Skogeiernes inntekt

Oppdatert: 19. mars 2024

Neste oppdatering: 19. mars 2025

Gjennomsnittlig positiv næringsinntekt fra skogbruk
Gjennomsnittlig positiv næringsinntekt fra skogbruk
2022
67 000
kroner
 
Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk
Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
20222021 - 2022
Antall eiereKronerEndring i næringsinntekt skogbruk, prosent
I alt17 81667 0008,1
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal
25-99 dekar1 39027 00017,4
100-249 dekar3 08337 00037,0
250-499 dekar3 72838 000-2,6
500-999 dekar4 07256 0003,7
1 000-1 999 dekar3 13779 00011,3
2 000-4 999 dekar1 830121 0002,5
5 000-19 999 dekar523290 0003,2
20 000 dekar eller mer53855 0005,7
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner
    Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
    Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruketBruttoinntekt2 GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbrukAndre inntekter
    2022
    Hele landet17 816981 0002 873 0006 296 000270 000437 000352 000434 00067 000110 000
    Fylke
    Oslo og Viken4 6861 182 0003 130 0009 265 000358 000502 000405 000497 00079 000184 000
    Innlandet4 581995 0003 066 0006 082 000268 000398 000316 000485 00094 000112 000
    Vestfold og Telemark (2020-2023)1 722998 0002 476 0006 219 000284 000495 000397 000401 00058 000102 000
    Agder1 098811 0002 173 0004 318 000207 000457 000366 000275 00066 00079 000
    Rogaland365962 0003 194 0006 199 000256 000418 000348 000443 00038 000100 000
    Vestland1 294836 0001 829 0004 465 000216 000413 000329 000345 00031 00079 000
    Møre og Romsdal599760 0002 449 0004 141 000185 000392 000312 000332 00035 00036 000
    Trøndelag - Trööndelage3 140835 0003 185 0004 239 000202 000392 000325 000398 00038 00044 000
    Nordland - Nordlánnda291797 0002 490 0005 023 000191 000319 000236 000427 00052 00050 000
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)40873 0002 379 0003 592 000215 000395 000307 000315 00027 000163 000
    Produktivt skogareal
    25-99 dekar1 390935 0002 459 0004 663 000243 000446 000349 000400 00027 00090 000
    100-249 dekar3 083921 0002 573 0005 067 000246 000442 000352 000398 00037 00081 000
    250-499 dekar3 728912 0002 726 0005 021 000243 000433 000353 000397 00038 00081 000
    500-999 dekar4 072933 0002 727 0005 383 000250 000419 000334 000432 00056 00083 000
    1 000-1 999 dekar3 137986 0002 894 0006 817 000269 000436 000351 000422 00079 000128 000
    2 000-4 999 dekar1 8301 105 0003 152 0009 332 000336 000462 000382 000492 000121 000151 000
    5 000-19 999 dekar5231 510 0005 089 00015 879 000478 000467 000383 000623 000290 000420 000
    20 000 dekar eller mer534 474 00019 935 00050 191 0001 455 000532 000484 0003 145 000855 000797 000
    1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
    2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
    Standardtegn i tabeller
  • Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
    Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
    Antall skogeiereBruttoinntekt1 GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbrukAndre inntekter
    2022
    I alt115 87491 171188 181666 49825 40260 95942 77416 8571 18513 355
    Fylke
    Oslo og Viken20 94321 23745 114218 4896 79512 4529 1284 1103704 675
    Innlandet17 02012 89830 02673 7793 3077 8555 5723 4374321 606
    Vestfold og Telemark (2020-2023)8 7287 32814 58047 8322 0674 8743 5531 3181001 136
    Agder9 3566 81213 03347 0851 8195 0403 497749721 023
    Rogaland5 5414 99411 97333 6271 4103 1522 2921 10514737
    Vestland15 86911 84020 21777 5143 2418 5155 9711 715401 609
    Møre og Romsdal8 1125 74110 50232 9871 5124 1872 91488721667
    Trøndelag - Trööndelage13 3269 88225 99164 3012 5956 5754 9012 345120962
    Nordland - Nordlánnda8 8795 4399 53939 5731 3954 2682 51074315428
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)8 1005 0017 20631 3101 2614 0402 4374491511
    Produktivt skogareal
    25-99 dekar38 69927 90649 928202 1617 69620 85613 8713 188383 863
    100-249 dekar30 38122 68844 362148 9276 13816 09311 1753 6281152 967
    250-499 dekar20 40815 84933 90996 2154 23010 5997 6343 1831412 067
    500-999 dekar14 57412 23727 48293 6763 4517 3645 4283 0972271 776
    1 000-1 999 dekar7 5997 25917 22369 8362 2193 8412 9342 0402461 377
    2 000-4 999 dekar3 3583 76810 05234 8581 1881 7551 3761 149221864
    5 000-19 999 dekar7801 1483 87114 835362401310384152363
    20 000 dekar eller mer753161 3545 99011950461884578
    1Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
    Standardtegn i tabeller
  • Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta
    Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
    20212022
    Næringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntektNæringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntekt
    I alt1 09417 6471 18517 816
    Næringsinntekt skogbruk
    1 - 49 000 kroner18813 28118812 993
    50 000 - 99 999 kroner1462 0591622 269
    100 000 - 249 000 kroner2371 5312601 689
    250 000 - 499 999 kroner168486186537
    500 000 - 999 999 kroner123188147217
    1 000 000 kroner og mer233102241111
    1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 17. november 2023.

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier valgt ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Lønnsinntekt

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skattepliktig bruttoformue

Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Næringsinntekt skogbruk

Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor samt eventuelt eiendommer i andre kommuner. Til og med 2016 ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.

Næringsinntekt jordbruk

Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.

Annen inntekt

Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Næringsvirksomhet skog

Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader. For skogeiendommer som faller utenfor denne definisjon, blir inntekter fra skog ført som kapitalinntekt.

Navn: Registrerte jegere.

Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri.

19. mars 2025

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.

Fylke.

The statistics are published annually. Usually it takes approximatley 70 weeks from the end of the year until the figures are published.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Inntektsstatistikk for skogeierne har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbruksundersøkelsen 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.

Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatistikk.

Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.

Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.

Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.

Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.

Ikke relevant

Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.

Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og eventuelt høyeste alder).

Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser og Likningsregisteret.

Totaltelling basert på de personlige skogeierne.

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Med få unntak blir det ikke utført editering av inntektsdataene etter at disse er koblet til populasjon over skogeierne.Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir kontrollert hvis det er tvil om opplysningen er riktig. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringene har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jordbruk spesifisert.

Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.

Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.

Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca. 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca. 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.

Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.

En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt