Over en halv million innvandrere i alderen 20–66 år hadde én eller flere jobber i november 2023. Det utgjorde en lavere andel i jobb blant innvandrere enn blant befolkningen ellers: 68 mot 80 prosent. Av de som var i arbeid hadde også en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb: 74 mot 79 prosent. Dette mønsteret har også tidligere blitt beskrevet (Olsen, 2019).
Under 4 prosent av innvandrerne i jobb hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed det minst vanlige blant de som jobbet deltid.
Gruppen innvandrere er svært sammensatt og har bakgrunn fra 223 land og selvstyrte regioner. Det er store variasjoner mellom enkeltland når det kommer til alder, kjønnsfordeling og botid (Steinkellner, Krokedal & Andersen, 2023).
Det er også forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.
Innvandrere fra Asia og Afrika har på den andre siden både lavere sysselsettingsandel og lavere andel i heltidsjobb. Samme tendens er synlig etter kjønn, hvor innvandrerkvinnene har lavere andel i jobb og lavere andel med heltid enn innvandrermennene.
Mengden arbeid varierer i tillegg etter botid i Norge og type yrke.
Infografikk som viser andel sysselsatte for innvandrere sammenliknet med befolkningen eksklusive innvandrere fra 4. kvartal 2001 til 2023. Sysselsettingsandelen for innvandrere var 68,2 prosent (4. kv. 2023) sammenliknet med 79,8 prosent for befolkningen ekskl. innvandrere. Sysselsettingsandelen er i prosent av bosatte 20–66 år. Grafikken viser også hvor mange sysselsatte dette utgjør: 519 026 sysselsatte innvandrere sammenliknet med 2 095 629 for befolkningen ekskl. innvandrere. Av de 519 026 sysselsatte innvandrerne jobbet 74,2 prosent heltid og 25,8 prosent deltid. Av de sysselsatte i befolkningen ekskl. innvandrere jobbet 78,5 prosent heltid og 21,5 prosent deltid. Heltidsandelen er i prosent av sysselsatte 20–66 år.
Infografikk som viser andel sysselsatte i prosent av bosatte 20–66 år for tidsperioden 4. kvartal 2001–2023. Små linjediagram som fremhever tidsserien for de ulike verdensregionene, samt antall sysselsatte for hver av disse og fordeling av de sysselsatte på heltid og deltid.
Hvem er innvandrere? Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og med fire utenlandsfødte besteforeldre. Ved omtale av landbakgrunn brukes fellesbetegnelsen «Afrika, Asia etc.» om «Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand, samt polare områder». Fellesbetegnelsen «EU/EFTA etc.» omfatter «Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand». Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. Den omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 15–74 år som er registrert bosatt i Norge (i Folkeregisteret). I artikkelen er det sysselsatte i aldersgruppen 20–66 år som blir belyst. Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Å være sysselsatt omtales i denne artikkelen synonymt med det å være i jobb/arbeid. Det å jobbe heltid betyr at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Stillingsprosenten for bare hovedjobben omtales til slutt i artikkelen ved fordeling på yrke i hovedjobben.
Ukrainske flyktninger påvirket sysselsettingstallene i 2022 og 2023
Fra 2001 til 2019 økte sysselsettingsandelen blant innvandrere fra 63 til over 67 prosent. Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet i koronaåret 2020 (Olsen, 2022), og da var andelen sysselsatte innvandrere nede på rundt 65 prosent, før den økte til nesten 69 prosent i 2021. Fra 2021 til 2022 var sysselsettingsandelen nesten uendret, mens den gikk ned til om lag 68 prosent i 2023.
Ukrainske flyktninger påvirket sysselsettingsandelen blant innvandrere både i 2022 og 2023. I artikkelen «Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023» beskriver Olsen (2024) dette nærmere. I løpet av 2022 og 2023 ble 36 000 ukrainere i alderen 20–66 år bosatt i Norge, og i underkant av 17 prosent av disse var sysselsatt ved utgangen av 2023. Dette henger sammen med at mange nylig bosatte flyktninger deltar på introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge og er derfor ikke tilgjengelig for arbeid. Holder vi de ukrainske flyktningene utenfor, ville det vært en økning i sysselsettingsandelen blant innvandrere fra vel 70 prosent i 2022 til nærmere 71 prosent i 2023.
De ukrainske flyktningene påvirket også tallene for innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia som hadde en nedgang i sysselsettingsandelen fra 2021 til 2022 på over 13 prosentpoeng, selv om antallet sysselsatte i denne gruppen økte. Nedgangen i sysselsettingsandelen i denne gruppen fortsatte også i 2023, og var da nede på i underkant av 52 prosent.
Innvandrere fra Afrika var landgruppen med den største økningen i andelen sysselsatte i perioden 2001–2023. Mesteparten av veksten kom i perioden 2015–2023 med over 17 prosentpoeng – fra vel 44 prosent til nesten 62 prosent.
Beskrivelsene i resten av artikkelen gjelder tall for 4. kvartal 2023 med mindre noe annet presiseres.
Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb
Det å jobbe heltid betyr her at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Heltidsarbeid er mest utbredt blant gruppene der flest er i jobb, altså der sysselsettingsandelen er høyest (tall for 4. kvartal 2023):
- Innvandrere fra Norden utenom Norge:
- 81 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 82 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra nye EU-land etter 2004:
- 77 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 79 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden:
- 77 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 80 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg hadde sysselsatte fra Nord-Amerika og Oseania en heltidsandel på 81 prosent. Sysselsatte innvandrere fra følgende verdensregioner hadde dermed lik eller høyere andeler som jobbet heltid enn blant befolkningen ellers (79 prosent):
- Norden utenom Norge (82 prosent)
- Nord-Amerika og Oseania (81 prosent)
- EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden (80 prosent)
- Nye EU-land etter 2004 (79 prosent)
Færrest i jobb og færrest med heltidsjobb blant innvandrere fra Asia og Afrika
På den andre siden er det færre med heltid i grupper der en lavere andel er sysselsatt (tall for 4. kvartal 2023):
- Innvandrere fra Asia:
- 65 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 70 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra Afrika:
- 62 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 62 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg var heltidsandelen blant sysselsatte fra Latin-Amerika og Karibia på 70 prosent. De lavere heltidsandelene henger blant annet sammen med at innvandrere fra disse landgruppene i større grad jobber i næringer der deltid er vanlig. Blant annet innenfor helse- og sosialtjenester og serveringsvirksomhet (Olsen, 2023).
Dette er næringer som også har høye andeler midlertidige stillinger. Derfor påvirker næringsfordelingen andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte innvandrere fra ulike land. Artikkelen «Flere innvandrere i midlertidige stillinger» (Taha, 2023) omhandler sysselsatte i alderen 15–74 år, og viser at i 2022 hadde sysselsatte fra Afrika, Asia og Latin-Amerika de høyeste andelene med midlertidige stillinger. Det gjaldt for henholdsvis 24 prosent av sysselsatte fra Afrika og 17 prosent av de to andre landgruppene. Andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte i befolkningen ellers var på 11 prosent.
Dermed er det landgruppene med lavest sysselsettingsandel og lavest heltidsandel blant de sysselsatte som har den høyeste andelen sysselsatte med midlertidige stillinger.
Innvandrere fra blant annet Ukraina, Thailand og Filippinene skiller seg ut fra mønsteret
I figur 3 ser vi samme mønster for innvandrere fra utvalgte enkeltland som i figur 2 med at høy heltidsandel gjerne følger høy sysselsettingsandel, og lav heltidsandel følger lav sysselsettingsandel.
For eksempel hadde innvandrere fra Polen en sysselsettingsandel på rett under 78 prosent, og 80 prosent av de sysselsatte jobbet heltid. Til sammenligning var sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Somalia på 48 prosent, mens 58 prosent av de sysselsatte hadde heltidsjobb.
Noen land skiller seg derimot ut fra dette mønsteret. Bare 26 prosent av innvandrere fra Ukraina, uansett bosettingsår, var sysselsatt i 2023. Litt over 60 prosent av de sysselsatte ukrainerne jobbet heltid. Som nevnt tidligere i artikkelen er både 2022- og 2023-tallene for innvandrere fra Ukraina påvirket av antallet flyktninger som ble bosatt i Norge de aktuelle årene. Gruppen innvandrere fra Ukraina i alderen 20–66 år økte fra 5 700 i 2021 til 24 400 personer i 2022 (Statistisk sentralbyrå, 2023). De fleste nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge, og starter ikke rett i jobb. Antall sysselsatte fra Ukraina økte derfor bare fra 4 300 i 4. kvartal 2021 til 6 400 i 2022. Dermed stupte sysselsettingsandelen for ukrainske innvandrere fra 75 til 27 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2024). Holder vi de nyankomne flyktningene utenfor ville andelen sysselsatte blant innvandrere fra Ukraina vært på 81 prosent i 2022.
Også innvandrere fra Eritrea, Thailand og Filippinene skiller seg ut med høyere sysselsettingsandeler på henholdsvis 73, 76 og 82 prosent. Heltidsandelene var derimot relativt lave på rundt 59 prosent for sysselsatte fra Eritrea, og henholdsvis 60 og om lag 61 prosent for de sysselsatte fra Thailand og Filippinene.
¹ I prosent av bosatte 20–66 år. ² I prosent av sysselsatte 20–66 år. Dette spredningsdiagrammet sammenstiller to variabler: sysselsettingsandel og heltidsandel. Størrelsen på sirklene viser antall sysselsatte, mens fargene viser hvilken verdensregion de 54 utvalgte landene tilhører.
De nye EU-landene etter 2004, og i stor grad EU/EFTA-landene fram til 2004 og de nordiske landene, ligger i tre separate klynger i figur 3 etter hvilken verdensregion de tilhører. Innvandrere fra land innenfor samme verdensregion av disse tre er dermed forholdsvis like når det kommer til hvor stor andel som var i jobb og hvor stor heltidsandelen var blant de sysselsatte.
De asiatiske landene fordeler seg derimot mer spredt. Litt under 46 prosent av innvandrere fra Syria hadde én eller flere jobber i 2023, mens 59 prosent av disse hadde heltidsjobb. I den andre ytterkanten finner vi innvandrere fra India med en sysselsettingsandel på 74 prosent og heltidsandel blant de sysselsatte på 87 prosent.
Stillingsprosenter fra 80 til 99 er det vanligste blant deltidssysselsatte
Blant de som jobbet deltid var stillingsprosenter fra 80 til 99 prosent det mest vanlige. Dette gjaldt uansett innvandringskategori og landbakgrunn. Gruppene med lavest heltidsandel hadde størst andel med stillingsprosenter i spennet fra 80 til 99 prosent. Blant sysselsatte fra Afrika var andelen med stillingsprosent i dette spennet på nærmere 10 prosent, sammenlignet med vel 5 prosent av de fra Norden utenom Norge som hadde jobb i Norge.
Under 4 prosent av de sysselsatte innvandrerne hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed det minst vanlige blant de som jobbet deltid.
Det er imidlertid noen forskjeller etter landbakgrunn. Rundt 6 prosent av sysselsatte fra Afrika og i underkant av 5 prosent av sysselsatte fra Asia hadde en samlet stillingsprosent på under 20. Blant de i jobb fra Norden utenom Norge var det om lag 2 prosent som jobbet under 20 prosent.
Lavere andel blant kvinner enn menn jobber heltid – også blant innvandrere
Både andel i jobb og andel som jobber heltid er generelt lavere blant kvinner enn menn, og gjelder både for innvandrere og befolkningen ellers. Samme mønster som vist i figur 2 og 3 med lav heltidsandel i grupper med lav sysselsetting, er dermed også til stede når vi deler inn etter kjønn.
I overkant av 64 prosent av innvandrerkvinner var sysselsatt i 2023, og om lag 64 prosent av disse jobbet heltid. Blant innvandrermennene var 72 prosent i arbeid, og 83 prosent av dem jobbet heltid. Mellom mennene og kvinnene i innvandrergruppen var det dermed en forskjell på i underkant av 8 prosentpoeng i sysselsettingsandelen og hele 20 prosentpoeng i heltidsandelen. Kjønnsforskjellene i sysselsettings- og heltidsandelene var derfor større blant innvandrergruppen enn i befolkingen ellers.
| Menn, syssel-settings-andel | Menn, heltids-andel | Kvinner, syssel-settings-andel | Kvinner, heltids-andel | Kjønns-forskjell, syssel-settings-andel | Kjønns-forskjell, heltids-andel | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innvandrere | 71,9 | 83,3 | 64,4 | 63,6 | 7,5 | 19,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Befolkningen ekskl. innvandrere | 81,8 | 86,2 | 77,7 | 70,1 | 4,1 | 16,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Sysselsettingsandel i prosent av personer i alt i hver gruppe. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2Heltidsandel i prosent av sysselsatte i alt i hver gruppe. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 3Kjønnsforskjellen er oppgitt i prosentpoeng. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Heltidsandelen er høyest for innvandrere bosatt i 7 år eller mer
Vi har tidligere sett at sysselsettingsandelen blant innvandrere varierer etter botid (PDF) (Olsen, 2017, s. 118–120). Figur 5 viser at også heltidsandelen blant sysselsatte innvandrere varierer etter antall år bosatt i Norge. Av sysselsatte innvandrere registrert som bosatt i Folkeregisteret i 7 år eller mer, jobbet over 75 prosent heltid i 2023. Denne andelen var høyere enn for innvandrerne i jobb med kortere botid, men var likevel lavere enn blant sysselsatte i befolkningen ellers (nesten 79 prosent).
Sysselsatte innvandrere fra Afrika, Asia etc. hadde den tydeligste forskjellen i heltidsandelen mellom de med kortest botid på under 4 år og de med lengst botid på 7 år og lengre. Forskjellene etter botid er også større for kvinner enn for menn. Blant kvinner fra Afrika, Asia etc. jobbet 49 prosent heltid av de med kortest botid, mot 62 prosent av de med lengst botid. Blant mennene fra samme landgruppe var differansen på vel 6 prosentpoeng.
Blant sysselsatte menn fra EU/EFTA etc. ser vi at andelen med heltid er relativt stabil uansett botid, og større enn for menn i befolkningen ellers. Dette skyldes nok den store andelen arbeidsinnvandrere blant innvandrermenn fra EU/EFTA etc.
For kvinnene fra EU/EFTA etc. øker heltidsandelen i takt med botid. I underkant av 71 prosent jobbet heltid av sysselsatte kvinner fra EU/EFTA etc. som var bosatt i 7 år eller mer. Dette er en litt større andel enn blant sysselsatte kvinner i befolkningen ellers.
Hva jobber innvandrere med?
Sysselsatte innvandrere fordeler seg etter yrker på en annen måte enn sysselsatte i befolkningen ellers. Salgs- og serviceyrker utgjorde det største yrkesfeltet blant innvandrere med nesten 24 prosent av de sysselsatte. Blant sysselsatte fra Afrika, Asia etc. hadde hele 33 prosent et slikt yrke, sammenlignet med i underkant av 15 prosent fra EU/EFTA etc. Tilsvarende andel var på nærmere 18 prosent i befolkningen ellers. Innvandrerne i jobb hadde også en høyere andel renholdere (12 prosent) enn i befolkningen ellers (under 3 prosent). Her var forskjellene mellom landgruppene mindre.
Salgs- og serviceyrker, i tillegg til yrkesfeltet for renholdere, hjelpearbeidere mv., dominerer dermed mer blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Figur 7 viser at dette er yrker hvor deltid er mer utbredt. Figuren viser også at det er forskjeller i heltidsandelen innenfor disse yrkene mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers.
Innvandrere fra EU/EFTA etc. med salgs- og serviceyrker hadde en heltidsandel på over 53 prosent sammenlignet med 42 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. Heltidsandelen blant innvandrere i salgs- og serviceyrker var dermed høyere enn for befolkningen ellers hvor andelen var på 41 prosent. Denne forskjellen kan være påvirket av at befolkningen ellers i aldersgruppen 20–24 år har en større andel som kombinerer deltidsjobb og utdanning enn blant innvandrere i samme aldersgruppe (PDF) (Olsen & Bye, 2021, s. 21). Disse deltidsjobbene er ofte i salgs- og serviceyrker.
Nærmere 61 prosent av renholdere, hjelpearbeidere mv. fra EU/EFTA etc. jobbet heltid, sammenlignet med om lag 50 prosent av de med samme yrke fra Afrika, Asia etc. Renholdere i befolkningen ellers hadde en heltidsandel på rundt 62 prosent.
I yrker der heltid er mest vanlig, slik som i akademiske og høyskoleyrker, var det mindre forskjeller i heltidsandelen mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers. Figur 6 viste at akademiske yrker var det største yrkesfeltet blant sysselsatte i befolkningen ellers (rundt 30 prosent), i tillegg til at de hadde en større andel i høyskoleyrker enn blant innvandrere.
Oppsummering
Blant innvandrere er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers: 68 mot 80 prosent i 2023. Av de som er i jobb har også en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb: 74 mot 79 prosent i 2023.
Under 4 prosent av de sysselsatte innvandrerne hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden er dermed det minst vanlige blant de som jobber deltid.
Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden. Innvandrere fra Asia og Afrika har på den andre siden både lavere sysselsettingsandel og lavere andel i heltidsjobb. Samme tendens er synlig etter kjønn, hvor innvandrerkvinnene har lavere andel i jobb og lavere andel med heltid enn innvandrermennene.
Andelen som jobber heltid er høyest blant sysselsatte innvandrere som har vært bosatt i 7 år eller mer. Forskjellene i heltidsandelen mellom de med kortest og lengst botid er størst for sysselsatte fra Afrika, Asia etc. Heltidsandelen er relativt stabil uansett botid blant sysselsatte menn fra EU/EFTA etc. Dette skyldes nok den høye andelen arbeidsinnvandrere i denne gruppen. For kvinnene fra EU/EFTA etc. øker heltidsandelen i takt med botid.
Litteraturliste
Olsen, B. (2017). Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet. I T. Sandnes (Red.), Innvandrere i Norge 2017 (s. 111–126). Statistiske analyser 115. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332154?_ts=162901a1050
Olsen, B. (2019, 1. november). Færre på heltid blant innvandrere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-pa-heltid-blant-innvandrere
Olsen, B. (2022, 3. oktober). Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-var-mest-utsatt-pa-arbeidsmarkedet-under-pandemien
Olsen, B. (2023, 9. mars). Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/sysselsettingen-blant-innvandrere-var-uendret-i-2022
Olsen, B. (2024, 5. mars). Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/noko-lagare-sysselsetting-blant-innvandrarar-i-2023
Olsen, B. & Bye, K. S. (2021). Personer 16–39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2020 (Rapporter 2021/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/personer-16-39-ar-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2020/_/attachment/inline/81d9c0e8-0c39-4712-9191-aeafb4a94871:1dc9b310a2a29eb4f99fc88b1426ed46e2c860f7/RAPP2021-40.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2023). Tabell 12816: Innvandrere (20–66 år), etter botid, landbakgrunn, statistikkvariabel og år [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10095926
Statistisk sentralbyrå. (2024). Tabell 11609: Sysselsatte innvandrere. 4. kvartal, etter alder, landbakgrunn, statistikkvariabel og år [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/sq/10095927
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Taha, S. (2023, 22. mars). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flere-innvandrere-i-midlertidige-stillinge
