Yrkeskarrierer og uføretrygd

I slutten av 2023 kom forslaget om en endring av aldersgrensene for alderspensjon. Dette medfører at nedre aldersgrense på 62 år med dagens levealdersframskrivninger vil kunne øke med om lag 1 til 2 måneder for hvert årskull for personer født etter 1963. Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon ved 67 år erstattes med en normert pensjoneringsalder som vil kunne få tilsvarende økning. I den forbindelse ble egne ordninger for «sliterne» aktualisert fordi dette kan slå uheldig ut for personer som ikke greier å stå så lenge i arbeid. Tradisjonelt sett har «slitere» blitt brukt som betegnelsen på «arbeidstakere som begynte å jobbe tidlig, og har hatt et langt arbeidsliv med fysisk belastende arbeidsoppgaver» (Meld. St. 6 2023-2024:113). Det ble foreslått å utrede egne ordninger som skal sikre personer økonomisk som ikke klarer å stå i arbeidslivet til normert pensjoneringsalder. Hvem som skal defineres som «slitere» er imidlertid ikke helt enkelt. Et særskilt tillegg for enkelte grupper krever at denne avgrenses på en meningsfull måte etter klare og målbare kriterier. Et utvalg skal derfor nedsettes for å vurdere ordningen.

En nylig studie som viser sammenhengene mellom yrke, livsinntekt, avgangsalder, risiko for uførhet og tidlig død, finner forholdsvis store forskjeller mellom yrkesgrupper for personer født i 1952 (Hærnes, Hærnes og Røed 2024). Ansatte i fysiske yrker ble langt oftere uføretrygdede eller døde før de nådde ordinær pensjonsalder enn ansatte i mer akademiske yrker. De ser derfor for seg muligheten for en yrkesbasert «sliterordning». Forfatterne av studien peker likevel på en del utfordringer ved å klassifisere «sliteryrkene». «Prioritering av bestemte yrkesgrupper reiser en rekke kompliserende spørsmål knyttet til valg av kriterier, avgrensning og mekanismer for oppdatering ettersom belastningene forbundet med bestemte yrker endres over tid» (Hærnes, Hærnes og Røed 2024:19).   

I denne artikkelen ser vi på noen av disse utfordringene ved i første omgang å se på yrkeskarrierene til personer i et yngre årskull. Personene i den overnevnte artikkelen vil ved innføringen av et eventuelt «slitertillegg» i 2026 være 74 år. Sysselsettingsmønstre, yrkesspesifikk arbeidsbelastning og risiko for uførhet kan ha endret seg over tid. Det kan derfor være aktuelt å belyse et alderskull som i større grad har hatt yrkeskarrierer som vil ligne på de årskullene som blir aktuelle for «sliterordningen». I tillegg ser vi også på noen andre utfordringer ved en yrkesbasert «sliterordning» gjennom å kartlegge hvor vanlig det er å bytte yrke og belyse hvordan dette henger sammen med yrkeskarrierer og uføretrygd.

Økt lengde på yrkeskarrierene blant kvinner

I den overnevnte studien fulgte man personer født i 1952 som var tilknyttet et yrke og som hadde yrkesinntekt over grunnbeløpet (G) når de var 51 år i 2003 fram til de var 68 år i 2020. Disse personene vil altså ha hatt mesteparten av 20-årene på 1970-tallet, en periode der det blant annet skjedde store endringer i kvinners deltagelse i arbeidslivet. Separate tabeller for kvinner i studien viser også «relativt sen inntreden i arbeidsmarkedet og/eller mye deltidsarbeid blant kvinner, spesielt i ikke-akademiske yrker» (Hærnes, Hærnes og Røed 2024:8).

I figur 1 sammenligner vi derfor personer som er født i 1952 med årskullet født i 1962 separat for kvinner og menn. For både 1952-kullet og 1962-kullet har vi koblet på yrke når de var 51 år gamle, det vil si i 2003 og 2013 og inkluderer kun de som hadde et yrke og en pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet dette året, heretter omtalt som yrkesaktive¹. Deretter går vi gjennom personenes yrkeskarrierer fra de var 16 år gamle ved å se på andelen i disse årskullene som har hatt en pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet.

Som vi ser i figur 1 er det små forskjeller mellom årskullene i andelene yrkesaktive når vi sammenligner menn. Allerede fra midten av 20-årene er nesten 90 prosent av mennene yrkesaktive. Fra 25-års alderen kan det se ut som at andelen yrkesaktive menn i årskullet 1962 er noe lavere fram til midten av 30-årene. Deretter følger årskullene hverandre ganske tett fram til årskullene har blitt 61 år, som er siste året med inntektsopplysninger for 1962-kullet.

For kvinnene er derimot forskjellene større når vi sammenligner de to årskullene. Som forventet ser vi en langt større andel yrkesaktive i 20- og 30-årene for årskullet født i 1962 og som vi skal se i neste avsnitt har dette også betydning for kvinners yrkeskarrierer målt som antallet år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet.

I tabell 1 har vi fordelt personer som er født i 1952 eller i 1962 som hadde pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet etter hvilket yrkesfelt de hadde i henholdsvis 2003 og 2013. Fram til og med 2014 var grunnlaget for kategoriseringen av yrker basert på en rekke ulike kilder. Hovedkilden var Aa-registeret, men både kommuneforvaltningen og statlig forvaltning rapporterte stillingskoder istedenfor yrkeskoder fram til a-ordningen kom i 2015. Problemet med å bruke stillingskoder istedenfor yrkeskoder er at disse er ganske generelle og sier lite om hvilke arbeidsoppgaver som inngår i stillingen. Vi har derfor holdt stillinger i helseforetakene og kommunal- og statlig sektor utenfor i sammenligningen (se for eks. Håland og Næsheim 2016 for en diskusjon om kvalitet i yrkesdata). Dette medfører at vi mangler om lag 700-800 000 arbeidstakere i begge år, men det etterlater oss yrker som vi antar til en viss grad har sammenlignbare arbeidsoppgaver. I tillegg har vi slått sammen yrkesfeltene 1 til 3 ettersom flere yrker byttet mellom disse yrkesfeltene i perioden og inkludert yrkesfelt med få ansatte i et nærliggende yrkesfelt.

Når det gjelder mennenes samlede yrkeshistorikk, målt som gjennomsnittlig antall år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, er denne omtrent uendret fra 1952-kullet til 1962-kullet. Vi finner også lignende resultater for 1962-kullet som den tidligere nevnte studien fant for 1952-kullet. Yrker uten krav til utdanning, som renholdere og hjelpearbeidere mv. har færre år i arbeidslivet enn yrker hvor man i større i større grad trenger utdanning.

Blant kvinnene er bildet ganske annerledes. Kvinner født i 1962 har i gjennomsnitt 3,5 år lengre yrkeskarriere fram til 61 år når vi sammenligner med kvinner født i 1952. Blant kvinnene er bildet at personer i yrker som krever ingen eller videregående utdanning i gjennomsnitt har færre år i arbeidslivet enn personene som arbeider i yrker som krever høyskole eller universitetsutdanning. Økningen i lengden på yrkeskarrieren sammenlignet med 1952-kullet har imidlertid skjedd i alle yrkesfelt, og er større i yrkene som krever ingen eller videregående utdanning enn blant ledere og akademiske- og høyskoleyrker. Samtidig ser vi i tabellen at økningen i antall år med yrkesaktivitet mellom årskullene skjer spesielt i alderen 16 og 35 år. 

Fordi vi ønsker å sammenligne årskullene, følger vi 1962-kullet fram til de ble 61 år i 2023 og tilsvarende for 1952-kullet fram til 2013, som altså vil være året før de kunne velge å gå av med tidlig alderspensjon eller AFP. Før man fyller 62-år skyldes avgang fra arbeidslivet i stor grad arbeidsuførhet som kan gi rett til helserelaterte ytelser, men enkelte yrker kan også ha egne pensjonsordninger som gir rett til å gå av tidlig, såkalte særaldersgrenser. Selv om «sliterordningen» ikke er tenkt å erstatte helserelaterte ytelser som uføretrygd, bruker vi likevel denne som indikator for å belyse forskjeller i yrkesgruppene som kan ha behov for å slutte tidlig. I tabellene over ser vi også andelene av de yrkesaktive 51-åringene som har begynt å motta uføretrygd i løpet av den påfølgende 10-års perioden. Vi ser at det er store forskjeller mellom yrkesfeltene og at yrkesfeltene som i stor grad har krav til universitets- eller høyskoleutdanning har vesentlig lavere uføreandeler enn yrkesfeltene med mindre krav til utdanning. Sammenligningen mellom de to enkelte årskullene er imidlertid vanskeligere å tolke. Her ser vi at uføreandelene har sunket med om lag 3-4 prosentpoeng for både kvinner og menn, selv om altså yrkeskarrierene har økt for kvinnene. Den største nedgangen finner vi blant kvinner i yrker uten krav til utdanning med en reduksjon fra 34,3 prosent for 1952-kullet til 23,6 prosent for 1962-kullet, men nedgangen er også ganske stor blant mannlige håndverkere og prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.

3 av 10 bytter yrke sent i arbeidslivet

Til nå har vi altså sammenlignet 1952-årskullet og 1962-årskullet og sett hvordan yrkeskarrierene og tilgangen til uføretrygd har endret seg. I denne delen forlater vi 1952-årskullet. I 1962-kullet ser vi fremdeles på personer som er tilknyttet et yrke med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, men vil i dette avsnittet belyse hvilken betydning bytte av yrke har for yrkeskarrieren og eventuell uføretrygd. Ved sammenligning av yrker over tid, har det som nevnt vært en utfordring at statistikken baserer seg på en rekke ulike kilder fram til og med 2014. Etter 2015, med innføringen av a-ordningen, er mulighetene blitt langt bedre også når det gjelder yrker innenfor helseforetakene og kommunal- og statlig sektor. Vi har derfor koblet på yrke fra 2015 og betinget at personene i årskullet både hadde pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet og ikke mottok uføretrygd ved utgangen av året. Deretter ser vi på årlig endring i mottak av uføretrygd og årlig endring i yrkeskode fra de var 53 år fram til de var 61 år i 2023. Det hadde også vært mulig å gå enda mer detaljert til verks ved å se på månedlige endringer, men tidligere analyser av yrkesbakgrunnen blant nye mottakere av uføretrygd viser at det gir små forskjeller, spesielt blant eldre, når man bruker de ulike datakildene (Hetland, Hetland og Normann, 2022).

Undersøker vi i første omgang bytte av yrkesfelt, altså når yrkene er fordelt i 9 ulike kategorier, finner vi at 22 prosent eller om lag 9 800 personer blant de som var yrkesaktive i 2015 har endret yrkesfelt fra et år til et annet minst en gang fram til 2023. Det er også mulig å skille mellom yrker på et langt mer detaljert nivå. Dersom vi kategoriserer yrker med 4 siffer som vil si at man skiller mellom om lag 400 ulike yrker, øker antallet med yrkesbytte til omtrent 31 prosent av de som var registrert med yrke i slutten av 2015. Disse yrkesbyttene gjelder både de som bytter yrke hos samme arbeidsgiver og de som bytter yrke og arbeidsgiver. Nå er det også mulig å tenke seg at et bytte av jobb kan innebærer bytte av arbeidsgiver uten at yrkestittelen endrer seg. Med en slik definisjon vil nesten halvparten av de yrkesaktive som var 53 år i 2015 ha et bytte fram til 2023². Dette viser både at det har betydning hvordan man definerer bytte av yrke, og at det er et ikke ubetydelig bytte for årskullet fra de var 53 til 61 år.

I siste del av artikkelen bruker vi definisjonen av yrkesbytte der det detaljerte yrket endrer seg både ved bytte av arbeidsgiver og ved bytte av yrke hos samme arbeidsgiver og ser på forskjellene i yrkeskarriere og uføreandeler. Som tidligere ser vi at yrkesaktive i yrkesfeltet uten krav til utdanning har færre år i arbeidslivet enn yrkesaktive i yrkesfeltene som krever utdanning både blant de som bytter yrke og de som ikke bytter yrke. Tabell 3 viser også at de som bytter yrke har hatt noe lengere yrkeskarrierer enn de som ikke bytter yrke. Disse forskjellene blir riktignok påvirket av andelene som blir uføretrygdet i perioden, men vi finner også noe lengre yrkeskarrierer hos de som bytter yrke når vi kun tar hensyn til årene før 2015 (ikke vist). I tillegg ser vi at andelen som har blitt uføretrygdet fra 2015 til 2023 er mindre blant de som bytter yrke enn blant de som blir værende i det samme yrket. Dette er kanskje ikke så overraskende ettersom det trolig er en seleksjon av friskere folk i gruppen som bytter yrke. På den annen side kan man heller ikke utelukke at nettopp bytte av yrke også kan være en av årsakene til at færre ble uføretrygdet i denne gruppen. Dette er det imidlertid vanskelig å undersøke ut ifra disse dataene.

Oppsummering

Det er som vi har sett gode argumenter for yrkesspesifikke tilpasninger av pensjonssystemet når man ser på forskjeller i uføreandeler fordelt på yrkesfelt. Likevel synliggjør sammenstillingen mellom årskullene noen av utfordringene ved å definere de aktuelle yrkene for «sliterordningen». Både uføreandeler og yrkeskarrierer har endret seg og gitt at dette kan brukes som indikatorer på yrker der det kan være behov for å gå av tidlig, må ordningen kunne tilpasses slike endringer. I tillegg peker omfanget av yrkesbyttene på at det kan være utfordrende å eventuelt fastslå når og hvor lenge man skal kunne inneha et yrke for å kunne få rettigheter til ordningen.

Referanser

Hetland, A., Hetland, A. og Normann, T., M. (2022). Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2020. SSB Rapport 2022/19. Hentet fra: Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2020 

Hernæs, E., Hernæs Ø. og Røed, K. (2024). Hvem er "sliterne" i arbeidslivet. Yrkesvise forskjeller i livsinntekt, uførhet, avgangsalder og pensjon. Søkelys på arbeidslivet 41 (1). Hentet fra: Hvem er «sliterne» i arbeidslivet?: Yrkesvise forskjeller i livsinntekt, uførhet, avgangsalder og pensjon: Søkelys på arbeidslivet: Vol 41, No 1

Håland, I. og Næsheim, H., N. (2016). Måling av langsiktig endring i yrkesstrukturen. Om ulike data og yrkesstrukturer. SSB Notat 2016/36. Hentet fra: Måling av langsiktige endringer i yrkesstrukturen. Om ulike datakilder og yrkesstandarder

Meld. St. 6 (2023-2024). Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Hentet fra: Meld. St. 6 (2023–2024)

¹Historisk informasjon om pensjonsgivende inntekt er hentet fra mikrosimuleringsmodellen Mosart. I modellen skilles det mellom de som er i arbeid og de som begynner eller slutter i arbeid i løpet av året med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet og om man har hatt inntekt året før og året etter. I artikkelen brukes definisjonen i arbeid når vi omtaler personer med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet (for ytterligere dokumentasjon se MOSART 7.5 Teknisk dokumentasjon)

²Bytte av yrke er her definert som endring av yrkeskode fra et år til et annet. Det vil si at personer som mister yrkeskode ikke telles som et bytte. I tillegg regnes heller ikke personer som får yrkeskode etter å ha vært ute av registeret som et bytte. Yrkeskodene kan også ha endret seg av andre grunner enn et faktisk bytte av yrke. Oppdateringer av yrkeskoder både fra arbeidsgiver og registereier vil påvirke endringer av yrkeskodene. Bytte av jobb inkluderer også for eksempel når en bedrift blir overtatt av andre. 

Arbeidet med artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.