Det er flere problemer knyttet til det å sammenligne sykefraværet mellom land. Et viktig moment er hvor lenge en blir definert å være sysselsatt (midlertidig fraværende fra arbeid) og hvordan oppsigelsesvernet er ved langvarig sykdom. I Norge kan man være sykemeldt i inntil ett år uten å miste jobben, mens man i enkelte andre land kan miste jobben før det har gått ett år på grunn av svakere regler for oppsigelsesvern og/eller at man raskere overføres til andre velferdsordninger. Dette kan gi endret atferd i form av at folk raskere går tilbake til jobb, men kan også gjøre at man raskere havner utenfor status som sysselsatt og dermed faller utenfor statistikken for sykmeldte. I sistnevnte tilfelle kamufleres reelle forskjeller i sykefraværet.

I tillegg til det ovennevnte kan det være problematisk å sammenligne sykefraværet mellom land som følge av at enkelte land har høyere sysselsetting blant grupper med høyt sykefravær. Norge har for eksempel relativt høy sysselsetting blant eldre og blant kvinner, som begge er grupper med høyere sykefravær. Å sammenligne nivået på sykefraværet i Norge med land med en yngre arbeidsstokk eller der svært få kvinner er i jobb, kan derfor være problematisk. Norge er imidlertid ikke alene om å ha har høy sysselsetting både blant eldre og blant kvinner, dette gjelder også de øvrige nordiske landene og flere andre land i Nord-Europa.

To statistikker i Norge

I Norge eksisterer det to statistikker som måler sykefraværet. I tillegg til den offisielle sykefraværsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV gir SSB sin Arbeidskraftundersøkelse (AKU) tall for sykefravær. Formålet med den offisielle sykefraværstatistikken er å måle utviklingen i både det egenmeldte- og legemeldte sykefraværet i Norge på kort (kvartalsvis) og lang sikt, blant annet for å måle i hvilken grad målsetningene i IA-avtalen (regjeringen.no) oppnås.

Verken Danmark eller Sverige har en lignende sykefraværsstatistikk som i Norge. Danmark har en årlig statistikk hvor de samler inn fraværstall sektorvis med oppdeling etter egen sykdom, barns sykdom, arbeidsulykke og foreldrepermisjon. Dette blir en statistikk med fokus på tapte arbeidsdager ved alt fravær, men de publiserer også for kun sykefravær (dst.dk).

Formålet med AKU er primært å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike gruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU er ikke designet for å være kilde for sykefraværsstatistikk, AKU-tallene for sykefravær er heller et biprodukt av at man ønsker å måle sysselsetting og arbeidstid. I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker over sykefravær kan AKU likevel brukes som kilde. Vi kan nærmere bestemt bruke AKU til å se på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende fra arbeid på grunn av egen sykdom i hele referanseuka.

De to sykefraværskildene viser nokså lik utvikling over tid

I 2023 var sykefraværsprosenten slik den måles i AKU 4,3 prosent, mens den i den offisielle sykefraværsstatistikken var 6,7 prosent. Årsaken til denne nivåforskjellen er ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallet. De viktigste forskjellene er at man i AKU:

  • måler antallet sysselsatte med sykefravær i prosent av antall sysselsatte i alt, i motsetning til i sykefraværstatistikken der det er sykefraværsdagsverk som måles i prosent av avtalte dagsverk
  • bare inkluderer sykefravær av minst én ukes varighet mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær
  • har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for lønnstakere, som sykefraværsstatistikken dekker

Utviklingen i sykefraværet i AKU og sykefraværsstatistikken (figur 1) i perioden fra 2006 til 2023 er nokså lik, og med de samme to toppene med svineinfluensa (2009/2010) og etter koronapandemien (2022). Avstanden mellom de to målene er også nokså lik i hele perioden. Det legemeldte sykefraværet utgjorde over 80 prosent av det totale sykefraværet i 2023. Nivået på sykefraværet varierer en del med alder, mellom kvinner og menn og etter hvilke næringer de jobber i. For begge kjønn er sykefraværet høyest de siste to årene

Figur 1. Sykefraværet slik det måles i Sykefraværsstatistikken og i Arbeidskraftundersøkelsen. Prosent

Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå
Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Kan vi sammenligne sykefraværet i Norge med andre land?

Rent teknisk er sykefraværstall fra ulike lands AKU sammenlignbare ettersom dataene samles inn etter samme metodikk og med utgangspunkt i like definisjoner. Men ulikt regelverk påvirker nivået på sykefraværet i de ulike landene. For eksempel vil land med svakere stillingsvern enn Norge ha lavere sykefravær (alt annet likt) ettersom langtidssyke kan miste jobben og dermed forsvinne ut av statistikken. Så vi vil ikke anbefale å legge for stor vekt på forskjell i nivåtallene i sykefravær fra AKU mellom land, men heller se på utviklingen.

Figur 2. Sysselsatte i prosent av personer i alt, fordelt etter alder. 2023

Kurvediagram som viser sysselsatte i prosent av personer i alt fordelt etter 5-årig aldersgrupper fra 20-24 år til 60-64 år. Sammenligning mellom Norge og de andre nordiske landene og Nederland. De fem andre landene, Sverige, Danmark, Finland, Island og Nderland har alle høyere sysselsetting i aldersgruppene 40-59 år.

Formålet med Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er primært å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike gruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU er i utgangspunktet ikke designet for å være kilde for sykefraværsstatistikk. I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker over sykefravær kan AKU bli brukt som kilde. Vi kan bruke AKU til å se på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende fra arbeid på grunn av egen sykdom i referanseuken.

Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva slags mål på sykefraværet dette er, den er forskjellig fra sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk. Å være sysselsatt i AKU betyr at man i intervjuet har svart at man utførte minst én time med inntektsgivende arbeid i referanseuken eller at man har svart at man var midlertidig fraværende fra et slikt arbeid i referanseuka på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.

I alle landenes AKU blir intervjuobjektene intervjuet om situasjonen deres i en gitt uke – kalt referanseuka. Telleren i prosenten er sysselsatte som var midlertidig fraværende hele referanseuken og som oppgir sykdom som viktigste fraværsgrunn. Man fanger altså ikke opp alt sykefravær. I tillegg er det antall personer både i teller og nevner – det tas altså ikke hensyn til stillingsprosent slik som i sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk. Erfaring fra Norge tilsier likevel at det er et nokså godt samsvar mellom dette målet fra AKU og sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk når det gjelder utviklingen i sykefraværet samlet sett.

Hva vil det si at AKU ikke primært er designet for å måle sykefravær? Både fra ILOs og EUs side er vekten i standardiseringen lagt på måling av sysselsetting og arbeidsledighet. Tall over sykefravær kommer som et biprodukt av at man måler sysselsetting og arbeidstid. Nærmere bestemt kommer det fram som en av årsakene til at folk ikke arbeider de timene som de vanligvis gjør i referanseuken for undersøkelsen. I EUs liste over variabler som skal innrapporteres, inngår ikke varighet på sykefraværet, diagnose, om fraværet er egenmeldt eller legemeldt, og heller ikke avlønning under sykefraværet. Alt dette er variabler som man vil ønske å ha med i en statistikk som skal måle utvikling og struktur på sykefraværet.

Det er flere forhold man bør være oppmerksom på når det gjelder å bruke disse tallene for sammenligning mellom land. For det første er det et brudd i tallene mellom 2020 og 2021 for alle landene. Dette skyldes at alle landenes undersøkelser gjennomgikk en endring som følge av at det kom på plass et nytt regelverk for AKU gjeldende fra og med 2021. Det er ikke i utgangspunktet noen grunn til å tro at bruddet er stort når det gjelder akkurat dette temaet, men bruddet kan være av ulik størrelse i forskjellige land og endringer mellom 2020 og 2021 bør uansett tolkes med varsomhet som følge av bruddet. Dette er selvsagt uheldig med tanke på koronapandemien. Enkeltland kan også ha flere brudd enn det mellom 2020 og 2021.

For det andre er det viktig å være oppmerksom på at forskjeller mellom landene når det gjelder regelverk og rettigheter gjør det problematisk å sammenligne nivåtall. I land med svakere stillingsvern enn Norge vil for eksempel langvarig syke forsvinne ut av statistikken.