Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter

Innvandrere er mer utsatt for fysiske arbeidsmiljøbelastninger og yrkesrelaterte helseplager sammenlignet med befolkningen ellers. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er mest utsatt.

Det sesongjusterte sykefraværet økte med 1,6 prosent i 3. kvartal. Sykefraværsprosenten holdt seg på omtrent samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

Det er store forskjeller i sykefraværet blant faste og midlertidige stillinger. I pleie- og omsorgstjenestene var sykefraværet på 4,8 prosent for midlertidige, mens det var 10,7 prosent for fast ansatte.

Formålet med dette notatet er å kartlegge og dokumentere hvordan bruk av ulike data-innsamlingsmetoder har betydning for statistikken om arbeidsmiljø basert på Levekårs-undersøkelsen om arbeidsmiljø.

I den offentlige debatten blir det hevdet at sykefraværet i Norge er blant verdens høyeste. Har vi statistikk som kan sammenlignes på tvers av land?

Sykefraværet i Norge er på et høyere nivå i 2023 enn før pandemien. Norge har i flere år hatt høyere sykefravær enn nabolandene, men de siste årene har forskjellen blitt enda større. De fleste andre europeiske land har derimot hatt nedgang i sykefraværet etter koronapandemien.

Det sesongjusterte sykefraværet har økt med 10 prosent fra 1. til 2. kvartal. Sykefraværet var på 7,1 prosent, det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009.

To tredjedeler av de med en langtidssykemelding er tilbake i jobb tre måneder etter endt fravær. Kvinner står for flertallet av langtidssykefraværene, men de har høyere sannsynlighet enn menn for å komme tilbake i jobb.

Sykefraværet falt i 1. kvartal 2024 etter at det egenmeldte sykefraværet hadde en stor nedgang fra rekordhøye nivåer tidligere.

I 2023 deltok omtrent 25 600 arbeidstakarar i totalt fem arbeidskonfliktar. Det medførte at over 75 000 arbeidsdagar gjekk tapt.

Familieinnvandrere og flyktninger har lik sannsynlighet som den øvrige befolkningen for å komme tilbake i arbeidslivet etter en lang sykemelding. Desto lengre sykemeldt en person er, jo høyere er sannsynligheten for at en innvandrer tilbakevender til arbeidslivet, sammenlignet med en fra den øvrige befolkningen.

Sykefraværet lå på 7 prosent i 4. kvartal. Det er en økning på nesten 4 prosent fra forrige kvartal. Sykefraværet har økt gjennom hele 2023, og er det høyeste siden slutten av koronapandemien.

Nesten én av tre sysselsatte opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet ukentlig eller oftere. Dette er aller mest utbredt blant dem som jobber i undervisningsyrker og blant ledere i hotell, restaurant og varehandel.

I dette notatet beskriver og dokumenterer Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022.

I underkant av én av seks sysselsatte har opplevd å bli utsatt for enten vold, seksuell trakassering, trusler eller mobbing på jobb i løpet av det siste året. Andelen er større blant kvinner enn blant menn, og enkelte yrkesgrupper skiller seg ut med høye andeler.

Tall fra sykefraværsstatistikken viser at sykefraværet, både før, under og etter koronapandemien, gjennomgående har vært lavt i næringer hvor mange har arbeidsoppgaver som kan gjennomføres fra hjemmekontor, sammenlignet med sykefraværet i næringer hvor få hadde den samme muligheten.

Sykefraværet lå på 6,7 prosent i 3. kvartal. Det er en økning på 2 prosent fra forrige kvartal.

Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,6 prosent i 2. kvartal 2023. På tross av vesentlig mindre influensa og korona er sykefraværet så å si uendret fra forrige kvartal.

Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,5 prosent i 1. kvartal 2023. Etter et fjorår preget av mye influensa og korona ser vi en nedgang fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023 på 3,4 prosent.

I 2022 gjekk over 188 000 arbeidsdagar tapt i totalt 5 arbeidskonfliktar. Det er det høgaste talet på tapte arbeidsdagar dei siste fem åra med hovudoppgjer, trass færre konfliktar enn vanleg.

Sykefraværet i 2022 var på 6,8 prosent. Et så høyt nivå har vi ikke sett siden svineinfluensaen i 2009.

Det sesongjusterte sykefraværet i 3. kvartal var på 6,5 prosent, som er omtrent uendret fra forrige kvartal. Det høye sykefraværet vi så i starten av 2022 fortsetter å avta.

Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,5 prosent i 2. kvartal. Etter en kraftig økning fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, ser vi en noe større nedgang dette kvartalet.

Som kjent fra tidligere arbeider, har det vært betydelige forskjeller i dødelighet etter yrke. Særlig gjelder dette menn, med noen hovedtrekk som har vært stabile over lang tid.

Sesongjustert sykefravær i 1. kvartal 2022 var på 7,1 prosent. Det er det høyeste nivået målt siden svineinfluensaen høsten 2009. Ser vi bort fra influensa- og koronadiagnoser er sykefraværet det laveste siden 2000.

I 2021 gjekk over 116 000 arbeidsdagar tapt i totalt 12 arbeidskonfliktar. Samanlikna med tidlegare år med mellomoppgjer er talet svært høgt.

Det siste halvåret har det vært rekordhøyt sykefravær, det høyest registrerte på over 10 år.

Utviklingen i sykefravær over tid vil blant annet preges av hvordan sammensetningen av lønnstakere endres. Om det over tid blir en større andel lønnstakere med en høyere sannsynlighet for sykefravær enn tidligere, vil dette gjenspeiles i en økt sykefraværsprosent til tross for at den underliggende trenden i sykefravær ikke endrer seg.

Sykefraværet i 3. kvartal 2021 var på 6,6 prosent, viser sesongjusterte tall. Økningen de to siste kvartalene har resultert i det høyeste sykefraværet siden svineinfluensaen i 2009.

Sykefraværet i 2. kvartal 2021 var på 6,3 prosent, viser sesongjusterte tall. Etter to kvartaler med nedgang, øker sykefraværet med 7,3 prosent fra 1. kvartal 2021. Sykefraværet er nå nesten tilbake til samme nivå som ved starten av pandemien i 1. kvartal 2020.

Sykefraværet i 1. kvartal 2021 var på 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er en nedgang på 2,4 prosent fra 4. kvartal 2020, og den svake nedgangen vi så i forrige kvartal fortsetter inn i 2021.