det gi økt risiko for deltidsarbeid og for å forlate arbeidslivet tidligere.
Figur 1 viser at andelen av sysselsatte som er utsatt for tre eller flere ergonomiske arbeidsbelastninger, er større blant innvandrere enn den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er mest utsatt, hvor 27 prosent er utsatt for tre eller flere ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger i jobben. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er andelen 23 prosent. I den øvrige befolkningen er andelen betydelig lavere, på 14 prosent.
For nesten alle de enkelte ergonomiske arbeidsmiljøindikatorene er andelen som er utsatt høyere blant innvandrere sammenlignet med øvrig befolkning. Det er innvandrere fra Afrika, Asia etc. som har høyest andel på tvers av nesten alle indikatorene.
Det fysiske arbeidsmiljøet omfatter fysiske forhold på arbeidsplassen og arbeidsredskapene som brukes, og hvordan disse påvirker de ansatte. Eksempler er støy, vibrasjoner eller utsatthet for skadelige stoffer. Slik som for ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger kan fysiske og kjemiske arbeidsmiljøbelastninger være en risiko for uhelse. Støv, gasser, røyk og kjemikalier kan blant annet føre til og forverre luftveisplager (STAMI, 2024)
Det er en større andel som er utsatt for tre eller flere fysiske eller kjemiske arbeidsmiljøbelastninger blant innvandrere enn blant øvrig befolkning. Andelen som er utsatt for disse belastningene er størst blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., med 16 prosent. Samme andel for innvandrere fra EU etc. er på 13 prosent, og for øvrig befolkning 11 prosent.
Ser vi nærmere på enkeltindikatorene, er det særlig noen fysiske/kjemiske arbeidsbelastninger som innvandrere fra Afrika, Asia etc. er utsatt for (se vedlegg). Dette gjelder blant annet utsatthet for vann på hud flere ganger i timen (30 prosent), samt utsatthet for hudirriterende stoff (19 prosent) og biologisk materiale (15 prosent). For disse indikatorene er andelen som er utsatt nesten dobbelt så stor blant innvandrere fra Asia, Afrika, etc. enn øvrig befolkning. Dette kan mest sannsynlig ses i lys av yrkestype, hvor innvandrere fra Afrika, Asia etc. er overrepresentert i helse- og sosialyrker og i overnattings- og hotellvirksomheter.
Innvandrere fra EU, EØS, etc. skiller seg bare fra øvrig befolkning på én av enkeltindikatorene, med en noe høyere andel som er utsatt for hudkontakt med vann.
Den eneste fysiske-/kjemiske arbeidsmiljøbelastningen hvor øvrig befolkning har høyere andel sammenlignet med innvandrerbefolkningen, er for utsatthet for dårlig inneklima, med 24 prosent. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er andelen nesten 10 prosentpoeng lavere, på 15 prosent. Dette henger trolig sammen med at det er ulikheter i hvor de ulike gruppene jobber, og at øvrig befolkning oftere jobber på kontor, hvor dårlig inneklima er mer utbredt.
Blant innvandrere fra EU/EØS etc. kan vi se at det er forskjeller mellom ulike land i Europa (se Figur 2). Det er spesielt innvandrere fra Nye EU-land etter 2004 omfatter landene Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Malta, Polen, Romania, Litauen, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Kypros som opplever tre eller flere fysiske/kjemiske arbeidsmiljøbelastninger, med 16 prosent. Innvandrere fra Asia etc. ar omtrent tilsvarende andel, mens den er 2 prosentpoeng høyere blant innvandrere fra Afrika.
For utsatthet for tre eller flere ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger er forskjellene mellom landene større. 34 prosent av innvandrere fra nye EU-land etter 2004 opplever ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, mens andelen er 10 prosentpoeng lavere blant nye i Europa utenom EU/EFTA og 21 prosentpoeng lavere blant EU/EFTA-land fram til 2004 utenom Norden: Belgia, Andorra, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Italia, Nederland, Lichtenstein, Luxemburg, Monaco, Portugal, San Marino, Spania, Sveits, Tyskland, Østerrike, Vatikanstaten, Guernsey, Jersey, Man.
Generelt om indikatorene: Det er spurt om man er utsatt for ulike fysiske/kjemiske arbeidsmiljøforhold, og hvor stor del av arbeidstiden man er utsatt. Indikatorene omfatter de som har svart at de er utsatt for de fysiske arbeidsmiljøfaktorene halvparten av tiden eller mer. Tallene som presenteres er andeler av sysselsatte. Utsatt for tre eller flere fysiske/kjemiske arbeidsmiljøfaktorer: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for tre eller flere av arbeidsmiljøfaktorene under, halvparten av tiden eller mer. Personer som er: utsatt for dårlig inneklima (for eksempel trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller lignende) utsatt for vann på huden (hudkontakt med vann flere ganger i timen) utsatt for hudirriterende stoff* (hudkontakt med oljer, smøremidler, skjærevæsker, løsemidler, avfettingsmidler, rengjøringsmidler, eller desinfeksjonsmidler) utsatt for sterk kulde* (for eksempel utendørsarbeid ved vintertid, eller arbeid i kalde rom eller lignende) utsatt for sterk varme* (utsatt for varme på 28 grader eller varmere) utsatt for biologisk materiale* (Biologisk materiale omfatter blod, spytt, avføring, urin, biologisk vev eller brukt medisinsk utstyr eller lignende, kloakk, slam, kompost, fordervet avfall eller lignende, levende eller døde dyr, fjærkre eller skalldyr eller materialer fra dette.) utsatt for sterk støy* (utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt) utsatt for vibrasjoner* (Vibrasjoner omfatter vibrasjoner som får hele kroppen til å riste, for eksempel fra traktor, truck eller annen arbeidsmaskin, og vibrasjoner fra maskiner eller verktøy man holder med hendene) utsatt for støv, røyk, gass eller damp* (kan lukte, eller tydelig se i lufta, røyk, gasser eller damp. Omfatter støv eller røyk fra metaller (f.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv), mineralstøv (f.eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull), organisk støv (f.eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr), gass/damp fra industriprosesser, nedbrytningsprosesser eller lignende, eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning, eller kjemikalier eller gass (f.eks. løsemidler, oljer, drivstoff, maling, ammoniakk, klor eller svovelgasser) utsatt for passiv røyking (kan tydelig se i lufta eller lukte tobakksrøyk fra andres røyking)
For flere av indikatorene er spørsmål om fysiske arbeidsmiljøbelastninger ikke stilt til personer som jobber på kontor nesten hele arbeidstiden (markert med *). Andelen som er utsatt er likevel beregnet som andel av alle sysselsatte. Altså regnes de som jobber på kontor nesten hele tiden som ikke utsatt for disse belastningene.
Generelt om indikatorene: Det er spurt om man er utsatt for ulike ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, og hvor stor del av arbeidstiden man er utsatt. Indikatorene omfatter personer som har svart at de er utsatt for de ergonomiske arbeidsmiljøbelastningene halvparten av tiden eller mer. Tallene som presenteres er andeler av sysselsatte. Utsatt for tre eller flere ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger: Personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for tre eller flere av de ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene halvparten av tiden eller mer. Personer som: arbeider stående* sitter på huk/kne* utfører gjentatte eller ensidige bevegelser har en arbeidsstilling med hodet bøyd fremover arbeider med hendene løftet* arbeider i fremoverbøyd stilling løfter i ubehagelig stilling* løfter daglig 20 kilo eller mer* arbeider så hardt at man blir svett eller andpusten* For flere av indikatorene er spørsmål om ergonomiske belastninger ikke stilt til personer som jobber på kontor nesten hele arbeidstiden (markert med *). Andelen som er utsatt er likevel beregnet som andel av alle sysselsatte. Altså regnes de som jobber på kontor nesten hele tiden som ikke utsatt for disse belastningene. Les mer om indikatorene i ‘Om statistikken’ her: Arbeidsmiljø, Levekårsundersøkelsen
Innvandrere fra Afrika, Asia etc. opplever minst selvbestemmelse
Vi har sett tidligere i artikkelen at innvandrere er mer utsatt for ergonomiske og fysiske arbeidsmiljøbelastninger enn øvrig befolkning. Forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning er ikke like tydelige når det gjelder organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøbelastninger. For indikatorene om man opplever konflikt og arbeidspress er andelen høyere blant øvrig befolkning sammenlignet med innvandringsgruppene.
Arbeidsmiljøet påvirkes også av hvordan arbeidet er organisert og planlagt. Her skal vi se på arbeidstakernes mulighet til selvbestemmelse og autonomi. Autonomi handler om ansattes mulighet til selvstendighet og innflytelse i utførelsen av arbeidet. Figur 3 viser at andelen med lav autonomi er høyest blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., med 34 prosent. Når man ser på enkeltindikatorene som inngår i autonomi, opplever flere innvandrere fra Afrika, Asia etc. at de i liten grad eller ikke i det hele tatt får bestemme hvilke arbeidsoppgaver de skal få.
Et annet aspekt ved det organisatoriske arbeidsmiljøet vi har undersøkt, er hvorvidt man opplever arbeidspress. Øvrig befolkning er i noe større grad utsatt for stort arbeidspress (27 prosent) enn innvandrere (24 prosent). Forskjellene er imidlertid små.
Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om de psykologiske og sosiale forholdene man opplever på jobb. Her ser vi på om arbeidstakere opplever konflikt, og hvorvidt de mangler støtte (se Figur 3).
For konflikt i alt er det øvrig befolkning som er mest utsatt (29 prosent), mens andelen er lavere blant innvandrere (22-24 prosent). Ser man på enkeltindikatorene, er øvrig befolkning oftere involvert i ubehagelige konflikter med kunder, klienter eller elever (17 prosent) enn innvandrere (11-12 prosent). For konflikter med kollegaer eller overordnede er det relativt liten forskjell mellom gruppene.
Organisatorisk arbeidsmiljø. Det organisatoriske arbeidsmiljøet omfatter hvordan arbeidet er organisert for å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse og innflytelse. Her ser vi både på indikatorer om på manglende autonomi og stort arbeidspress. Lav autonomi er en samleindikator som omfatter minst to av følgende beskrivelser av arbeidssituasjonen: Indikatorer på stort arbeidspress
Indikatorer på manglende autonomi
-Kan i liten grad bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få selv, ansatte: Andelen av ansatte som i liten grad eller ikke i det hele tatt kan bestemme hvilke oppgaver en skal få.
- Kan i liten grad bestemme hvordan man skal utføre arbeidet selv, ansatte: Andelen av ansatte som i liten grad eller ikke i det hele tatt kan bestemme hvordan man skal gjøre arbeidet.
- Kan i liten grad påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, ansatte: Andelen av ansatte som i liten grad eller ikke i det hele tatt kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet.
-Kan i liten grad bestemme når man vil ta pauser fra arbeidet, ansatte: Andelen av ansatte som sjelden eller aldri kan bestemme når de vil ta pauser fra arbeidet. - Kan i liten grad bestemme arbeidstempo, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ikke i det hele tatt eller i liten grad kan bestemme arbeidstempoet de jobber i.
Stort arbeidspress er en samleindikator som omfatter …
- Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ganske eller veldig ofte
- Har for mye å gjøre, ganske eller veldig ofte: Andel av sysselsatte som svarer at de har for mye å gjøre, ganske eller veldig ofte
-Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ganske eller veldig ofte: Andel av sysselsatte som svarer at de må jobbe i et høyt tempo, ganske eller veldig ofte
-Rakk ikke ta matpause eller måtte jobbe ut over arbeidstiden, flere dager i uka siste 4 uker: Andel av sysselsatte som svarer at de i de siste 4 ukene hadde så mye å gjøre at de ikke fikk tatt matpause eller måtte jobbe ut over sin vanlige arbeidstid noen dager i uka eller daglig.
-Jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet, ukentlig eller oftere: Andel av sysselsatte som svarer at jobben tar så mye av deres tid eller energi at det går ut over privatlivet, én dag i uka, noen dager i uka eller daglig.
Det psykososiale arbeidsmiljøet omfatter sosiale og mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen. Her ser vi indikatorer om konflikt og manglende støtte. -Involvert i konflikter med arbeidskollegaer, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med kollegaer på jobben. -Involvert i konflikter med pasient, kunde, elev eller lignende, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med pasient, kunde, elev eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen. -Får sjelden eller aldri tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra nærmeste sjef på hvordan de har utført jobben sin. -Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i jobben fra nærmeste sjef, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får støtte eller hjelp de trenger i jobben fra nærmeste sjef. -Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i jobben fra arbeidskolleger, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får støtte eller hjelp de trenger i jobben fra kolleger på jobben.
Opplever konflikt, i alt. Personer som svarer at de av og til eller ofte opplever ett eller flere av forholdene nedenfor:
-Involvert i konflikter med overordnede, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med overordnede på jobben.
Manglende støtte. Personer som skårer lavt på to eller flere av arbeidsmiljøfaktorene nedenfor:
-Opplever at det i liten grad er rom for å komme med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at det i liten grad eller ikke i det hele tatt er rom for å komme med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene på jobben.
-Opplever at de ansatte sjelden eller aldri blir behandlet rettferdig og upartisk, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at nærmeste sjef ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri behandler de ansatte rettferdig eller upartisk.
Rundt halvparten av innvandrerbefolkningen rapporterer yrkesrelaterte helseplager
Til nå har vi sett på ulike arbeidsmiljøbelastninger, som kan ha påvirkning på helse og livskvalitet. Arbeidshelse viser til helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsforholdet. Dette kan komme av både fysiske og psykiske arbeidsbelastninger. Muskel- og skjelettplager og psykiske plager er de helseplagene som er mest vanlig blant den norske befolkningen (STAMI, 2024). Hvordan ser dette ut for innvandrerbefolkningen?
Figur 4 viser at innvandrere har flere arbeidsrelaterte helseplager sammenlignet med befolkningen ellers. 52 prosent av innvandrere fra Afrika/Asia etc. har to eller flere yrkesrelaterte helseplager, og det samme gjelder 49 prosent av innvandrere fra EU/EØS etc. For øvrig befolkning er andelen 37 prosent.
Muskel- og skjelettplager er de vanligste arbeidsrelaterte helseplagene på tvers av befolkningsgruppene. Det er likevel relativt store forskjeller på tvers av gruppene. En større andel blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. oppgir smerter i nakke, skuldre eller øvre del av rygg (43 prosent), smerter i nedre del av rygg (38 prosent), smerter i armer, håndledd eller hender (29 prosent og smerter i hofter, bein, knær eller føtter (30 prosent).
Også for arbeidsrelaterte psykiske plager, slik som søvnproblemer, angst, rastløshet, nedtrykthet eller depresjon, rapporterer innvandrerbefolkningen i større grad slike plager enn øvrig befolkning.
I alle befolkningsgruppene oppgir kvinner i større grad helseplager enn menn. Kjønnsforskjellene er størst for innvandrere fra EU/EØS etc. (57 prosent mot 43 prosent). Ser man på hver enkelt av de yrkesrelaterte helseplagene, er det særlig ‘smerter i skuldre og rygg’, ‘smerter i nedre del av rygg’ og ‘hodeverk og migrene’ som generelt er mer utbredt blant kvinner enn blant menn.
I tillegg kan en se forskjeller mellom ulike land innad i gruppen innvandrere fra EU, EØS etc. Innvandrere fra nye EU-land oppgir flere helseplager sammenlignet med innvandrere fra land som var medlem før 2004, henholdsvis 41 prosent mot 51 prosent. Innvandrere fra land i Europa utenom EU/EØS/Storbritannia: omfatter landene Albania, Belarus, Moldova, Russland, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo har også en høy andel yrkesrelaterte helseplager (52 prosent). Når vi ser nærmere på innvandringsgruppene fra Afrika, Asia etc., kan vi se at særlig innvandrere fra Sørøst-Asia: omfatter landene Taiwan, Hongkong, Japan, Kina, Nord-Korea, Sør-Korea, Macao, Mongolia opplever yrkesrelaterte helseplager, med hele 60 prosent.
Har 2 eller flere yrkesrelaterte helseplager: Andel som har 2 eller flere helseplager som skyldes jobb. Det stilles først spørsmål om hvor plaget man er av ulike typer helseproblemer, alle som svarer at de er litt, ganske eller svært plaget, får spørsmål om helseproblemene skyldes deres nåværende jobb. Indikatorene i statistikkbanken viser andel som er litt, ganske, eller svært plaget og som sier det skyldes jobb. Helseplagene som omfattes er: -Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb Les mer om indikatorene i ‘Om statistikken’ her: Arbeidsmiljø, Levekårsundersøkelsen
-Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb
-Smerter i armer, håndledd eller hender, som skyldes jobb
-Smerter i hofter, ben, knær eller føtter, som skyldes jobb
-Hodeverk eller migrene, som skyldes jobb
-Plaget av nervøsitet, angst eller rastløshet som skyldes jobb
-Plaget av nedtrykthet eller depresjon, som skyldes jobb
-Plaget av søvnproblemer, som skyldes jobb
-Tetthet eller piping i brystet, som skyldes jobb
-Eksem eller utslett, som skyldes jobb
-Nedsatt hørsel eller øresus, som skyldes jobb
Små forskjeller i arbeidsmiljøbelastninger etter botid
Figur 5 viser ulike samleindikatorer for arbeidsmiljøbelastninger fordelt etter botid, samt samleindikatoren på yrkesrelaterte helseplager. Ser man på alle indikatorene under ett, følger de ikke et entydig mønster. For de fleste arbeidsmiljøbelastningene er andelen som er utsatt noe høyere med lengre botid, men noen har et ‘toppunkt’ ved botid på 4–6 år. Enkelte indikatorer er mer stabile på tvers av lengden på botiden, for eksempel yrkesrelaterte helseplager og ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger.
For indikatorene manglende støtte, utsatthet for kjemiske/fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger har innvandrere med botid på under 4 år lavere andel enn for innvandrere med botid mellom 4 til 6 år. For utsatthet for ergonomisk og fysisk/kjemisk arbeidsmiljø har innvandrere med botid 4–6 år et «toppunkt», og andelen er lavere igjen ved botid over 7 år. Tendensen utspiller seg annerledes for om man opplever konflikt, hvor andelen som er utsatt øker videre for innvandrere som har botid på over 7 år. Det kan ha en sammenheng med yrkessammensetningen til personer som tilhører denne gruppen. Vi kan for eksempel se at flere personer i gruppen med botid på mer enn 7 år jobber i helse- og omsorgsyrker. Disse personene opplever gjerne mer konflikt i lys av kontakt med pasienter og pårørende.
En mulig forklaring til at utsattheten for noen arbeidsmiljøforhold er lavest for innvandrere med kortest botid (under 4 år), kan være påvirket av flere faktorer, for eksempel at vi her kun ser på innvandrere som er sysselsatte, og sammenheng mellom botid og innvandringsgrunn. Det er store forskjeller i innvandringsgrunn fordelt etter botid. Innvandringsgrunnen er oftere arbeidsrelatert for personer som har botid på under 4 år. Dette kan være en heterogen gruppe, hvor det også kan være store variasjoner i utdanningsnivå. Blant arbeidsinnvandrere er det både en høy andel som jobber i akademiske yrker og som håndverkere. Flukt som innvandringsgrunn utgjør en betydelig lavere andel av gruppen med kortest botid. Dette har sannsynligvis med at personer med flukt som innvandringsgrunn fortsatt holder på med introduksjonsprogram.
Når man ser på de ulike samleindikatorene, etter innvandringsgrunn, er det størst forskjeller på indikatorene lav autonomi og om man opplever konflikt (Figur 6). Sysselsatte som oppgir flukt som innvandringsgrunn, har 42 prosent som oppgir lav autonomi. Tilsvarende andel for arbeidsinnvandrere er 23 prosent. Når man ser på enkeltindikatorene innenfor autonomi, ligger gruppen med flukt som innvandringsgrunn gjennomgående høyt. Det er særlig mange i denne gruppen som oppgir at de ‘i liten grad kan bestemme hvilke arbeidsoppgaver de skal få’.
Videre opplever denne gruppen i større grad konflikt. Dette kan henge sammen med at sysselsatte med flukt som innvandringsgrunn oftere jobber innenfor salg og serviceyrker, med mye kundekontakt. Å oppleve ubehagelige konflikter med pasient, kunde, elev eller lignende, altså konflikter med personer som ikke er sysselsatt på arbeidsplassen, er mer vanlig i slike yrker.
For indikatorene om ergonomiske og fysiske/kjemiske arbeidsmiljøbelastninger, er forskjellene mellom gruppene mindre.
Hvordan fordeles arbeidsmiljøbelastninger etter næring og utdanning?
Til nå har vi sett på hvor utsatte innvandrere er for ulike arbeidsmiljøbelastninger. Vi har sett at innvandrere er mer utsatt for fysiske-, ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger og yrkesrelaterte yrkesplaner enn øvrig befolkning. For de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforholdene er ikke tendensene like tydelige, dog opplever flest innvandrere fra Afrika, Asia etc. lav autonomi og manglende støtte. Nå skal vi se på hvordan disse arbeidsmiljøforholdene utspiller seg etter næring og utdanningsnivå.
På grunn av utvalgsstørrelse fordeles det kun etter innvandrerbefolkningen og øvrig befolkning når vi undersøker næring. Her har vi valgt å fokusere på arbeidsmiljøindikatorene yrkesrelaterte helseplager, lav autonomi og fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger. For disse indikatorene er innvandrerbefolkningen generelt overrepresentert.
Figur 7 viser at sysselsatte innvandrere er mer utsatte for yrkesrelaterte helseplager, fysiske/kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger enn sysselsatte i øvrig befolkning - også når det fordeles etter næring. For indikatoren om manglende autonomi er ikke tendensen like klar.
Grafikken viser variasjonen i ulike arbeidsmiljøbelastninger etter næringsgrupper, og sammenligner innvandrerbefolkningen og øvrig befolkning. Grafikken tar for seg fire ulike arbeidsmiljøbelastninger: fysiske/-kjemiske arbeidsmiljøbelastninger, ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, yrkesrelaterte helseplager og lav autonomi. Grafikken viser at for at selv når man deler inn etter næringsgrupper, er innvandrerbefolkningen mer utsatt for arbeidsmiljøbelastninger. Dette gjelder spesielt for yrkesrelaterte helseplager og ergonomiske helseplager
Innvandrerbefolkningen er overrepresentert når det gjelder yrkesrelaterte helseplager selv når man sammenligner sysselsatte i samme næringsgrupper. Andelen innvandrere som oppgir helseplager, varierer mellom 40 og 60 prosent i ulike næringer, mens for øvrig befolkning varierer andelen mellom 30 og i overkant av 50 prosent. En årsak til at innvandrere i større grad rapporterer om arbeidsrelaterte helseplager, kan være at de har ulike yrker og arbeidsoppgaver selv om de jobber i samme næring. Innenfor helse- og sosialtjenestene kan det for eksempel være ulikheter i omfanget av pasientkontakt. I næringene bygge- og anleggsbransjen og overnattings- og serveringsvirksomhet, som ofte blir betegnet som fysisk belastende yrker, er andelen som opplever helseproblemer som skyldes jobb, relativt like for innvandrere og øvrig befolkning.
Det er store forskjeller mellom de ulike næringsgruppene når det gjelder utsatthet for ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger. Her varierer andelene fra 2 prosent til 45 prosent. Næringer innen informasjon og kommunikasjon oppgir ergonomiske arbeidsbelastninger i minst andel, og overnattings- og serveringsvirksomhet er næringsgruppen der ergonomiske arbeidsbelastninger er mest vanlig. For overnatting- og serveringsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomheter, som er næringsgruppene som opplever flest fysiske arbeidsmiljøbelastninger, er det samtidig relativt stor forskjell mellom innvandrere og øvrig befolkning. 45 prosent av innvandrere i overnattings- og serveringsvirksomheter oppgir å være utsatt for tre eller flere arbeidsmiljøbelastninger. Tilsvarende andel for øvrig befolkning er 27 prosent.
Også for indikatoren om utsatthet for fysiske/kjemiske arbeidsmiljø, er det noen næringsgrupper som er mer utsatt. For utsatthet for kjemiske/fysiske arbeidsmiljøbelastninger, er derimot forskjellene mellom befolkningsgruppene innad i samme næring ikke like fremtredende som for indikatorene over. Vi kan se at typiske kontoryrker opplever færrest yrkesrelaterte helseproblemer, og det er helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomheter hvor flest opplever fysiske/kjemiske arbeidsmiljøbelastninger. Dette er i tillegg de yrkene hvor det er størst forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning. For sysselsatte i helse- og sosialtjenestene oppgir 27 prosent blant innvandrerbefolkningen at de opplever tre eller flere fysiske arbeidsmiljøbelastninger, som er 6 prosentpoeng høyere enn blant øvrig befolkning. I bygge- og anleggsvirksomheter er tendensen lik, flest innvandrere oppgir fysiske arbeidsmiljøbelastninger, med en andel på 21 prosent. Dette er 6 prosentpoeng høyere enn andelen blant øvrig befolkning.
For de fleste næringsgruppene oppgir innvandrerbefolkningen i størst grad lav autonomi. Unntakene er for næringene undervisning og overnattings- og hotellvirksomhet, hvor flest blant den øvrige befolkningen oppgir lav autonomi. For innvandrere er det næringsgruppen transport og lagring som i høyest andel opplever lav autonomi (47 prosent). Næringsgruppene som har høy andel er generelt næringer hvor det er mindre mulighet til å bestemme over egen arbeidshverdag og arbeidstempo.
Innvandrere med høyere utdanning har mindre arbeidsmiljøproblemer
Figur 8 viser hvordan arbeidsmiljøbelastninger fordeler seg etter utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn. Vi kan se liknende tendens her, hvor innvandrerbefolkningen er overrepresentert i utsatthet for ulike arbeidsmiljøbelastninger.
Grafikken viser variasjonen i arbeidsmiljøbelastninger etter utdanningsnivå, og sammenligner innvandrerbefolkningen og øvrig befolkning. Grafikken tar for seg fire ulike arbeidsmiljøbelastninger: fysiske/kjemiske arbeidsmiljøbelastninger, ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, yrkesrelaterte helseplager og lav autonomi. Grafikken viser at arbeidsmiljøbelastningene generelt reduseres etter utdanningsnivå, og at innvandrerbefolkningen generelt er mer utsatt for arbeidsmiljøbelastninger uansett utdanningsnivå. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er mest utsatt på tvers av utdanningsnivå.
Et interessant funn for indikatoren om helserelaterte yrkesplager er at det ikke er noen klar tendens for utsatthet etter utdanningsnivå. For øvrig befolkning er det en svak reduksjon i andel som opplever yrkesrelaterte helseplager etter videregående skole. Mens for begge innvandrergruppene er personer med grunnskoleutdanning minst utsatt.
For fysiske/kjemiske arbeidsmiljøbelastninger er andelene relativt like på tvers av befolkningsgruppene. Uansett utdanningsnivå er det innvandrere fra Afrika, Asia etc. som er mest utsatt. Liknende tendens er det for ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, der utsatthet også reduseres etter utdanningsnivå. Forskjellene er også mindre på tvers av befolkningsgruppene generelt. Samtidig kan vi se at forskjellene mellom befolkningsgruppene er størst ved de høyeste utdanningsnivåene. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. med Lang høyere utdannelse: Universitets- og høgskoleutdannelse, over 4 åroppgir 10 prosent at de er utsatt for kjemiske/fysiske arbeidsmiljøbelastninger, mens andelen er 6 prosentpoeng lavere blant øvrig befolkning.
Innvandrere fra Afrika, Asia etc. med videregåendes skole oppgir i størst andel lav autonomi. Andelen i denne gruppen som oppgir lav autonomi er 43 prosent. Her er det store forskjeller mellom befolkningsgruppene, hvor innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning med likt utdanningsnivå har en andel på 27-28 prosent.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse som gjennomføres hvert tredje år blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 18-66 år. Undersøkelsen tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær, krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb. Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju og selvadministrert webskjema i perioden august 2022 til april 2023. I alt 17 971 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 15 387 sysselsatt.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Referanser
Arbeidsmiljøloven. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_5#%C2%A74-1
Arbeidstilsynet. (u.å.). Manuelt arbeid. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/ergonomi/manuelt-arbeid/
Arbeids- og sosialdepartementet. (2017, 28. juni). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/malene-om-et-mer-inkluderende-arbeidsliv--status-og-utviklingstrekk.-rapport-2017/id2563540/
STAMI (2023). Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning. STAMI-rapport, årgang 24, nr. 3, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt.
STAMI (2024).Faktabok om arbeidsmiljø og -helse . STAMI-rapport, årgang 25, nr 7, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt. https://stami.no/her-er-stamis-faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2024/
Statistisk sentralbyrå (2022). 12554: Sysselsatte. 4. kvartal, etter yrke, statistikkvariabel, år og landbakgrunn. [Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10105446
Tynes, T., & Sterud, T. (2009). Arbeidsmiljø blant innvandrere: Slik et utval innvandrere fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og Sørøst-Europa opplever det (STAMI-rapport, Årg. 10. nr. 6). Statens arbeidsmiljøinstitutt. https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/288229
Vedlegg
Enkeltindikatorer for arbeidmiljøbelastninger. 2022. Prosent (last ned i Excel)
