Sykefravær

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 bedrifter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om hvor mye arbeidstakere har avtalt å jobbe, samt andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og bedriftsnivå, hentes gjennom a-ordningen. Et arbeidsforhold er det samme som en jobb.

Legemeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med legemelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer legemeldingene til enhetene i populasjonen som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Egenmeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med en egenmelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer antall sykefraværsdagsverk (se definisjon under) dokumentert med egenmelding som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Sykefraværsdagsverk

Antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad.

Tallet er summert over alle arbeidsforhold (jobber). For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles sykefraværsdagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i hvilke arbeidsdager de er syke. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

For personer på aktiv sykemelding vil også dagene de er på arbeid bli inkludert i sykefraværet.

Avtalte dagsverk

Antall arbeidsdager som lønnstaker har avtalt med arbeidsgiver å jobbe i perioden, justert for stillingsprosent.

Tallet er summert over alle arbeidsforhold (jobber). For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles avtalte dagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i antall avtalte arbeidsdager. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

Sykefraværsprosenten

Antall sykefraværsdagsverk som prosentandel av avtalte dagsverk.

Sykefraværsprosenten = (antall sykefraværsdagsverk /antall avtalte dagsverk) * 100

Sykemeldingsgrad (sykeuføregrad)

Angir hvor stor del av lønnstakerens stillingsprosent sykemeldingen gjelder for. I statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er sykemeldingsgrad hensyntatt. For antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, publiseres tallene både med og uten sykemeldingsgrad.

Sykemeldingsgraden kan anta verdier mellom 0,2 og 1, det vil si henholdsvis 20 prosent sykemeldt og 100 prosent sykemeldt. Et sykefraværstilfelle kan bestå av flere sykemeldinger med ulik sykemeldingsgrad. I slike tilfeller beregnes det et gjennomsnitt for hele sykefraværstilfellet (se definisjon under).

Sykefraværstilfelle

En sammenhengende periode (kalenderdager) en person har et legemeldt eller et egenmeldt sykefravær fra et arbeidsforhold i løpet av kvartalet. Dette gjelder selv om sykefraværstilfellet (sykemeldingen) starter før eller slutter etter kvartalet publiseringen gjelder for.

En person kan ha flere legemeldte og/eller egenmeldte sykefravær i løpet av kvartalet, det vil også si at en person kan ha flere sykefraværstilfeller.

Antall unike lønnstakere med en pågående legemelding på referansedatoen, definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

For personer med flere arbeidsforhold, fastsettes ett som det viktigste. Dette hovedarbeidsforholdet, og er det som benyttes i opptellingen av antall lønnstakere. For mer informasjon om populasjonen, se punktet Produksjon/omfang.

Andel lønnstakere med legemeldt sykefravær

Antall lønnstakere med legemeldt sykefravær (se definisjon over), som andel av alle lønnstakere i referanseuken. Referanseuken er definert som uken som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet. Formelen er:

(antall lønnstakere med et legemeldt sykefravær i referanseuken / antall lønnstakere i alt i referanseuken) * 100

Unike lønnstakere med legemeldt sykefravær

Dersom en person har flere sykemeldinger (sykefraværstilfeller) på referansedatoen, telles personen kun én gang.

Antall og andel lønnstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding

Samme som de forrige definisjonene, bare at her justeres det for sykemeldingsgraden.

Sykefraværets varighet (gjelder kun legemeldt sykefravær)

Antall kalenderdager i et sykefraværstilfelle (sykemelding) innenfor publiseringskvartalet. Med andre ord, at varigheten er begrenset til kvartalet vi ser på. Det betyr f.eks. at dersom sykefraværet startet fem dager før kvartalet vi ser på, og varer åtte dager inn i kvartalet vi ser på, vil varigheten i SSBs statistikk være åtte dager.

SSBs definisjon av varighet skiller seg fra NAVs definisjon av varighet. NAV ser på varighet i hele sykefraværets lengde, det vil si fra sykefraværets startdato til sykefraværets stoppdato. Siden et sykefravær (sykemelding) kan forlengs ut over publiseringskvartalets grenser, må vi, strengt tatt, vente et helt kalenderår før vi vet om fraværet er avsluttet. I eksempelet i avsnittet over vil NAV telle varigheten som 13 dager.

Alder

Variabelen viser fylte år pr. den 16. i hver måned.

Bostedskommune

Variabelen viser personens bostedskommune ifølge folkeregisteret (formell adresse). Bostedskommune gjelder kun legemeldt fravær, og ikke egenmeldt sykefravær.

Aggregeres også opp til fylkesnivå.

Arbeidsstedskommune

Angir lokaliseringen til bedriften lønnstakeren arbeider.

Aggregeres opp til fylkesnivå.

Sektor

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). I tabellene benyttes følgende tredeling:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomhet som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Utdanning

Referansetidspunktet for utdanningsinformasjon er 1. oktober hvert år, og tallene blir offentliggjort i juni året etter. Ved publisering av tall for 2. kvartal tas ny utdanningsinformasjon inn i datagrunnlaget (utdanning per 1. oktober året før). Det betyr at sykefraværstall fordelt på utdanningsnivå vil for 4. og 1. kvartal være basert på en tidligere observert informasjon enn det siste som er tilgjengelig.

Eksempel: Ved publisering av 2. kvartal kommer det utdanningsinformasjon for det foregående året. Det betyr at for 2., 3. og 4. kvartal 2023 samt 1. kvartal 2024 baseres utdanningsinformasjonen fra 1. oktober 2022. Ved publisering av 2. kvartal 2024 kommer ny utdanningsinformasjon fra 1. oktober 2023.

Ved revisjoner henter vi den nyeste informasjonen om utdanningsnivå uten at vi har regelmessige rutiner for dette. Oppdatert informasjon i utdanningsnivå fører ikke til store endringer i sykefraværstallene, og vi har derfor valgt å ikke ha revisjonsrutiner.

Den 14. juni 2024 reviderte vi statistikkbanktabell 13333 tilbake til 1. kvartal 2015 på grunn av en større omlegging av produksjonen. I oktober 2023 ble det oppdaget en feil i datagrunnlaget for utdanningsnivå for 4. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023. Ved nevnte rekjøring ble det derfor større korrigeringer i disse kvartalene, og mindre endringer for resterende kvartaler.

Feriekorrigert sykefravær (avslutta tidsserier)

Til og med 4. kvartal 2018 ble det publisert sykefraværsstatistikk der avtalte dagsverk var feriekorrigert. Her er avtalte dagsverk justert med en feriekorrigeringsfaktor som ble hentet fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Fra og med 1. kvartal 2019 er alle tidsseriene publisert uten feriekorrigeringsfaktor. Det er skrevet en egen forklaringsartikkel som gir en mer inngående beskrivelse av hvorfor tallene ikke lenger feriekorrigeres.

Sykefraværstilfelle (avslutta tidsserier)

Variabelen er definert som én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.

Et legemeldt sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles startdato for sykemeldingen og felles organisasjonsnummer bedrift. Innenfor ett sykefraværsfraværstilfelle kan det være registrert flere sykemeldinger (forlengelser).

For personer som har flere arbeidsforhold, regner vi med at sykemeldingen gjelder alle arbeidsforholdene. En person som har to arbeidsforhold og er sykemeldt i to atskilte perioder vil være registrert med fire sykefraværstilfeller.

Bedriftene i utvalgsundersøkelsen oppgir antall sykefraværstilfeller fordelt på kjønn.

Det er ikke mulig ut fra datagrunnlaget å sette sammen en egenmelding og en eller flere legemeldinger til ett sykefraværstilfelle. Grunnen er at det ikke egenmeldt sykefravær ikke finnes på individnivå.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK08).

Sektor kodes etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Utdanning kodes etter Standard for utdanningsgruppering.

Fylke kodes etter Standard for fylkesinndeling.