Sykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk.på 7,1 prosent utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. 1,7 av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens 9,0 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet, dette viser sesongjusterte tall fra sykefraværstatistikken.
– Fra 1. til 2. kvartal er det normalt en stor nedgang i de ujusterte tapte dagsverkene som skyldes egen- og legemeldt sykefravær. I år er nedgangen mye mindre enn de fleste foregående år, noe som bidro til at de sesongjusterte sykefraværsdagsverkene økte, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Det egenmeldte sykefraværet økte med 20,8 prosent, nesten like mye som det sank forrige kvartal. Det legemeldte sykefraværet økte med 8,2 prosent. Nivåene var på henholdsvis 1,1 og 6 prosent.
– Det egenmeldte sykefraværet har økt mest prosentvis, men disse fraværene er korte sammenlignet med legemeldt fravær. Det var det legemeldte sykefraværet som bidro mest til økningen, sier Tonje Køber.
Vekst i sykefraværet i samtlige næringer
Det sesongjusterte sykefraværet steg i samtlige næringsgrupper siste kvartal. Helse- og sosialtjenester hadde et sykefravær på over 10 prosent, for første gang siden slutten av koronapandemien i 1. kvartal 2022.
Informasjon og kommunikasjon, en av næringene med lavest sykefravær, hadde et sykefravær på 4,4 prosent, det høyeste observert i de sesongjusterte næringsfordelte tallene som går tilbake til 1. kvartal 2015.
De lange fraværene øker mest
Tallene for sykefraværsdagsverk fordelt på varighet er ikke sesongjustert og må derfor sammenlignes med samme periode året før. Vi ser kun på varigheten innenfor dette kvartalet, og ikke den totale varigheten til sykefraværet.
Fra 2. kvartal i fjor til samme kvartal i år økte legemeldte sykefraværsdagsverk med nesten 840 000. Fraværene som er 32 dager og lenger står for over 85 prosent av denne økningen.
Endring i antall sykefraværsdagsverk for legemeldt sykefravær fordelt på varighet, fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024:
- 1-8 dager: 8 200 (1,6 prosent) flere sykefraværsdagsverk
- 9-16 dager: 40 800 (7,6 prosent) flere sykefraværsdagsverk
- 17-31 dager: 75 400 (9,4 prosent) flere sykefraværsdagsverk
- 32 dager eller mer: 712 800 (13,1 prosent) flere sykefraværsdagsverk
Metode for estimering av egenmeldt sykefravær er endret fra og med 1. kvartal 2024. Det egenmeldte sykefraværet er basert på en utvalgsundersøkelse der tallene blir estimert ved hjelp av informasjonen SSB har tilgjengelig om hvilken næring og hvilke andre likhetstrekk det er mellom de ulike bedriftene. Oppsummert er dette endret: Utdanning: Analyser har tidligere vist at utdanning har høy samvariasjon med egenmeldt sykefravær, og denne informasjonen om utdanning nå inkludert i estimeringsmetoden. Vi bruker et mål på bedriftenes utdanningsnivå sammen med informasjon om næring for å estimere egenmeldt sykefravær. Utdanningsnivået beregnes som en dikotom variabel med enten mer eller mindre enn halvparten med høyere utdanning. Næringsnivå: fra å beregne tall på 2-siffer nivå er det heller gruppert basert på 19 næringsgrupperinger (større grupper) Sektor: innen næringsgruppen «offentlig administrasjon» gjøres det separat estimering basert på sektor da variasjonen mellom sektorene i denne grupper var svært høy. Ekstremverdier: benytter etablerte metoder for å detektere hvorvidt en enhet er «ekstrem» eller ikke. For mer informasjon, se her: Informasjon om Kostra-pakken (GitHub) Oppsummerte resultatet av ny estimeringsmetode: Ny metode fører til at sykefraværsdagsverk for kvinner og menn konvergerer. Sykefraværsdagsverk for menn øker og reduseres for kvinner. Tidligere metode la mer vekt på kjønn kombinert med næring, men ny metode som også tar høyde for utdanning gjør at sykefraværsdagsverkene for kjønn blir likere. På aggregert nivå blir det ikke store endringer, men stort sett øker egenmeldt sykefraværsprosent for menn med 0,1 prosentpoeng når tallene avrundes, og for kvinner blir den i mange tilfeller uforandret eller går ned med 0,1 prosentpoeng. Alle tabeller som inneholder tall for egenmeldt sykefravær, er kjørt tilbake til 1. kvartal 2015 med ny metode. Tidsseriene tilbake til 2015 er dermed sammenlignbare med samme metode. Ny metode resulterer i at variasjonskoeffisienten er jevnt og konsistent lavere for perioden fra 2015-2023.
I forbindelse med ny estimering av egenmeldt sykefravær (boks overfor) ble alle tallene for egenmeldt sykefravær kjørt tilbake til 1. kvartal 2015. I 2015 har tidsserien et naturlig brudd, med innføringen av a-ordningen som datakilde. Sesongjusterte tall er et forsøk på å estimere hva sykefraværet ville vært, når man tar bort sesongmønsteret. De tidsseriene blir hele tiden oppdatert tilbake i tid for å få med seg den nye informasjonen for å lage en enda bedre tidsserie. Nå som egenmeldt sykefravær er beregnet på nytt med ny estimeringsmetode tilbake til 2015 er også tidsserien (som sesongjusteres) kuttet til å kun estimere fra 2015 og videre. Dette vil medføre noe mer revisjoner av tidsserien enn tidligere. Fremdeles vil de nyeste tallene vil alltid være vårt beste estimat av hva sykefraværet ville vært uten et sesongmønster.
Koronapandemien påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronapandemien ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antok at sesongmønsteret var uendret, og at vi korrigerte for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronapandemien. Vi antar at det vil være koronarelatert sykefravær i kvartalene fremover og at det vil inngå i en “ny normal”. Fra og med 2. kvartal 2023 har vi derfor besluttet å avslutte den spesielle håndteringen av sesongjusteringen. Ny informasjon om sesongvariasjon fra nye perioder tas nå inn i sesongjusteringsmodellen. Fordi vi avslutter den spesielle håndteringen av sesongjusteringen omgjøres 1. kvartal 2023 (siste kvartal som ble holdt utenfor modellen) til et nivåskift. Dette gjøres for å sikre at trenden etter “ekstremsituasjonen” har riktig utgangspunkt, og det vil bidra til å minimere revisjon i de sesongjusterte tallene. Endring i koronajusteringen fra og med 4. kvartal 2022 I starten av pandemien var det et ønske om at vi skulle følge den underliggende utviklingen i sykefraværet. Dette ble gjort ved å korrigere for både influensa- og koronadiagnoser. En ny gjennomgang av sesongjusteringsmetoden viste at vi fikk god kvalitet på modellen uten korrigeringer av koronadiagnoser. Fra og med 4. kvartal 2022 fjernet vi koronakorrigeringen og oppdaterte de sesongjusterte tidsseriene.
