Det sesongjusterte Sykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var 6,6 prosent i 4. kvartal 2024, ned fra 6,9 prosent kvartalet før. Både egen- og legemeldt sykefravær sank på slutten av året til 1,0 og 5,6 prosent, viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
Det egenmeldte sykefraværet sank mest, med 7,0 prosent, mens det legemeldte gikk ned med 3,3 prosent.
– Sykefraværet i 4. kvartal var det laveste vi har sett i 2024, men totalt for 2024 holder sykefraværet seg på samme nivå som i 2022 og 2023, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Sykefraværet var 8,4 prosent for kvinner og 5,1 for menn i 4. kvartal.
– Sykefraværet gikk ned for begge kjønn i samtlige næringer, sier Tonje Køber.
Folkehelseinstituttet (FHI) varslet før jul at influensasmitten hadde begynt å øke (fhi.no), men at den kom litt senere enn den har gjort de siste sesongene, med en forventet topp i februar.
9,75 millioner tapte dagsverk
Sykefraværsprosenten blir påvirket av hvor mange som er i jobb, i tillegg til utviklingen i Antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad.. I 4. kvartal dro utviklingen i disse i samme retning; de sesongjusterte sykefraværsdagsverkene gikk ned med 3,7 prosent mens de sesongjusterte avtalte dagsverkene økte med 0,2 prosent, noe som bidro til at sykefraværsprosenten gikk ned.
– Det var 9,75 millioner dagsverk som gikk tapt på grunn av sykefravær i 4. kvartal, det var lavere enn alle andre kvartaler i 2024, sier Tonje Køber.
– Vi ser at de tapte dagsverkene har stabilisert seg på et høyere nivå i perioden 2022-2024 sammenlignet med før pandemien i 2015-2019, sier Tonje Køber.
Størst nedgang i sykefravær for eldre kvinner og yngre menn
Vi har kun ikke-sesongjusterte tall for legemeldt sykefravær fordelt på alder. Når tallene ikke er justert for sesongvariasjoner bør tallene sammenlignes med samme kvartal året før, når man ønsker å se på utvikling over tid.
I 4. kvartal 2024 gikk legemeldt sykefravær ned i alle aldersgrupper for begge kjønn, sammenlignet med samme kvartal året før. Størst prosentvis nedgang for kvinner var i alderen 55-59 år, som gikk fra 8,1 til 7,6 prosent. For menn var det størst nedgang blant dem i alderen 25-29 år fra 3,6 til 3,4 prosent.
Summen av tapte dagsverk som skyldes sykefravær har økt for alle aldersgrupper når vi sammenligner med perioder før korona. Det gjelder for begge kjønn.
I aldersgruppene 30-34 og 35-39 år økte summen av tapte dagsverk for 2024 med 41,7 og 40,3 prosent sammenlignet med 2019.
Til kjøring av 4. kvartal 2024 ble det gjort endringer i sesongjusteringsmetoden. Virkedagsjustering: Sesongjustering av influensafravær: Endret sesongmønster etter koronaperioden kan også forklare revisjon: Les mer om sesongjusteringsmetoden i «om statistikken».
Gjennomsnittlig arbeidsdager per kvartal blir beregnet basert på perioden 1. kvartal 2015 og med ett år frem i tid. Deretter regnes forskjellen mellom antall arbeidsdager i kvartalet og gjennomsnittlig antall arbeidsdager i kvartalet for respektive kvartal i året. Dette er en av forklaringsvariablene i modelleringen av sykefraværet.
Tidsserier for antall legemeldte sykefraværsdagsverk med influensadiagnose etter kjønn blir nå sesongjustering. Derfra anvendes den irregulære komponenten fra influensatidsseriene som en brukerdefinert variabel i prekorrigeringen av sykefraværet. Det betyr at man setter irregulariteten i influensafraværet som forklaringsvariabel i modelleringen av sykefraværet, for å sikre at influensa-irregularitetene ikke mistolkes som systematisk sesongvariasjon i sesongjusteringen.
Vi har gjort en forenkling ved å anvende irregulariteten i influensafraværet kun fordelt på kjønn som forklaringsvariabel i modelleringen av sykefraværet både fordelt på ulike næringer og fylker. Også egenmeldt sykefravær prekorrigeres med en influensavariabel basert legemeldte sykefraværsdagsverk med influensadiagnose, selv om det ikke er noe direkte sammenheng.
SSB fulgte Eurostat sine retningslinjer om at effekten av koronapandemien ikke skulle inngå i grunnlaget for beregning av sesongfaktorene. Det innebar at vi antok at sesongmønsteret var uendret, og kun korrigerte tidsserien for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronapandemien.
Etter 2. kvartal 2023 avsluttet vi unntaksperioden for koronahåndteringen i sykefraværsstatistikken og lot nye observasjoner igjen begynne å påvirke beregningen av sesongfaktorene i tidsseriene våre. Dersom sesongmønsteret etter koronaperioden er annerledes enn før, noe tallene i sykefraværsstatistikken kan tyde på, vil det lede til endrede sesongfaktorer. Det innebærer økt revisjon av sesongjusterte tall i en overgangsperiode.
