Sykefraværet i Norge har vært på et relativt stabilt nivå siden 2011, men har hatt en stigende utvikling etter koronapandemien. I 2. kvartal 2024 var det sesongjusterte legemeldte sykefraværet på 6 prosent, som er det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009.
Sykefraværet i midlertidige stillinger er betydelig lavere enn i faste stillinger. Det jobber flest i midlertidig stilling innen utdanning og helsenæringene, som i stor grad er kvinnedominerte. Det er spesielt unge lønnstakere som innehar disse jobbene, og her kan regler for utbetaling av sykepenger være med på å påvirke tallene.
Informasjon om personers legemeldte sykefravær hentes fra NAV. Populasjonen omfatter ordinære og maritime arbeidsforhold til alle bosatte lønnstakere mellom 16 og 69 år, der arbeidsforholdene er aktive. Informasjon om personers arbeidsforhold hentes fra a-meldingen. Datakilden inneholder informasjon om lønnstakerne, som kjønn og alder, samt informasjon om arbeidsforholdet, som næring og arbeidstid med mer. Fra og med januar 2021 ble det obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi ansettelsesform for alle ordinære og maritime arbeidsforhold som rapporteres via a-meldingen. Sykefravær fordelt etter blant annet ansettelsesform publiseres i tabell 14078. Sykefraværsprosenten beregnes ved å summere alle tapte dagsverk grunnet sykdom og dividere på antall avtalte dagsverk. Vi har kun informasjon om avtalt arbeidstid og ikke utført arbeidstid. Når vi skal si noe om størrelsesordenen og hvor sykefraværet befinner seg vil vi i denne artikkelen se på avtalte dagsverk i hver gruppe, i stedet for å se på antall lønnstakere eller jobber. For personer som har flere arbeidsforhold, antar vi at sykemeldingen gjelder i alle aktive arbeidsforhold. Dersom en lønnstaker har arbeidsforhold i forskjellige næringer, så vil personens sykefravær og arbeidstid befinne seg i flere næringer samtidig. For eksempel vil en person som jobber som renholder både på en skole og på et sykehus, og som er ansatt på hver av stedene, inngå i de avtalte dagsverkene i begge næringene. Hvis personen har en legemelding antas det at denne gjelder for begge arbeidsforhold, og sykefraværet vil inngå i de tapte dagsverkene i begge næringer.
Denne artikkelen undersøker sykefraværet blant personer med fast og midlertidig stilling, i tillegg til andre kjennetegn som kan påvirke tallene slik som næringstilhørighet, kjønn, alder og om man jobber skift- eller turnusarbeid. Artikkelen ser kun på ikke- sesongjusterte tall for legemeldt sykefravær for 2. kvartal 2024. Når tallene ikke er justert for sesongvariasjoner betyr det at tallene bør sammenlignes med samme kvartal året før dersom man ønsker å se på utvikling over tid.
Høyest sykefravær i faste stillinger
Det er stor forskjell i legemeldt sykefravær blant lønnstakere i faste og midlertidige stillinger; nærmere bestemt 6 prosent for faste og 4,3 prosent for midlertidige. Ettersom majoriteten av jobber i Norge er faste, ligger det totale sykefraværet tett opp mot nivået blant de faste stillingene, på 5,9 prosent. I 2. kvartal 2024 var 1 av 10 avtalte dagsverk i midlertidige stillinger.
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor midlertidige har lavere sykefravær enn faste ansatte. En årsak kan være at man ikke har opparbeidet seg rettigheter til sykefravær, enten fordi man har jobbet for kort tid i bedriften eller at man ikke har oppnådd lønnsgrensen på rundt 62 000 kroner i løpet av året. En annen mulig forklaring er at det er mange yrkesgrupper med høyt sykefravær som har stor arbeidsbelastning, og det gir mening at arbeidsbelastningen vil være større når man har vært i stillingen over lang tid (fast stilling).
Markussen (2007) har utført en litteraturstudie på sykefravær og midlertidige ansettelser. Der trekkes det blant annet frem at midlertidige ansatte har et dårligere stillingsvern enn faste ansatte, som kan påvirke sykefraværet: en arbeidstaker som frykter for jobben sin, vil trolig strekke seg lenger for å unngå fravær enn en som har en helt sikker fast jobb. I tillegg nevner han at midlertidige ansatte har en viss fleksibilitet knyttet til når de jobber, og kan kanskje velge å ta ut fridager de dagene de er syke.
Statistisk sentralbyrå lager sykefraværsstatistikken kun basert på informasjon om sykemeldinger registrert hos NAV (sykemeldingsregisteret) og ikke basert på informasjon om sykepenger. Det er likevel relevant å se på reglene for når man har rett til sykepenger. Som arbeidstaker må du ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykemeldt for å ha rett til sykepenger fra NAV. Du må også ha en årsinntekt som tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden, det vil si 62 014 kroner i 2024. For å beregne årsinntekten din bruker NAV gjennomsnittet av de tre siste månedene. Tilkallingsvikar: Hvilke rettigheter du har avhenger blant annet av hvor mye og ofte du har jobbet før du ble sykmeldt. Hvis du er tilkallingsvikar, er det viktig å avgjøre om du oppfyller kravet til opptjeningstid hvis du bare har jobbet noen vakter av og på i en periode. Det er samme regler for opptjeningstid som for andre arbeidstakere. Hvis du ikke har avtalt vakter med arbeidsgiveren din framover, har du vanligvis ikke rett til sykepenger. Du kan likevel ha rett til sykepenger hvis du har jobbet hos arbeidsgiveren din i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom vaktene, i løpet av de siste tre månedene før du ble syk. Dette gjelder også hvis du er satt opp til å jobbe noen vakter i arbeidsgiverperioden, men det er grunnlag til å tro at du ville ha jobbet flere vakter enn det som er satt opp. Kilde: NAV
Kvinner jobber mer i midlertidige stillinger enn menn
Menn jobber mer enn kvinner og står for rundt 54 prosent av de avtalte dagsverkene. Samtidig ser vi at 56 prosent av all avtalt arbeidstid i midlertidige stillinger tilhører kvinner, mot 44 prosent for menn. Dette henger sammen med at næringene med en større andel midlertidige stillinger i stor grad er kvinnedominerte.
For kvinner i fast stilling var sykefraværet 8,1 prosent, og i midlertidig stillinger 5,3 prosent. Den samme tendensen er der for menn; i faste stillinger er sykefraværet 4,4 prosent mot 3,0 i midlertidige stillinger. Den prosentvise forskjellen mellom sykefraværet i faste og midlertidige stillinger er stor for begge kjønn, 30,1 for menn og 34,9 prosent for kvinner.
Flest midlertidige stillinger innen helse og utdanning
Andelen av den avtalte arbeidstiden i midlertidige stillinger var høyest innen følgende næringer:
- Pleie- og omsorgstjenester i institusjon (omfatter blant annet sykehjem og aldershjem): 19 prosent
- Undervisning: 18 prosent
- Sosiale omsorgstjenester uten botilbud (omfatter barnehager og hjemmehjelp): 18 prosent
| Næring | Avtalte dagsverk totalt i næringen | Andel av avtalte dagsverk i midlertidige stillinger | Andel av avtalte dagsverk i faste stillinger | Sykefravær i midlertidige stillinger | Sykefravær i faste stillinger |
|---|---|---|---|---|---|
| 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet | 4,4 mill | 14,7 | 85,3 | 3,4 % | 6,1 % |
| 85 Undervisning | 12,2 mill | 18,4 | 81,6 | 4,6 % | 6,6 % |
| 86 Helsetjenester | 12,5 mill | 14,3 | 85,7 | 4,5 % | 8,0 % |
| 87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon | 7,0 mill | 19,3 | 80,7 | 4,8 % | 10,7 % |
| 88 Sosiale omsorgstjenester uten botilbud | 9,0 mill | 17,9 | 82,1 | 6,0 % | 10,0 % |
Tabell 1 viser sykefraværsprosenten for de fem næringene med høyest andel midlertidige stillinger. Nivået er betydelig lavere for de med midlertidig jobb. Pleie- og omsorgstjenester har det høyeste sykefraværet, og størst andel midlertidige stillinger. Det er en svært kvinnedominert næring med omtrent 80 prosent kvinner. Blant midlertidige stillinger var sykefraværet nede på 4,8 prosent, sammenlignet med 10,7 prosent for de med fast stilling.
For kvinner som jobber i midlertidig stilling i pleie- og omsorgstjenester i institusjon var sykefraværet 5,1 prosent, mot 11,6 i faste stillinger. Også for menn ser vi tilsvarende forskjell, med 4,0 prosent i midlertidige stillinger og 7,3 prosent i faste stillinger.
De yngste jobber mest i midlertidige stillinger
Unge under 25 år jobber mest i midlertidige stillinger. 35 prosent av all avtalt arbeidstid blant lønnstakere under 25 år var i midlertidige stillinger. I alderen 25 til 39 år avtar andelen til 11 prosent og den er nede på 5 prosent for de to eldste aldersgruppene. Årsaken til at de yngste jobber mest i midlertidige stillinger kan tenkes å henge sammen med livssituasjon, og at det passer best ved siden av skole og utdanning.
| Alder | Avtalte dagsverk totalt i aldersgruppen | Andel av avtalte dagsverk i midlertidige stillinger | Andel av avtalte dagsverk i faste stillinger | Sykefravær i midlertidige stillinger | Sykefravær i faste stillinger |
|---|---|---|---|---|---|
| Alle aldre | 139,3 mill | 9,8 | 90,2 | 4,3 % | 6,0 % |
| Under 25 år | 11,9 mill | 35 | 65 | 2,7 % | 4,0 % |
| 25-39 år | 49,2 mill | 11,2 | 88,8 | 5,0 % | 6,0 % |
| 40-54 år | 48,5 mill | 5,4 | 94,6 | 5,4 % | 6,0 % |
| 55-69 år | 29,6 mill | 4,5 | 95,5 | 4,2 % | 6,6 % |
Sykefraværet øker med alderen
Tabell 2 viser at sykefraværet øker med alderen. Lønnstakere under 25 år har lavest sykefravær, med 2,7 prosent i midlertidige og 4,0 prosent i faste stillinger. Denne gruppen har imidlertid også minst avtalt arbeidstid. Det er ikke urimelig å anta at mange av de yngste lønnstakerne er under utdanning og har deltidsstillinger ved siden av studiene. For å ha rett til sykepenger må man tjene omtrent 62 000 kroner i året, og en del av de yngste lønnstakerne har trolig ikke rett på sykepenger. Dette kan bidra til at sykefraværet i denne gruppen er lavere.
Undervisningsnæringen: 8 av 10 dagsverk i midlertidige stillinger blant de yngste
Ser man på næring for lønnstakere under 25 år, er det de samme tre næringene på topp med høyest andel avtalte dagsverk i midlertidige stillinger:
- Undervisning: 80 prosent
- Pleie- og omsorgstjenester i institusjon: 60 prosent
- Sosiale omsorgstjenester uten botilbud: 60 prosent
Det er verdt å merke seg at disse gruppene er små, med i overkant av 1,3 millioner avtalte dagsverk samlet, som er omtrent en tredjedel av total arbeidstid for unge i midlertidige stillinger. De avtalte dagsverkene for de yngste svinger mye gjennom året, og vi ser typiske topper rundt sommerferien (3. kvartal).
Høyere sykefravær for skift- og turnusarbeid
60 prosent av all arbeidstid som har skift- eller turnusarbeid befinner seg i næringene helsetjenester (omfatter sykehus og legetjenester), samt pleie- og omsorgstjenester (omfatter sykehjem og ansatte i bofellesskap). Andre næringer som også har en betydelig del skift- eller turnusarbeid er transport og lagring, industri og bergverksdrift og utvinning. Kvinner står for 60 prosent av arbeidstiden med skift- eller turnus, og menn for de resterende 40.
For skift- og turnusarbeidere var sykefraværet 8,2 prosent i 2. kvartal. For jobber uten skift- eller turnusarbeid var sykefraværet 5,5 prosent. Vi ser med andre ord stor forskjell på disse arbeidstidsordningene. Skift- og turnusarbeid står totalt for 18,4 millioner avtalte dagsverk, som er i overkant av 13 prosent av all avtalt arbeidstid.
Bernstrøm og Houkes (2020) har forsket på hvilken effekt ulike typer skiftordninger har på korttids- og langtidssykefraværet. De finner at det er en sammenheng mellom å arbeide skift og økt risiko for korttidssykefravær.
Kilder
Bernstrøm VH, Houkes I. (2020). Shift work and sickness absence at a Norwegian hospital: a longitudinal multilevel study. Occupational and Environmental Medicine 2020;77:555-563. https://oem.bmj.com/content/77/8/555
Markussen S. (2007). Økonomisk sykefraværsforskning: Hva vet vi, og hvor bør vi gå? Søkelys på arbeidslivet 1/2007. https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/markussen.pdf
