Vi finner at arbeidsinnvandrere har en lavere andel langtidssykemeldinger. Når de først blir langtidssykemeldt, har de en noe høyere risiko for å ikke tilbakevende til arbeidslivet, sammenlignet med alle andre grupper. Denne risikoen blir mindre påvirket av hvor lang sykemeldingen er, sammenlignet særlig med den øvrige befolkningen.
Nesten en halv million innvandrere i alderen 20-66 hadde en eller flere jobber i 4. kvartal 2022. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har blant annet mål at et lengre sykefravær ikke skal føre til en «utstøting» fra arbeidslivet. Denne artikkelen gir informasjon om innvandrere på arbeidsmarkedet, hvor vi studerer om det er noen forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i hvorvidt de blir «utstøtt» eller ikke. Analysen ser på perioden 2015 til 2022, og vi tar utgangspunkt i de som har blitt langtidssykemeldt og vært Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære og maritime, samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn. Lærlinger regnes også som lønnstakere. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).mens dette har skjedd.
Tallene baserer seg på informasjon fra System for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. Den omfatter sysselsatte og ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ytelser. I denne artikkelen er det aldersgruppen 15-74 som blir belyst, og de som er registret bosatt i Norge (i Folkeregisteret). Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Å være sysselsatt omtales i denne artikkelen synonymt med det å være i jobb/arbeid enten det er deltid eller heltid. Informasjon om personers legemeldte sykefravær hentes fra NAV. I denne artikkelen defineres «lange sykemeldinger» som sykemeldinger som er gitt av legen og varer lenger enn 90 kalenderdager. «Lange» må derfor sees på i kontekst av hva statistikken måler, og gi mer informasjon enn det statistikken kan gi. Denne artikkelen bruker derfor det kun som et deskriptivt begrep, og ikke et normativt begrep om hva som er en lang eller kort sykemelding. Hvem er innvandrere? Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og med fire utenlandsfødte besteforeldre. Fra SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn er hele befolkningen ekskludert innvandrere omtalt som øvrige befolkningen i denne artikkelen. Innvandringsgrunn er viktigste grunn for første innvandring. Fra SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsgrunn er variabelen i SSB for demografisk bruk. Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de som regel født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.
SSB sykefraværsstatistikk sammenligner blant annet legemeldt sykefravær for alle lønnstakere med legemeldt sykefravær blant lønnstakere som har innvandret. Ettersom dette er en statistikk som kommer hvert kvartal, gir denne først og fremst innblikk i sykefraværet som er under 90 dager.
Tilbakevending til arbeidslivet måles ved at personer ender opp i en av to ulike «arbeidsmarkedsstatuser». Den ene er der hvor personen er tilbake som lønnstaker i enten statlig, kommunal eller privat virksomhet. Den andre formen er der hvor personene er i gruppen som er selvstendig næringsdrivende.
Lavest andel lange sykemeldinger blant arbeidsinnvandrere
Figur 1 viser endringen i antall personer som i løpet av et år hadde en lang sykemelding, sammenlignet med det totale antallet sysselsatte. I perioden fra 2015 til 2022 viser utviklingen at det ikke var store endringer i andelen innvandrere og den øvrige befolkningen når det gjaldt langtidssykemelding, men det er en økning fra 2020 og de to påfølgende årene.
De som har innvandret som flyktninger har gjennomgående en høyere andel lange sykemeldinger enn de andre, mens arbeidsinnvandrere har lavere andel lange sykemeldinger enn resten av befolkningen. Den øvrige befolkningen og familieinnvandrere har ganske lik andel langtidssykemeldte gjennom årene. Vi ser også at samlet sett har innvandrere i alt lavere andel langtidssykemeldte enn den øvrige befolkningen.
Det er interessant å merke seg at SSBs sykefraværsstatistikk viser et noe høyere sykefravær blant innvandrere sammenlignet med den øvrige befolkningen, mens figur 1 illustrerer det motsatte.
For å få et innblikk i hvor vanlig det er med lange sykemeldinger, det vil si over 90 dager, har vi stilt lange sykemeldinger opp mot hvor mange det er som er i arbeidsmarkedet. Her er det brukt to størrelser. Teller: Du teller som langtidssykemeldt dersom du har vært sykemeldt i mer enn 90 dager sammenhengende. Dersom sykmeldingen går over to kalenderår telles du bare med det året du var lengst sykemeldt. Nevner: Antall bosatte personer i alderen 15 til 74 år som har vært aktive i arbeidsmarkedet. Dette inkluderer alle som har vært i jobb enten som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. Dette gir oss en prosentandel som reflekterer omfanget av langtidssykemeldinger blant dem som har vært en del av arbeidsmarkedet i det gitte året det måles for. Dette gir et innblikk i hvor «vanlige» de legemeldte fraværene er, men telles dikotomt og gir ikke videre innsikt i tapte dagsverk eller andre typer kostnader forbundet med sykefraværet.
Hvor lange er de lange sykemeldingene?
Figur 2 fordeler personer etter hvor lenge de har vært sykemeldt, gitt at de har vært sykemeldt i over 90 dager.
Her følges individer, og det er den samlede lengden på legemeldt sykefravær som telles opp som dager. Det vil si summen av alle lange sykefravær (over 90 dager) en person har hatt fra 2015 til 2022. Dette vil dermed gi mer innsikt enn kun den dikotome variabelen hvor du enten har lang sykemelding eller ikke. Vi ser fra figur 2 at det er et tydelig mønster hvor den øvrige befolkningen har en større andel dager rundt 1 år, eller 365 dager.
Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Sykefravær 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fraværene. I praksis innebærer det at du som hovedregel kan være sykemeldt med sykepenger inntil ett år, før retten til sykepenger går bort – og man må over på andre ordninger, som eksempelvis arbeidsavklaringspenger.
Vi ser også at det er mest vanlig å ha sykefravær på 90 til 100 dager. Tidligere forskning har vist at lange sykemeldinger minsker sannsynligheten for å komme tilbake til arbeidslivet (NAV.no). Fra figur 2 ser vi at andelen som har sykemelding mellom 100 -300 kalenderdager er relativt lav, før den stiger igjen 337-385 kalenderdager.
3 av 4 familieinnvandrere er tilbake i jobb etter lang sykdom
I de fleste landgruppene er det de med familie som innvandringsgrunn som hadde en størst andel tilbake i jobb i 2022, med unntak av Asia. I alt har innvandrere en lavere andel sammenlignet med den øvrige befolkningen som har kommet tilbake i arbeid i 2022 etter lang sykemelding.
I den øvrige befolkningen har 3 av 4 vendt tilbake til arbeidslivet etter lang sykemelding. Familieinnvandrere fra Amerika har en marginalt høyere andel på 1 prosentpoeng over den øvrige befolkningen. Europa, med unntak av Norge, følger tett etter. Det er først når vi ser mot Asia at mønsteret endrer seg. Der er det arbeidsinnvandrere som dominerer, med en høyere tilbakevendingsrate til jobb enn for eksempel flyktninger, som har den laveste andelen. Arbeidsinnvandrere fra Afrika på den andre siden, har den minste andelen som har tilbakevendt til arbeid, med 3 av 5 personer. Dette er også den laveste andelen for alle innvandrer- og landgruppene.
Hva påvirker risikoen til å bli «utstøtt» av arbeidslivet?
Så langt har vi sett at familieinnvandrere og den øvrige befolkningen har fulgt hverandre noenlunde likt, men det er større forskjeller på arbeidsinnvandrere og den øvrige befolkningen. Hvilke faktorer er det som fører til en høyere risiko for å forbli ute av arbeidsmarkedet etter lang sykdom, og dermed bli «utstøtt» fra arbeidsmarkedet?
For å svare på dette har vi tatt de vanligste forklaringene for forskjeller i hvor mange som kommer tilbake etter sykdom, og brukt en logistisk regresjonsanalyse for å studere hvordan de enkeltstående faktorene bidrar til eventuelle forskjeller. Ved å anvende logistisk regresjonsanalyse har vi dypdykket i hvordan enkeltstående faktorer bidrar til disse forskjellene.
Denne analysen ønsker å sammenligne ulike innvandrergrupper med den øvrige befolkningen. I tillegg til å se på statusen, ønsker vi også å se på effekten av utdanning og hvordan lengden på sykemeldingen påvirker tilbakevending til arbeidslivet. Derfor ønsker vi å sammenligne med en person fra den øvrige befolkningen med grunnskoleutdanning, og en sykdomsperiode mellom 90 og 100 kalenderdager. Ved å bruke denne referansegruppen så får vi isolert ut noen forskjeller mellom den øvrige befolkningen og de ulike innvandrergruppene.
Nå følger vi personer over tid, for å se om det er noen effekter som påvirker risikoen for å bli værende ute av arbeidslivet etter lengre sykdom.
I vår analyse har vi anvendt logistisk regresjonsanalyse for å undersøke risiko og senere sannsynlighet for at en person er tilbake i jobb etter et lengre sykefravær. Denne metoden lar oss utforske hvordan ulike faktorer samvirker og bidrar til at en person enten returnerer til arbeidslivet eller ikke. Referansegruppe: En person fra den øvrige befolkningen som kun har hatt et legemeldt sykefravær, som har vart imellom 90 – 100 kalenderdager. Denne personen har i tillegg det som klassifiseres som «lav utdanning». Hvordan er utdanning gruppert? Grupperingen av utdanning følger i utgangspunktet inndelingen i statistikkbanktabell 13333, legemeldt sykefravær, etter alder, utdanningsnivå, statistikkvariabel, kvartal og kjønn. Ettersom det er høy korrelasjon mellom de med høyskoleutdanning så slås de sammen til en kategori «Høy utdanning» (nivå 6-8). Uoppgitt eller ingen (0,9) blir slått sammen med lav. Dette for å redusere faren for mer sjeldne hendelser, som gjerne kan påvirke slike analyser uhensiktsmessig mye. Vi benytter derfor følgende grupper: Lav (nivå 0-2,9) Middels (nivå 3-5) Høy (nivå 6-8) Avhengig variabel i analysen: Om personen er ute av arbeidslivet etter lengre sykdom i 2022. Uavhengige variabler: - Lengden på sykefravær - Innvandringsgrunn - Utdanningslengde Ved å inkludere disse uavhengige variablene i vår modell, sikter vi mot å identifisere mønstre og trender som kan belyse dynamikken bak retur til arbeid etter sykefravær. For eksempel: Innvandringsgrunn: Årsaken til at folk innvandrer kan gi innsikt i deres tilknytning til arbeidslivet som predikator for å returnere til arbeid etter sykefravær. Utdanning: Flere analyser gjort på sykefraværet har funnet at utdanning er mest betydningsfullt for sykefraværet i Norge.
Høyere risiko for å forbli ute av arbeidsmarkedet om du er arbeidsinnvandrer
Vi ser at hos familieinnvandrere er risikoen for å ikke komme tilbake i jobb etter lang sykdom like stor som hos referansegruppen. Flyktninger har nesten like stor risiko, men en arbeidsinnvandrer derimot har nesten en dobbelt så høy risiko for å utebli av arbeidslivet enn en person fra referansegruppen.
I figur 4 sammenlignes de ulike gruppenes risiko med referansegruppen for å forbli ute av arbeidsmarkedet etter en sykdomsperiode på over 90 kalenderdager. Figur 4 har en hel linje som representerer lik risiko for å ikke komme tilbake til arbeidslivet etter lang sykdom som en person fra referansegruppen. Ved å se på hvor de ulike punktene ligger i forhold til linjen, får vi innsikt i hvorvidt de ulike faktorene øker eller reduserer risikoen for å ikke komme tilbake i jobb. Dersom punktet er på høyre side, øker risikoen, men er punktet på venstre side, reduseres risikoen.
Det er tydelig at lengden på sykefraværet har en effekt på risikoen for å forbli ute av arbeidsmarkedet. Når sykefraværet nærmer seg et år, har den øvrige befolkningen over 8 ganger så høy risiko for å ikke komme tilbake i arbeid enn en person fra den øvrige befolkingen med en sykdomsperiode på 90-100 dager. Sammenlignet med referansegruppen, har alle gruppene høyere risiko for å forbli ute av arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandrere synes å være mindre påvirket av lengden på sykdomsperioden enn de andre gruppene.
Jo høyere utdanning – desto lavere risiko for å forbli ute av arbeidslivet
Figur 5 viser den tydelige effekten utdanning har på risikoen for å være ute av arbeidslivet etter en lang sykdomsperiode. De ulike gruppene sammenlignes med den samme referansegruppen. Sammenlignet med dem, har alle gruppene en lavere risiko for å forbli ute av arbeidslivet.
De gruppene som blir påvirket i størst grad av høyere utdanning er arbeidsinnvandrere og den øvrige befolkningen. For disse to gruppene reduseres risikoen for å ikke komme tilbake til arbeid betydelig. Av alle gruppene er det flyktninger som blir minst påvirket av både middels og høy utdanning.
Konfidensintervaller er i statistikken et mål på hvor gode estimatene av ukjente størrelser er. Enkelt forklart tyder et lite konfidensintervall på at estimatene er sikre, mens et stort konfidensintervall tyder på at estimatene er mer usikre.antyder at usikkerhetene er høyere blant innvandrere enn blant den øvrige befolkningen, som kommer av hvor mange mennesker det er i de ulike gruppene, samtidig som det muligens også fanger opp noe av forskjellene innad i gruppene som vi har gruppert.
Hvor sannsynlig er det at noen tilbakevender til arbeidslivet?
Vi finner at hos referansegruppen er det 85 prosent sannsynlighet for å returnere til arbeidslivet. Det vil si en person fra den øvrige befolkningen som kun har et sykefravær mellom 90 og 100 dager og lav utdanning. Dette er høyere enn det vi så tidligere (figur 3), hvor det var 3 av 4 fra den øvrige befolkningen som returnerte til arbeid. Dette er ikke uventet siden i figur 3 så vi på alle sykemeldinger fra 90 dager og utover, og som figur 2 viste, er det en betydelig del av befolkningen som har lengre sykemeldinger.
Figur 6 viser hvordan sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidslivet endres ved at vi sammenligner ulike grupper. Vi ser at sannsynligheten for at en arbeidsinnvandrer kommer tilbake til arbeidslivet, dersom den har et sykefravær på 90-100 kalenderdager, er 12 prosentpoeng lavere enn for noen av de andre innvandringsgruppene.
Dersom vi ser på effekten av et lengre sykefravær, er denne svært negativ for sannsynligheten å komme tilbake i arbeidslivet. Denne negative effekten er nesten 20 prosentpoeng mindre for arbeidsinnvandrere enn for den øvrige befolkningen. Dette viser at arbeidsinnvandrere i gjennomsnitt blir mindre påvirket enn de andre gruppene av de lengste sykefraværene.
Det at det er arbeidsinnvandrere som klarer seg best ved økt sykefravær, kan muligens forklares av at arbeid og retten til opphold er knyttet sammen. Derfor vil ikke økt sykefravær nødvendigvis påvirke sannsynligheten i like stor grad som for de andre gruppene.
Utdanning betyr mye – mest for arbeidsinnvandrere
Vi har allerede sett at utdanning reduserer risikoen for å forbli ute av arbeidsmarkedet. Figur 7 viser effekten av utdanning, og ser på sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidslivet etter lang sykdom sammenlignet med en fra den øvrige befolkningen. En person med høy utdanning har mellom 7 og 10 prosent høyere sannsynlighet for å komme tilbake i arbeidslivet enn en person med lav utdanning. Effekten er størst for arbeidsinnvandrere og den øvrige befolkningen. Det er særlig effekten av å gå fra grunnskole til videregåendeutdanning som øker sannsynligheten betydelig som figuren over viser.
Oppsummering
Denne analysen har vist at arbeidsinnvandrere har den laveste andelen som har lange sykemeldinger. Vi har også funnet at når denne gruppen først får en lang sykemelding, har de en litt høyere risiko enn resten av befolkningen for å bli «utstøtt» av arbeidslivet. De er også den gruppen som har best utbytte av høyere utdanning.
Familieinnvandrere og øvrige befolkningen ser ut til å være svært like grupper. Det er veldig lite forskjell på andelen som er langtidssykemeldte, og de har omtrent samme risiko for å bli utstøtt av arbeidslivet etter lang sykemelding. Der familieinnvandrere skiller seg litt fra den øvrige befolkningen, er ved de lengste sykemeldingene, hvor risikoen er lavere for å bli «utstøtt», sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Flyktninger er den gruppen som har den høyeste andelen med lange sykemeldinger, og er også den gruppen som har minst utbytte av utdanning for å redusere risikoen for å bli utstøtt av arbeidslivet. Samtidig er de ikke så veldig annerledes enn den øvrige befolkning i sannsynligheten for å komme tilbake, og tåler bedre lange sykemeldinger enn den øvrige befolkningen.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.