For tredje år på rad ble både andel og antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt redusert. Andelen i 2021-2023 var 0,7 prosentpoeng lavere enn i 2020-2022, noe som betyr 6 400 færre barn i vedvarende lavinntekt. Siden toppunktet i 2018-2020 har antallet barn i vedvarende lavinntekt falt med over 19 000, en reduksjon på 1,8 prosentpoeng. Ikke siden 2015 har antallet vært under 100 000 og sist vi så andeler under 10 prosent var i 2014.
De siste års nedgang har vært mest merkbar for de yngste barna. Deler av forklaringen er å finne i en relativt sett bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier. Her har økningen i barnetrygd spilt inn og bidratt til å løfte noen barnefamilier over lavinntektsgrensen.
De samme faktorene bidrar til å forklare en nedgang i lavinntektsandelen blant barn med innvandrerbakgrunn, hvor økt botid også ser ut til å bidra. Barn som har innvandret fra Ukraina i 2022 og 2023 er ikke med i denne målingen, siden de ennå ikke har bodd i Norge i tre år i 2023.
Nedgangen i antall barn som tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt forsterkes dessuten litt av at antallet barn i befolkningen totalt sett også synker. I perioden 2021-2023 bodde det nesten 3 600 færre barn i Norge sammenlignet med treårsperioden 2020-2022.
Det var i 2015 at andelen barn med vedvarende lavinntekt først passerte 10-prosent, og etter det steg til 11,7 prosent i 2020. Når vi nå ser en andel på 9,9 prosent er det likevel relativt høyt hvis vi ser tilbake til perioden 2008 til 2012, da andelen holdt seg relativt stabil rundt 8 prosent. Ser vi dessuten lengre tilbake, var andelene enda lavere.
En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på er å slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på flere år – for eksempel 3 år – og deretter å definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 prosent eller 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning. For å ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres i tillegg inntekten etter forbruksenheter. Vi summerer da husholdningens samlede inntekt etter skatt, og deler den på en forbruksvekt. Vi benytter her EUs skala for forbruksvekter, som betyr at første voksne får vekten 1, andre voksne får vekten 0,5 og barn får vekt 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå. Dette er en metode som ofte blir benyttet i Statistisk sentralbyrå sine rapporter om økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper og i offisiell statistikk om lavinntekt. I denne artikkelen bruker vi i hovedsak vedvarende lavinntekt i betydningen «under 60 prosent av mediangjennomsnittet over tre år». Det betyr også at kun barn som har vært bosatte i alle de tre årene regnes med i statistikken. I praksis betyr det at barn ikke telles med før det året de fyller to år. Når vi for eksempel skriver at andelen barn med vedvarende lavinntekt var på 9,9 prosent i 2023, refererer det til perioden 2021-2023 og barn som har vært bosatt i hele perioden. I tillegg benytter vi også en tilnærming der vi tar utgangspunkt i lavinntektsgrensen fra et gitt år, og bare prisjusterer denne. Dette er en mer «absolutt» definisjon på lavinntekt, enn den relative tilnærmingen.
Årlig eller vedvarende lavinntekt?
I 2023 var det bedre inntektsutvikling for norske husholdninger sammenlignet med årene før. Medianinntekten (etter skatt) økte med 2 prosent målt i faste kroner, på tross av høy prisvekst. Andelen med årlig lavinntekt i hele befolkningen holdt seg uendret på 10,9 prosent, mens andelen barn med årlig lavinntekt økte svakt til 11,6 prosent. Dette viser Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.
Hvordan kan det henge sammen at andelen barn med vedvarende lavinntekt har blitt redusert de to siste årene når andelen med årlig lavinntekt økte både i 2022 og 2023? Forklaringen er at flere forhold spiller inn når vi måler inntekt over tre år som vi gjør i vedvarende lavinntekt. For det første vil alle tre inntektsårene i perioden påvirke. I periodene 2020-2022 og 2021-2023 inngår inntektsåret 2021, og da var andelen barn med årlig lavinntekt noe mindre enn både året før og etter.
For det andre snakker vi om litt ulike befolkningsgrupper når vi måler vedvarende lavinntekt kontra årlig lavinntekt. Fra og med 2022 er de årlige lavinntektstallene betydelig påvirket av innvandring fra Ukraina. Disse barna telles foreløpig ikke med i den vedvarende lavinntekten fordi de ikke har bodd sammenhengende i Norge i tre år. Hadde vi holdt barn fra Ukraina utenfor i målingen av årlig lavinntekt, ville vi også sett en nedgang der.
Noe bedre utvikling for småbarnsfamiliene
Også når vi ser på hele befolkningen i alle aldre, gikk andelen med vedvarende lavinntekt ned med 0,3 prosentpoeng i 2023 sammenlignet med året før, og endte på 9,2 prosent.
Det er dermed en større reduksjon i andelen barn med vedvarende lavinntekt enn for befolkningen generelt. Det er nå dessuten de yngste barna som er minst utsatt for å være i lavinntektsgruppen, blant dem under 6 år er andelen 9,4 prosent. For 6-10 åringene er andelen 10,5, og blant de eldste barna, 11-17 åringene er andelen 9,9. Andelene har gått ned i alle aldersgrupper de siste to periodene, men den sterkeste nedgangen har vært blant de yngste, og vi skal ikke lenger tilbake enn til 2020 før det var de yngste barna som var mest utsatte.
De siste års inntektsutvikling gir noe av forklaringen på både den relativt sett større reduksjonen i lavinntekt blant barn og den ulike utviklingen mellom aldersgrupper. Barnefamilier, spesielt de med de minste barna, har hatt litt bedre inntektsutvikling enn mange andre husholdningstyper de siste årene. Fra 2021 til 2023 økte medianinntekt etter skatt for alle husholdninger med 0,6 prosent i realverdi. For enslige forsørgere med små barn økte inntekten med 3,5 prosent i realverdi og par med barn i alderen 0-5 år hadde en økning på 2,3 prosent.
I treårsperioden 2021-2023 har dessuten veksten i inntekt etter skatt vært relativt best blant husholdninger nederst i inntektsfordelingen. Når de helt nederst i fordelingen bedrer sin posisjon relativt til dem som befinner seg rundt midten, kan lavinntektsandelen gå ned.
I tillegg til nedgangen blant de yngste barna, viser også tallene at nedgangen i lavinntekt er størst for barn fra husholdninger med mange barn. Disse to forholdene gjør det nærliggende å anta at de senere års oppjusteringer av satsene for barnetrygd har bidratt til å redusere lavinntektsandelene.
Vi har gjort en enkel beregning av hva lavinntektsandelen ville vært dersom vi hadde holdt barnetrygden på nominelt 2018-nivå, før oppjusteringene startet. Beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt barnetrygd for ulike typer av husholdninger med barn i 2018. Med utgangspunkt i det har vi justert ned utbetalingene i 2021-2023 etter husholdningstype. Beregning av vedvarende lavinntektsandel etter denne justeringen tyder på at økningen i barnetrygden kan ha bidratt til å senke andelen blant barn i 2023 med om lag 0,6 prosentpoeng mot hva den ville vært med barnetrygd på 2018-nivå. Det tilsvarer om lag 5 700 færre barn i lavinntektsgruppa. Vi understreker at en nøyaktig beregning av barnetrygdens effekt vil kreve grundigere analyse.
Nedgang også blant barn med innvandrerbakgrunn
Barn med Med innvandrerbakgrunn menes enten at barnet har innvandret til Norge, eller er født i Norge av foreldre som har innvandret. har siden 2013 vært i absolutt flertall blant barn med vedvarende lavinntekt. To av ti barn i populasjonen har innvandrerbakgrunn, men de utgjør så mange som seks av ti barn med vedvarende lavinntekt.
I 2022 kom den største reduksjonen i lavinntektsandel blant barn som selv hadde innvandret. Selv om nedgangen har avtatt litt for denne gruppen, er det en reduksjon på 1,4 prosentpoeng i 2023 sammenlignet med året før, fra 43,6 til 42,2 prosent. Det betyr 1 200 færre barn i lavinntektsgruppen. Det er fremdeles svært høyt, men vi må nå tilbake til 2013 for å finne en lavere andel blant innvandrerbarna.
Også blant norskfødte barn med innvandrerforeldre var reduksjonen i lavinntektsandel betydelig i 2022, og den fortsetter med omtrent samme takt i 2023, 2,4 prosentpoeng ned. Det betyr 2 100 færre med vedvarende lavinntekt. For denne gruppen er en lavinntektsandel på 26,1 prosent den laveste vi har målt siden vi fikk data som dekker hele populasjonen i 2006. I antall er det likevel mer enn dobbelt så mange som den gang, siden antallet norskfødte barn med innvandrerforeldre i befolkningen også har økt merkbart.
Barn som ikke har innvandrerbakgrunn, har i utgangspunktet betydelig lavere risiko for å være i lavinntektsgruppen. En lavinntektsandel på 5,0 prosent i 2023 er i tillegg den laveste på ti år. Siden antall barn uten innvandringsbakgrunn i befolkningen har gått ned, bidrar dette til at antallet i lavinntektsgruppen er lavere enn vi har sett i noen av årene fra og med 2006.
Antallet barn med innvandrerbakgrunn i Norge økte en del i 2023, men størstedelen av denne økningen var nok barn fra Ukraina. I denne sammenhengen er det som nevnt viktig å merke seg at barn som kom til Norge i 2022 og 2023 ennå ikke regnes med i denne statistikken. De vil først telle med når vi skal lage statistikken for 2022-2024. Ser vi bort fra barna med bakgrunn fra Ukraina, har innvandringen vært mindre enn tidligere år.
I populasjonen som dekker treårsperioden 2021-2023 sank antallet innvandrerbarn, som er mest utsatt for lavinntekt, mens antall barn med innvandrerforeldre økte noe slik at det totale antallet barn med innvandrerbakgrunn økte med 2 900 sammenlignet med 2020-2022. Dette er mindre økning enn tidligere treårsperioder, og trolig også en medvirkende årsak til reduksjonen i antall med lavinntekt. Lav innvandring gir økt gjennomsnittlig botid for bosatte, og det henger sammen med økte husholdningsinntekter, noe som også kan bidra til at noe færre havner i lavinntektsgruppen.
Bedring i alle landgrupper
Det er stor variasjon i andelen barn med vedvarende lavinntekt etter hvilket land innvandrerbarna og de norskfødte barna med innvandrerforeldre har sin bakgrunn fra. Figur 4 dekker landbakgrunner der flere enn 500 barn er i lavinntektsgruppen.
Lavinntektsandelen har gått ned fra 2022 til 2023 for barn med bakgrunn fra nesten alle land, også land som ikke dekkes av figuren. Et lite unntak er Libanon, en landgruppe med relativt få barn der 70,7 prosent av barna var i lavinntektsgruppen. En liten økning fra 2022 innebærer likevel nedgang sammenlignet med tidligere år.
Det er kanskje viktigere å legge merke til utviklingen i større landgrupper som barn med bakgrunn fra Syria og Somalia. Begge har vært blant landgruppene med høyest lavinntektsandel de siste årene. I prosentpoeng er nedgangen størst blant syrerne, denne landgruppen har en reduksjon på 6,5 prosentpoeng – tilsvarende 500 barn. Reduksjonen på 4,6 prosentpoeng blant somalierne utgjør likevel et større antall, og 1 100 færre barn med bakgrunn fra Somalia tilhørte husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2023. Også i relativt store landgrupper som Irak og Eritrea ser vi merkbar reduksjon i lavinntektsandelen.
Vi vet fra tidligere analyser at økende gjennomsnittlig botid i landgruppene er en medvirkende årsak til at lavinntektsandelene går ned. Det henger igjen sammen med årsakene knyttet til inntektsutvikling, inkludert økning i barnetrygd, som vi tidligere har nevnt. Våre beregninger av den økte barnetrygdens betydning, antyder at den kan ha bidratt mer til reduksjon i lavinntektsandeler for barn med bakgrunn fra typiske flyktningeland enn for barn generelt.
Fremdeles størst andel i Sarpsborg og Fredrikstad
Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt fortsatte å minske i alle de største kommune i 2022. De tre kommunene med høyest andel i 2023 er de samme i de to foregående årene: Fredrikstad, Sarpsborg og Skien (da ser vi bort fra at 8-9 mindre kommuner har like høye eller høyere andeler). Likevel, med en merkbar reduksjon de siste årene, må vi seks til sju år bakover for å finne like lave andeler også i disse kommunene.
Utviklingen vi i Oslo og Drammen fortsetter også trenden fra de siste årene. I Oslo er andelen i 2023 13,8 prosent, 1,4 prosentpoeng lavere enn i 2022, og den laveste andelen vi har målt etter at vi startet måling på kommunenivå i 2004-2006. For Drammen er det vanskeligere å sammenligne tall så langt bakover i tid på grunn av kommuneendringer, men en andel på 13,6 prosent i 2023 er 3,3 prosentpoeng lavere enn toppunktet i 2020.
Færre med «absolutt» lavinntekt
Lavinntekt slik vi har omtalt til nå er målt relativt til inntektsutviklingen blant «folk flest», som i dette tilfellet er medianinntekten for befolkningen 2021-2023. En fare ved denne tilnærmingen er at man på den ene siden kan overse at inntektene tross alt øker – også for dem som er under lavinntektsgrensen. På den andre siden kan det skje at medianinntekten i befolkningen faller mer enn inntekten til lavinntektsgruppen, og dermed kan flere kommer over lavinntektsgrensen uten at inntektene til denne gruppen reelt sett har bedret seg.
Et alternativ er da å benytte en «fast» lavinntektsgrense fra ett år, og deretter bare justere denne grensen for prisstigningen i påfølgende år. Da kan vi belyse inntektsutviklingen til dem som befinner seg nederst i fordelingen med utgangspunkt i startåret, og vi har gjort dette ved å ta utgangspunkt i lavinntektsgrensen fra 2009. Da ser vi en positiv utvikling for barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen fram til 2013. Da var andelen barn med vedvarende lavinntekt nede i 6,3 prosent målt ut fra inntektsgrensen i 2009. Andelen økte så til 7,9 prosent i 2019. Dette tyder på at også barnefamiliene nederst i fordelingen hadde en positiv inntektsutvikling i starten av perioden, mens det motsatte var tilfelle etter 2013 fram til 2019.
Etter 2019 har dette snudd igjen, og andelen med lavinntekt basert på den «faste» lavinntektsgrensen har etter det blitt redusert med 2,6 prosentpoeng og var nede på 5,3 prosent i 2023, også en nedgang sammenlignet med 2022. Dette indikerer at barnefamiliene aller nederst i inntektsfordelingen fikk bedret kjøpekraft i perioden 2020 til 2023.
Kan noen lavinntektshusholdninger leve av formue?
Når vi måler vedvarende lavinntekt, gir ikke det en fullstendig beskrivelse av den økonomiske velferden i husholdningene barna tilhører. En vanlig kritikk mot lavinntektsmålet er at det ikke fanger opp om husholdninger har formue som de kan bruke av for å opprettholde levekårene selv om inntekten er lav.
Formue er imidlertid et sammensatt begrep. På den ene siden har vi relativt lett omsettelig finanskapital som bankinnskudd, aksjer etc., på den andre siden realkapital som er bundet opp i eiendeler og fast eiendom. I tillegg har mange husholdninger gjeld. Siden vi i denne sammenhengen er mest opptatt av formue som lett kan erstatte lave inntekter, gjerne på kort sikt, skal vi se litt nærmere på finanskapitalen i husholdningene til barna med vedvarende lavinntekt.
Vi har behandlet finansformue på samme måte som inntekt, altså delt på antall forbruksenheter i husholdningen og beregnet gjennomsnittet i barnas husholdninger over tre år. Da finner vi at 7,2 prosent av barna i lavinntektsgruppen i gjennomsnitt har tilhørt husholdninger med finansformue over lavinntektsgrensen for 2021-2023. I praksis har de da hatt vel 280 000 kroner «på bok». Det kan bety at de økonomiske levekårene for disse 8 000 barna i lavinntektsgruppen har vært litt bedre enn for andre lavinntektsbarn. I denne gruppen, lavinntektsbarn i husholdninger med en viss finansformue, er det også tegn på at noen har nettoformue av en viss størrelse, som også tyder på et økt økonomisk handlingsrom.
Lavinntekt gir økt risiko for levekårsproblemer
Selv om lavinntekt ofte blir omtalt som fattigdom, er det viktig å holde disse begrepene fra hverandre (Hattrem 2024). Lavinntektsmålet tar kun hensyn til husholdningenes inntekter målt mot hva som er typisk for alle husholdninger. Det sier derfor ikke noe direkte om hvor langt disse inntektene rekker og i hvilken grad de lave inntektene medfører levekårsproblemer. Som nevnt i avsnittet over kan også noen husholdninger ha formue som kan brukes til å opprettholde levekårene. Inntekt og formue kan heller ikke sies å være fullstendige mål på økonomisk velferd, og analyser har vist at utvidede inntektsmål som omfatter blant annet boliginntekt gir andre resultater (Langørgen m.fl 2024).
Fattigdom er i stor grad assosiert med opplevde levekårsproblemer som materielle og sosiale mangler, og det kan henge sammen med mer enn bare lavt inntektsnivå. Likevel er det vel etablert kunnskap at barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har økt fare for å oppleve svekkede levekår og dårligere livskvalitet enn andre barn. Lavinntekt kan derfor tolkes som økt risiko for fattigdom.
Det er blant annet påvist sammenheng mellom negative helseutfall og oppvekst i lavinntekt (Fløtten og Nielsen 2020). Barn fra lavinntektsfamilier har også lavere deltakelse i barnehage enn andre barn, og de gjør det i gjennomsnitt dårligere i utdanningssystemet (Ekspertgruppe om barn i fattigdom 2023). Nyere statistikk styrker også antagelsen om at barn fra lavinntektsfamilier i mindre grad enn andre deltar i fritidsaktiviteter. Analyser viser også at barn som opplevde lavinntekt i ungdomstiden i gjennomsnitt oppnår lavere utdanningsnivå og svakere arbeidsmarkedstilknytning som voksne (Ekren og Grendal 2021). Også internasjonal forskning viser at det å vokse opp i fattigdom, målt som lave inntekter, kan gi negative effekter på hvordan barn klarer seg i voksenlivet (Brooks-Gunn og Duncan 1997, Duncan, Magnuson, Kalil og Ziol-Guest 2012).
Referanser
Brooks-Gunn, J., og Duncan, G. J. (1997). The Effects of Poverty on Children. The Future of Children 7. https://doi.org/10.2307/1602387
Duncan, G. J., Magnuson, K., Kalil, A., og Ziol-Guest, K. (2012). The importance of early childhood poverty. Social Indicators Research 108 https://link.springer.com/article/10.1007/s11205-011-9867-9
Fløtten, Tone & Roy A. Nielsen (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023) Hentet fra: https://fafo.no/zoo-publikasjoner/eksterne-rapporter/item/barnefattigdom-en-kunnskapsoppsummering-2
Hattrem, Aurora (2025). Hvor mange er fattige i Norge? Artikkel, Statistisk sentralbyrå
Ekspertgruppe om Barn i fattige familier (2023). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. Rapport fra ekspertgruppe om Barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/
Ekren, Rachel og Ola Nestvold Grendal (2021). Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. Artikkel, Statistisk sentralbyrå, 7. desember 2021.
Langørgen, Audun, Anders Barstad, Lasse Eika og Kenneth Aarskaug Wiik (2024) Måling av barnefattigdom. Utredning av supplerende fattigdomsmål. Rapporter 2024/7 Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/maling-av-barnefattigdom-utredning-av-supplerende-fattigdomsmal
Arbeidet med artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartentet.