Andelen første- og andregenerasjonsinnvandrere i befolkningen har i denne perioden økt fra om lag 6 prosent i 1993 til over 24 prosent i 2022. Vi deler innvandrere inn i tre landgrupper, mens øvrige havner i kategorien for ikke-innvandrere. Vi gjennomfører tre analyser: a) beregning av ulikhet med og uten innvandrere, b) dekomponering av ulikhet innad i og mellom landgrupper og c) en undersøkelse av den isolerte effekten av endring i andelen fra de ulike landgruppene siden 1993.
Betydningen av å ekskludere innvandrere fra beregningen av Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt har økt i perioden. Ekskluderer vi førstegenerasjonsinnvandrere fra beregningene blir Gini-koeffisienten i dag om lag 1,5 prosentpoeng lavere sammenliknet med 0,5 prosent i 2005. I alle våre analyser finner vi at det er ulikhet innad i landgruppene, og ikke mellom, som driver mesteparten av nivået til Gini-koeffisienten, selv om mellom-komponenten har vært økende. Vi finner også at økningen i andelen innvandrere fra bredt definerte landgrupper isolert sett har ført til en økning i ulikhet målt ved Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt på omtrent 1 prosentpoeng siden 1993. Til sammenlikning økte Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt med 2 prosentpoeng fra 1993 til 2022.
Ser vi på markedsinntekt eller på husholdninger i Oslo kommune separat finner vi et mer variert bilde av innvandreres betydning for inntektsulikhet, men hovedkonklusjonen for disse analysene er at endringer i inntekter innad og mellom innvandrergruppene, snarere enn selve størrelsen på gruppene, er den viktigste forklaringen på endringen i inntektsulikhet siden 1993.
Denne rapporten tar ikke hensyn til virkningene økt innvandring kan ha hatt på inntekt og sysselsetting hos andre grupper. Analysen gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan innvandring har påvirket inntektsulikhet i Norge.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Høyres stortingsgruppe.
Rettet 21. februar 2025: En tidligere utgave av rapporten benyttet begrepene første- og andregenerasjonsinnvandrere. Dette er nå rettet til henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg er en kodefeil i klassifiseringen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre rettet. Dette har implikasjoner for antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i den deskriptive statistikken, men ingen eller minimal innvirkning på analysen.