Vi vil i denne artikkelen se på bruken av hjemmekontor og sesongjustert sykefravær som inkluderer egenmeldt og legemeldt sykefravær før, under og etter pandemien. Vi har i denne artikkelen delt inn i tre tidsperioder:
- Før pandemien: Fra og med 1. kvartal 2018 til og med 4. kvartal 2019
- Under pandemien: Fra og med 1. kvartal 2020 til og med 1. kvartal 2022
- Etter pandemien: Fra og med 2. kvartal 2022 til og med 2. kvartal 2023
Store variasjoner i sykefraværet under pandemien
Fra Norge ble nedstengt 12. mars 2020 (regjeringen.no) og gjennom pandemien, var det store svingninger i sykefraværet. En kraftig oppgang i sykefraværet et kvartal ble etterfulgt av en tilsvarende nedgang neste kvartal. Noen næringer ble også vekselvis helt eller delvis nedstengt under deler av pandemien. Dette siste gjelder spesielt næringene overnatting og servering samt undervisning. I overnattings- og serveringsvirksomhet var det mange som sluttet eller ble oppsagt mellom mars og april 2020, der antall lønnstakere gikk ned med 13 prosent. Næringen har hatt færre svingninger i sykefraværet gjennom pandemien kontra de andre næringene, og de store variasjonene i antall lønnstakere kan være en forklaring.
Sykefravær og mulighet for hjemmekontor
Nedstengningen førte til at mange ble henvist til hjemmekontor der det var mulig. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste hvor utbredt mulighetene for hjemmekontor var i 2022. Næringene informasjon og kommunikasjon (88 prosent), finansiering og forsikring (80 prosent) samt teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift (77 prosent) var de tre næringene med høyest mulighet for hjemmekontor. Det sesongjusterte sykefraværet i disse næringene sank med henholdsvis 13,5, 18,5 og 5,2 prosent fra 1. til 2. kvartal 2020. Sykefraværet var allerede på et lavt nivå, rundt 4 prosent, og de holdt seg på dette nivået eller var noe lavere frem til 3. kvartal 2021.
Næringene med lavest mulighet for hjemmekontor var overnattings- og serveringsvirksomhet (14,5 prosent), helse- og sosialtjenester (22,5 prosent) samt transport og lagring (25,4 prosent). Fra 1. til 2. kvartal 2020 ble sykefraværet redusert med 5,2 prosent innen helse- og sosialtjenester, mens det var omtrent uendret for de to andre næringene.
Gjennom pandemien hadde helse- og sosialtjenester den klart største variasjonen og det høyeste sykefraværet, mens de to andre næringene hadde mindre variasjon og var på et lavere nivå.
Infografikk som viser sesongjustert sykefravær for 1. kvartal 2018 til 2. kvartal 2023 for næringene med høyest (brunfarget) og lavest (blåfarget) mulighet for hjemmekontor. De vertikale strekene representerer ulike tiltak for nedstengning og gjenåpning av samfunnet. Røde stolper viser nedstengninger av samfunnet og grønne stolper viser ulike nivå av gjenåpning.
Større variasjon i sykefraværet etter pandemien
Vi antar at mulighetene for hjemmekontor etter pandemien er omtrent som de vi så i AKU for 2022, siden det har blitt forbedringer i de tekniske mulighetene (som for eksempel Teams, Zoom og andre videomøtesystemer), og at det er mer akseptert med bruk av hjemmekontor nå. Det var også mange som hadde mulighet før pandemien, men ikke i like stor grad.
I næringene med høyest mulighet for hjemmekontor som informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring samt teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift, var sykefraværet i 1. kvartal 2018 mellom 3,6 og 4,3 prosent. Etter pandemien var sykefraværet innen disse gruppene tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien.
I næringene med lavest mulighet for hjemmekontor, lå sykefraværet i 1. kvartal 2018 mellom 4,9 og 8,5 prosent. Etter pandemien lå fraværet mellom 5,6 og 9,2 prosent. Med andre ord, har sykefraværet økt i disse gruppene.
Sykefraværet totalt i 2. kvartal 2023 var på 6,6 prosent, som var på et høyere nivå enn før pandemiens start. Før pandemien lå det sesongjusterte sykefraværet stabilt på i underkant av 6 prosent.
Det er fremdeles gått forholdsvis kort tid etter koronapandemien. Det gjenstår å se om den har hatt en vedvarende påvirkning på sykefraværet, eller om sykefraværet går tilbake til samme nivå som før pandemien.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Sykefraværsstatistikken Sykefraværsstatistikken produseres på bakgrunn av to ulike datakilder. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om hvor mye arbeidstakere har avtalt å jobbe, samt andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og virksomhetsnivå, hentes gjennom a-ordningen. Sykefraværsprosenten regnes ut på bakgrunn av sykefraværsdagsverk, som er antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad. Denne regnes som en prosentandel av avtalte dagsverk, som er antall arbeidsdager som lønnstaker har avtalt med arbeidsgiver å jobbe i perioden, justert for stillingsprosent. Tallet er summert over alle arbeidsforhold. For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles avtalte dagsverk i alle arbeidsforhold. Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Tallene er basert på publiserte tall per 2. kvartal 2023. Sesongjustering I sykefraværsstatistikken er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallserien ved bruk av såkalte sesongjusteringsverktøy. Populasjonen i sykefraværsstatistikken er bosatte lønnstakere i Norge 16-69 år. Sykefraværsprosenten sees i sammenheng med spørsmål om bruk av hjemmekontor i arbeidskraftsundersøkelsen i 2022. Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) AKU viser hvor mange som er sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Den gir informasjon om blant annet yrke, arbeidstid og arbeidstidsordninger for de som er sysselsatte. Bruken av hjemmekontor i AKU Sysselsatte personer blir spurt om de noen ganger jobber hjemmefra. De som svarer at de jobber hjemmefra blir videre spurt om de jobber hjemmefra halvparten eller mer av arbeidstiden, eller mindre enn halvparten av arbeidstiden. I denne artikkelen sees disse to grupperingene under ett til "mulighet for hjemmekontor i alt". Variabelen er en årlig variabel som kun går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det å sjekke e-posten eller å ta en jobbtelefon en gang iblant regnes ikke som hjemmekontorarbeid. I tillegg medregnes ikke arbeid på eget gårdsbruk som arbeid hjemmefra, siden det gjøres i egne driftsbygninger eller utendørs. Men hvis det gjøres noe administrativt arbeid i boligen, skal dette regnes som hjemmekontorarbeid. Alle sysselsatte får spørsmålet også selvstendig næringsdrivende. I enkelte tilfeller har respondenten mer enn én jobb, og i disse tilfellene har vi i denne artikkelen valgt å avgrense til den jobben respondenten anser som sin hovedjobb. Denne statistikken samles inn årlig, første gang i 2022. Populasjonen i undersøkelsen om AKU og hjemmekontor er 15-75 år.
