I perioden 2015 til 2022 var det rundt 620 000 Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. som hadde minst ett sykefravær som varte over seks måneder.
Denne analysen ser nærmere på disse lønnstakerne og forsøker finne ut hva som skjedde med dem etter endt langtidssykemelding. Først ser vi på hvor mange av dem som er tilbake som lønnstaker 3 måneder etter endt fravær. Resten undersøker vi status året etter for, med fokus på om de da er tilbake i jobb eller om de går på andre tiltak for å komme seg tilbake. Målet med IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. De overordnede målene er å bidra til å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forbygge og redusere sykefravær og hundre utstøting og frafall fra arbeidslivet. er blant annet å forhindre at langtidssykemeldte arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.
Den første delen av analysen beskriver de langtidssykemeldte etter kjønn, hvor gamle de er, hvor de jobber og hvor mye de jobber. Her finner vi at de fleste med langtidssykemeldinger jobber i næringer med stor fysisk belastning og jobber stort sett heltid.
Senere går analysen over på å se på hva som skjer 3 måneder etter endt sykefravær. Her finner vi at 2 av 3 som var lønnstakere i utgangspunktet, går tilbake til å være lønnstakere. De aller fleste går tilbake til samme næring som de var i, men forskjellene mellom næringer på hvem som kommer tilbake er til stede. De aller fleste som er tilbake som lønnstakere har enten heltidsstillinger, beholder eller øker sin stillingsprosent. En del av forklaringen på dette kan være at de med Gradert sykemelding refererer til en ordning der en arbeidstaker som kan være delvis i arbeid, blir delvis sykmeldt. Målet med gradert sykemelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og benytte de arbeidsmulighetene som finnes, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. jobber mer etter sykemeldingen.
Til slutt ser analysen på hva som skjer med de som ikke lenger var lønnstakere. Vi ser på hvilken status de har i november året etter. Her finner vi at mange kommer seg tilbake til arbeidslivet, enten som lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende. Flere går også over på helserelaterte tiltak, som blant annet arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.
Figuren under viser strømmene som følges gjennom analysen.
Infografikk som viser flyten fra lønnstakere som har vært langtidssykemeldte (sykemeldt i minimum 6 måneder), via sykemeldingen er avsluttet og tre måneder etter avsluttet sykefravær, til året etter avsluttet sykefravær. De 214 000 personene som ikke lenger er lønnstakere tre måneder etter avsluttet sykefravær følges fram til året etter og ender opp i åtte ulike statuser.
Tallene baserer seg på informasjon fra System for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. Den omfatter sysselsatte og ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ytelser. Denne informasjonen hentes i november for året det gjelder. Referansetidspunktet for SFP i denne analysen er november året etter sykemeldingen er utløpt. For de lønnstakerne som hadde sykemeldinger som ble avsluttet i løpet av 2015, og ikke var lønnstakere 3 måneder etterpå, brukes SFP i 2016 og så videre. I denne artikkelen er det aldersgruppen 16-69 som blir belyst, og de som er registret bosatt i Norge (i Folkeregisteret). Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Å være sysselsatt omtales i denne artikkelen synonymt med det å være i jobb/arbeid enten det er deltid eller heltid. Informasjon om personers legemeldte sykefravær hentes fra NAV. Analysen ser både på dem med full- og gradert sykemelding.
I denne artikkelen er «langtidssykefravær» definert som sammenhengende sykefravær som varer over 6 måneder. Denne artikkelen bruker det kun som et deskriptivt begrep, og ikke et normativt begrep om hva som er et langt sykefravær. Ved å sette grensen på 6 måneder får man et større utvalg å analysere sammenlignet med om grensen var satt nærmere et helt år, som er den øvre grensen for et sykefravær før man eventuelt må over på andre ytelser. Hadde grensen for langtidssykefravær i denne artikkelen vært satt høyere ville man kunne anta at personene i utvalget ville være sykere og dermed ha mindre mulighet for å komme tilbake til arbeidslivet.
De aller fleste har bare ett langtidssykefravær
Figuren viser hvor mange som har hatt flere langtidssykefravær, fordelt mellom kvinner og menn. Som figuren viser, er det vanligst kun å ha én lengre sykemelding, men det er også en del som har 2 eller 3. Kvinner dominerer her jevnt over i alle kategorier, hvor kvinners andel fordelt etter hvor mange langtidssykefravær de har hatt stort sett ligger rundt 60 prosent.
Hadde grensen for sykefraværet vært satt til 9 måneder så ville det vært 432 000 personer i populasjonen, eller 150 000 personer dersom grensen var på 1 år.
Flest i alderen 40-54 år med langtidssykemelding
Når vi ser nærmere på alderen til de som har hatt langtidssykefravær, finner vi at det er flest kvinner i aldersgruppen 40-54 år, etterfulgt av de i alderen 25-39 år. I disse kategoriene er det flere kvinner enn menn. For de over 55 år er forskjellene mellom kjønnene mindre, og det er flere menn enn kvinner som har langtidssykefravær i aldersgruppen 67 år og oppover.
Aldersfordelingen blant de som har hatt lengre sykemeldinger er også interessant fordi det kan påvirke hvilke muligheter og insentiver man har etter sykefraværet. For eksempel kan eldre personer velge å gå av med pensjon, mens yngre personer kan ha sterkere insentiver for å ta en ny utdannelse for å skifte yrkesretning.
Tabellen nedenfor viser fordelingen av lange sykemeldinger og av lønnstakere etter alder (inndelt i 5 grupper), for henholdsvis kvinner og menn. De to kolonnene summeres begge til 100 prosent for kvinner og menn, og hver celle viser nivået i hver gruppe som andel av totalen.
Tabellen viser at det er svært uvanlig for lønnstakere under 25 år å ha lengre sykemeldinger. Mens denne gruppen utgjør 14 prosent av alle lønnstakere, står de for bare 4 prosent av langtidssykefraværene.
| Aldersgruppe | Andel langtidssykefravær | Andel lønnstakere | ||
|---|---|---|---|---|
| Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | |
| Under 25 år | 3,8 % | 3,6 % | 13 % | 14 % |
| 25-39 år | 25,3 % | 31,9 % | 34 % | 33 % |
| 40-54 år | 38,6 % | 38,7 % | 32 % | 32 % |
| 55-66 år | 31,6 % | 25,4 % | 18 % | 18 % |
| 67 år eller eldre | 0,8 % | 0,4 % | 3 % | 2 % |
Blant eldre lønnstakere er forskjellen motsatt, med hele 29 prosent av de lengre sykemeldingene blant de mellom 55 og 66 år, mens det er 18 prosent av lønnstakerne i den kategorien. Tallene viser også at kvinner har en høyere andel lange sykemeldinger i alderen 25-39 år, mens menn har en høyere andel etter 55 år. Fødselspermisjon er ikke inkludert i tallene.
Flest kvinner i helse – flest menn i bygg og anlegg
Figuren under viser andelen av lønnstakere med langtidssykefravær fordelt på næringer, sammenlignet med hvor mange som jobbet i næringene i 4. kvartal 2022. Kvinner har høyest andel i de fleste næringer, og det er i helse- og sosialtjenester hvor de aller fleste langtidssykemeldingene er, med om lag 25 prosent av alle langtidssykemeldingene totalt.
Ser vi på andelen og justerer for hvor mange som jobber i næringene, er det transport og lagring som har den høyeste andelen av langtidssykemeldte, etterfulgt av helse- og sosialtjenester og industri.
Næringen med de lavest andel for både menn og kvinner er informasjon og kommunikasjon, med henholdsvis 6 og 15 prosent. Den neste på listen er primærnæringen jordbruk, skogbruk og fiske, som også er næringen med færrest lønnstakere.
Høyest andeler blant kvinner som jobbet deltid
Teller vi antall lønnstakere med langtidssykefravær, er den klare majoriteten de som jobber heltid, enten i en eller flere jobber. Figuren under tar hensyn til for hvor mange som har de ulike stillingsprosentene, ser vi at andelene er lavest blant de laveste stillingsprosentene for både menn og kvinner.
For både kvinner og menn ser vi de høyeste andelene blant de som jobber med en Samlet stillingsprosent her referer til den totale avtalte stillingsprosenten for både hovedarbeidsforhold og eventuelle biarbeidsforhold. mellom 75 til 99. På andreplass for menn er de 100 prosent eller mer, mens for kvinnene er det 50 - 74 i avtalt stillingsprosent som er nummer to på listen. Kvinner har en høyere andel langtidssykemeldte enn menn i alle stillingsprosentkategorier.
Kvinner er raskere tilbake i jobb
Figuren under viser at 65 prosent av de som var langtidssykemeldt er tilbake i arbeid, som lønnstaker, 3 måneder etter endt sykemelding. Videre er 3 prosent registrert som helt ledige, mens 32 prosent ikke er lønnstaker 3 måneder etter endt sykemelding.
Fordelingen mellom kvinner og menn viser at kvinner kommer lettere tilbake som lønnstakere, hvor av 7 av 10 er tilbake allerede 3 måneder etter langtidssykemeldingen er utløpt. Dette i motsetning til menn, der kun 4 av 10 er tilbake som lønnstaker tre måneder etter. Dette støttes av funnene til NAV i sin rapport som beskrev (nav.no): «langt høyere andel kvinner er i arbeid seks måneder senere enn menn. Dette kan ha sammenheng med ulikt sykdomsbilde (diagnose) og at kvinner i større grad enn menn har hatt gradert sykmelding.»
Flest tilbake i finansiering og forsikring
Tabellen under viser forskjellene i hvilke næringer lønnstakere, som ble sykemeldt, kommer tilbake som lønnstaker etter 3 måneder etter endt sykemelding. I alle næringene kommer flertallet tilbake, men det er store forskjeller mellom dem. På topp finner vi finansierings- og forsikringsvirksomhet, med hele 82 prosent tilbake i jobb etter langtidssykemelding. I offentlig administrasjon er 80 prosent tilbake, mens i forretningsmessig tjenesteyting, som inkluderer blant annet utleie av arbeidskraft, er det bare 59 prosent som er tilbake i jobb 3 måneder etter langtidssykemeldingen.
| Næring | Prosent tilbake |
|---|---|
| A Jordbruk, skogbruk og fiske | 57 % |
| B Bergverksdrift og utvinning | 74 % |
| C Industri | 70 % |
| D-E Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon | 73 % |
| F Bygge- og anleggsvirksomhet | 68 % |
| G Varehandel, reparasjon av motorvogner | 68 % |
| H Transport og lagring | 66 % |
| I Overnattings- og serveringsvirksomhet | 57 % |
| J Informasjon og kommunikasjon | 76 % |
| K Finansierings- og forsikringsvirksomhet | 82 % |
| L-M Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift | 73 % |
| N Forretningsmessig tjenesteyting | 59 % |
| O Offentlig administrasjon og forsvar | 80 % |
| P Undervisning | 75 % |
| Q Helse- og sosialtjenester | 79 % |
| R-U Personlig tjenesteyting | 70 % |
Analysen viser at de fleste kommer tilbake som lønnstakere, enten i samme jobb eller en ny jobb, men at nivået varierer etter næring. For å få mer innsikt i hvordan det har gått med de som er tilbake som lønnstakere, har vi sett nærmere på hvor mye de jobbet før sykemeldingen og etter.
Store bevegelser i stillingsprosenten etter sykefravær
Blant de om lag 400 000 som var tilbake som lønnstaker etter 3 måneder var det nokså mange som endret hvor mye de jobbet. Før sykemeldingen var det 263 000 som jobbet heltid, mens etter sykemelding var det 281 000 av de som var tilbake, som var i en heltidsstilling. De aller fleste forble på samme stillingsnivå, men det var flere som økte enn som senket sin stillingsprosent, som figuren under viser.
Flytdiagram som viser endring i stillingsprosent før og 3 måneder etter endt sykemelding. Her ser vi at de fleste beholder sin stillingsprosent, men det er også mange som endrer den. De største bevegelsene går mot at lønnstakere øker sin stillingsprosent, heller enn å redusere den.
De med kun ett langtidssykefravær havner oftere i helserelaterte ytelser
Som vi har sett er kvinner overrepresentert blant dem med kun ett sykefravær, men de kommer også oftere tilbake som lønnstakere enn det menn gjør. Derfor er det omtrent like mange kvinner som menn blant dem som ikke er tilbake som lønnstaker tre måneder etter langtidssykefraværets slutt.
Vi skal se nærmere på hvilket forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser denne gruppen hadde i november året etter.
Figuren over har gruppert de lønnstakere som ikke var tilbake i jobb i løpet av de 3 første månedene, etter hvilket forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser (Her beregnes én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen (for sysselsatte de to høyest prioriterte statusene). Denne statusen er basert på en bestemt prioritering som for eksempel gjør at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning) de har året etter at langtidssykefraværet var utløpt. Som figuren viser, er den største andelen de med arbeidsavklaringspenger (AAP), som er et vanlig tiltak som treffer dersom en person har vært sykemeldt i et år og fortsatt ikke kan begynne å jobbe igjen. Andelen uføretrygdede var nesten 15 prosent, hvor andelen kvinner var høyere enn for menn, som kan skyldes at noen kvinner allerede hadde uføretrygd før de fikk sykemelding. Totalt gikk 7,8 prosent av de nesten 130 000 personene av med en eller annen form for pensjon året etter at de ikke lenger var i arbeid.
Blant dem som ikke kom tilbake som lønnstaker etter 3 måneder er det likevel en god del som kommer seg i jobb igjen etter at det har gått noe mer tid. Året etter er 28 prosent tilbake i arbeidslivet, altså enten som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. Blant lønnstakerne er fordelingen mellom heltid og deltid svært lik.
Andelen deltidsansatte overrepresentertes av kvinner, hvor det er dobbelt så mange kvinner som menn som jobber deltid, mens det er langt flere menn enn kvinner som enten jobber heltid som lønnstaker eller er selvstendig næringsdrivende.
De med flere sykefravær går oftere tilbake i jobb
Vi skal nå se litt nærmere på de som har hatt gjentagende langtidssykefravær, for å se om det er noen forskjeller mellom de og de som bare har hatt ett.
Her er ser vi nærmere på de med gjentagende sykefravær er det her flere som er lønnstakere enn som er på AAP eller andre tiltak. Totalt ser vi at over 40 prosent er sysselsatt. Blant de 50 000 gikk 5 prosent av med pensjon, mens 3 prosent er i utdanning.
Her er ikke arbeidsavklaringspenger like vanlig, med 24 prosent, sammenlignet med 30 prosent for de med bare et langtidssykefravær. Det er også en noe lavere andel uføre her, med 13 prosent.
Dette kan tyde på at forskjeller i diagnoser og/eller alvorlighetsgrad kan bidra til å forklare at de med flere langtidssykefravær hyppigere kommer tilbake i jobb enn dem med kun ett langtidssykefravær.
For året etter den siste av flere langtidssykemeldingene er utløpt er andelen som ikke er tilbake i arbeidslivet 59 prosent for kvinner og 41 prosent for menn.
De aller fleste kommer tilbake i jobb
Oppsummert viser tallene at de fleste returnerer til arbeid etter en langtidssykemelding. Selv om kvinner har flere fravær, ser vi at forskjellene utjevnes over tid da kvinner ofte kommer tilbake som lønnstakere raskere, både for de med ett og flere fravær. Året etter sykefraværet ser vi at menn oftere blir selvstendig næringsdrivende, noe som også bidrar til å utjevne forskjellene. Tilbakekomsten blant kvinnene er fremdeles størst.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
